Ny plattform for derimot.no

Plattformen til derimot.no vil bli endret i nærmeste fremtid. Dette har vært nødvendig av ulike grunner. Jeg regner med at det vil kunne oppstå noen endringer og forstyrrelser en kortere periode mens jeg lærer meg å bruke det nye verktøyet.

Jeg regner med at oppgraderingen vil forbedre derimot.no på en rekke områder.  

Beklageligvis mister leserne tilgang til alle tidligere innlegg fordi det ikke finnes verktøy til å overføre disse til ny plattform. Jeg får tilgang, men jeg vet ikke når evt. nytt verktøy for overføring kommer eller om det kommer. I 2016 publiserte jeg 915 innlegg på derimot.no. Det er derfor en del som dermed går tapt for leserne.

Russland er alltid skurken

Hvorfor er det alltid Russland som er skyteskiven? 


Det er fordi Washington frykter et forent Eurasia.


Av Pepe Escobar.

Pepe Escobar (f.1954) er en brasiliansk journalist. Han har en fast spalte for Asia Times Online og arbeider som analytiker for RT, Irans Press TV og tidligere for Al Jazeera. Han har fokus på Sentral-Asia og Midt-Østen og har dekket Iran kontinuerlig siden slutten av 1990-tallet.


0_4jpg

Pepe Escobar


Den kalde krigen 2.0 må sees for det den er: Krigspartiets primære frykt for eurasisk integrasjon.


Det var knapt en null-stilling; heller en slags foreløpig pause i Den Kalde Krigen 2.0. Uendelige dager med støy og raseri slepte seg av gårde da president Trump til slutt bestemte seg for at NATO «ikke lenger var foreldet». Men fremdeles ønsker han å «komme overens» med Russland.


Like før møtet med USAs utenriksminister Rex Tillerson i Moskva, hadde president Vladimir Putin understreket på russisk TV at tilliten (mellom Russland og USA) er «på et brukbart nivå, spesielt når det gjelder militære saker. Men det har ikke blitt noe bedre. Tvert imot, har det blitt dårligere». Han la vekt på ordet «brukbar», men enda mer på ordet «dårligere» - siden National Security Council kom med en rapport der de i hovedsak beskyldte Moskva for å spre falske nyheter.


Toppen av Russlands-gate-hysteriet kom til og med før den ekstremt kontroversielle kjemikal-hendelsen og det påfølgende Tomahawk-showet - en diskutabelt filmatisk forestilling - en Trump-dirigert null-stilling mot Russland. 


syria_3jpg

Her skytes Tomahawk-rakettene ut fra US-krigsskip i Middelhavet 


Likevel er det bare en dr. Strangelove (fra en kjent film med Peter Sellers i 4 roller, overs.) i lenestolen sin som vil påstå at det er i USAs nasjonale interesse å risikere en direkte full krig mot Russland - og Iran - og i Syria. Russland har så å si vunnet krigen i Syria på egen hånd ved at de har forhindret framveksten av et emirat av Takfiristan (ønsket av Saudi-Arabia, overs.)


dr-strangelove-8-e1411042420230jpg
Dr. Stangelove fra filmen med samme navn. Han var en strateg som tidligere tjente Hitler, men nå var i USAs tjeneste. Den kunstige armen hans (krigsskade) skulle hele tiden opp i Hitlerhilsen (bildet over).


Forestillingen om at Tillerson skulle være i stand til å komme med et ultimatum overfor Russlands utenriksminister Sergej Lavrov - enten støtter dere oss eller Damaskus og Teheran - er latterlig. Moskva kommer ganske enkelt aldri til å gi opp sin hardt ervervede innflytelse i Sørvest-Asia til Trump-administrasjonen eller til USAs ‘deep state’. Det Moskva gjerne vil vite er hvem som står for Russland-politikken i Washington. Og nå har de fått svaret.


Og så er det den Store Oversikten. Det strategiske partnerskapet mellom Russland og Iran er ett av tre knutepunkter. Sammen med Kina er dette den store historien fra det unge 21. århundre; eurasisk integrering, der Russland og Iran står for energien og der Kina er investerings- lokomotivet.


Dette fører oss til sakens kjerne: Krigspartiets frykt for eurasisk integrering. Det er det som uunngåelig viser seg som den akutte Russland-fobien.

 

Men Russland-fobien er ikke ubøyelig eller uregulerbar. Det finnes rom for uenighet, og til og med for siviliserte refleksjoner.


b407132b519b0d27648e8fc981ec0969320a3b2ajpg

 

 Så kom dr. K inn.


Det første vi kan studere er Henry Kissinger, som er en livsvarig tillitsmann, og som nylig talte ved et årlig møte ved Trilateral Commission i Washington.  


Trilateral Commission ble skapt av avdøde David Rockefeller i 1974. Medlemmene er omhyggelig utvalgt av Dr. Zbigniew Brzezinski (Den store sjakkspilleren). Hele hans karriere har vært en mindre variasjon over temaet om at USA alltid skal hindre framveksten av «en liknende konkurrent» i Eurasia, eller enda verre, som i dag, en eurasisk allianse.


Kissinger er den eneste geopolitiske utøveren som greier å få president Trumps udelte oppmerksomhet. Han har så langt vært den viktigste tilretteleggeren av en dialog - og en mulig ny begynnelse - mellom Washington og Moskva. Jeg har ment at dette er del av hans fornyede maktbalanse - splitt og hersk-strategien. Den består i å få Russland vekk fra Kina med det endelige mål å hindre eurasisk integrasjon.


Kissinger følte seg tvunget il å fortelle sine antatt velinformerte tilhørere at Putin ikke er en Hitler-etterligning, han har ingen imperialistiske ønsker, og å beskrive han som en ondskapsfull globalist er en «feiltakelse» både når det gjelder «perspektiv og innhold».


henry_kissinger4-620x412_1jpg
Dr. Henry Kissinger (Dr. K)

 

Så Kissinger går inn for dialog - selv om han insisterer på at Moskva ikke kan slå Washington militært. Hans betingelser er: Ukraina må forbli uavhengig, men uten å komme inn i NATO; Krim skal det ikke forhandles om. Nøkkelproblemet er Syria: Kissinger er ubøyelig om at Russland ikke skal tillates å bli en stor støttespiller i Midt-Østen (selv om Moskva allerede støtter Damaskus militært og sto for fredsforhandlingene i Astana). Underforstått er dette det vanskelige når det gjelder å forhandle fram en total «pakke» for Russland.


Sammenlign så Kissinger med Lavrov: «Dannelsen av en utstrakt internasjonal ordning er en objektiv prosess. Det er i vår felles interesse å gjøre den mer stabil og forutsigbar». Nok en gang handler alt om å integrere Eurasia.


Putin hadde allerede for fem år siden skissert dette i detalj, til og med før kineserne fullt ut hadde lansert sitt One Belt, One Road (OBOR) konsept i 2013. OBOR kan ganske sikkert forstås som en enda mer ambisiøs variant av Putins idé: «Russland er en umistelig og organisk del av Stor-Europa og europeisk sivilisasjon … Det er derfor Russland foreslår å skape et felles økonomisk rom fra Atlanterhavet til Stillehavet, et samfunn som russiske eksperter referer til som «Europeisk Union». Dette vil styrke Russlands potensiale når de økonomisk vender seg til ‘det nye Asia’».


oborjpg
OBOR eller den nye Silkeveien slik den er tenkt (bildet), vil bidra til sterk kommunikativ og økonomisk integrasjon av Eurasia.

Vesten - eller for å være mer presis, NATO, stemte ned Russland. Og dette utløste øyeblikkelig det strategiske samarbeidet mellom Russland og Kina, og myriader av senere benektelser. Det er dette samarbeidet som har ført til den nylige rapporten fra USA om Kinas økonomiske og sikkerhetsmessige kommisjon om å la Russland og Kina få lov til å holde på med det de påstår er deres «beste periode med tosidig [militært] samarbeid».


Krigspartiet sover aldri.

 

Det andre som må studeres på linje med Kissingers understreking om at Putin ikke er noen Hitler, er det som kommer frem i et ganske bemerkelsesverdig essay av Robert English ved University of Southern California, og doktor i politikk ved Princeton. I forsiktige vendinger er den uunngåelige konklusjonen til professor English å gjøre noe som er svært enkelt, men likevel uhørt: Med «nøye kunnskap» utfordrer han «den rådende gruppetenkningen» og de «inngrodde meningene» i hele USAs utenrikspolitikk, de som er blitt helt avhengige av Russlands-fobi.


Det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina forener Pentagon i synet på de to alvorligste truslene mot USA. Men partnerskapet har ikke underskrevet noen avtale med pomp og prakt. Det er umulig å vite de dypere vilkårene Beijing og Moskva har blitt enige om i de talløse møtene mellom Xi og Putin.


bn-eu285_0930cp_p_20140930164214_1jpg
Hva er det Putin og Xi egentlig er enige om? Har de en militær allianse?


Det er mulig at det har vært en diplomatisk lekkasje at det har blitt levert et hemmelig budskap til NATO om at hvis et av deres strategiske medlemmer har blitt trakassert - det være seg i Ukraina eller i Sør-Kina-Havet, så må NATO ta hand om begge deler. Når det gjelder Tomahawk-showet, kan det ha vært en engangshendelse. Pentagon ga Moskva en advarsel, og Tillerson i Moskva garanterte at Trump-administrasjonen fortsatt vil holde kommunikasjons-kanalene åpne.


Men Krigspartiet sover likevel aldri. Notorisk degraderte neo-konservative fikk ny energi med Trumps Tomahawk-show, og nå sikler de etter et Irak-sjokk og ny innsats i Syria.  


Krigspartiets viktigste sak er fremdeles krigen mot Iran, og det passer sammen med de neokonservativ-liberales Russlands-fobi, noe som de plasserer sammen med den «svekkede», men ennå ikke helt forsvunne ideen om et Russlands-gate. Likevel er Russlands-gate en virkelig mørk historie. Det handler faktisk om en Orwellsk overvåknings-makt fra USAs ‘deep state’, slik det blir understreket av tidligere CIA-analytiker Ray McGovern og varsleren Bill Binney. Det som kom ut av det til slutt, var et turbulent to timer langt møte mellom Putin, Lavrov og Tillerson. 


cz-xn4sxcaiqxd5jpg

Russland-fobien er dypt rotfestet i USA 


Det betyr at Russland-fobien, og dens sidegren Iran-fobien, ikke vil forsvinne fra USAs og NATOs geopolitiske forestillinger. Spesielt nå som Trump har vist sitt sanne ansikt, «en husrein hund overfor de neokonservative dogmene».


Maskene har falt - til slutt. Og disse nådeløse antydningene om en Kald Krig 2.0 må sees på for hva det i virkeligheten er: Krigs-partiets grunnleggende frykt for eurasisk integrasjon.



Oversatt, bearbeidet og litt forkortet av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Krigsforbryteren vil tilbake til tjeneste

Tony Blair returnerer til politikken


Fra VoltaireNet


Den tidligere britiske statsministeren, Tony Blair, sier til Daily Mirror at han vil returnere til politikken for å kjempe mot Brexit.


blair_1705623c_1jpg
Tony Blair


Blaire var statsminister i ti år (1997-2007) og har sveiset utenrikspolitikken i Storbritannia sammen med USA sin. I samarbeid med president Bill Clinton, har Blair etablert den «tredje veien» (hverken kommunistiske eller kapitalistisk). Sammen med George Bush Jr. lanserte han den «Globale krigen mot terror».


Men stilt overfor den store motstanden i Irak har han foreslått en ny politikk for det «utvidete Midt-Østen»: Forslaget om den «Arabiske våren».


blair-iraq-400x267jpg
Samme med George Bush jr. var Tony Blair hoved-drivkraften bak invasjonen av Irak

Etter at han avsluttet som statsminister ble han utsendingen til Midt-Østen-kvartetten ( som innebærer veiledning av relasjonene mellom Israel og de palestinske myndighetene). Samtidig drev han sine egne forretninger i Kuwait, Qatar og Kazakhstan.


Kona hans, Cherie Blair, er advokat og etablerte et stort advokat-foretak som nå arbeider for Qatar for å få stilt president Bashar Al-Assad for retten… så snart den Syriske Arabiske Republikken (Syria) er ødelagt.

about-cherie-7-thumb-315xauto-1046jpg
Cherie Blair

Tony og Cherie Blair har tilknytning til CIA og det var utgangspunktet for «fiction»-romanen Ghost. Romanen er filmatisert av av Roman Polanski.


Oversatt av Knut Lindtner

Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden 

Det de ikke skriver om

Om ikke å forstå Trump-administrasjonen.


Jan Hårstad


clonesjpg

Er det norske mediakratiet bare kopier eller et ekkokammer av New York Times og Washington Post?


Vi vet jo fra før av at det norske mediakratiet er en gjeng tullekopper som ikke gjør noe annet enn å etterplapre New York Times og Washington Post. I tillegg har vi neo-con Hans Rustad som etterplaprer National Review og andre flaggskip for zionisme. På document.no dette.


  Sannheten er denne. De som har skrevet sant og godt om hva dette med Trump handler om er israelsk presse. Hver minste lille finesse som oppkommer i Det Hvite Hus blir registrert av den. Så pedantisk at det har trekk av komikk.


  Det var av den grunn jeg på et tidlig tidspunkt og som først i Norge skrev at Trumpadministrasjonen er en "israelsk regjering."(20 nov 2016)


  I dag er det helt oppi dagen at det Hvite Hus er okkupert av alle varianter av zionisme, men ikke en journalist i Norway skriver det. Ikke en!


o-jerusalem-facebookjpg
Brutaliseringen av det israelske samfunnet rammer både de okkuperte og okkupantene

  Men etter at det zionistiske Hvite Hus avfyrte 59 Tomahawk-missiler mot Damascus International Airport, gikk israelske politikere helt bananas av glede og USA-rabbinerne i hundretall skrev hyllest til Trump og ville ha mer krig i Syria.


  Ja, så stormannsgal er nå forsvarsminister Avigdor Libermann at han begynner å skjelle ut NordKoreas KIM som en madman. Og dette får KIM til å si at Israel må passe kjeften sin eller så skal de få svar på tiltale. Ikke nok med det: nå har de faktisk fått en zionist, Groysman, som statsminister i Kiev-regjeringen som lover tette forbindelser med Israel.


  Det var Wayne Madsen som i 2016 skrev at Israel drømmer om å gjenopplive den jødiske staten KHAZARIA som eksisterte fra rundt 700-1100 i området mellom det Kaspiske Hav og Svartehavet og bort til Kiev.


2a92252683e006cd8cfc4a63480459bejpg


Vi snakker her om aktuelle jødiske kjerneområder hvor også den groteske sekten CHABAD står sterkt.


  For den som ikke er blind: Zionistene bedriver nå verdenspolitikk ganske åpent etter at de har erobret det Hvite Hus.


  Derfor er det med en viss stolthet at jødiske FORWARD 30 april 2017 skriver en lang og omfattende artikkel om det jødiske hegemoniet i Det Hvite Hus:

"In 100 days, a New Jewish elite rises under Trump.»


  Om man vil forstå alt det bisarre som utgår fra Trump-guttene er dette en helt nødvendig artikkel.


  Selv Aftenposten hadde forleden dag en meget lang og god redegjørelse for forretningsmannen Trumps tette forbindelser til oligarkene i Russland og Ukraina. Usedvanlig modig til Aftenposten å være, men det det ikke stod noe om var at nøkkelfigurer i dette miljøet er mafia-bosser som opererer globalt med Moskva-Kiev-Tel Aviv-Florida og New York som baser.


 Om ett år eller noe sånt, vil det i alternative media i USA/Russland foreligge så mye dokumentasjon om dette at den offisielle pressen kan ikke stoppe det. Business- Trump er dypt involvert i det som kalles både den Red Mafia, Russian Mafia, Kosher Mafia og hvor Sheldon Adelson -finansiør av Trumps valgkamp - er "sjefen" for Kosher Mafian i USA. God venn av Netanyahu.


6465497099849640360no_1jpg
Mahmoud Abbas, også kjent som Abu Mazen, er en akademiker og politiker. Han har vært president i den delvis anerkjente staten Palestina siden 2005 og leder for PLO siden 2004 (Wikipedia)


  Om noen få dager skal da palestinske PA-sjef Abbas treffe Trump og åpenbart vil han vise Trumpene at han kan tukte Hamas. Så han har igangsatt så mye utriveligheter på Gaza at det er fare for sosiale eksplosjoner der. At på til sultestreiker over 1000 palestinske politiske fanger og det er fare for en ny runde borgerkrig mellom islamister og nasjonalister: Gaza mot Ramallah.


  Om dette kunne man skrive langt og omstendig, men jeg drar fram følgende saker: utover fra 1930 kom det mange jøder til Israel. Fra 1936-38 fant det sted en Intifada mot zionister og britene som styrte regionen.


  Vanlig norsk Israel-historie skrivning går ut på at Israel fikk ordentlig fotfeste med krigen 1948-49, men det er langt riktigere å si at Israel vant krigen mot palestinerne i 1938. Da var palestinerne utmattet og slått militært.


article-2322735-19b76bdc000005dc-976_964x697jpg
Britiske soldater løper her gjennom gamlebyen i Jerusalem den gang Palestina var under britisk mandat.


  Ytterligere ukjent er det at rundt 1000 palestinere ble drept i en intern krig mellom islamister og nasjonalister den gang.


  Denne broderkrigen ser ikke ut til å opphøre noen gang i palestinsk politikk.Den har pågått i flere år i leiren Ain al-Hilweh i Sør-Libanon, blodet flyter hele tida.


  Mye tyder på en ny runde med palestinsk borgerkrig da Abbas sannsynligvis går med på den israelsk-amerikanske "freds"- løsningen som er en slags "autonomi" under Israel. Det er ikke Hamas linje. forward.com


Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Den belgiske regjeringen snakker ikke sant

Det interessante i denne føljetongen om hvordan Saudia Arabia kom seg inn i FN-komiteen for kvinnerettigheter dreier seg om flere forhold. Selv om den norske regjeringen nekter å si noe om hemmelige avstemninger i FN til sin egen befolkning som har valgt den, kan vi regne med ganske sikkert at også den har stemt for det saudiske medlemskapet i FN-komiteen for kvinnerettigheter.


270816naqabjpg
Skal disse saudiske kvinnene være forbildene til kvinnefrigjøring


Historien som avsløres i Belgia sier derfor også en del om Norge. Oppsummert:


  1. Den bekrefter det mange allerede skjønner. Våre medier stiller ikke kritiske spørsmål og fungerer i stor grad som megafoner for den rådende makten og regjeringen.

  2. Avstemningen og stemmegivingen er etter politisk trykk fra Saudi Arabia og Norges viktigste allierte, USA. Norge er puddelen som følger «his masters voice».

  3. For den belgiske regjeringen var det viktigere å informere den saudiske regjeringen enn sin egen befolkning. Det gjelder vel kanskje også for Norge. Norge styres i dag av folk som føler større lojalitet til ledelsen i USA enn til sin egen befolkning.

  4. Alt dette svekker FN som system med Norges aktive bidrag.


Knut Lindtner




Belgia instruerte diplomatene å stemme for Saudia-Arabias medlemskap i FNs kvinneretts-utvalg.


Dette fremkommer av lekkete e-poster.


2029589jpg

Den belgiske statsministeren, Charles Michel, sa nylig at Belgias stemmegivning var en misforståelse på grunn av tidsnød. Men det viser seg ikke å stemme helt...


Lekkete e-poster viser at den belgiske FN-delegasjonen ble instruert på forhånd å stemme for Saudi-Arabias deltagelse i FN-kommisjonen kvinners rettigheter og også sørge for at dette ble kjent for den saudiene, rapporterer UN Watsh.


De lekkete dokumentene, sitert av det Belgiske nyhetsnettverket 7sur7 og UN Watch avslører at belgiske diplomater har blitt instruert om å følge en prosedyre uten betingelser og sørge for støtte til kandidatene med ulike meninger (altså Saudi Arabia, overs.) i den hemmelige avstemningen.


I tillegg til dette ønsket regjeringen til den belgiske utenriksministeren Didier Reynders at delegasjonen sørget for å «informere de ulike kandidatene, inkludert Saudi Arabia» om landets støtte, til tross for at avstemningen var hemmelig.


portrait11jpg
Belgias utenriksminister Didier Reynders


Ifølge interne e-poster som ble lekket fredag av partiet «De Grønne» var den belgiske utenriksministeren informert om stemmegivningen til de 45 FN-medlemslandene lenge på forhånd og det gikk minst ni timer før den reagerte. Informasjon om den USA-ønskete stemmegivningen om saudisk medlemskap i kommisjonen inkludert mulige forsinkelser, viste at de hadde minst 9 timer på seg, sier UN Watch.


Dette står i motsetning til det Belgia tidligere har hevdet gjennom sin statsminister Charles Michel, at delegasjonen ble nærmest tatt på senga av den raske stemmegivningen og ikke hadde tid til å konsultere Brussel. Michel har offentlig beklaget stemmegivningen.


Den belgiske utenriksministeren har også hevdet at det har vært en form for misforståelse i kommunikasjonen da han sa at han ikke personlig var klar over stemme-prosedyren.


Som følge av sitt utsagn kom utenriksministeren under kryssild både i parlamentet og i sosiale medier. Sosialistpartiet i opposisjon ba om at han søkte avskjed om det skulle vise seg at han hadde løyet om beslutningen om å stemme for Saudi Arabia, dette i følge den belgiske avisen Le Soir.


Saudi Arabias medlemskap i Kvinnerettighets-komiteen har ført til internasjonal bestyrtelse som følge av at landet er beryktet for sitt manns-dominans-system som begrenser en rekke rettigheter til kvinner, derav retten til å kjøre bil, reise og medisinsk behandling. Mage stiller spørsmål hvilke europeiske land som stemte for Saudi Arabia som fikk 47 av 54 stemmer.


pudel_grossschwarzjpg
Som USAs puddel har naturligvis Norge fulgt kommando


Mange land har forsvart stemmegivningen. Norge sier at FNs indre prosedyrer er «ikke offentlige» og Sverige har understreket at dette er et konfidensielt spørsmål. Storbritannia og Irland har nektet å avsløre sin stemmegivning vedrørende Saudi Arabias medlemskap.


Les også om saken her: 

http://www.derimot.no/blog/saudi-arabia-skal-n%C3%A5-forsvare-kvinners-rettigheter-i-fn


http://www.derimot.no/blog/norge-t%C3%B8r-ikke-si-hva-de-har-stemt




Oversatt og noe forkortet av Knut Lindtner

Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden 

For å begrense innvandringen fra Afrika er EU villig til mye

EU støtter Det Muslimske Brorskapets militis i Sudan.


Fra Voltaire Network.


Den amerikanske NGO, Enough, har kommet med en rapport: Grensekontroll fra helvete. Hvordan EUs fellesskap for migrasjon legitimerer Sudans ‘milits-stat’. Denne rapporten utfordrer EUs politikk i Sudan.


Ifølge denne NGO-rapporten tror en at den europeiske unionen subsidierer opprettelsen av to interneringsleire i Sudan, samtidig som de arbeider for og trener opp sikkerhetsstyrker for å begrense tilstrømmingen av afrikanske migranter inn i Europa.   Det viktigste verktøyet er likevel The Rapid Support Forces («RSF»). Dette ble etablert av tidligere soldater fra Janjawid-militsen, som spilte en ledende rolle i kampene i Darfur.


54887b9dafe9fjpeg
Janjaweed er en arabisk militsgruppe beskyldt for grusomme overgrep mot sivile i Darfur-konflikten. Janjaweed var støttet av regjeringen i Sudan. Janjaweed opererer i Darfur på den sudanske siden av grensen... (utdrag fra wikipedia)


Enough hadde spesielt innflytelse i Kongo og Sudan, og var etablert av medlemmer av USAs nasjonale sikkerhetsråd, rundt John Prendergast (han var spesialrådgiver til sikkerhetsrådgiver Susan Rice) og Gayle Smith (direktør for USAID).


Sudan er styrt av Det Muslimske Brorskaps lokale gren etter statskuppet som var organisert av general Omar al-Bashir i 1989. Mens Vesten den gang var den offisielle fienden, blir Sudan nå faktisk støttet av dem. Fra 1992 til 1996 ønsket Sudan velkommen et team fra CIA, der Osama Bin Laden var medlem (dette var mens Bin Laden organiserte, på NATOs vegne, ‘den arabiske legion’ i Bosnia-Herzegovina). 


lastned_4jpeg  

General Omar al-Bashir


General al-Bashir ble beskyldt for forbrytelser mot menneskeheten i løpet av Darfur-krigen, og den internasjonale forbryterkommisjonen utstedte en internasjonal arrestordre på han i 2008. Men hans bevegelsesfrihet er ikke blitt begrenset.  


Den sudanesiske militsen har vervet utallige jihadister til ‘den arabiske våren’ i Libya og Syria.


75 % av Sudans nasjonalbudsjett går nå til forsvar og sikkerhet, mens kun 25 % av det totale budsjettet er satt av til sivile aktiviteter.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Tyrkia og USA militært på kollisjonskurs

Her er to "kjeltringer" ute på ulovlig virksomhet. Ingen av dem har noe hverken i Syria eller Irak å gjøre, men driver med sin kriminelle virksomhet ut fra snevre egeninteresser. USA for å stykke opp Syria og Irak slik at landene blir lettere å kontrollere - Tyrkia er livredd sin egen kurdiske minoritet og at den skal kunne hente styrke fra nabolandene.


main-qimg-435fe77e098d8884508046200dcaa162-cjpeg
Tyrkia er NATOs nest sterkeste konvensjonelle militærmakt. De er helt avgjørende for NATO styrkeoppbygging overfor Russland.

Men nå kolliderer egeninteressene. Begge er NATO-land, nr. 1. og 2 både i folketall og militære styrker. Nå brenner det virkelig i rosenes leir.

Knut Lindtner


Spenningen vokser mellom USA og Tyrkia langs den syriske grensen


Tyrkia truer med flere angrep på USAs kurder-allierte


Av Jason Ditz


USA svarte på Tyrkias angrep siste uke på deres kurdiske allierte styrker i både Irak og Syria med å plassere ut et økende antall USA-tropper i pansrete kjøretøy langs den Syrisk-Tyrkiske grensen. Hensikten var på den måten å sørge for en form for buffer for å forhindre flere tyrkiske angrep.


ypgkurdishstrugglejpg
USA har satset militært på de kurdiske styrkene nord i Syria (YPG/YPJ) noe Tyrkia oppfatter som en provokasjon og en trussel. Ingen av disse to landene tar hensyn til lovlige syriske regjeringens oppfatning.


Det ser ikke ut til å ha fungert, og hvis noe fungerer så er det at spenningen mellom den tyrkiske regjeringen og USA vokser, hvor tyrkiske offisielle representanter ikke er glade for at USA stiller seg i veien for dem. De oppfatter det som at USA stiller seg på kurdernes side mot dem.


Den tyrkiske presidenten Erdogan insisterer på at han er «djupt såra» ved å se at USAs flagg henger side om side med «terroristenes» fra den kurdiske YPG. Han sier at har til hensikt å kreve at president Trump stopper støtten til kurderne nå han besøker Det Hvite Huset og føyer til at dette må stoppes med en gang.


56b86ca9c3618890198b4587_1jpg
President Erdogan er rasende over USAs støtte til de syriske og irakiske kurderne


I mellomtiden hevder han at USAs nærvær ikke kommer til å stanse de tyrkiske angrepene og at Tyrkia vil forbeholde seg retten til å angripe kurdiske styrker enten i Irak eller i Syria, eller i begge landene, også i fremtiden uansett hva USA mener om det.


Oversettelse/bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden 

Hvordan bekjempe islamofobi?

Det at kvinner dekker seg til har åpenbart vært en viktig del av historien om kvinneundertrykkelse. Og det må ha noe å gjøre med eiendomsretten til kvinner - at kvinner betraktes som en gjenstand som en kunne kle på eller av alt etter behov - at de ikke ikke er selvstendige subjekter med egen vilje. Det  er i denne sammenhengen jeg oppfatter "De grønne sin president" i Østerrike sitt forslag.

Knut Lindtner


indian-woman-in-veil-arti-chauhanjpg
Kvinner har vært utstyrt med slør i mange kulturer. Her Indisk Kvinne Med Slør av Arti Chauhan. Men finnes det kulturer hvor menn bruker slør? Kanskje tuaregene?

Østerrikes presidents forslag for å bekjempe islamofobi

 

Ta på slør!


Fra Voltaire Network


Den østerrikske presidenten Alexander Van der Bellen har reagert mot en nylig lov som forbyr kvinner å bære burka (et heldekkende slør). Han har uttrykt ønske om at alle Østerrikes kvinner skal ta på seg slør én dag for å vise sin motstand mot islamofobi.


vanderbellen1-650x4351jpg
Alexander Van der Bellen er en østerriksk sosialøkonom, professor og politiker som fra 26. januar 2017 er Østerrikes president. Han var fra 1997 til 2008 talsperson for Die Grünen (Wikipedia)


I motsetning til det president Van der Bellen tror, er ikke slør en del av islam i dens tradisjonelle form. Ingen av profetens kvinner dekket seg med slør. Det var først i islams 8. århundre at denne tradisjonen oppsto i Bagdad under de abbasidinske kalifene. Så ble den gradvis innført i forskjellige muslimske retninger.  


Tross dette har Det Muslimske Brorskap etter den andre verdenskrig gjort dette til et symbol for sitt politiske prosjekt i muslimske samfunn. Som følge av dette sier det seg selv at å bære slør ikke først og fremst er en religiøs sak, men et politisk valg. Alexander Van der Bellen tilhører gruppen av økologiske politikere som oppsto midt på 1990-tallet rundt den tyske Joseph Fischer. De Bellen støttet NATOs ulovlige intervensjon i Jugoslavia, den som tok side for de muslimske minoritetene.  



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden

Hvorfor skal Norge gi 7 milliarder til en Soros-stiftelse?

Dette innlegget er hentet fra Steigan.no


Norges kjempegaver til Soros-stiftelse må få konsekvenser


av Pål Steigan


Norge planlegger å gi omkring 7.000.000.000 kroner, sju milliarder, til den private Batorystiftelsen i Polen, som er kontrollert av spekulanten og multimilliardæren George Soros.


sorosteaser3_3jpg
Børs-spekulant og mangemilliardær George Soros

Reaksjonene på dette er sterke i Polen, fordi regjeringa der oppfatter det som en utidig innblanding i indre polske forhold. Reaksjonene burde være sterkere i Norge.


Sju milliarder kroner er et vanvittig stort beløp. Det er i overkant av halvparten av hva Kulturdepartementet har på sitt budsjett for 2017. Det er langt mer enn det kostet å bygge Operaen i Oslo.



Dette enorme beløpet vil regjeringa Solberg gi bort til Soros og hans stiftelse i Polen. Hva er det de har puttet i godteposene til Erna Solberg?


På nettsidene regjeringen.no finnes det ingen dokumenter som kan fortelle hva denne Batorystiftelsen er, hvorfor regjeringa gir penger til den, eller hva slags kontroll Norge har med bruken av disse pengene.


Regjeringa har sagt at den ønsker å fordele pengene gjennom «en operatør som er uavhengig av polske myndigheter.»


Batorystiftelsen er riktignok uavhengig av polske myndigheter, men uavhengig er den ikke. Den inngår i det høyst partiske programmet til milliardæren George Soros og driver både polemikk mot Minsk-avtalen i Ukraina og infilrasjonsforsøk i Hviterussland. Dens støtte til NGOer i Polen likner også veldig på det Sorosstifelsene har gjort i andre land som forberedelse til såkalte fargerevolusjoner.




Det er neppe tilfeldig at stiftelsen har valgt navn etter den brutale polske krigerkongen Stefan Báthory, som også var hersker over storhertugdømmet Litauen og førte krig mot Russland.


pic5cs5ct5cstephenbathoryjpg
Stefan Báthory av huset Báthory var fyrste av Transilvania og siden konge av Polen og storhertug av Litauen (Wikipedia)

Men hvorfor skal Norge gi penger til Soros? Det finnes ikke noe dokumentspor verken i Storting eller regjering som redegjør for dette. Det finnes ingen utredninger, ingen kritisk anaylse og ingen transparens.


En slik uansvarlig omgang med norske skattepenger er ikke bare utenrikspolitikk. Det er i høy grad norsk innenrikspolitikk. I beste fall dreier dette seg om grov uforstand i tjenesten fra utenriksministeren og statsministerens side.


Men er det noen politikere eller medier i Norge som vil grave i dette?


1959232jpg
Per-Kristian Foss

Dette er også opplagt en sak for riksrevisjonen. Eller er det et sånt kameraderi mellom høyremannen og riksrevisor Per-Kristian Foss og hans partifeller Solberg og Brende at han lar være å utøve sin kontrollplikt?


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

I Norge ser vi tegn til at nye krigsallianser dukker opp

Nye allianser


Jan Hårstad


Det er ikke så mange i norsk debatt som bruker begrepet Den Tredje Verdenskrig av redsel for å få merkelappen konspirasjonsteoretiker på seg. Men leser du hva folk føler og tenker på kommentarfeltene rundt om, så er faktisk tankene om voldelige sammenstøt i verdensmålestokk svært utbredte.


39jpg
Fortsatt tror svært mange at NATO er et freds- og forsvars-prosjekt. (på bildet over: Har levert demokrati siden 1949)


  Nå er det etter hvert ganske klinkende klart at det som er den offisielle "venstresida" i Norge er totaldominert av mer eller mindre akademisk utdannete småborgere. De problemene de basker med er å løse hjemlige problemer innen rammene av sosialdemokratisk globalisme og Nato.


  Det som framviser denne egenskapen tydeligst er at "venstresida" driver ikke med anti-imperialistisk og anti-krigs politikk. Tvert om er det mye som tyder på at miljøet av neo-cons i Norge nå nærmer seg den offisielle "venstresida" i militære spørsmål.


  Her hadde vi Edvard Hoem på gildeste plass i Klassekampen 22 april påpeke svakheter med Natos norske forsvar og Hoem ilte til med forslag om hva som kunne repareres - med tanke på krig i Norge. Men ikke en antydning om at det var noe galt med Natos norske direktiver om Ubåter og F-35.


f11-71897jpg
Fra produksjonshallen til F-35. Disse flyene er rådyre og vil bare tjene USAs krigsindustri. Men det er forbudt å si at ved å avbestille disse ville Norge ha nok penger til vårt landforsvar.  


  Det kom heller ikke et kny på debattsida om at Hoem opptrådte som en rådgiver for vår Nato-regjering i norsk forsvarsdebatt. Det er nærliggende å tro at mesteparten av det norsk småborgerlige venstre i dag befinner seg i dette tankelandskapet: USA-Nato garanterer vår sikkerhet og vi radikalere kommer med velmente forslag til utbedringer.


  Om folk har gode nerver skal de ta seg inn på document.no som gjerne pynter seg med svært åndelige smykker, men som i 2017 har blitt et ledende organ for krigshissing og krigsanbefalinger i Norge. Det er redaktør Hans Rustad som skriver den ene opphissede artikkelen etter den andre om at den moralske stormakten USA som kjemper en heroisk krig mot "bandittstatene." Og rent ut rasistiske formuleringer brukes om de statsoverhoder som står imot The New World order, beslektet med John McCains om Kim i NordKorea: "crazy fat kid.»


14920585997810-kimjpg
Er det han som truer USA eller er det motsatt? Holder Nord-Korea store militærøvelser utenfor USAs kyst eller er det motsatt? Truer Nord-Korea med å bombe USA fordi de har raketter og atombomber?


  Det anslåes at USA fra oktober 2001 av har drept et sted mellom 2-3 millioner sivile mennesker for å nyordne verden i Wall Streets bilde, men ifølge Rustad er dette sivilisasjonsutbredelse med "en moralsk nerve." Les "De første 100 dagene" på document 29 april. Ta kopier av den.Viktig dokument.


  I øyeblikket er det slik at en armada av krigsskip fra Japan, USA, SørKorea og Frankrike nærmer seg nordkoreanske farvann og det er for meg vanskelig å se hvordan dette kan få noen fredelig løsning. Temperaturen i Syria, den Persiske Gulf, Balkan og Ukraina avtar heller ikke.


  Som jeg leser trender og utviklinger i Norge ser det ut for meg som om den tenkningen og praksis som Edvard Hoem-Klassekampen-venstre står for, kommer til å tilnærme seg tenkningen som neo-con webben document.no står for.


  Felles for begge retninger er at de vil ikke ha noen proletære løsninger på krigsfaren av den type som Rosa Luxemburg sto for, men de tror at våre imperialistiske stormakter skal løse problemene for oss - såfremt de lytter til noen velmente råd.


rosajpg
 Rosa Luxemburg, opprinnelig Rozalia Luksenburg var en polsk-tysk revolusjonær politiker. Sammen med blant andre Clara Zetkin og  Karl Liebknecht grunnla hun Spartakusforbundet i 1915. Hun ble skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte frikorps-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i Berlin) (Utdrag fra Wikipedia)

  Så langt som Hans Rustad har gått - å lansere monstret USA som en moralsk leder i verden - har ennå ingen gått på "venstresida", men de var godt i gang med å legge om kursen under Syriakrigen hvor man fant mye edelt ved USA-Natos terroristiske leiesoldater.


  Bli nå ikke forundret om Hoem - Klassekampen og Rustad - document finner hverandre i en allianse under den nye kommende Koreakrigen.


  Småborgervenstre flykter fra virkeligheten i panikk og leter etter noen som kan beskytte dem under tredje verdenskrig.


  Det er selvsagt en illusjon, men den er til å sove på.


  Enn så lenge.



Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden

Norge tør ikke si hva de har stemt

Den lille puddelen Brende tør ikke fortelle hva Norge har stemt. Men mest sannsynlig har også Norge, som er NATO-land (som også Belgia er), stemt for dette. USA trenger ikke engang føre påtrykk. Vi er nå så godt disiplinert at alt skjer på politisk refleksnivå. Jeg kan naturligvis ta feil, men jeg tror sjansen for det er mikroskopisk. I motsetning til Belgia tør altså ikke den norske regjeringen stå for sine handlinger overfor velgerne.


brende-300jpg
Børge Brende er en norsk politiker som siden 2013 har sittet som utenriksminister i Erna Solbergs regjering. Han støtter alltid USAs politikk, uansett.


Hvorfor dette skal være hemmelig er dessuten ubegripelig. Regjeringen har fått sitt mandat fra velgerne og skal stå til rette for dem for alt de gjør.


Knut Lindtner


 

Belgia ‘angrer’


på at de hjalp til med å stemme Saudi-Arabia inn i FNs kvinnerettspanel.



Belgias stemme for å velge Saudi-Arabia inn i FNs kvinneretts-kommisjon kom av en beklagelig diplomatisk forvirring, sa statsminister Charles Michel, etter at avgjørelsen førte til en storm av kritikk i hjemlandet.


523872jpg
Charles Michel er en belgisk politiker som siden 11. oktober 2014 er statsminister i Belgia


«Hvis vi kunne gjort dette om igjen, og hvis vi hadde hatt sjansen til å diskutere det på regjeringsnivå, ville jeg naturligvis gått inn for at vi ikke skulle støtte dette» sa Michel i parlamentet på torsdag. «Jeg angrer på den stemmen», la han til.



Saudi-Arabia ventet på å få tilgang til den 45 medlemmer store kommisjonen uten videre, siden antallet nominerte stemte overens med antallet ledige seter.


Men da USA plutselig ba om en avstemming, forklarte Michel at Belgias FN-representant ikke hadde tid nok til å konsultere Brüssel, og stemte for Riyadhs (Saudi-Arabias hovedstad, overs.) plass i kommisjonen.


o-saudi-arabia-women-facebookjpg
I Saudi-Arabia kan kvinnen velge fritt om de vil gå slik.  


Mens Saudi-Arabia lett som bare det fikk 47 av 54 stemmer, er dette en avgjørelse som gir gjenlyd. Valget til denne kommisjonen av en stat som ikke en gang tillater kvinner å kjøre bil, der en kvinnes vitnemål i retten teller mindre enn en manns, og som tvinger dem til å få tillatelse fra en mannlig verge for å få medisinsk behandling - alt dette vekker vekker oppsikt.


«Det er en beklagelse, men det er også en tapt mulighet til å vise sterk støtte til kvinners rett i dag mot å bli trampet på av en lov som har vanæret dette landet», sa Gwnaelle Groveonius fra opposisjonens sosialistparti. De forlangte også at utenriksminister Didier Reynders, som sa at han ikke visste om denne stemmegivingen, skulle gå av for denne forvirrede situasjonen.


«Belgia er generelt aktive når det gjelder å forsvare kvinners rettigheter og å uttale seg til fordel for denne saken. Derfor ble jeg så overrasket da jeg oppdaget at de hadde stemt på et land som ikke har noen respekt for kvinner, og som gjentatte ganger gir blaffen i deres rettigheter. Jeg trodde ikke det var mulig» sa Viviane Teitelbaum fra Council of Francophone Women, en kvinneaktivistgruppe.


«Menneskerettighets-aktivister overalt burde akseptere denne sjeldne unnskyldningen», sa Hillel Neuer, administrerende direktør for den ikke-profitable UN Watch, «forutsatt at den samsvarer med en virkelig forpliktelse til å få slutt på FNs rutinebehandling av de som er overgripere mot store menneskerettigheter, noe som kun styrker regimene, ikke ofrene».


maxresdefault_75jpg
Hillel Neuer


UN Watch, som gjorde oppmerksom på det som ellers ville ha vært en avstemming på bakrommet, ba de andre demokratiske statene som hadde stemt på Saudi-Arabia i det som var en hemmelig avstemming, å avsløre sin beslutning, og slik følge Belgias eksempel.  


«Saudi-Arabia har nok størstedelen av verdens olje-verdier. Men deres forakt for grunnleggende rettigheter for kvinner burde aldri blitt legitimert av noen del av FN, og heller ikke av liberale demokratier som Belgia», sa Neuer.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden

Provokasjoner i Donbass

Kiev-regimets 8. spesial-styrke kan stå bak angrepet på OSSE-patrulje


Militærledelsen i folkerepublikken Lugansk (LFR) mener 8. regiment i Kiev-regimets spesialstyrker kan stå bak eksplosjonen`, ifølge oberstløytnant Andrei Marotsjko.


OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa omfatter 57 land, også tidligere sovjet-republikker og USA.


3957jpg

23/4-17 kjørte en patrulje fra OSSE-Special Monitoring Mission på overvåkings-oppdrag fra Sokolniki til Slavjanoserbsk. I utkanten av Prishib-landsbyen kjøre patruljen på en mine. Eksplosjonen drepte et medlem av ambulanse-teamet, en US-amerikaner og skadet to. Det har utløst flere reaksjoner på begge sider:


1) Fra Lugansk (en av de to opprørs-regioner) sikkerhetsorgan: `Kievs sabotasje-grupper kan stå bak. Vi har advart observatørene om provokasjoner fra Kiev-regimets sabotasje-grupper som opererer langs linjen. Sabotører fra 8. regiment av Kievs spesial-styrker er sett der. De opererer under ledelse av oberst Oleg Aleksandrovitsj Netsjajev.`

 

OSSE bruker sideveien ofte, men de lokale bruker den svært lite, for den ligger bare 2 km fra kontakt-linjen. Oberstløytnant Marotsjko sier det slik: `Før undersøkelser er satt i gang og etterforskere avgir rapport, har vi god grunn til å tro at attentatet ble planlagt og gjennomført av Kiev-sabotører for å gi oss i FRL-forsvaret skylden`.


1280px-flag_of_the_lugansk_peoples_republicsvg_png
Flagget til folkerepublikken Lugansk

 

Men reaksjonen i Kiev er annerledes. Som ventet ber Porosjenko USA om å gå til væpnet intervensjon 


Kiev bruker eksplosjonen mot OSCE-folkene som påskudd for å kreve væpnet innblanding. Kiev-president Porosjenko uttalte slike ønsker på telefonen med US-utenriksminister Rex Tillerson, som kondolerte drapet på en US-amerikansk OSCE-observatør. Men begge folke-republikkene, Donetsk og Lugansk, avviser Porosjenkos uttalelser. De er klar til å slå tilbake et hvert skritt i retning intervensjon. 

  

Fra Kiev kom denne meldingen: `Ukrainas president foreslo rask vurdering av internasjonal kontingent i Donbass, ledet av FN. Porosjenko takker for fast, stabil støtter fra USA på basis av prinsippet om at ingen avtales om Ukraina uten Ukraina`. I felles-uttalelse fra Porosjenko og Tillerson het det også: `Vi er bekymret for situasjonen. Russland må følge Minsk-avtalen.


peace_talks_in_minsk_rtr4p7ib_b_1jpg
Her er de fem statslederne som har undertegnet Minsk 2-avtalen. Porosjenko har uttalt at de ikke vil følge den, bl.a. fordi de er under sterkt press fra ny-nazistiske grupper i Ukraina som kaller avtalen et forræderi.

Porosjenko: `Sanksjons-front mot Russland helt fram til Ukrainas territorielle integritet og selvstendighet er sikret`. Det ble samtidig meldt fra møtet mellom Ukraina-president og US-utenriksminister: `Dagsorden for partnerskap mellom Ukraina - USA og bilaterale kontakter, også på høyeste hold, ble drøftet`.

 

Zakhartsjenko, statsminister i Donetsk-republikken (Den andre utbryterrepublikken), kommenterer episoden som rammet OSSE slik:

Kiev håper at USA skal tvinge seg med i krigen:  


Sjefen i Donetsk kommenterte OSSE-patruljen først.


Etter nederlaget for Kievs første militære straffe-ekspedisjon, har jeg gjentatt flere ganger at Kiev er ekstremt opptatt av å trekke en 3. militærkraft inn i konflikten, dvs utlendinger. Selv om det snakkes om fredsbevarende styrker eller internasjonalt politi, så er det slik at Kiev vil ha en 3. militær-makt inn. Deres motiv er ikke å sette grenser for konflikten men å arrangere provokasjoner på internasjonalt nivå.


high_szec7728jpg
Statsminister i Donetsk-republikken,  Aleksandr Zakhartsjenko, i midten

Fra starten av har det vært del av Kievs planer å bruke muligheten til terrorist-angrep mot utlendinger på vår jord eller på selve kontaktlinjen. Etter å ha mislykkes med å lure inn en 3. militær-kraft, gikk Kiev over på plan B: Provokasjon mot utlendinger i OSSE-misjonen. Dessverre klarte de å gjennomføre denne provokasjonen`.


`At det utvilsomt er Kiev som står bak, bekreftes av at det skytes fra området som overvåkes av OSSE-misjonen. Som i saken rundt MH 17-passasjerflyet, skutt ned over Donbass 17/7-14 fra Kievs side, prøver de nå å gjøre stedet for forbrytelsen mot OSSE utilgjengelig ved å sette inn artilleri på samme sted. Men jeg er sikker på at våre kollegaer i Lugansk vil gjennomføre en objektiv etterforskning med støtte fra OSSE og trass i motstand fra Kiev. Det vil bevise for en hel verden at det er Kiev som må klandres for døden til en av de OSSE-ansatte. Ikke under noen omstendigheter har vi fordel av å ødelegge for OSSE-misjonen. Den klarer i alle fall å redusere Kievs aggresjon mot Donbass.  

 

DONi News Agency, også fra Donetsk-sjefens web-site. Oversatt og noe forkortet, Per Lothar Lindtner, 27/4-17.

Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

Tilbake til Forsiden

 

USA forbereder evnen til 1.slag med atomvåpen

USAs rakettskjold har som mål å være kamuflasje for plutselig atomangrep mot Russland - sier den russiske generalstaben.


En anti-ballistisk missil ( ABM ) er en overflate -til-luft-missil designet for å motvirke ballistiske missiler (se missilforsvar ). Begrepet "anti-ballistisk missil" er et generisk begrep som formidler et system som er utformet for å fange opp og ødelegge enhver form for ballistisk trussel, men den brukes ofte til systemer som er spesielt utviklet for å motvirke interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). (Forkortet fra Wikipedia)


1200px-the_first_of_two_terminal_high_altitude_area_defense_thaad_interceptors_is_launched_during_a_successful_intercept_test_-_us_armyjpg

THAAD- missil-systemet som USA utplasserer i Sør-Korea i rekordtempo før valget vil øke faren for atomkrig fordi USA kan fristes til 1. slag. Dette systemet øker tryggheten for at motstanderen ikke kan slå tilbake.

 

De Forente Stater er ute etter strategisk global dominans ved å utvikle anti-ballistiske rakettsystemer som skal være i stand til plutselige avvæpningsangrep mot Russland og Kina, ifølge nestlederen i den russiske generalstaben.


Det er en klar lenke mellom Washingtons globale angrepsinitiativ som vil ha kapasitet til å nå «ethvert mål overalt i verden innen én time etter en beslutning» og utplasseringen av rakettsystemer i Europa og ombord i marinefartøyer rundt omkring i verden.


Generalløytnant Viktor Poznikhir sa i en pressebriefing på onsdag: «Tilstedeværelsen av USAs rakettforsvar i Europa, og raketter på marinefartøy i i havområder nært opp til Russland skaper en mektig men skjult angrepsmulighet til å utføre et plutselig atomangrep mot Den Russiske Føderasjonen.


methode2ftimes2fprod2fweb2fbin2f66f3745e-8fe2-11e6-8d9f-b994bff2c484jpg
Generalløytnant Viktor Poznikhir


Mens USA fortsetter å påstå at disse rakettskjoldene kun skal redusere risikoen mot trusler fra kjeltring-stater, bekrefter resultatene av datasimulering at Pentagons installasjoner er rettet mot Russland og Kina, ifølge Poznikhir.


Varslingssystemer i det amerikanske rakettsystemet, sa han, dekker alle mulige baner fra russiske ballistiske raketter som er avfyrt mot De Forente Stater. Og det er bare ventet at disse blir mer avansert når nye satellitter i lav bane skal komplementere eksisterende radar-systemer.  


 «Når de prøver ut plutselige avvæpningsangrep rettet mot russiske eller kinesiske strategiske atomstyrker, øker dette effektiviteten til USAs rakettforsvarssystem», la Poznikhir til.


Amerikanske ABM-systemer skaper ikke bare en «illusjon» om sikkerhet mot gjengjeldelsesangrep, men kan også brukes til å utføre et snik-atom-angrep mot Russland.


furtherance1-e1355344863601png
Det er også verd å merke seg at NATO (USA) har første bruk av atomvåpen som en del av sin strategi.


Det er et åpenlyst brudd på avtalen om mellomdistanse atomraketter. Disse standard landbaserte rakettsystemene kan i alle hemmelighet erstattes med Tomahawk krysserraketter i stedet for avskjæringsraketter. Og at Pentagon nekter for dette faktum, ifølge Poznikhir, er « for å si det mildt lite overbevisende».


Videre har Washington ensidig trukket seg fra avtalen om anti-ballistiske raketter som ble undertegnet i 1972, og som ble inngått med Sovjet-Unionen. Dette har gjort det mulig for dem å utvikle mer avanserte våpen som nå ikke bare utgjør en trussel mot mål på bakken, men også i rommet.


«I februar 2008 demonstrerte Pentagon muligheten til å få til romraketter med ABM-kapasiteter», sa Poznikhir. «En amerikansk satellitt i en høyde på omtrent 250 kilometer ble ødelagt av en Standard-3-rakett, skutt ut fra en destroyer fra USA».


«Når en ser på den globale muligheten til ABM-skipenes utplassering, er enhver stat sin virksomhet i rommet truet, inkludert Den Russiske Føderasjonen og Folkerepublikken Kina».


13822753-v-rf-nazvali-esminec-donald-cook-v-baltjpg
Aegis-destroyeren, Donald Cook, er en del av dette systemet. Den har flere ganger havnet i episoder tett oppunder russisk territorialgrense både i Svartehavet og i Østersjøen. Hadde russerne gjort noe lignende utenfor USAs kyst hadde verden vært på randen av krig.


Russland har gjentatte ganger uttrykt sin bekymring over den risikoen de amerikanske ABM-systemene utgjør i den globale maktbalansen, og dermed mot fred og stabilitet. Men de har hele tiden blitt satt på sidelinjen.


«Når det gjelder rammen for samarbeid, har vi foreslått i fellesskap å utvikle et rakettsystem spesielt beregnet til forsvar for Europa, som kunne garantere sikkerhet mot virkningen av ikke-strategiske raketter», sa Poznikhir.


«Men alle russiske initiativ har blitt avslått».


«Derfor er Russland tvunget til å opprettholde balansen med strategiske våpen, og minske de mulige skadene mot nasjonal sikkerhet som er et resultat av De Forente Staters utvikling av ABM-systemene».


360_missile_defense_0917jpg
Et slikt "rakettskjold" er foreslått også utplassert i Norge. Det vil gjøre Norge til et russisk atombombe-mål og verden til et mindre trygt sted.


«Dette vil ikke gjøre verden til et tryggere sted», advarte han, og ber innstendig Washington om å bli med i en konstruktiv dialog i stedet for gjentatte ganger si at systemene ikke har som mål å underminere Russlands eller Kinas nasjonale sikkerhet.



Oversatt og noe forkortet av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Moskvas syn på det franske valget

Artikkelen er hentet fra Kaleidoskop


Det franske presidentvalget sett fra Moskva


Av Bjørn Ditlef Nistad


Europeiske politikere, kommentatorer og journalister oppfatternasjonalisten Marine Le Pen som en trussel, og er glade for at den EU-vennlige Emmanuel Macron etter alle solemerker vil bli valgt til fransk president i annen valgomgang 7. mai. Russiske politikere og massemedier, derimot, fremstiller Le Pen som det franske folks sjanse til å befri seg fra en gjennomkorrupt elite, ja nærmest som en vår tids Jeanne d’Arc.


marine-le-pen_2jpg
Knuser Marine Le Pen «glasstaket» ved å bli valgt til fransk president? Det ville man ha oppfattet som et mirakel i Moskva.


De eneste franske politikerne som har blitt noenlunde pent omtalt av russiske massemedier, er Le Pen, den moderat konservative Francois Fillon, som har blitt fremstilt som et offer for en svertekampanje fra den globalistiske elitens side, og den venstresosialistiske kandidaten Jean-Luc Melénchon, som har blitt fremstilt som en velmenende, men svak kandidat som trolig ville ha blitt et gissel for elitens interesser.


De øvrige politikerne, inkludert den sittende presidenten, Francois Hollande, har blitt fremstilt som arrogante, korrupte og i utakt med folkemeningen.


Macron fremstilles som en opportunist uten ryggrad hvis folkelige oppslutning skyldes pr-konsulenter og politisk reklame betalt av eliten, kombinert med de elitekontrollerte massemedienes svertekampanje mot Le Pen og andre opposisjonskandidater. Dessuten har ”frynsete” sider ved Macrons privatliv, som hans forhold til sin 24 år eldre tidligere lærerinne, blitt behørig kommentert.


At russiske politikere og kommentatorer har dette synet på det franske presidentvalget er knapt til å undres over. Le Pen har uttrykt støtte til både Krims gjenforening med Russland i 2014, Russlands håndtering av krisen i Ukraina og den russiske støtten til Assad-regimet i Syria. Dessuten er hun mot EU, kritisk til USA og for å avvikle de vestlige økonomiske sanksjonene mot Russland.

 

Fillon er for samarbeid med Russland både for å løse krisen i Ukraina og for å nedkjempe de islamistiske terroristene i Syria. Og han vil at Frankrike skal føre en selvstendig utenrikspolitikk i forhold til USA. Han representerer således en videreføring av arven etter Charles de Gaulle, som man i Moskva har stor respekt for.


charles-de-gaullejpg
Den franske statslederen Charles de Gaulle (1890-1970) som i 1966 meldte Frankrike ut av Natos militære samarbeid, oppfattes som en helt i Russland.

Melénchon som er kritisk til både Nato og EU, er selvsagt også en mann man i Moskva godt kunne ha tenkt seg som fransk president.


Le Pen, Fillon og Melénchon står dessuten for statlig suverenitet og folkenes rett til selv å bestemme sin fremtid, og representerer dermed det samme politiske programmet som Vladimir Putin og nesten alle russiske politikere bekjenner seg til.


Macron, derimot, som er tilhenger av samarbeid med EU, Nato og USA, og som bekjenner seg til globalisering, markedskreftenes frie spill og nedbygging av statlig suverenitet, representerer den type politikere man i Moskva ikke ønsker at skal innta regjeringskontorene i vestlige land.


Noe som forklarer den russiske interessen for det franske presidentvalget, er for øvrig at det har betydelige likheter med det russiske presidentvalget i 1996.


-elo1iyswayw1rd8flndkw7_b48wifst341cpn4edfdq_1jpeg
Boris Jeltsin. Han har ingen høy stjerne i den russiske befolkningen i dag.

I den statlige oppløsningens og røverkapitalismens Russland på 1990-tallet var mistroen til den politiske eliten minst like stor som i Frankrike i dag, og mange regnet med at kommunistlederen Gennadij Zjuganov ville vinne presidentvalget. Det som – i tillegg til storstilt valgfusk – gjorde at Boris Jeltsin ble gjenvalgt som president, var en massiv svertekampanje som fremstilte Zjuganov som en ny Stalin og tilhenger av sovjetisk totalitarisme.


Dessuten fikk velgerne høre at det var en ”ny” Jeltsin som brydde seg om vanlige folks livsvilkår som stilte til valg, og ikke den ”gamle” Jeltsin som hadde innført røverkapitalisme og latt de forhatte oligarkene utplyndre befolkningen.


Og tilnærmet alle massemedier støttet Jeltsin og advarte mot Zjuganov.


2554176255jpg
Gennadij Zjuganov

Situasjonen var altså mer eller mindre den samme som i Frankrike i dag. Folk stemte ikke på Jeltsin fordi de likte det han stod for, men fordi de fryktet hva Zjuganov kunne komme til å gjøre dersom han kom til makten. Akkurat som et flertall av franskmennene trolig vil stemme på Macron, som nesten alle egentlig misliker, fordi de har blitt skremt med at Le Pen nærmest er en ny Hitler.


Og på samme måte som Jeltsin ble fremstilt som en ”ny” Jeltsin som brydde seg om vanlige folk, fremstilles den tidligere finansministeren, liberalisten, bankmannen og hyperkapitalisten Macron nå som en ”ny” Macron med sosialt sinnelag.


Og nesten alle massemedier støtter Macron og den politiske eliten.


Misnøyen, oppgittheten og politikerforakten som i dag preger Frankrike og andre vestlige land, er noe den russiske ledelsen utvilsomt har registrert. Gitt dagens geopolitiske konflikter er dette en misnøye man fra russisk side selvsagt vil forsøke å øke, for eksempel ved å bruke den populære tv-kanalen RT (tidligere Russia Today) til å kringkaste oppfatningene til høyrepopulister og andre misfornøyde grupperinger.


I den forbindelse blir det spennende å se om russiske etterretningstjenester har kompromitterende materiale om Macron (som noen mener at de har), og om de i så fall vil offentliggjøre dette før andre valgomgang.


cabc3fa19d686bd5dde8a17ccb431449jpeg
Er Macron et produkt til den EU-orientere finanseliten i kombinasjon med en effektiv PR-kampanje? Mannen har sittet i sosialist-regjeringen, men stille nå som uavhengig - av hva?

Macron vil nesten sikkert bli valgt til president. Men det er ikke likegyldig hvorvidt han blir valgt med støtte fra 80 eller 60 prosent av befolkningen. Dersom Macron – som ikke har noe parti å støtte seg på – blir valgt med støtte fra bare 60 prosent av folket, vil oppløsningen av den hardt plagede femte franske republikk fortsette.


Gitt at Le Pen ikke vinner presidentvalget, er det noe man i Moskva trolig vil oppfatte som hensiktsmessig.


Bilder/tekst: Nistad/Lindtner


Tilbake til Forsiden

Frankrike vil velge den politikken som nå lider havari.

Frankrike senker seg selv


sinking-tankerjpg


av Thierry Meyssan


Vi er nå vitne til en historisk reversering i Frankrike, hvor det tidligere politiske spektrum eksploderer i småbiter og nye fraksjoner viser seg. På grunn av den intensive medie-propaganda-stormen som nesten har druknet nasjonen, kan Frankrike nå ikke annet enn oppfatte hovedtrekkene og klamre seg til røde linjer som ikke lenger eksisterer. Imidlertid er fakta klare og visse utviklingstrekk er forutsigbare.


Etter en svært opphisset valgkamp valgte Frankrike Emmanuel Macron og Marine Le Pen til andre runde i presidentvalget.


Nesten alle kandidatene som tapte, med unntak av Jean-Luc Melenchon - og det er ingen tilfeldighet - har oppfordret sine tilhengere å støtte Macron som dermed lett skulle bli valgt.


De to historiske hovedmotstanderne som har regjert Frankrike siden begynnelsen av den 5. republikken (fra oktober 1958 overs.) - Republikanerne (x-Gaullistene) og sosialistpartiet (x- Jauresianerne) (etter den franske reformisten Jean Jaures) er slått. En nykommer, «Fremad»! har inntatt podiet i førersetet sammen med Front National.





Er der en fascistisk kandidat?


Dette er ikke første gang en slik oppdeling har foregått i Frankrikes historie - på den ene siden en som sterkt går inn for en allianse med det som for øyeblikket ser ut til å være verdens største makt (USA), og på den andre siden en bevegelse som ønsker nasjonal uavhengighet. På den ene siden hele den herskende klassen uten vesentlige unntak, og på den andre siden et parti som er knyttet sammen av ulike deler og biter, for det meste proletarer (arbeidere, overs.) hvor to tredjedeler kommer fra høyre og en tredjedel fra venstresiden.


Helt åpenbart blir den neste presidenten Hr. Macron - en mann fra Banque Rothschild & Cie, nå støttet av samtlige sjefer til firmaene på CAC40 (Paris-børsen).


Men enten vi liker det eller ikke, er pengemaktens enhet noe som er en grunnleggende karakter ved fascistiske partier.


Storkapitalens enhet er alltid fulgt av en nasjonal enhet som sletter uenigheten. For å bli like må vi bli identiske. Det var derfor president Hollande begynte med loven om «ekteskap for alle» i 2012-13. Den ble presentert som noe som skulle etablere likhet mellom borgerne, uansett seksuell orientering, og hevdet at behovene til par med barn var de samme som behovene til homofile par. Og likevel fantes det flere andre mer intelligente løsninger. Motstanden mot loven førte til en rekke svært viktige demonstrasjoner, men de klarte uheldigvis ikke å komme med alternative forslag og ble knyttet opp mot homofobe slagord.


På samme måte ble angrepet mot Charlie-Hebdo feiret til sangen «Jeg er Charlie!» og de borgerne som hevdet at de «ikke var Charlie» ble forfulgt.


Det er en skam at det franske folket ikke reagerer hverken mot storkapitalens krav om enstemmighet, heller ikke mot kravet om å bruke de samme rettslige teknikkene og for å favorisere de samme slagordene. På den andre siden insisterer de på å kunne beskrive Front National som «fascistisk», men uten andre argumenter enn partiets fortid.



Kan vi motstå en fascistisk kandidat?


3669579jpg

Er dette en fascistiske kandidat?

Flertallet i Frankrike forestiller seg at Emmanuel Macron vil bli en president à la Sarkozy og Hollande, mennesker som vil følge opp sin politiske overbevisning. De forventer derfor å se at landet fortsatt svekkes. De aksepterer denne retningen fordi de tenker at på den måten vil de fjerne trusselen fra ytre høyre.


Mange av dem husker at ved etableringen samlet National Front taperne etter 2. verdenskrig og taperne av den sosiale politikken som fulgte i kjølvannet av koloniseringen av Algerie. Det fokuseres fortsatt på de få mennene som samarbeidet med de nazistiske okkupantene uten å oppfatte at National Front i dag absolutt ikke har noe til felles med de folkene. Flertallet fortsetter å holde andre-Løytnant Jean-Marie Le Pen (Marines far) ansvarlig for tragedien i Algerie og samtidig frifinnes sosialistlederne for deres ansvar den gangen, særlig den forferdelige innenriksministeren, Francois Mitterrand. (Seinere fransk sosialistisk president, overs.) 


96996_francois-mitterrand-le-9-novembre-1983-a-parisjpg

François Mitterrand var en fransk sosialistisk politiker. Han var Frankrikes president fra 1981 til 1995 


Ingen husker at det var den fascistiske ministeren i 1940, Charles De Gaulle, som avslo den skammelige våpenhvilen med Nazi Tyskland. Denne mannen var den åpenbart offisielle arvingen til Marechal Philippe Petain (som var hans datters gudfar) og han sluttet seg alene til motstandsbevegelsen. Ved at han overvant sin oppdragelse og sine fordommer, samlet han gradvis rundt seg, mot ønskene til sin x-mentor (Petain, overs.), folk i Frankrike fra alle avskygninger som ønsket å forsvare republikken. Han knyttet seg til en venstreorientert person, Jean Moulin, som et par år tidligere i all hemmelighet hadde misbrukt penger fra marine-ministeren og fraktet våpen til de spanske republikanerne i kampen mot fascistene.


bundesarchiv_bild_183-h25217_henry_philippe_petain_und_adolf_hitlerjpg
Henri Philippe Benoni Omer Joseph Pétain var en fransk offiser og politiker. Han ledet Vichy-regimet under andre verdenskrig, og ble etter krigen dømt for høyforræderi for samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. (Wikipedia) Her hilser han på Adolf Hitler


Ingen husker at kollegaen til De Gaulle, Robert Schuman, skrev under på det som skulle bli skammens våpenhvile. Noen år seinere grunnla han EEC (som nå kalles EU) - en overnasjonal organisasjon bygget på Nazi-Tysklands modell for den «Nye Europeiske Orden», mot Sovjetunionen og i dag mot Russland.


Obama-Clinton-Modellen


Emmanuel Macron har fått sterk støtte fra USAs x-president Barak Obama, og han har samlet et team til utenrikspolitikken som er sammensatt av de viktigste neo-konservative diplomatene. Han har ikke gjort noen hemmelighet av at han vil støtte utenrikspolitikken til det demokratiske partiet i USA.


Selv om Barak Obama presenterte sin utenrikspolitikk med en retorikk som var diametralt motsatt av hans forgjengers, republikaneren George W. Bush, fulgte han i praksis i alle av forgjengerens fotspor. De to mennene fortsatte suksessivt den samme planen for ødeleggelse av samfunnene i det større Midt-Østen - en plan som allerede har forårsaket 3 millioner døde. Emmanuel Macron støtter denne politikken, selv om vi ennå ikke vet om han vil rettferdiggjøre den med å snakke om «demokratisering» eller «spontane revolusjoner».


2696692lpw-2696930-article-horizontal-jpg_3304688_660x281jpg
Emmanuel Macron vil fortsette både den utenriks- og innenrikspolitikken som nå ødelegger det sosialistiske partiet i Frankrike. Til tross for dette oppfordrer sosialistpartiet sine velgere å stemme for han.


Hvis Hillary Clinton ble slått i USA-valget, måtte Emmanuel Macron vinne i Frankrike.


Det er ingenting som tilsier at Marina Le Pen vil være i stand til å spille den samme rollen som Charles De Gaulle gjorde, men tre ting er sikkert:


- På samme måte som i 1940 da britene hoste-kamuflerte sin avsky og ønsket De Gaulle velkommen, vil Russland i dag kunne støtte Le Pen.


- Akkurat som i 1939 trosser bare noen få kommunister parti-ordren og slutter seg til «Ressistance» (motstanden, overs.), og det vil bare være noen få av Jean-Luc Mèlenchons medkjempere som vil ta et slikt skritt. Men slik det var etter nazi-angrepet på SSSR (Sovjet i 1941, overs.), førte det til at hele kommunistpartiet støttet De Gaulle og dermed ble til motstandsbevegelsens majoritet. Det er ingen tvil om at Mèlenchon vil kjempe side om side med Le Pen i årene som kommer.


178e2289bd287bf38483fc44627ee784_best-charles-de-gaulle-quotes-charles-de-gaulle-quotes_1024-536jpeg
Charles André Joseph Marie de Gaulle var en fransk offiser, politiker, forfatter og statsmann. Han var regjeringssjef fra 1944 til 1946 og grunnla Den femte franske republikk i 1958 og var president fra 1959 til 1969. (Wikipedia)


- Emmanuel Macron vil aldri forstå de menneskene som gjorde motstand mot at deres fedreland skulle bli dominert. Dermed vil han heller ikke forstå menneskene i det større Midt-Østen som kjemper for virkelig uavhengighet sammen med Hezbollah, den Syriske Arabiske Republikken og Irans Islamske Republikk. 


Oversettelse/bilder m/tekst Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden


http://www.voltairenet.org/article196096.html

Israel på farten igjen

Israel bomber i Syria


1356413jpg


Av Jan Hårstad  


Imorres torsdag 27 april 2017 bombet det israelske flyvåpenet utkanten av Damaskus International Airport i 5 registrerte eksplosjoner.


  Hvordan kan noe så uhørt og folkerettslig finne sted?


  Det første vi må løfte fram er at den dyre og påkostete Jihad-terrorkrigen som USA-Nato-Israel samt Tyrkia-Qatar-SaudiArabia igangsatte fra 2011, er totalt mislykket.


  Som Thierry Meyssan bemerker 22 april:

"Det er absurd å tro at det vil bli lett å bekjempe internasjonal terrorisme når den står under kommando av våre egne Nato-allierte.»


  Syrias store forbrytelse sett fra Nato og Israels side var at den syriske staten allierte seg med shia Iran og Hizballah og muliggjorde at Iran kunne få en korridor helt fram til Middelhavet og sette opp en maritim base ved Syriakysten - ikke langt fra den russiske i Tartus. Det er dette det egentlig handler om.


1033282582jpg
Iran er en stormakt og kan vanskelig overvinnes unntatt kanskje med atomvåpen.


  Den påståtte krigen mot IS-Qaida er en fake som gjør det mulig å legge hele Syria i ruiner. Det er så absolutt en målsetting.

 

  Dronekriger Obama skal imidlertid ha ros for at han langt på vei holdt Israel i tømme, noe som forandret seg totalt ved Donald Trump hvis team er fullblodszionister. Ikke engang av det sekulære slaget, men mange sogner til den ekstreme religiøse sekten CHABAD som selv mainstream jøder betrakter som galskap.Inkarnert.


  Så da Trump fyrte av et femtitall Tomahawk kryssermissiler mot en flyplass inni Syria 6 april, eksploderte den globale zionismen av glede. Hundrevis av rabbinere i Forward ba om mer krig, og de zionistiske neocons av Paul Wolfowitz og Robert Kagan-typen proppet opp som rådgivere for mer krig fra Trump-teamet.


wolfowitzjpg
Paul Dundes Wolfowitz er en amerikansk diplomat og politiker. Han er mest kjent som viseforsvarsminister i USA og som direktør for Verdensbanken (Wikipedia)


  Som veteran-analytiker Kurt Nimmo skrev 24 april:

"Trumps neocon Conversion almost Complete."


  Besettelsen som rir global zionisme er storkrigen mot Iran, men den kan ikke igangsettes før Iran har mistet sin strategiske dybde. Den libanesiske shia-militsen Hizballah må knuses og alle pro-iranske styrker som står i Syria må vekk, samt at Bashar al-Assad må styrtes.


 Bombingen i hjertet av Syria som fant sted i dag er starten på denne nye fase av krigen. Og Israel hadde ikke våget å igangsette den om de ikke visste at de hadde ryggdekning og grønt lys fra Trumps administrasjon. Og vi kan legge til: også fra Norways sentrale partiledere.


standard_10314048616_a7afa84753_ojpg
Norges regjering støtter alltid USA - uansett!


  USA på krigsstien er en gavepakke til Israel - slik ser zionistene det. For med Mad Dog Mattis som forsvarsminister vet de at USA må kompensere sine militære svakheter med ulovlige og ekstreme våpen. Det er allerede varslet med MOAB bomben over Afghanistan 13 april 2017 som veier 11 tonn og som tilintetgjør alt i en diameter på flere kilometer.


  Mad Dog Mattis fikk sitt kallenavn etter å ha lagt Fallujah flat med forbudte våpen og den dag i dag fødes barn med misdannelser der.


  Onsdag kveld hadde generalene hos Trump innkalt 100 senatorer til Eisenhower building ved det Hvite Hus for å redegjøre for krigen mot Nord-Korea. Ingen mobiltelefoner eller annen elektronikk slapp inn.


  Hangarskipet Carl Vinson og ubåt USS Michigan er nå i Sør-Korea hvor det bygges THAAD raketter rettet mot NordKorea.


usscarlvinson1jpg
Hangarskipet Carl Vinson skal bidra til spenningsoppbyggingen overfor Nord-Korea. Ikke noe snakk om avspenning og freds-samtaler her, nei!


  Kina som har forsøkt å megle og dempe konflikten, er rasende over disse rakettene som USA setter opp og her kan alt skje.


 

  Helt åpenbart har Trump innsett at dette med verdens geopolitikk er altfor vanskelig for ham og overlatt styring av den slags til generalene. Kissinger pleide å si at militære folk ikke var spesielt intelligente og den kjøper jeg.


  USA involverer seg i krig over hele verden. Og dette har de verken penger eller folkelig oppslutning om og USAs fiender er erfarne krigere.


  Det paradoksale er at antatt intelligente folk i Norge heier på USAs krigsprosjekter uten å se at dette nå demonstrerer lavmål av politisk innsikt og kunnskap om en helt forandret verden.


  Det er dumhet i permanens.


stupidityjpg
Dumhet kan ta mange former.


Og verken Solberg, Støre, Brende har noen innvendinger.


  neoconblog: foreignpolicyi.org


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Dollaren gjør USA i stand til opprustning og krig.

Bare en måte å stoppe USA-aggresjonen. Vi må kvitte oss med dollaren

sier Putin-rådgiver Glatsijev.


glaziev1jpg

Sergei Glatsijev og Putin


Putins rådgiver Sergei Glatsijev tror `president Trump bare gjør det eliten venter han skal gjøre`, i intervju med Tass 21/4-17, som fortsetter slik: `Jo mer krigersk USA opptrer, desto raskere kommer dollarens siste kollaps. Eneste måte å stoppe et aggressivt USA er å kvitte seg med US-dollaren. Så snart Russland og Kina gjør det, stanses USAs militær-dominans. Om Donald Trump, sier Glatsijev: `Jeg har ingen illusjoner om endret kurs med ham`.


Glatsijev utdyper: `For det første er aggressiviteten rotfestet i ambisjoner om å holde på sitt hegemoni mens de er i ferd med å tape global-økonomisk mot Kina. `USAs eneste verktøy for å få andre land til å klamre seg til dollaren er pisken. Når de involverer militær-apparatet sitt i flere hybride kriger, flytter de gjeld utenlands, US-dollar påtvinges som valuta og de svekker områder de ikke kan kontrollere. Med russofobi og anti-russisk hysteri skal interessene til den herskende eliten i USA betjenes. De driver ukonvensjonell krigføring og påstår det er det vi russere, `fiendene deres`, som står for. Krigene deres er direkte og indirekte rettet mot oss`.


iraq-war-us_2523169bjpg
Et av USAs mange krigsteatre i dag: Afghanistan

Glatsijev viser til erfaringer fra 2 verdenskriger på 1900-tallet: `Mer som kan sies om dette når det skjer parallelt med utskifting av globale ledere i USA og UK. Krigene tar sikte på å få kontroll over ytre randstater. Under 1. og 2. verdenskrig fungerte UK som provokatør-land i et forsøk på å opprettholde sitt globale hegemoni. Nå gjør USA det samme. Trump er eksponent for slike interesser`. 


Oversatt av Per Lothar Lindtner 24/4 fra DONi News Agency, også fra Donetsk-sjefens web-site.

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Alle bånd til opprørs-republikkene brytes

Kiev kutter elektrisiteten til Folkerepublikken Lugansk, og forbereder seg på å gjøre det samme til Folkerepublikken Donetsk.


the-durans-editor-in-chief-alexajpg


Av Alexander Mercouris


Ukrainas beslutning om å kutte elektrisitetsforsyningen til folkerepublikkene Lugansk og Donetsk vil fjerne dem enda mer fra Kiev.


I dag kutter Ukraina elektrisitetsforsyningen til Folkerepublikken Lugansk, og sier at de forbereder å gjøre det samme til Folkerepublikken Donetsk.


De skylder på at avgjørelsen ble tatt på grunn av ubetalte regninger. Men i realiteten er dette en del av blokaden de har innført mot de to folkerepublikkene.


Etter noen forstyrrelser så det ut som om strømforsyningen i områdene i Lugansk var rettet opp, og at dette kun tok noen få timer. Det antas at dette ble utført av lokale folk.


1_212015_ukraine-98201jpg
Det er ikke bare militært Russland har støttet opprørs-republikkene, viktigere er nok nå hjelpen med kraftforsyningen. Dette vil ytterligere knytte republikkene opp mot Russland.


Sannsynligvis har dette vært med teknisk hjelp fra Russland, og muligens har det til og med vært strømforsyning fra Russland, slik det blir hevdet i en artikkel i Deutsche Welle. Både russerne og de to folkerepublikkene må ha forutsett et slikt trekk i flere måneder, og det ser ut som om de har vært forberedt på det.


Når strømforsyningen til Donetsk blir kuttet - noe jeg er sikker på ikke vil ta lang tid før det skjer - venter jeg at strømforsyningen der også vil bli tatt opp igjen like enkelt som det har blitt gjort i Lugansk.


Det faktum at Ukraina har kuttet elektrisitetsforsyningen til Lugansk, og tenker på å gjøre det samme mot Donetsk, splitter enda mer den skjøre forbindelsen som fortsatt finnes mellom Ukraina og de to republikkene.


De er nå, med all respekt, de facto to uavhengige stater, helt adskilt fra Ukraina. Forestillingen om at de fremdeles er deler av Ukraina er kun en fiksjon.


dreaming-in-your-dreams-jpg
En kan nok drømme om mye, men som regel er det de materielle realitetene som bestemmer den retningen drømmene tar når de skal omsettes i praksis.


Jeg har forstått at folket i de to republikkene, slik de svarer på undersøkelser, ikke lenger identifiserer seg som russisk-talende øst-ukrainere. I stedet definerer de seg i økende grad som russere. Jeg venter at denne trenden vil øke og intensiveres, og jeg tror at med tid og stunder vil de to republikkene bli fullverdige deler av Russland. Men jeg vet ikke hvordan det vil skje, eller hvor lang tid det vil ta. Naturligvis er de, av mange praktiske årsaker, del av Russland allerede.


Ukrainas siste utspill er også en ytterligere bekreftelse på en usagte sannhet. Ukraina har gitt opp håpet om noen gang å gjenvinne kontrollen over områdene til de to republikkene. Videre er det klart at de heller vil miste kontroll over dem enn å sette i verk de konstitusjonelle bestemmelsene i Minsk-avtalen.


Det er ikke overraskende, for hvis de konstitusjonelle bestemmelsene noen gang skulle bli satt i verk, ville det bety slutten på Maidan-bevegelsens program om et enhetlig, monokulturelt Ukraina, så langt vekk fra Russland som mulig. Det er ingen tegn til at noe medlem av Maidan-lederskapet er villige til å fjerne seg fra dette programmet. Og hvis de gjør det, vil ikke de forskjellige høyre-vridde ‘aktivistene’ som Maidan-regimet er avhengige for å overleve, tillate dette.


normandy_format_talks_in_minsk_february_2015_03_3jpeg
Minsk 2-avtalen er aldri fulgt opp fra den ukrainske regjeringens side. Det har vært umulig politisk fordi den er dominert i økende grad av ny-nazister som aldri har akseptert avtalen. Den ble inngått som følge av Ukrainas 2. militære nederlag ved Debaltsevo.


Det betyr at Minsk-avtalen - hatet av alle - er død. Den vil aldri bli satt i verk så lenge Maidan-regimet sitter ved makten. Jeg vil legge til at hvis Maidan-regimet en gang faller, og det tror jeg det en dag vil, vil Minsk-avtalen slett ikke bli gjenopplivet, for da vil den ikke lenger være nødvendig.


Minsk-avtalen er som et spøkelse, hvis eksistens alle later som de tror på, siden den fortsetter å være et rammeverk rundt diskusjonene om Ukraina mellom de partene som har vært med på å lage den. Den har forlengst sluttet å være et veikart for en fredsavtale, hvis den noen gang var det.


Russerne forstår dette utvilsomt svært godt. Om de vestlige regjeringene gjør det er en annen sak.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til forsiden

 

Tysk venstreside er bekymret etter valget i Frankrike

Det er også på sin plass å høre hvordan en tysk venstre-sosialdemokrat vurderer det franske valget. Som vi ser vil heller ikke han gjøre noen anbefalinger i forhold til 2. valgomgang.

Knut Lindtner

 

Oskar Lafontaine f 1943, er ex-statsminister i Saarland var kanslerkandidat for SPD ved valget i 1990. Etter valget i 1998 ble han finansminister under kansler Gerhard Schröder. I 2005 gikk han fra SPD inn i nystartete (WASG die Linkspartei) PDS.  

Fra 2007 til 2010 ledet han det nydannete partiet Die Linke sammen med Lothar Bisky. På delstatsnivå har han alltid gått for allianse med SPD i Saarland. 


oskar-lafontaine-chef-linksfraktion-saarlandjpg  

 

Macron styrker Le Pen. Fransk dilemma


Av Oskar Lafontaine


Etter 1. runde i presidentvalget er bare Marine Le Pen og Emmanuel Macron, president François Hollandes økonomiminister, tilbake som kandidater foran 2. runde. Det blir da en høyre-ekstremist og en tilhenger av systemet som har forårsaket framvekst av en ny ekstrem høyrebølge i Europa. For framvekst av Nasjonal Front i Frankrike har sin direkte årsak i kollapsen til Sosialistpartiets (PS). `Når venstresiden sier nei til arbeiderklassen, søker den seg nye talspersoner`, sa Didier Eribon.


Den franske sosiologen sa om Macron: `Politikere av hans støpning styrker Le Pen`, noe også den franske forfatteren Édouard Louis slutter seg til: `De sto fram som en `venstreside` og gjennomførte reinspikka høyrepolitikk, støttet banker og svekket det franske parlamentet`. Derfor er det ikke overraskende når Le Pen havner på 2. plass 23/4-17 med 21.5 % av stemmene.  


benoit-hamonjpg

Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon    

 

Likevel er et usedvanlig sterkt resultat for Jena-Luc Mélenchon oppmuntrende. Med 19,6 % etter en storartet valgkamp, noen få tiendedeler bak konservative François Fillon, tre ganger mer enn PS-kandidaten Benoît Hamon og bare 1,9 % bak Le Pen. Om PS hadde vedtatt å gå for Mélenchon noen uker før valget, hadde ikke Le Pen kommet til 2. valgomgang.

 

Verken Macron eller Fillon og slett ikke Le Pen, men kun Mélenchon står for grunnleggende endring av politikken, som flertallet av arbeidstakere, arbeidsløse og pensjonister igjen ser for seg. De ønsker et demokratisk og sosialt Europa. Bare Mélenchon forstår nødvendigheten av en nytt økonomisk system og en valutapolitikk som gir hvert eneste land i EU en fair sjanse. Tysk eksport-nasjonalisme som tjener på valuta- og lønnsdumping, ødelegger samholdet i EU.

 

Klart i motsetning til det står den smarte Rothschild-bankmannen Macron for fortsettelse av politikken med privatisering, undergraving av offentlige rom, nedbygging av rettigheter til arbeidstakere, kutt i sosiale ytelser og støtte til storbaner og storkonsern. At han i Tyskland får støtte fra de neoliberale enhetspartiene CDU, CSU, SPD, FDP og de Grønne, er ikke rart.


germany_ukrainejpeg-0d815_c0-296-2894-1983_s885x516jpg
Ingen overraskelse at Angela Merkel og de politiske lederne fra SPD, De Grønne og Fridemokratene støtter Macron. Men hva mener Die Linke? I artikkelen gis ikke klart svar.

Foran 2. runde sier en talspersonen for Mélenchon: `Vi beklager at vi nå tvinges til å stille oss bak en neoliberal politikk, som fører til at Frankrike og Europa forblør`. Høyre-nasjonale Le Pen vekker gamle spøkelser, som bare har gitt Europa krig og ulykke. Fortsettelse av dagens politikk med president Macron vil styrke Nasjonal Front ytterligere og svekke samholdet og samarbeidet i Europa.

 

Oskar Lafontaine, 25/4-17, oversatt og litt forkortet: Per Lothar Lindtner, 25/4-17.

Bilder M/tekst: Knut Lindtner  

Tilbake til Forsiden  

"Venstresiden" støtter finanskapitalen i Frankrike

Norsk «venstreside» og valget i Frankrike 

 

Av Jan Hårstad

Marine Le Pen har naturligvis ikke en sjans i havet da Stormoskeen i Paris, Grand Orient Frimurerlosje og alle jødiske institusjoner massivt oppfordrer sine respektive miljøer til massivt å støtte Macron ved andre valgomgang 7 mai.


gettyimages-607525444-1-1160x772jpg
Har hun tapt allerede? Hva er det i hennes program som tilsier at hun er fascist, slik mange vil ha det til.


Ja, hele det det globalistiske og internasjonale storborgerskapet jobber for at Rothschild invenstmentbanker og millionær Macron skal havne i Elyseepalasset.


    Hvordan forholder den norske venstresida seg til dette?


Det er ikke mulig å finne en eneste artikkel som påpeker det selvfølgelige at en Macron-regjering vil være så godt som et storborgerlig diktatur og et regelrett helvete for de nederste i Frankrike. Arbeidsløsheten og økonomien i landet er verre enn elendig.


  Det er ikke det de er mest opptatt av. Nei, det er småkårsfolkets Marine som er hovedfienden for dem. Definitivt landets største arbeiderparti.


  Klassekampens utenriksredaktør, Yohan S, fyrer 26 april av en obligatorisk breiside mot Marine og på lederplass bemerkes det 25 april:

  "Melenchon vil foreløpig ikke peke på noen kandidat i andre runde, men flertallet av velgerne hans foretrekker ifølge målingene Macron.»


    Dette er da den norske "venstresidas" nye fyrtårn, "De ubøyelige" ledet av Melenchon hvis velgere tipper i retning ultraglobalist og elitebanker Macron. Dette skal vi følge nøye.


jean-luc-melenchon-france-2-emission-politique-23-fevrier-2017-parisjpg_1718483346jpg
Jean-Luc Melenchon. Hadde sosialistpartiet trukket sin kandidat til fordel for han ville han kunne ha gått videre til 2. valgomgang


    Så var det da medlem av Rødt, Kari Fjørtoft, som skrev et innlegg i Klassekampen 25 april som het: "STEM LE PEN!»


    Den 26 april dukker da partisekretær i Rødt.Mari Eifring, opp med en melding som heter"Rødt støtter ikke Le Pen" hvor vi leser:


    "Rødt støtter ingen av de to kandidatene i den siste valgrunden i Frankrike. For øvrig mener vi at HØYREPOPULISTISKE KANDIDATER MÅ AKTIVT MOTARBEIDES, IKKE OMFAVNES.»


    Den norske venstresidas posisjonering er en reprise på det valget som førte den forhatte Hollande til makten. Ut fra teorien om det minste onde het det på lederplass i Klassekampen den gang: VI SETTER VÅRT HÅP TIL HOLLANDE.


11491272-19199221jpg
Sosialistpartiets François Gérard Georges Nicolas Hollande er Frankrikes president og den mest upopulære presidenten landet har hatt.


    Senere har de drevet og satt sitt håp til greske Syriza som driver sitt folk mot sultegrensen. Evnen til å finne politikere som bekjemper arbeiderklassen er formidabel. Faktisk beundringsverdig sett fra kapitalens synspunkt.


    Hollande jobber nå natt og dag for å få restene av sitt sosialdemokratiske parti til å stemme for storborgerskapets mann, Macron.


    Og pendenten til denne internasjonale posisjoneringen, er at Klassekampen kjører opp mangemillionær og globalist Jonas Gahr Støre som neste norske statsminister. Avisa skriver ikke at også Støre fant det forståelig at USA sendte 59 kryssermissiler inn i Syria under påstand om at Assadregimet brukte kjemiske våpen - hvilket ikke er bevist av noen internasjonal kommisjon. Aftenposten bemerket dette, ikke "venstresidas" avis.


emmanuel-macron-a-bordeaux-le-9-mai-2016_5595971-1jpg
Emmanuel Macron, som allerede er utropt til vinner av alle mediene. Han er storkapitalens representant og store deler av det som kaller seg norsk venstreside støtter han.


  Skulle både Macron og Støre bli valgt vil vi få se at det oppstår en tett fransk-norsk allianse i europeisk politikk for disse karene kommer fra samme høyborgerlige pengesterke miljøer og er fullblodsglobalister. Her blir mer islamisering og mer kriger for the New world order. Og veldig mye fransk-taling fra Støre som er på hjemmebane i Macrons verden.


  Er det ikke underholdende med "venstresida" så vet ikke jeg?


Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Alt forutsetter at en tror det vil fungere

Fra Øivind Andresens blogg

 

Det her er verdenshistoriens største finansielle eksperiment


usd-100_million_dollars-100000000_usd-v2jpg-825x510jpg

Illustrasjon: http://demonocracy.info


Sentralbankenes heftige pengetrykking og rekordlave styringsrenter siden finanskrisen har bidratt til en gjeldseksplosjon verden neppe har sett maken til.


Sjefsstrateg i den store nordiske investeringsbanken Carnegie, Henrik Druse­bjerg, uttrykker overfor Berlingske Business 19/4 følgende:


Print en masse penge, kyl dem ud gennem af vinduet og se, om der ikke sker et eller andet. Det er reelt det, vi har været en del af siden 2009.


640_56154207ac79c95260fa6796jpg
Henrik Druse­bjerg




Han kaller sentralbankenes offensiv for verdenshistoriens suverent største finansielle eksperiment.


Der er ingen, undskyld mit danske, der ved en fis om, hvor dette her ender. Det er der ingen, der ved. Man har nogle håb, og man har nogle overbevisninger, men der er ingen, der ved det.


Han fortsetter:

Jeg tror, det er et varsel om, at det forsøg, man har sat i gang, kommer til at tage op mod en generation at afvikle. Fordi det er så ekstremt stort, og fordi det er så svært at komme fri af – verden er blevet så afhængig af den enorme mængde likviditet, der er hældt ud i hovedet på erhvervslivet, på forbrugere, ja på os allesammen.


«For å få fart på økonomiene igjen har 22 av verdens sentralbanker siden 2009 til sammen trykket 17.000 milliarder dollar. Siden 2009 er total gjeld i verden økt med over 50.000 milliarder dollar til 240.000 milliarder dollar (over 2.000.000.000.000.000 kroner), som er godt over tre ganger mer enn verdens samle bruttonasjonalprodukt», skriver Dagens Næringsliv 21/4.


kaartenhuisjpg
Dette er et stort korthus. Det økonomiske er enormt mye større.

I tillegg kommer verdens derivatmarked som er 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt – et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet.


Noen bilder m/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Olje-eventyret snart over?

RESULTAT AV LETEVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL


Av Kåre Wahl


De funn av olje og gass som blir gjort på norsk sokkel, offentliggjøres av Oljedirektoratet. Dersom en rigg borer i et område der man ikke har boret tidligere, snakker man om en undersøkelsesbrønn. Dersom man borer i nærheten av et område der man tidligere har påvist olje eller gass, snakker man om en avgrensningsbrønn, dvs. man prøver å finne ut hvor stort et tidligere påvist felt er. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg om undersøkelsesbrønner. Hvor stort et felt er, kan man etter hvert finne ut på ODs hjemmesider.


fasadelogojpg


Når et funn offentliggjøres, kunngjøre også et første overslag på hvor stort funnet er.   Det er rimeligvis usikkert, og den antatte størrelsen oppgis derfor som et intervall. I denne artikkelen bruker jeg midtpunktet i intervallet som størrelse på funnet, ellers kan jeg ikke regne på det. Om OD sier at et funn er mellom 4 og 8 mill. m3, bruker jeg 6 mill. m3 som størrelsen funnet.


La oss så se på hva man har funnet de fire siste årene, dvs. i 2013, 2014, 2015 og 2016. For sammenligningens skyld, la meg minne om at Goliat har 28,5 mill. m3.


I 2013 ble det i Nordsjøen boret 24 undersøkelsesbrønner. 17 av dem var tørre. Det var 4 funnbrønner med tilsammen 32 mill. m3. I Norskehavet ble det boret 11 undersøkelsesbrønner. Fire av dem var tørre. De to funnbrønnene inneholdt 15 mill. m3 olje. I Barentshavet ble det boret 8 brønner hvorav 5 var tørre. De tre funnbrønnene inneholdt 55 mill. m3 olje.


Det ble altså funnet 102 mill. m3 i 2013. Det er 120 % av norsk oljeproduksjon det året.


I 2014 ble det i Nordsjøen boret 24 undersøkelsesbrønner. 15 av dem var tørre. De 9 funnbrønnene inneholdt 12 mill. m3 olje. Ingen av funnbrønnene inneholdt mer enn 2 mill. m3. I Norskehavet ble det boret 7 brønner, 3 av dem var tørre. Brønnene med funn inneholdt 19 mill. m3 olje. Og i Barentshavet ble det boret 13 brønner, 5 av dem var tørre. Funnbrønnene inneholdt til sammen 32 mill. m3 olje.


55307jpg
Foto: Statoil

Det ble altså funnet 63 mill. m3 olje i 2014. Det er 71 % av norsk oljeproduksjon det året.


I 2015 ble det i Nordsjøen boret 23 undersøkelsesbrønner. Av disse var 14 tørre. De 6 funnbrønnene inneholdt 8,4 mill.m3 olje. Ingen av dem inneholdt mer enn 3 mill. m3. I Norskehavet ble det boret 14 brønner, 9 av dem var tørre. De to funnbrønnene inneholdt 8,5 mill. m3 olje. I Barentshavet ble det boret 2 brønner, begge var tørre.  

        

Det ble det altså funnet 17 mill. m3 olje i 2015. Det er 19 % av norsk oljeproduksjon det året.                                                                                                                                                                                  

I 2016 ble det i Nordsjøen ble det i boret 21 undersøkelsesbrønner. 7 var tørre. De 10 funnbrønnene inneholdt 27 mill. m3 olje. I Norskehavet ble det boret 3 brønner hvorav 1 var tørr. De to andre inneholdt 2,5 mill. m3. I Barentshavet ble det boret 3 brønner. To av dem var tørre. Den siste inneholdt 5 mill. m3 olje.


Det ble altså funnet 35 mill. m3 olje i 2016. Det er 37 % av norsk oljeproduksjon det året.


Hittil i år (2017) er det funnet 6 mill. m3 olje i Barentshavet, 1 mill. m3 i Nordsjøen og ingenting i Norskehavet.


I denne oversikten utmerker Nordsjøen seg. Det har i de fire årene som her er diskutert vært boret mange undersøkelsesbrønner, langt flere enn i Barentshavet og Norskehavet. Samtidig ser vi at svært mange av disse brønnene er tørre og på toppen av det hele er funnene svært små. Gjennomsnittlig størrelse er litt under 3 mill. m3.


north-sea-oiljpg
Har det vært en klok forvaltning av naturresursene å tømme lageret i sjøen og sette pengene i aksjemarkedet? 

Dette kan bare bety at Nordsjøens tid som ryggrad i norsk oljevirksomhet er over.


I Norskehavet er det også mange tørre brønner og små funn. Det største funnet er på 15 mill. m3. Funnene her synes ikke å love noen stor framtid for Norge som oljenasjon.


Barentshavet kan bli et unntak i dette. Det er boret mange tørre brønner også her og det er heller ikke gjort så mange funn. Men de funnene som er gjort er større enn de i Nordsjøen og Norskehavet. Jeg nevner Johan Castberg (2011) med 86 mill. m3, Wisting Central (2013) med 38 mill. m3, Gotha (2013) med 15 mill. m3 og Alta (2014) med 26 mill. m3. Foreløpig er det ikke all verden, men disse funnene gjør det forståelig at oljenæringa kaster sine øyne på Barentshavet.


Denne artikkelen er ikke ferdig før jeg har sagt noen ord om hva man har funnet av gass under letinga på norsk sokkel i disse fire årene. Det er fort gjort. I Barentshavet har man funnet 35 milliarder m3 med gass. I Nordsjøen har man funnet 43 milliarder m3. Og i Norskehavet har man funnet 47 milliarder m3. Til sammen blir det 125 milliarder m3. Hvor mye er det?


Da Snøhvit ble satt i produksjon ble det anslått at feltet inneholdt 224 milliarder m3 gass. Etter at man nå i fire år har leitet med lys og lykte etter gass på norsk på den norske sokkelen har man til sammen funnet litt over halvparten av den gass Snøhvit alene inneholdt da Snøhvit ble satt i produksjon.


Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Ny 180° vending av Trump

Denne saken illustrerer flere forhold. Omtrent ingenting av det som står under er korrekt etter min mening, bortsett fra at Trump skifter politisk kurs. Det forteller litt om svakheten til antiwar.com som artikkelen er hentet fra. Nettstedet refererer til det som skjer ifølge mediene. Riktignok har antiwar.com egne analyser, men denne historien illustrerer hvor vanskelig det blir bare å analysere politikeres ord og formuleringer.


magmacharacteristicstypessourcesandevolutionjpg
På samme måte som det er umulig å forstå en vulkan ved bare å analysere det som viser seg på overflaten er det å analysere politikeres ord og formuleringer. Det er prosessene vi ikke ser som er de viktigst.

Realitetene er naturligvis at Trump visste utmerket godt hva han sa under valgkampen og at han visste langt mer om NATO enn det som fremgår her. Og realiteten er at det er NATO som er hovedsponsoren for dagens terrorisme og derfor ikke kan bekjempe den. 

Og den viktigste realiteten er at de skjulte kreftene i USA som aldri er på valg, "The Deep State" nå har temmet Trump som er tvunget til en kuvending i forhold til det han sa under valgkampen. USAs befolkning har bare seg selv å stole på - ikke en mulitmilliardær i lommen på det militærindustrielle komplekset.

Knut Lindtner


trump_1jpg


Trump: Jeg visste ikke mye om NATO da jeg sa at NATO er foreldet.


Insisterer på at han var «ny i politikken».


Av Jason Ditz.


Han holder fortsatt på å forklare hvorfor han sa at NATO var «foreldet» under presidentkampanjen i 2016, en uttalelse andre NATO-ledere klaget over. Men president Trump har sagt i et intervju at han faktisk ikke visste mye om hva NATO var da.


Trump sier at første gang han ble spurt om NATO var på CNN, og at han var uforberedt fordi «han ikke satt i regjeringen» og aldri hadde lært noe om hva NATO var. Han sa at ingen noensinne hadde spurt han om NATO mens han drev og bygget seg opp.


Trump sa at han regnet med at NTO var foreldet fordi de ikke kjempet mot terrorisme, av den grunn at «da de grunnla NATO fantes det ikke noe slikt som terrorisme». Det er naturligvis ikke sant, men det bekrefter det synet at han stort sett ikke visste noe.


isis-shooting-syriajpg
IS og Al-Qaida er NATOs leiesoldater. Ruset  ideologisk og finansiert av  Saudi-Arabia og Qatar, utstyrt, trent og organisert av NATO-land, særlig USA, Storbritannia og Tyrkia. Det er ikke lenger politisk mulig for USA å drive krigene sine med egne borgere.


Trump har gått med på at NATO ikke er foreldet lenger. Ikke fordi han har lært noe, men fordi han hadde hørt at snakket hans om terrorisme var meningsløst. Og derfor forandret han politikken til å fokusere på terrorisme.


Dette viser heller at han nå trekke tilbake påstanden om ‘foreldelse’ mer enn at det viser hvor lite han visste, og fortsatt vet, om NATO.


Oversettelse, bilder m/tekst Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Det hender at rovdyr biter hverandre

Frankrike er blitt fanget i terrorisme. Landet er ofre for sine egne NATO-allierte.


196075-3-9d191jpg

Angrepet på Champs-Elysees, 20 April 2017.



Av Thierry Meyssan


Frankrike har nettopp blitt offer for et nytt terrorangrep, kun tre dager før første runde av presidentvalget. Slik Thierry Meyssan ser det, må Paris slutte å prate tøv og ta inn over seg betydningen av dette. Den internasjonal terrorismen, som Frankrike selv deltar i, kommanderes og praktiseres - selv mot Frankrike - av noen av landets NATO-allierte.


Ved inngangen til 2017 ble vi informert om at jihadister forberedte aksjoner som skulle finne sted for å tvinge Tyskland og Frankrike til å utsette valgene sine. Det var ikke så lett å finne ut:


• om målet var å utsette det franske presidentvalget (i april og mai) eller det franske   parlamentsvalget ( i juni). eller begge;

• om Frankrike var målet i seg selv, eller om aksjonene i Frankrike bare var en forberedelse for framtidige aksjoner mot Tyskland.


Blant kandidatene til presidentvalget har kun Francois Fillon og Marine Le Pen kritisert den støtten som er tilbudt Frankrike fra Det Muslimske Brorskap. Fillon har til og med gjort det til ett av de gjentakende temaer i sin kampanje.


t1largegyptmuslimbrotherhoodafpgetty_1jpg
Det Muslimske Brorskapet demonstrerer i Amman i Jordan


Vi varslet våre lesere om at pressekampanjen og de juridiske sakene som ble reist mot Donald Trump i De Forente Stater, og mot Francois Fillon i Frankrike kom fra de samme gruppene. Vi skrev at når det gjaldt herrene Trump og Fillon «…vil det ikke være mulig å gjenopprette fred og framgang uten først å få slutt på effektiviteten til islamsk terrorisme, uten å måtte fri den muslimske verden fra dominansen til jihadistene, og uten å angripe den virkelige kilden til terrorismen: Det muslimske brorskap».


På den tiden trodde franskmennene , helt feil, at Det Muslimske Brorskap kun var en bevegelse innenfor den muslimske religion, og de reagerte ikke. Senere ga jeg ut en bok ‘Rett foran øynene våre. Fra 9/11 til Donald Trump’. I den andre delen beskrives i detalj, og for første gang, hvordan denne hemmelige organisasjonen, som er skapt og kontrollert av MI6, blir drevet av det britiske Secret Services. Det er dette brorskapet som siden den andre verdenskrig har forsøkt å gjøre sunni-islam til et politisk instrument. Og at alle ledere i jihadist-gruppene uten unntak kommer fra dette brorskapet - fra Osama bin Laden til Abou Bakr al-Baghdafi.


abu-bakr-al-baghdadijpg
Abou Bakr al-Baghdafi


Den 26. februar, kom Francois Fillon med et kommuniké, uten forklaringer, som ble svært kritisert:


«Vi befinner oss i en uhørt situasjon, mindre enn to måneder før presidentvalget. Vi befinner oss i en slags kvasi borgerkrig som forstyrrer den normale utviklingen av kampanjen. …. Jeg sier det igjen: Vi befinner oss i en nødstilstand, og allikevel gjør ikke regjeringen noe. ….. Idag, i min rolle som tidligere statsminister og som valgt medlem av nasjonalforsamlingen, anklager jeg virkelig statsministeren og regjeringen for å ha feilet med å garantere for forholdene der man for alvor kan utøve demokrati. De har et stort ansvar for å ha latt denne nesten-borgerkrigen få utvikle seg, forhold som kun er til fordel for ekstremister. …. Uansett hvem kandidatene er, må de ha rett til å uttrykke seg som de vil, og regjeringen må ta de nødvendige forholdsregler slik at opprørere og fiender av demokratiet slutter å forstyrre presidentkampanjen».


Den 17. april informerte nasjonalpolitiet de fire fremste kandidatene om at det var kommet trusler mot deres sikkerhet, og forsterket beskyttelsen.


Den 18. april ble M. (29 år) og Clement B. (23 år) arrestert mens de forberedte et angrep på et møte til støtte for Francois Fillon.


Den 20. april ble en politimann skutt og to andre alvorlig såret i et angrep på Champs-Elysées.


Francois Fillon og Marine Le Pen avlyste reisene de hadde planlagt den 21. april. Emmanuel Macron gjorde det samme, selv om det ikke var kommet noen trusler mot han i det hele tatt.  


3728379614jpg
Champs-Elysees like etter angrepet


Ansvaret til den neste presidenten i Frankrike


Sikkerheten til det franske folket må være en sentral sak i den neste femårs-perioden for presidenten. Saken er enda mer kompleks etter de nylige terrorangrepene på fransk jord, noe som også angår tre av Frankrikes NATO-allierte: USAs ‘dype stat’, Storbritannia og Tyrkia.


Jeg har tidligere hatt en omfattende dekning angrepene i Paris (13. november 2015) og i Brüssel (22. mars 2016). I min siste bok antyder jeg at ansvaret for disse angrepene må legges på president Recep Tayyip Erdogan og hans presse, og at de ble utført av «uavhengige kommandoer», med unntak av én felles operatør, Mohammed Abrini i MI6.


I årevis har de foregående regjeringene til Nicolas Sarkozy, Alain Juppé, Francois Hollande og Laurent Fabius skjult sine kriminelle aktiviteter for det franske folket, og konsekvensene av det de er ansvarlige for - terrorisme intra muros (innenfor veggene).


648x415_le_ministre_des_affaires_etrangeres_laurent_fabius_et_le_president_de_la_republique_francois_hollande_a_la_valette_a_malte_le_11_novembre_2015jpg
Francois Hollande og Laurent Fabius


Det er absurd å tro at Al-Qaida og IS kan være i besittelse av så mye penger og så mye våpen uten støtte fra store stater. Det er absurd å tro at Frankrike har kunnet ta del i ombyggings-operasjonene i «Det større Midt-Østen» uten å måtte lide under motangrep. Og det er absurd å tro at det vil bli lett å kjempe mot internasjonal terrorisme når den blir ledet av våre egne NATO-allierte.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

I Venezuela vil folk ikke ha gatevold og bråk

Oscar Schémel:


conclusiones-1jpg

Meningsmålinger viser at folket i Venezuela ønsker fred, stabilitet og framgang - ikke vold!


Det trengs mye mer enn stemmer for å styre et land.


 Oscar Schémel, president i Venezuelas mest respekterte og uavhengige institutt for menings-målinger, Hinterlaces, legger fram sitt syn på dagens unntakstilstand mellom regjeringen og den høyre-orienterte opposisjonen. Voldelige protester med krav om at president Nicolas Maduros skal gå av førte nylig til 7 dødsofre. 

 

Ifølge Hinterlaces er 76 % av folket mot enhver framtidig internasjonal intervensjon for å fjerne president Nicolas Maduro. 87 % går mot internasjonal militær intervensjon av landet, mens 90 % avviser voldelige protester og anti-regjerings-demonstrantene guarimbas som blokkerer veier. Likeledes er 67 % negative til Organization of American States, OAS.


panama_xotsjpg
USA har fjernet regjeringer i latin-Amerika de ikke har likt med militær makt. Det er derfor Latin-Amerika kalles USAs bakgård. Bildet over er fra Panama-invasjonen i 1989.

  

Hinterfaces viser også at 84 % av innbyggerne er enige i internasjonale innspill som fremmer dialog mellom regjering og opposisjon. 83 % i Venezuela støtter dialog og 67 % mener den er nødvendig for å løse landets økonomiske problemer. Utvilsomt vil flertallet i folket ha fred, stabilitet og framgang og støtter balanserte kompromiss og avtaler som skaper forsoning.


Utvilsomt insisterer opposisjonen på et åpent væpnet oppgjør skal presse fram `la salida`- dvs føre til president Maduros `avgang`. Fra landets nasjonalforsamling går henvendelser til andre land med bønn om å intervenere i Venezuela på ulike måter. Det appelleres om å sanksjonere mot landet og presse på for å få et institusjonelt sammenbrudd. Det anspores til gateopprør og fyres opp under væpnet opprør. Regjeringens økonomiske politikk saboteres og alt gjøres for å hindre nødvendig dialog og skape betingelser som gjør det mulig å kaste regjeringen.


2017-04-10t195228z_2_lynxmped39161_rtroptp_4_venezuela-politicsjpgjpg_1991931196jpg
En del av protestene har fått et voldelig preg slik det som regel blir når motsetninger skjerpes


Overfor de påtrengende problemene i landet, konsentrerer den nåværende opposisjonen alt på et kort: `Å kaste Maduro nå`. Det samme prøvde den på med Chavez, men det fungerte ikke i det hele tatt. Fra nasjonale og internasjonale ultra-høyre-kreftene fremmes ingen konstruktive forslag. De vil ikke ha sameksistens eller endring av regjeringens sammensetning, basert på nasjonalt konsensus. Tvertimot er strategien nå å skape kaos og mer spenning i hele landet for å ødelegge chavinismen, den poliitske arven etter Hugo Chavez. De vil bryte ned det særegne i den bolivariske revolusjonen og føre Venezuela inn i en håpløs situasjon.


Høyre-radikale krefter forstår ikke at strategien svekker og deligitimerer landet internasjonalt via medier og undergraver betingelsene for en god regjering og stabilitet i Venezuela.


Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 22/4-17. Kilde: Ivar Jørdres blogg, oversatt til engelsk av Ryan Mallett-Outtrim for Venezuelanalysis.com. , 20/4-17. Hinterlaces. Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Valget i Frankrike vil ikke bringe landet fremover

Kruttønna France


powder-kegjpg
Det er ikke bare Midt-Østen som vil bli eksplosiv i tiden som kommer


Jan Hårstad


Slik som den etnisk-demografiske sammensetningen har blitt i EU-statene er det helt og absolutt umulig at en nasjonal-patriotisk politiker kan komme til makta via borgerlig parlamentarisme.


  Hvis vi tar aktuelle Frankrike er folkemengden på 65 millioner. Rundt 20% av den befolkningen har røtter i den tredje verden. Muslimene utgjør 5-6 millioner, altså mellom 8-10% av befolkningen.


  Sannsynligvis over 10% av registrerte velgere føler seg truet av enhver politiker som snakker om fransk kultur, nasjonalitet og identitet.


  Av disse enkle grunner har ikke Marine Le Pen en sjans i havet til å vinne andre runde 7 mai 2017. Både det tradisjonelle høyre og de såkalte "venstresidene" vil stemme multimillionær Macron og da kan vi få den situasjonen i Frankrike at den borgerlige parlamentarismen kan rystes.


960474ece9e0a6b7fab63b1b9863ead2b04bf7d39cf8fc85ae2b99656a952434_1jpg
EU-systemet og finanskapitalens representant vil nok være den foretrukne av den tradisjonelle venstresiden.


  For arbeiderklasse, bønder, småfolk og politiet samt sikkerhetsetablissementet er for Marine.


    Denne Macron var jo Hollandes økonomiminister inntil han meldte seg ut i august 2015 og ingen så det minste spor av hans tiltak som rettet opp sysselsetting og den slags. Før han kom så langt var han investmentbanker for Rothschild som er en stat i staten i det finansielle Paris og derved var han også invitert på Bilderbergkonferansen 2014.


  Vi snakker her om en wonderboy for globalkapitalisme, men også for den velstående Gay-lobbyen i Frankrike. Mer EU, mere Euro, mere Nato, mere innvandring, etc. etc.


    Sett fra pensjonister og småfolkets synspunkt vil Frankrike få trekk som minner både om Hellas og Italia. Såfremt banker Macron skal gjøre Frankrike konkurransedyktig i globalkapitalismen forutsetter dette at lønningene og de sosiale utgiftene senkes.


460c8fa3-8bde-4b3d-a4bd-0777ad9b41c8_w1023_r1_sjpg
Fra streikene, protestene og demonstrasjonene i Frankrike for et år siden mot det som ble kalt reformer i arbeidslivet - i praksis tiltak for å svekke lønnstakernes interesser på bekostning av kapitalen.


    Absolutt alle som i norske media analyserer europeisk politikk er fullstendig ute av stand til å forestille seg en verden utenfor tradisjonell borgerlig parlamentarisme. Å si at tiltroen til parlamentarismen med dens chattering classes mister tillit er som å banne i kjerka, men det er det som skjer i de fleste kriserammete EU-statene.


  Hele vårt hjemlige globalistkorps vil naturligvis stå på hue av glede over en Macron-seier 7 mai og feire at verdensordningen er gjeninnført etter Brexit og Trump.


  Det absolutt ingen vil skrive om - heller ikke Klassekampen - er at Rothschild-banker Macron som president vil bli oppfattet som en krigdeklarasjon mot både det patriotiske France samt arbeiderklassene, ikke minst bøndene.


france_3382760kjpg
De franske bøndenes protester har ofte vært svært konkrete


  Det vi derfor kan vente oss høsten og vinteren 2017 i Frankrike er mer konfrontasjoner på gatene, flere streiker, aksjoner og definitivt mer terror.


  Marine ville kaste ut alle Jihadister registrert av det franske sikkerhetspolitiet, Macron vil behandle dem etter normene for psykologisk og sosial integrering som korrektheten tilsier.

  Frankrike vil bli Europas kruttønne nummer en.



Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Saudi-Arabia skal nå forsvare kvinners rettigheter i FN

UN Watch rasende når Saudi-Arabia får sete i FNs Kvinnerettskommisjon.


UN Watch er en menneskerettighetsorganisasjon som har som mål «å overvåke ytelsen til FN». De har på det sterkeste fordømt utnevnelsen av Saudi-Arabia til FNs Commision on the Status of Women (CSW). De siterer Riyadhs rykte for dårlige kvinnerettigheter og omfattende kjønnsforskjeller. «Å velge Saudi-Arabia til å beskytte kvinners rettigheter er som å utnevne en pyroman til byens brannsjef», sa Hillel Neuer, lederen for UN Watch.


cnn_neuerjpg


Enhver saudisk kvinne «må ha en mannlig verge som tar alle beslutninger på hennes vegne. Han kontrollerer en kvinnes liv fra fødsel til død. Saudi-Arabia forbyr også kvinner å kjøre bil», sier Neuer.  


Saudi-Arabia ble valgt i en hemmelig avstemming forrige uke av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), som har 54 medlemmer.


Saudi-Arabia, sammen med Irak, Sør-Korea og Turkmenistan har blitt valgt for fire år, fra 2018 til 2022, sammen med Stillehavsstatene i Asia.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden 

Tigging - er det løsningen på fattigdommen i verden?

Jeg vil presentere denne artikkelen for å gjøre oppmerksom på at det sosiale fenomenet tigging kan forståes på flere måter. Jeg gjør også oppmerksom på at begrepet "romfolk" er uklart og brukes både om sigøynere og rumenere. Mange sigøynere og rumenere liker ikke denne koblingen.

Knut Lindtner



Dette innlegget er hentet fra nettstedet Politikus


Hvorfor er tigging akseptabelt, og for rumenere tigging i Norge «den eneste løsninga»?


o-india-beggar-facebookjpg


Av Ove Bengt Berg


Det var en overraskende lite politisk korrekt reportasje som NRK hadde om noen av tiggerne fra Romania i Bergen. Som forventa, har både Fremskrittspartiet og alle de «gode hjelperne» gått ut med sine tradisjonelle argumenter. Frp om å forby tigging, og de velmenende, stort sett venstreorienterte, med argumentet om at å reise til Norge fra Romania for å tigge, er eneste måte å overleve på.


Ikke sammenheng tigging kriminalitet, …

Begrunnelsen til Frp for å forby tigging, å hindre kriminalitet, blir helt korrekt avvist med at det i seg sjøl ikke hindrer kriminalitet som prostitusjon, hvitvaskinga, overgrep av andre. Slike kriminelle handlinger utføres også av andre, og bør sees på helt likt uansett hvem som utfører dem. Det er ingen direkte bevist sammenheng mellom tigging og kriminalitet, og det er heller ingen grunn til å tro at det finnes en slik generell sammenheng.


…men

det betyr på den andre sida heller ikke at en derfor må gå inn for tigging, eller det som er en viktig strategi blant flere, nemlig bevisst unnlate å motarbeide tigging som en sosial løsning på et samfunnsproblem. Som de som hevder at «Fattigdom ikke kan forbys» og at vi ikke «Kan forby noen å be om hjelp». Dette er jo en dramatisk politisk endring. På Facebook la jeg i går ut denne kommentaren på en tråd: «Mange som kaller seg venstreorienterte kjemper nå ivrig for retten til tigging som eneste måte å overleve på. Det er jo en dramatisk politisk endring av dem som skulle endre samfunnsforholdene framfor å være besjelet av den umiddelbare gode tanke om at det er enhvers plikt å redde den som en med egne øyne ser foran seg har det leit. Og at det å komme fra Romania til Norge for å tigge, år etter år, er den eneste måten å komme ut av fattigdom på (ja, sånn argumenteres det!). Det er jo bare noen få av rumenerne som gjør det, og det finnes ingen dokumentasjon på at det er alle de fattigste som må forlate barn for å komme til Norge og tigge. Dette minner litt om den avhengighetsskapende utviklingshjelpen til Afrika. Det er kanskje heller sånn at det er noen i Norge som trenger tiggerne for å bruke dem som eksempel på hvor «gode» de er?»


img_0360bwjpg
Er det slik forholdet mellom menneskene skal være? Men hun som gir får naturligvis en god følelse inne i seg.


Arne Kommisrud la ut denne kommentaren:

Individuell veldedighet og almisser har vært borgerskapets løsning på fattigdommen, ikke arbeiderbevegelsens, som har vært å gripe fatt i de underliggende strukturelle problemene. I er historisk perspektiv, er det derfor merkelig at mange på venstresida har tatt over dette kristne overklasseforsvaret for tiggervirksomheten. En løsning mer i samsvar med arbeiderbevegelsens historiske holdning, vil være å sørge for å følge opp bruken av de store EU-midlene Romania får fra Norge, helt ned til landsby- og lokalnivå, slik at de ikke forsvinner inn i et korrupt politisk system.



Hans-Jørgen Hedels kommenterte også:

Jeg synes tiltak mot tigging (f. eks forbud) blir møtt på en underlig måte: Venstre har parolen "Vi kan ikke forby fattigdom". AP i Oslo sier en ikke kan "forby folk å be om hjelp". Nei vel - har tigging vist seg som veien ut av fattigdommen? Er tigging hjelp? Hvis en vil ha folk ut av fattigdommen så vil de fleste mene at det er ganske andre midler og tiltak som skal til. Folk som trenger hjelp - er en krone eller to i et pappbeger som er løsningen? Tigging er/kan derimot være porten og fasaden til organisert kriminalitet. Forbud mot tigging - tilbud om hjelp kan være veien å gå. Vi kan trekke paralleller til tider før offentlig omsorg ble organisert i Europeiske land. Da var regelen at fattigfolk måtte stå utenfor kirka og tigge om almisser for sitt livsopphold. Opplysningstidens idealer fant ut at dette var en nedverdigende måte å organisere samfunnet på, og hjelp/omsorg ble organisert. På tide å ta fram opplysningstidens idealer igjen?


2_2jpg
Fattigdommen i Romania er et stort sosial problem. Det kan bare løses i Romania og ikke gjennom tigging i Norge.


SV om tigging

SVs bystyrerepresentant i Oslo, Ivar Johansen, skriver på den samme tråden at «Tja, jeg kjemper i alle fall først og fremst for at de skal ha mulighet til å skaffe seg jobb. De fleste av dem ønsker seg først og fremst det». Vist ved tre eksempler. Hvordan det norske høyteknologiske samfunnet knapt uten ufaglærte jobber skal løse de sosiale problemene for Romanias og Bulgarias fattigste, og hvorfor, sier selvfølgelig ikke SVs bystyrerepresentant noe om. Fornuftig nok. For mennesker som verken har noen som helst utdanning eller norske språkkunnskaper.

Når det gjelder romfolk, er det dessuten en dristig påstand fra Johansen at de «først og fremst» ønsker seg jobb. Det er ikke i samsvar med deres tradisjoner i møte med et industrisamfunn, og ved at storsamfunnet sier ja til et slikt ønske utsetter det seg jo for diskriminering ved å ikke godta deres kultur. SVs stortingsrepresentant, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Karin Andersen, sa i 2012 til Aftenposten: «De kan ikke forby sosial nød. De kan ikke forby folk». Alternativet til å tillate tigging, er altså å forby folk, mener en av sosialismens fremste talspersoner i Norge!


Rødt kjemper for tigging


Guro Fiola Andreassen er aktivist og nestleder i Rødt Arendal og Grimstad, og skriver på Radikal Portal 20.02.15 om forbudet mot tigging:


Rødt Arendal og Grimstad, er selvsagt imot slik uverdig behandling av mennesker i samfunnet. Vi vil også være et av de partiene som kommer til å programfeste fjerning av tiggeforbudet i Arendal i kommunevalget. Det vil nok flere av de andre lokale motstandspartiene gjøre også.



8_1jpg
Tigging er ingen revolusjonær virksomhet. Tvert imot fører den til en underkastelses-mentalitet og passivitet


I alle kommuner bør motstandere og motstandspartier ruste seg til kamp, for denne står fortsatt i flere kommuner med brune bystyrer. Argumentene mot tiggeforbudet er mange: Det er diskriminerende, det bryter menneskerettighetene, ytringsfriheten, den er drepende mot nestekjærligheten, den er en trussel mot fellesskapet og mot våre grunnleggende samfunnsverdier. Vi har alle et felles ansvar for å ta vare på de mest sårbare i samfunnet vårt og ved å kriminalisere det som for flere tiggere er et alternativ til kriminalitet, vil det få alvorlige konsekvenser. Vi kan ikke kriminalisere fattigdom. Vi kan ikke bryte menneskerettighetene fordi forbuds-forkjemperne ønsker å vise at byen din er fri for fattigdom og elendighet. [utheva av OBB]


Torstein Dahle, Rødt i Bergen, reagerer heller ikke på tigginga, men på at tiggende romfolk blir sjikanert og spytta på i Bergen etter Brennpunkt-reportasjen. Det er det all grunn til å reagere mot. Men ikke ett ord om tigging som veg til overlevelse fra et parti som vil ha et helt annet samfunn. Det er typisk. Andreassen fra Rødt Arendal gir det samme svaret som har vært kapitalisttilhengernes historiske svar på fattigdom.


Det kommunistiske manifest om tigging


karl-marx-friedrich-engelsjpg
Forfatterne av Det Kommunistiske Manifest, utgitt 21. februar i 1848

Tigging fra ikke-arbeidende har vært et velkjent historisk fenomen. I det kommunistiske manifestet skriver Karl Marx og Friedrich Engels om ikke-arbeidende tiggere: «Filleproletariatet, denne passive forråtnelse av det gamle samfunns underste lag, blir under en proletarisk revolusjon på enkelte steder slynget inn i bevegelsen; men i følge hele sin livsstilling vil det være mer tilbøyelig til å la seg kjøpe til reaksjonære intriger.»


Arne Kommisrud hevder at

«I dette spørsmålet har arbeiderbevegelsens standpunkt vært i samsvar med Hegels i hans syn på «pøbelen»: Hegel påpeker at «Fattigdom i seg selv gjør ingen til pøbel. Den blir først til i et sinnelag som knyttes sammen med fattigdommen». Denne underklassen, «pøbelen», lider ikke bare fysisk, men moralsk, er i en tilstand av «indre opprør mot de rike, mot samfunnet, som mangler den «skam- og æresfølelse, som er samfunnets subjektive basis». Selv om dens medlemmer understøttes av veldedighet, mangler de den heder og selvrespekt som kjennetegner medlemmene av arbeiderklassen, og som også følger av å forsørge seg selv.

Venstresidas holdning til tiggeriet foreviger denne pøbelmentaliteten. Ens yrkesidentitet er nært knyttet til hvem man føler man er. Individene selger ikke bare arbeidskraft, men er koblet inn i sosiale strukturer knyttet til sosial stand og yrkessammenslutninger. Romfolket vil for alltid stå utenfor med sinne og aggresjon hvis denne politikken vinner fram.


bertolt-brechtjpg
Bertolt Brecht ((1898-1956)var en av de mest innflytelsesrike tyske dramatikere og poeter i det 20. århundre. Brecht ble i ung alder en overbevist kommunist, noe han forble til sin død.(Fra Wikipedia)


Brecht dikter ikke for veldedighet

Mange vil nok også trekke fram Bertolt Brechts dikt Herberget til forsvar for sin humanitære veldedighet. Det kan ikke tolkes som forsvar for veldedighet. Brecht gjentar to ganger i et lite dikt på tre vers:


Men dette forandrer ikke verden.

Dette forbedrer ikke forholdene mellom menneskene.

Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.




Bilder m/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden

Konfliktene i Venezuela eskalerer

No Pasarán! Venezuela. 

Chavister hindrer angrep på regjeringen med større mot-demonstrasjon. Ekstreme opposisjons-ytringer fører til flere drepte.


article-2557696-1b7032a800000578-188_964x641_1jpg
Fra en av de voldelige demonstrasjonene høyresiden organiserer for å få fjernet landets folkevalgte president

Venstresiden i landet klarer ennå å mobilisere hundretusener. En kjempe-demonstrasjon på Avenida Bolivar i Caracas og møter i flere andre byer er svaret fra chavister, som vil fortsette kursen til avdøde president Hugo Chávez, som døde i 2013. De mobiliserer altså mot høyre-opposisjonens protestaksjoner og innblanding fra OAS, US-administrasjonen og andre høyre-orienterte regimer på det amerikanske kontinentet. I en tale på 1 og en halv time sa president Nicolás Maduro at `3 millioner fulgte oppfordringen fra PSUV, regjeringspartiet og andre bevegelser, og viste sin støtte til regjeringen`. En klar overdrivelse, men det samme kan sies om uttalelsen fra opposisjonslederen Henrique Capriles Radonski, som også sa at høyre-opposisjonen mobiliserte `millioner på gatene`. 


marcha_unidad_vp1jpg
Fra chavistenes motdemonstrasjon på Avenida Bolivar.  

          

Høyre-alliansen MUD, samling for demokratisk enhet, mobiliserte til `alle demonstrasjoners mor`, 19/4. Titusener regjeringsmotstandere samlet seg i hovedstadens østlige bydeler. Men de regjeringstilhengere som også samlet seg der, ville marsjere til byens sentrum. To leirer ble holdt fra hverandre ved hjelp av sperringer, tåregass og vannkanoner.


Politi og nasjonalgarde prøvde å hindre sammenstøt, men kom i nærkontakt med folk fra høyre-opposisjonen. Videoer viser hvordan maskerte militante dirigeres av folk høyresiden i parlamentet og Freddy Guevara fra høyre-partiet Voluntad Popular (VP) ba de maskerte om `å slutte seg til opptoget i `2. rekke` for å forsvare opposisjonen og kaste tilbake granatene`. Fordi veien til sentrum var sperret, angrep gatekrigerne ordenskrefter og butikker.


sanantonio520360jpg
Veisperringer, eller brennende barrikader, satt opp i bydelen San Antonio

Også i andre delstater kom det voldelig kaos. I delstaten Zulia ble boligdepartementets kontorer plyndret og antent, på øya Margarita satte opposisjonelle en offentlig bygning i brann. Medie-rapporter går ut på at 300 personer ble arrestert. I San Antonio, en forstad til Caracas, ble et 28-årig medlem av nasjonalgarden som fjernet barrikader, truffet og drept av en snikskytter.   

 

Opposisjonen anklaget sikkerhetsstyrker eller regjeringstilhengere for 2 andre dødsfall. I Caracas ble en 17-åring så hardt skadet at han døde senere på sykehus. Ifølge den uavhengige dagsavisen Últimas Noticias hadde det ikke noe med opposisjonens politiske markeringer å gjøre, men var et `uaktsomt drap`.


Rapporten viste til en episode der en gruppe motorsyklister var involvert. I San Cristóbal, nær grensen til Colombia, ble en ung kvinne drept. Først het det at hun ble skutt av en av motor-syklistene. Senere ble en av de lokale innbyggerne arrestert, som innrømmet å ha skutt fordi `han følte seg truet av motorsyklistene`. Skuddet rammet kvinnen som tilfeldig kom i mellom de involverte. 

       

André Scheer, Junge Welt, 21/4-17. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 22/4-17.

Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Korea-krigen er noe helt annet enn det vi er blitt fortalt

Hvem var det egentlig som startet Korea-krigen?


Glem Truman-myten


av Justin Raimondo.

Justin Raimondo er medlem av det Republikanske partiet i USA og aktivt medlem i den fraksjonen som kaller seg libertarianerne. Han er redaktør av nett-stedet Antiwar.com


maxresdefault_74jpg


Da vi feiret sekstiårsdagen for «slutten» på Korea-krigen, kunne vi oppleve at president Obama prøvde å redde det klassiske eksempelet på feilgrep ut av historiens søppelkasse. Da han hilste veteraner fra den konflikten, sa han:


«Den krigen var ikke noen uavgjort kamp. Korea var en seier. Når 50 millioner koreanere lever i frihet, i et levende demokrati … så er det i sterk kontrast til undertrykkingen og fattigdommen i nord. Det er en seier, og det er deres arv».


Dette er ren fantasi: det var ingen seier, ikke en gang uavgjort: befolkningen i USA var desillusjonert over krigen lenge før våpenstillstanden. Og Truman sto under et betydelig press hjemme for å avslutte en økende upopulær konflikt. Når det gjelder dette tomme snakket om «demokrati»: uansett hva USA kjempet for fra krigen brøt ut i 1950 og til 1953 da kampene på bakken stanset, kan man neppe si at demokrati var Amerikas sak.  


9b2814f00521271ddc7b771c23003976jpg
Syngman Rhee


Vi slåss på vegne av Syngman Rhee, en USA-utdannet og USA-sponset diktator i Sør-Korea. Hans hensikter ble demonstrert da han i stort omfang slaktet ned venstresidens politiske motstandere. I 22 år var Rhees ord lov, mange tusen politiske motstandere ble drept, titusener ble kastet i fengsel eller drevet i eksil. Dette var friheten som hersket på den koreanske halvøya, til tross for Washingtons innblanding og den stadige militære tilstedeværelsen.


Da landet til slutt gjorde opprør mot Rhee og kastet han ut i den såkalte aprilrevolusjonen i 1960, ble han brakt i sikkerhet av et CIA-helikopter mens folkemengden samlet seg rundt presidentpalasset.


Mytene som har samlet seg rundt Korea-krigen er blitt forherliget ved Obamas nylige entusiastiske tale, en samling oppløftende fraser som stort sett mangler den virkelige historien. Når historien blandes inn, ser man kun på den med milde øyne. Frasen «vi husker Korea» blir gjentatt, som et refreng fra en popsang. Men ingen av presidentens anonyme taleskrivere minner oss om opprinnelsen til krigen. Og hvorfor ikke det?


130722113547-17-korean-war-horizontal-large-gallery_1jpg
Tallene for hvor mange som har omkommet under Koreakrigen varierer fra 2 til over 3 millioner. De fleste kildene mener tallet ligger rundt 2,5 millioner. Vel 800 000 soldater døde som følge av krigen (Kina ca. 170 000, Nord-Korea ca. 350 000, Sør-Korea ca. 220 000, FN-styrkene ca. 55 000), mens over halvannen million koreanske sivile ble drept (Nord-Korea mellom 700 000 og 1 000 000 og Sør-Korea ca. 550 000).(Wikipedia)


Standard neocon - kald krigs liberale fortelling er at nordkoreanerne, i samarbeid med Moskva og Beijing, startet en aggresjonskrig den 25. juni 1950, da nordkoreanske tropper flommet inn over det som… - og her blir de uklare. Ja, denne korte historien forteller oss ikke det. Men når de ikke forteller oss det, er det fordi det forhindret Rhees egen plan om å sette i gang en invasjon nordover.


Som historikeren Mark E. Caprio, professor i historie ved Rikkyo Universitet i Tokyo, påpeker:


«Den 8. februar 1949, møtte den sørkoreanske presidenten ambassadør John Muccio og sekretær i hæren Kenneth C. Royall i Seoul. Her kom den koreanske presidenten med følgende momenter som skulle rettferdiggjøre en krig mot nord: det sørkoreanske militæret kunne lett bli øket med 100 000 dersom de trakk tilbake de 150 000 til 200 000 som nylig hadde kjempet mot Japan og Nasjonalist-Kina. Dessuten var moralen i det sørkoreanske militæret mye høyere enn nordkoreanernes. Dersom det brøt ut krig, forventet han en masseflukt fra fienden. Til slutt hadde FN godkjent Sør-Korea som den legitime herskeren over hele halvøya (slik det sto i deres grunnlov). Derfor konkluderte han med at man ikke vant noe ved å vente».


Den eneste grunnen til at Rhee ikke gikk til angrep var amerikanernes motvilje mot å utstyre han med de våpen og den støtte han trengte. Når en krig kom, skulle det være på USAs betingelser, og våre ledere hadde god grunn til å tro at en krig ville komme før eller senere. Washingtons policy var å gi Rhee nok våpen til å kontrollere Sør-Korea. Det er også klart kongressmedlem Howard Buffets hemmelige vitneforklaringen foran kongressen og CIA-direktør admiral Hillenkoeter viser USAs ansvar for krigen.


roscoe_h_hillenkoetter_1957jpg
CIA-direktør admiral Hillenkoeter


Buffet, en republikaner fra Iowa som var mot intervenering, gikk i graven mens han forlangte avklassifisering av denne avgjørende vitneforklaringen, men dessverre til ingen nytte. Og likevel vet vi dette: USAs regjering hadde fått rikelig med advarsler om en ventet nordkoreansk invasjon via etterretningsrapporter som var sendt til topp-personer i regjeringen i god tid før 25. juni da fiendtlighetene begynte. Allikevel gjorde ikke Washington noe, verken diplomatisk eller på noen annen måte, for å avskrekke nordkoreanerne.


På den andre siden var kommunistverdenen splittet i Korea-spørsmålet. Stalin var skeptisk til Kim il Sungs forsikring om at hans styrker ville oppnå seier på tre dager. Russlands politikk var: militær hjelp - ja, sovjetisk innblanding - nei. Kinas Mao på den andre siden tilbød sin støtte - noe som ikke var aktuelt før USA kom inn i krigen og avanserte inn i Nord-Korea.  


Verken Stalin eller president Truman var særlig ivrige etter å se at denne konflikten utviklet seg, selv om begge må ha regnet med at det var uunngåelig. Men det var viktig, iallfall for propagandaen, å komme fram til at det var fienden som hadde skutt først.


I spørsmålet om hvem det var som virkelig skjøt først ga leder for historieavdelingen ved universitetet i Chicago det endelige svaret i sitt tobindsverk Origins of Korean War, og The Korean War: a History. Koreakrigen startet under den amerikanske okkupasjonen av Sør-Korea, og det var Rhee, med hjelp av amerikanske sponsorer, som satte i gang en serie angrep som gikk forut for den nordkoreanske offensiven i 1950.  


the-origins-of-the-korean-war-2-volume-set-8gif


Fra 1945 - 1948 hjalp amerikanske styrker Rhee i en drapsorgie som krevde titusener av ofre. Opprørsbekjempelsen krevde mange ofre i Kwangju, og på øya Cheju-do ble så mange som 60 000 mennesker myrdet av Rhees USA-støttede styrker.


Rhees hær og nasjonalpoliti kom fra de rekkene som hadde samarbeidet med de japanske okkupantene i den andre verdenskrigen, og dette var den viktigste grunnen til at en borgerkrig var uunngåelig.   At USA støttet disse quislingene garanterte en utbredt støtte til kommuniststyrkene som var ledet av Kim Il Sung. Dette utløste opprøret i sør, som var forløpet til den åpne fiendtligheten mellom nord og sør.  


Rhee for sin del var ivrig etter å dra inn De Forente Stater, og nordkoreanerne var like ivrige etter å påberope seg prinsippet om «proletariatets internasjonalisme» for å kunne dra inn kineserne og russerne.


Etter å ha støttet maoistene i den andre verdenskrig i samarbeid med Sovjet-Unionen, hadde USA allerede «mistet» Kina, og Truman var fast bestemt på ikke «miste» Korea også. Til tross for det faktum at han hadde fått rikelige advarsler om en nordkoreansk offensiv, brukte presidenten sine «overraskelsesangrep» for å rettferdiggjøre å sende amerikanske tropper til Korea for å beholde Rhee ved makten. Ved å gjøre dette forsømte han å gå til kongressen for samtykke - og ga dem heller ingen advarsler på forhånd.


article-2582923-006938ef00000258-80_614x456jpg
Sør-Koreanske soldater på et oppdrag under krigen

 

Republikanerne var rasende. Senator Robert A. Taft og andre fordømte denne tilraningen av kongressens grunnlovsplikter som et farlig presedens som kunne slå tilbake og hjemsøke oss - noe det virkelig gjorde i Vietnam, og fortsetter å hjemsøke oss den dag i dag.


I månedene før krigen greidde en gruppe republikanere som var mot intervensjon å nedstemme administrasjonens 60 millioner dollars hjelpepakke til Rhee-regimet (med kun én stemme!). Men dette vedtaket ble senere gjort om etter press fra den godt finansierte Kina-lobbyen. Nå hadde Truman sendt våre tropper for å slåss i et fremmed land, som om han var en romersk keiser som beordret sine legionærer inn i Gallia.


Til forsvar for administrasjonen støttet de liberale krigen, med The Nation og The New Republic i spissen: antikrigs-republikanerne var «isolasjonister» og deres allianse med «legalistene» luktet TNR, og avslørte en naturlig forbindelse, mens de progressive ikke hadde noen slike sentimentale bindinger til grunnloven. Redaktøren av The Nation, den venstrevridde Col Robert MacCormick ble beskyldt av den svært konservative Chicago Tribune for å være på samme side som det amerikanske kommunistpartiet.


1396646831003-henry-wallace-004jpg
Henry Agard Wallace var en amerikansk demokratisk politiker. Han var landbruksminister 1933–1940, visepresident 1941–1945 og handelsminister 1945–1946. Han var kjent for sine venstresympatier (Fra Wikipedia)


Det som er interessant er at kommunistpartiets tidligere sympatisører, som Henry Wallace, Corliss Lamont og andre i det progressive partiet - som hadde hatt Wallace som presidentkandidat med overdreven kommuniststøtte - samlet seg bak Truman, og kom med ideen om at en USA-sponset krig var på vegne av «den kollektive sikkerheten».   Det ser ut som om Obama har brukt liknende argumenter for å få venstresiden til å kaste sine antikrigs synspunkter over bord.


Seksti år etter den uendelige Korea-krigen, det vil si fram til nå - har det ikke vært noen fredsavtale. Lærdommen etter den konflikten er ikke, slik Obama insisterer på i sin tale at «tilbakegangen etter slutten av den andre verdenskrigen kom overraskende på oss», men at innblandingen i andre folks borgerkriger aldri har har vært til vår fordel, heller ikke deres. Det har gått seksti år, og USA-tropper er fortsatt i Sør-Korea for å forsvare et land som godt forberedt på å ta vare på seg selv. Men de er «sitting ducks» hvis Nord-Korea noen gang skulle angripe.


Selv om alle forsøk på en fredelig gjenforening er blitt kvalt - inkludert et lovende forsøk i Bush-æraen - fortsetter Washington å arbeide med Koreaspørsmålet. Og mens de gjør det lever det nordkoreanske regimet videre, ett av de verste, om ikke det verste, i verden.


Nord-Korea er farlig ustabilt, med en betydelig bevegelse innen det militære mot Kim Jong-uns styre, han som er det tredje medlemmet av Kim il Sung-dynastiet til å ta makten.   Det har vært episodiske rapporter om væpnede kamper mellom rivaliserende militære enheter. Dette, kombinert med Nord-Koreas elendige økonomiske forhold, har potensiale til å starte en eksplosjon før eller senere. Og uunngåelig dra Sør-Korea med seg.


kim-jong-unjpg
Nord-Koreas nåværende leder Kim Jong-un.


Vesten har isolert Nord-Korea, men de har også isolert seg selv. Så Vesten har begrensede muligheter til å å gjøre noe.


De to landene i Korea er svært forskjellige på mange måter, men én ting forener dem: en intens nasjonalisme. Den samme nasjonalismen er motstander av USAs tilstedeværelse, uansett påskudd, og vil én dag uttrykkes i en suksessfull nasjonal gjenforening. Men fram til den dagen vil den uendelige krigen og dens konsekvenser fortsatt være en torn i vår side.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Da han skrev det han mente ble han frosset ut

Dette innlegget er hentet fra Midt i Fleisen 


Sakhnin angrer at han dro dit: Sverige er jævla hyklersk


aleksei-sakhninjpg

 

Intervju med den russiske opposisjonelle Aleksei Sakhnin. I Sverige ble han først rost opp i skyene for å være mot Putin. Da han deretter skrev sannheten om Ukraina, ble han erklært som en «agent for GRU»


Den russiske dissidenten Aleskei Sakhnin «Sverige er hyklersk. Jeg vil hjem»

 


INTRODUKSJON


Dette intervjuet – som foregår over whiskyglass i en pub i Stockholm – er mellom reporter Darya Aslamova og den flyktede russiske dissidenten Aleksei Sakhnin.


hqdefault_51jpg
Darya Aslamova, her i Donbass.

Bakgrunnen er de såkalte «Bolotnaya» -protestene i Russland (2011-2013), som ble organisert av den amerikanske utenriksdepartementet i et forsøk på å styrte Putins regjering i Russland. En eller annen idiot i Barack Obamas utenriksdepartement valgte et hvitt bånd som symbolet på denne fargerevolusjonen; en annen idiot valgte navnet «Snørevolusjonen». Revolusjonen skulle styrte Putin (og erstatte ham med en amerikansk marionett, noen som Aleksei Navalnyj); Den skulle også erstatte regjeringspartiet Det Forente Russland med en koalisjonsregering som var lydigere mot amerikansk utenrikspolitikk.


Metoden valgt for å styrte den russiske regjeringen var voldelige gateprotester, angivelig mot offisiell korrupsjon og valgfusk. Demonstrantene utgjorde en blandet koalisjon som spenner over hele det russiske politiske spektrumet, fra høyreekstreme nasjonalister/fascister til de liberale borgerlige partiene, og til og med noen få såkalte «radikale venstre»-elementer. Sakhnins parti, ‘Venstrefronten’, var en av disse.


Bolotnaia var aldri en reell trussel mot Putin, amerikanerne var bokstavelig talt gale hvis de noen gang trodde de kunne overta den russiske regjeringen på denne måten. Men ute på gata var det en stor sak, ting ble varmt rundt ørene, det var mye vold og opptøyer. Takket være dette, var de uunngåelige konsekvensene mer enn bare de vanlige «3 dager i buret». Da Sakhnin så at hans venner ble arrestert, fikk han panikk og flyktet til Sverige. Sverige er en tradisjonell fiende av Russland, for ikke å nevne praktisk i nærheten. Der, til tross for hans profilerte innsats, ble Sakhnin for det meste oversett, helt til en respektabel svensk avis kjøpte en kronikk mot Putin. Deretter ble han meget populær, med et rykte som en av de få gode russerne, en «god Ivan» som svenskene sier.


144309621_slideshowjpg
Fra den såkalte "snø-revolusjonen"


INTERVJUET

Aleksei Sakhnin, som flyktet fra Russland på høyden av «Snørevolusjonen», sa ikke nei til en drink eller to, og snakket med den utsendte korrespondenten for «Komsomolskaja Pravda» Darei Aslamovoyj.


På kvelden, var alle barer i Stockholm fylt til randen, og bare i den tredje puben greide jeg og den en gang kjente russisk opposisjonsfiguren Aleksei Sahnin endelig å finne et bord. Jeg bestilte umiddelbart to whisky, og etterpå Alex var rask med å bestille øl for å skylle ned med.


DA- Se på deg! – ler jeg – du drikker i vei!


Aleksei: Ja, det er med glede at jeg endelig kan snakke med en russer igjen.


Alex er en dissident. Han var en del av «Snørevolusjonen,» som en koordinator for «Venstrefronten». Da hans venner ble arrestert, flyktet han til Sverige, hvor han ba om politisk asyl.


Aleksei: Da jeg kom hit, var jeg hysterisk. Jeg skrev umiddelbart fem hundre brev til politikere, journalister og menneskerettighetsforkjempere – begynner Alex sin historie.

De fleste folkene svarte ikke. Og fire måneder senere skrev jeg en artikkel om at ingen av de politiske fangene fra «Snørevolusjonen» ville bli sluppet fri. En respektert avis her i landet, Dagens Nyheter, kjøpte artikkelen. Og så, neste dag, sluttet ikke telefonen min å ringe. De samme menneskene som jeg skrev til, ringte i ett kjør. Og alle sa det samme: jeg har nettopp funnet brevet, det havnet tilfeldigvis i spam-filteret, la oss møtes.

Kort sagt, etter gjennombruddet med avisartikkelen, fikk Sakhnin et rykte på seg som en av ‘de gode’ russerne.


DA- Avisen bekreftet at du var respektabel? – spør jeg.


Aleksei: Kan du forestille deg det?! Denne grenseløse konformiteten. Sverige er trolig det siste landet hvor massene tror media. Hjemme kan selv de mest hjernedøde folk lukte propaganda. I Sverige, hvis en person åpner avisen og leser at mennesker lever med hundehoder i Russland, vil han tro det er slik. Dette er bare ett geografisk faktum. Men senere innså jeg at selv i Sverige finnes det stille masser, som lokale medier rett og slett hater. Etter et endt språkkurs, fortsatte jeg med å lære om svensk historie. Det var en slags kveldskole, som underviste svensker som ikke hadde klart å fullføre skolen. Folk fra den sosiale bunnen. Og det er disse folkene, som med en hemmelig forakt, hater den lokale pressen. Hvorfor?.. På svensk høres uttrykket «vanlige folk» dårlig ut – det er kveget, de foraktelige. Og et stort antall mennesker faller ut av det offentlige rom. Ingen inkluderer dem eller snakker med dem. Jeg husker i det siste valget, da partiet «Sverigedemokratene» kom på tredjeplass. Neste dag, åpnet jeg avisen og det var svarte sørgerander, som i et land i sorg. «I går, stemte 750.000 svensker for dette avskummet.» Jeg ble paff. Dette er demokrati? Og hvis jeg er en av disse 750.000, hva slags følelser burde jeg ha?


1200px-almedalsveckan_jimmie_akesson_tal_20130701_0569fjpg
Sverigedemokratene - på flere meningsmålinger landets største parti.

DA- Vel, hvorfor er du lei deg? – Jeg ble overrasket. – Du er jo en del av den lokale mainstreamen!


Aleksei: Jeg var. Mens jeg skrev mot Putin, var alt kult. Jeg var en god gutt, som sa de riktige tingene. Og så begynte Ukraina. Og mine venner var i Odessa, den lokale «Venstrefronten,» kalt «Borotba». Jeg ringte dem og spurte hvorfor de ikke var på Maidan? Og de fortalte meg: har du blitt gal? Maidan-folkene løper rundt og leter etter jøder å drepe. Jeg ringte den svenske avisen og foreslo: la meg dra til Ukraina, la meg være vitne til dette. Godkjent. Dette var den første kritiske rapporteringen fra Ukraina. Jeg skrev fra Kiev, Kharkov og Odessa. Jeg skrev om hva jeg hadde sett. I gatene, gikk folk rundt i kamuflasjeuniform. Alle de høyreekstreme symbolene. Høyresektoren hadde virkelig kontroll overalt.


Jeg ankom Odessa etter hendelsene den andre mai, da folk ble brent ihjel på Kulikovo-plassen. Som akkreditert svensk journalist, dro jeg til forretningsmannen Mark Gordienko. Han samlet inn penger etter kuppet fra bedrifter og forretningsmenn i navnet til krig og patriotisme. Det var en stridsvogn på gårdsplassen utenfor huset hans! Og et bord dekket med maskingevær. Muskelbøller i kamuflasjeuniform var opptatt med å laste av våpnene. Vi satte oss ned og drikker konjakk.


Jeg spør ham: Du vet at alle i Odessa hater folk som deg, de kaller dere en junta? Han fortalte meg: Hvem er disse ‘alle’? Alle, bekreftet jeg. Den unge servitrisen, den gamle dama som vi leide leiligheten av, taxisjåfører. Gordienko svarer: De er ubetydelige. Jeg fortalte ham: Hvis du sa ting som dette i Europa, ville ingen aviser snakke med deg. Og Gordienkos svar: Europa er en gammel hore … Med alt hennes snakk om menneskerettigheter ønsker de å overlevere oss til Putin.


ukraine_fascists_2jpg
Muskelbøller i kamuflasjeuniform

Jeg gir meg ikke: Uansett, det er mange folk i Odessa som ikke er enige med deg. Hvordan har du tenkt å leve i samme by som dem? Og så viser han sitt sanne ansikt! Vi har, sa han, et kompromiss for de som ikke er enige med oss: hvis de ønsker å prate om den såkalte juntaen, så la dem gjøre det stille, med å hviske, på toalettet. Men hvis de går ut i gaten og sier det, begynner vi å skyte. Jeg dro tilbake til Sverige og skrev om hverdags-fascismen i Ukraina. Om det faktum at spørsmålet om Krim burde løses av de to millioner menneskene som bor der. Det er deres rett.


DA – Så du sluttet å være «snill gutt»?


Aleksei: Jeg sluttet. Jeg tenkte at i Vesten, er det meningsfrihet. Og plutselig publiserte en liten, men respektere svensk avis, en stor artikkel artikkel om at «Venstrefronten» var innsmuglete kosakker og at Surkov hadde startet den for å manipulere massene, og at jeg, Aleksei Sahnin, var en høytstående agent for Putin-regimet. Jeg skrev en protest til det lokale medieombudet (det er en slik person, ansvarlig for klager mot pressen), og jeg vant saken, men ingen bryr seg.


DA – Så der har du det! Russiske myndigheter mener du er en forræder, og i Sverige – er du agent «for blodige GRU».


Aleksei: Omtrent slik. Neste verre. En viss russisk eventyrer, Egor Putilov, kontaktet meg for et intervju. Putilovs mål i livet er å være mer svensk enn svenskene selv. Han har en klar taktisk oppgave: Å publisere all slags skitt mot Russland. Jeg forteller ham at vi, «Venstrefronten», kjempet mot oligarkiet og de liberale som inngikk en avtale med oligarkiet. Han spurte meg: Så hvorfor støttet du [gjenforeningen/anneksjonen av] Krim? Og dette er hva jeg fortalte ham: Vi støttet ikke Putins politikk. Men vi støttet alltid folks rett til selvbestemmelse, og vi hadde ikke tenkt å gi opp dette synspunktet, hverken for å behage Putin og heller ikke for å behage hans motstandere.


680jpg
Egor Putilov

Som et resultat (av dette intervjuet) dukket det om noe vås i svensk presse om en eller annen GRU-general, Anton Surikov, som tilsynelatende er mannen som dirigerer oss. Deretter følger et helt essay på 50-sider i Journal of Strategic Studies skrevet av en viss Martin Kragh (han er en fyr som driver kraftig lobbyvirksomhet for Sveriges inntreden i NATO), som handler om hvordan den russiske propagandamaskinen opererer i Sverige. Og i den artikkelen kaller han meg en agent for GRU!


Deretter begynner en organisasjon kalt «Venner av Maidan» (ja, det finnes noe slikt) å sende klager om meg til utlendingsdirektoratet, til avisene, til det lokale venstreorienterte politiske partiet. På et blunk, frøs mine «menneskerettighetsaktivister» meg ut. Jeg var ikke lenger nødvendig for dem. Legg alt dette til den tradisjonelle svenske paranoiaen.


Darya: Jeg forstår faktisk polakkene. Vi (russere) og polakker har delt flere århundrer av gjensidig forakt og krig. Og selv med alt dette, kan jeg dele et bord med polakker, drikke et glass vodka og synge russiske sanger sammen. Men svenskene? De har mye å forklare. De hjalp Hitler, til tross for sin såkalte nøytralitet. De utførte militære oppgaver for Tyskland, de ga Tyskland råvarer, malm og metaller. Mens russerne blødde elver av blod i kampen mot fascismen, ble svenskene feite av sin nøytralitet, og så skrøyt de til alle om deres angivelige «økonomiske mirakel»! Og hvem betalte prisen?


Aleksei: Bestefaren til den nåværende svenske kongen skrev inspirerende brev til Hitler. Fremover, med ditt hellige korstog mot jøde-bolsjevikene!, osv. Det svenske borgerskapet så alltid (gunstig) på Tyskland, og sendte militære konvoier dit. Etter krigen kom det smertefulle offentlige diskusjoner om temaet, hvorfor støttet vi Hitler? Under krigen, samlet samlingsregjeringen, som ble ledet av sosialdemokratene (!) – lister over svenske kommunister. Omkring 4000 kommunister ble internert i leirer. Og dette var et angivelig nøytral land, ikke en part i konflikten!


gruppebillede_internerede_kommunister_horseroed-stutthof_foreningen_leni_madsenjpg
Gruppebillede af internerede kommunister, taget i Horserødlejren af Leni Madsen


Darya: Jeg skjønner alt dette. Men hvorfor et slikt hat mot Russland?


Aleksei: I begynnelsen av 1800-tallet tok Russland Finland vekk fra Sverige. Dette er et tabuområde for diskusjon i Sverige, men såret er fortsatt åpent. Under krigen mellom Sovjet og Finland hadde svenskene et slagord: «Finland er vår sak.»


Darya: Men i alle fall, etter andre verdenskrig, omfavnet Sverige sosialisme, mer enn noe annet vestlig land. Det burde synes som om Sovjetunionen burde ha fått litt av æren for det.


Aleksei: Sant nok. Sosialdemokrater kom inn i regjeringen, svenskene vant retten til dype sosiale reformer, men paradoksalt nok ble Sverige enda mer anti-sovjetisk enn de amerikanske konservative. I løpet av den kalde krigen, var Sverige det mest «venstreorienterte» landet, både i sin sosiale struktur og ideologi, men samtidig [unnslapp det konsekvensene] med å adoptere den hardeste og mest prinsipielle antikommunismen. Det lokale kommunistpartiet var en konstant trussel i valget, og de hadde et kraftig hemmelig våpen: Sovjetunionen.


Darya: Så oppdaget svenskene faktisk våre ubåter? Jeg har en ny bekjentskap her som hevder, med fråde på leppene hennes, hvordan bestemoren hennes hadde sett akterenden på en av våre ubåter (som stakk ut av vannet). Så spør jeg henne: Hvordan gjenkjente hun den? Viftet det røde flagget over bølgene? Kom det russisk fra høyttalere? Var det en innskrift med «Sovjetunionen» på siden? Nei, svarte hun. Men den så annerledes ut enn de svenske ubåtene. Min bestemor kjenner sine ubåter.


Aleksei: Ja, de har sett våre ubåter siden 1980-tallet. Dette var den tredje gangen de hevder å ha funnet en, men så viste en nøye analyse at båten egentlig ikke eksisterer. En kilde i marinen vil erklære at han skal finne ubåtene. Deretter starter mediehysteriet. En avis publiserte et bilde av en fisker som angivelig signalerer til den russiske ubåten fra kysten. Og han viste seg å være en vanlig pensjonist som bor i sommerhuset sitt og fisker. Så leser han avisene og ser overskriften: «Russerne er her!» Og han gjenkjenner sitt eget bilde, der han står på kysten i regnfrakk. Den stakkars fyren fikk nesten slag. Han drar til avisens redaktør, de sender ham bort. Han drar til politiet for å sende inn en klage: «Jeg er en vanlig lovlydig fyr …» Saken svant bort i intet, men etterlot et spor.


5443ff6a84aee9d9d7f90468jpeg
Et av de angivelige bevisene i U-båt-jakten. På et annet bilde vises noe uklart på havet som ble påstått å være tårnet på en ubåt. Det var en arbeidspram. Saken kokte bort i mediene, men inntrykket om en russisk ubåt ble tilbake.


[Darya og Aleksei forlater puben for å ta en røyk ute på en kald gate.]


Aleksei: (med rolig, vemodig stemme): Jeg har hjemlengsel her, Darya. I Skandinavia er den totalitære mentaliteten svært utbredt. Har du hørt om Janteloven? De hadde en skribent som heter Aksel Sandemose, han skrev en bok som heter En flykting krysser sitt spor, som introduserte Janteloven. Historien foregår i den oppdiktede byen Jante, hvor folk lever under en rekke lover som ikke anerkjenner en persons rett til å ha en egen personlighet eller individualitet. Dette er lovene: Du skal ikke tro at du er noe; Du skal ikke tro du er klokere enn oss og er like så meget som oss; Du skal ikke le av oss (med andre ord, er også selv-ironi utelukket!); Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Og det ellevte bud er fantastisk bra: Muligens vet vi en ting eller to om deg!


Darya (etter et øyeblikks stillhet): Så har du funnet arbeid her?


Aleksei: Min karriere er over. Jeg kan ikke lenger bli journalist. [Gliser]: Men jeg har funnet litt proletarisk arbeid. Jeg rydder opp og lager mat i et flyktningmottak. De betaler ikke mye. Jeg synes synd på disse afrikanske gutta. De kommer ikke til å finne noen venner, eller en jobb, eller en kjæreste her.


Darya: Hva med deg? Skal du bli her og vaske toaletter for innvandrerne?


Aleksei [ser Darya rett i øyet]: Jeg drar tilbake til Russland, uansett hva. Jeg bor og puster Russland hvert minutt av dagen.


Darya: Vil du dra tilbake selv om du må i fengsel?


Aleksei: Jeg er klar til å betale, hvis de finner meg skyldig. Så vær så snill å skrive det i artikkelen din om meg: Jeg ønsker å dra hjem!


Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til forsiden

I gamle dager revolusjonær, men nå?

Snodige maoister


Av Jan Hårstad


Av alle snodige maoister i Norge framtrer Edvard Hoem som i særklasse den mest underholdende. Når man leser Hoem får man en fornemmelse av at det aldri noen gang har eksistert noen marxisme eller revolusjonære teorier.


   Nå er ikke Hoem alene å vitne om dette, det er bare det at han er ekstrem i sine misforståelser av situasjonen.


  I Klassekampen 22 april bekymrer han seg for det "fredelege Norge" som har et folk som kan bli angrepet. Av hvem da? Det redegjør han ikke for.


b1mjndsccaaou_vjpg
Ifølge NATO er Russland hovedfienden, men det stemmer ikke med virkeligheten. Ifølge kartet over er det NATO som er den aggressive parten. Hvis ingen truer oss, hvem skal vi forsvare oss mot? 


 Hoem starter da artikkelen opp med henvisninger til "den amerikanske statsviteren Francis Fukyama" som en slags veiledende filosof for forståelse av samtiden.


    Det står ikke i noen linje i artikkelen om  at denne Fukyama har vært et sentralt medlem i den zionistiske neo-con familien som helt fra 1996-97 jobbet med en serie av globaliseringskriger som skulle danne grunnlaget for "the end of history". Det vil si at vestlig neo-liberalisme var innført i verdensmålestokk slik Fukyama forestilte det seg.


  Fukyama var og er en teoretiker og ideolog for Euro-Amerikansk verdensherredømme, men det ser ikke ut som om Hoem forstår noe av dette.


51532444jpgcroprectangle3-largejpg
Yoshihiro Francis Fukuyama er en amerikansk statsviter, politisk økonom og forfatter. Han er seniorforsker ved Center on Democracy, Development and the Rule of Law ved Stanford University i California. (Wikipedia)


Poenget er jo det at det norske borgerskapet - enten det er politisk styrt av AP eller Høyre - i en europeisk sammenheng er et ledende kompradorborgerskap.


  Ordet kompradorborgerskap sikter til et borgerskap i en koloni som har hele sin loyalitet knyttet til den imperialistiske metropolen som behersker den.


    Helt fra Koreakrigen på 1950-tallet og fram til Libya og Syriakrigene har Norge gjort enorme innsatser for Washingtons geopolitiske strategier. Vi får aldri vite tallet, men Norges bidrag til USAs kolonisering av Afghanistan er ekstreme - noe også USA har takket for ved mange anledninger.


article-0-08288061000005dc-736_468x383jpg
Norge har vært USAs "hund" i mange år og gjort det våre herrer i Washington har villet. Siste eksemplet er vedtaket på APs landsmøte om 2% av BNP til USAs og NATOs kriger


Det nye ved Norge - som vokste fram under AP-regjeringer - er at Norge i forhold til sitt folketall er en av verdens største våpenleverandører - særskilt underleverandør til de store selskapene i USA. Redegjort for av Erling Borgen.


    På AP-landsmøtet i dag 22 april ble det vedtatt at Norge skal gi 2% av BNP til Nato.


    Nato har 27 januar 2017 satt opp Regional Center i Kuwait med Emiratene og andre Gulfstater som partnere. Det betyr at Nato utvider sitt maktsfære til det Indiske Hav, Den persiske Gulf og Stillehavet.


    Tanken bak dette uttales om omtales hver dag: USA-Nato-Israel skal knuse Iran-Hizballah og Syria.


testflyging_av_forste_norske_f-35_-_22492943335_14_1jpg
Norge har bestilt 52 av disse flyene (F-35) som bare kan brukes til bombing, altså angrepskrig. Prisen på disse er så høy at Norges landforsvar legges ned.


    Omlegget av det norske forsvaret tar ganske enkelt sikte på å globalisere det norske forsvaret for medvirkning til  angrep på stater som står i veien for Fukyama og hans neo-con venners New world order. Det nåværende "norske" forsvaret er ombygget for å nedkjempe Russland, NordKorea, Syria og Iran. Det er en komponent for angrepskrig planlagt av Pentagon.

 

"Korleis kan vi førebu oss på å forsvara oss?"


Hoem henviser til Nordahl Grieg som var en kjemper for nasjonal norsk selvstendighet. Der er vi på linje.


Men Griegs forfattergjerning handlet mye om å redegjøre for hvem som var våre fiender og hvem som var våre venner.


    Sånne typer problemstillinger finnes ikke i Hoems artikkel. Det er mer nærliggende å tro at også han på sine eldre dager tror at det krigerske og imperialistiske Nato er et redskap for å "forsvara oss?" Bare man fikk rettet opp visse saker i NordNorge og i Heimeværnet.


    Aldri i moderne tid har vel sosialistiske teorier om imperialisme og krig vært mer aktuelle enn nå.


250px-portrett_av_nordahl_grieg_1902-1943jpg
Johan Nordahl Brun Grieg var en norsk lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Han var en av Norges mest markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han selv ble en av «de unge døde», 41 år gammel.  (Utdrag, Wikipedia)


    Men både SV og Rødt vektlegger ikke slikt og er kun opptatt av praktiske løsninger på sekundære heimstadproblemer som alle andre politiske partier i Norge. Ikke bland blodig verdenspolitikk inn i dette!


    Edvard Hoem leverer den ene artikkelen etter den andre i Klassekampen som om det aldri noen gang i verdenshistorien har eksistert noen sosialistisk bevegelse som påberopte fred hvor alle de andre ropte på krig.


Hvem er det Hoem skal forsvare Norge mot?   

Hvorfor ikke ta hansken opp etter Nordahl Grieg?

Svar utbedes.

Vant folkeavstemningen, men det løser ingen problemer

Skuffet over Trump i Syria. Erdogan drar til Moskva.


Av Alexander Mercouris.


Den tyrkiske presidenten Erdogan har annonsert et besøk i Moskva den 3. mai 2017. Han er skuffet, han hadde håpet på ytterligere USA-innblanding i Syria.


1030845828jpg
Ekspert på linjeskifter, men det er nok uttrykk for Tyrkias og Midt-Østens situasjon akkurat nå 


Den tyrkiske presidenten, nylig seierherre i folkeavstemmingen og nå Tyrkias ukronede sultan, har bekreftet at han skal reise til Moskva den 3. mai 2017. Der skal han møte Russlands president Putin.


Dette vil bli president Erdogans første utenlandsbesøk etter at han fikk grunnlovsmakt som Tyrkias utøvende president. Nyheten om Erdogans reise kom kort tid etter at det har sirkulert nyheter om en avtale der Tyrkia skal kjøpe S-400 luftvern-raketter fra Russland. Dette er så å si avgjort, et faktum ifølge min kollega Adam Garrie , og dette viser seg som nok et tegn på at Tyrkia i øyeblikket vender seg mot Moskva.


President Putin må nå snart være lei disse endeløse forhandlingene med Erdogan. I de siste årene har han flere møter og samtaler med han enn med noen annen leder vi kjenner til. (Putin har kanskje hatt flere samtaler med den kinesiske president Xi Jinping. Men disse har i såfall vært hemmelige).  


I de siste ukene burde russerne lært leksen sin om ikke å stole på Erdogans ord. Det er idiotisk. Først ser det ut som om Erdogan taktisk har støttet al Qaidas nylige offensiv i Damaskus og Hama-provinsen, en åpenlys overtredelse av den syriske våpenhvilen han nylig ble enig med russerne om. For det andre, og enda mer åpenlyst, gikk president Erdogan mot alle avtaler han hadde gjort med Russland etter USAs rakettangrep på Syria. Nok en gang forlangte han sammen med USA en flyforbudssone og mer innblanding fra USA for å skape ‘trygge områder’ der.


no-fly-zone-1jpg
En flyforbud-sone betyr ikke at ingen kan fly. Det betyr at bare NATO får fly - ingen andre. Å innføre noe slikt over andre land er en grov krenkelse av deres suverenitet, men det forutsetter at luftrommet kan kontrolleres. I Syria er det russerne som gjør det, derfor kan ikke noe slikt innføres uten å komme i direkte konflikt med russerne.


Russerne har ingen illusjoner om Erdogan. Dette ble bekreftet i en kommentar fra en tidligere russisk diplomat til Al-Monitor.


En avgått russisk diplomat uttalte til Al-Monitor: «Det ser ut som om Tyrkia har satset på feil hest igjen. De tok først parti for Russland og Iran da det så ut som om balansen gikk i deres favør, så skiftet de tilbake til USA etter rakettangrepene. Men nå ser det ut som om disse angrepene ikke har ført til noen radikal forandring i USAs strategi. Ankara befinner seg nå i en pinlig situasjon når det gjelder fredsprosessen fra Astana».  


Disse kommentarene speiler opinionen til mange eksperter og beslutningstakere i Moskva. Russland trenger fortsatt Tyrkias samarbeid for å løse Syria-konflikten. Men Kreml vil ikke glemme president Recep Tayyip Erdogans nylige politiske paradis-hopping i samtalene mellom Moskva og Ankara.


change-directionjpg
Å skifte politiske kurs slik Erdogan (Tyrkia) gjøre hele tiden skaper mistillit, men det er også uttrykk for noe reelt - Tyrkias (Erdogans og de han representerer) sine konflikter akkurat nå.


Disse kommentarene oppsummerer realiteten i Russlands befatning med Erdogan.Selv om de må være trøtte av hans endeløse dobbeltspill, så vet de at for øyeblikket må de samarbeide med han, siden de trenger han for ordne opp i Syria-krisen. Videre har nok Russland utvilsomt øye for en enda større pris som er Tyrkia selv.


Selv om jeg er sikker på at russerne ikke venter å få løst Tyrkia fra NATO eller fra deres allianse med USA (som har blitt sterkere etter at Donald Trump ble president), vil gode forbindelser med Tyrkia - Russlands nabo i Svartehavet og en stor sivilisasjon og en stor nasjon som ligger mellom Europa og Midt-Østen - være en svært god ting i seg selv. Hvis det å forhandle med Erdogan er det som trenges for å oppnå dette, vil russerne gjøre det.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden


Det var likevel ikke russerne

Meldingen nedenfor vil sannsynligvis ikke gjøre noe inntrykk i opinionen. De fleste følger ikke så nøye med og inntrykket om at det var russerne som var årsaken til valgnederlaget til Clinton er klistret i opinionen. Men for journalister og for folk som vil være orientert er dette viktig.

 

trustjpg
Ville du ha gjort en øvelse med en som ikke er å stole på, som lyger hele tiden?


Men de fleste journalister er ikke sannhetssøkere og i hvert fall ikke de store mediehusene som kun er maskiner for kapitalmaktens interesser. Det betyr at denne meldingen blir for de få som vil være orientert om det som faktisk foregår. Og for dem er den viktig - den avslører nok en gang hvem som er å stole på - og motsett hvem som ikke er det. 

Knut Lindtner


CIA og FBI innrømmer nå at russerne ikke hacket men at det var en inside-jobb.


I den stadig pågående fortellingen om hvem som snakker sant, de ulike etterretningstjenestene eller WikiLeaks, ser det ut til at Wikileaks er den ærlige parten … nå indirekte bekreftet av USAs etteretnings-byråer.


julian-assange-wikileaks-afp-800x430jpg
WikiLeaks leder Julian Assange sitter i Ecuadors ambassade i London som politisk fange. USAs regjering vil ha tak i han fordi hans organisasjon avslører USAs regjerings ulovligheter.


Da de offentliggjorde det de kalte Vault 7 (det 7. hvelvet), gjorde de omhyggelig oppmerksom på at skattekisten med CIA-informasjon kom fra tidligere medarbeidere som hadde arbeidet for USAs etterretningstjenester.


Zerohedge rapporterer at med en gang «WikiLeaks» fakta ble fakta, da ble samtidig CIA/FBI-faktaene «falske»:


Etter å ha hevdet at WikiLeaks er «en ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste ofte assistert av statlige aktører som Russland» og på den måten legger skylden for enhver pinlig lekkasje på Moskva, innrømmer FBI og CIA at de leter etter en «insider» (ikke russer) som har sluppet ut tusenvis av topphemmelige dokumenter som beskriver CIAs verktøy til å trenge inn i smartphones, smart-TVer og datasystemer.


1709jpg
Denne fremstillingen av tsaren "Ivan den grusomme" passer godt inn i den rådende fortellingen til Clinton-dynastiet, CIA og FBI om russernes forferdelige natur.


CBS News rapporterer om at det pågår en jakt etter en forræder innad i CIA:


«Kilder som er kjent med etterforskningen sier at de ser etter en inside-person - enten en CIA-ansatt eller en kontraktør - som har hatt fysisk tilgang til materialet. Etterretningstjenesten har enda ikke offentliggjort når materialet ble tatt eller hvordan det ble stjålet.


Mye av materialet ble klassifisert og lagret i en svært sikker del av etterretningstjenesten, men kilder sier at hundrevis kunne hatt tilgang til materialet. Etterforskerne går nå gjennom disse navnene. Det verdifulle materialet ble offentliggjort i mars av anti-hemmelighold-organisasjonen WikiLeaks


Dette blir dermed enda en ripe i lakken til det liberale venstre om den «russiske hacker»-fortellingen som de har forsøkt å fallby ved dørene de siste 8 månedene.


oversettelse/bilder m/tekst av av Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

 

NATO-land blokkerer FN-undersøkelse av gass-påstander

FN sender ikke eksperter til den ‘kjemiske hendelsen’ i Idlib fordi USA og Vesten blokkerer det - sier Assad.


Den syriske regjeringen har bedt FN sende eksperter for å etterforske det påståtte kjemiske angrepet i Idlib-provinsen. Men forespørselen forblir ubesvart på grunn av press fra USA og andre vestlige land. Den syriske presidenten Bashar Assad fortalte Sputnik i et eksklusivt intervju:
«Vi sendte et formelt brev til De Forente Nasjoner, vi ba dem i det brevet å sende en delegasjon for å etterforske hva som hendte i Khan Shaykhun», sa Assad. «Naturligvis har de så langt ikke sendt noen eksperter, fordi Vesten og USA har blokkert enhver delegasjon fra å komme».


gasattackjpg
Legg merke til teksten:
"Aktivister" sier at det var den syriske regjeringen som slapp en kjemisk bombe. Men bildet viser de hvite hjelmene som er en del av Al-Qaida i Syria. Aktivister er altså Al-Qaida.  


Bashar Assad tror at Washington hindrer en undersøkelse fordi hvis ekspertene kommer til Idlib «vil de finne at alt det USA har fortalt om det som hendte i Khan Shaykhun, og angrepet på flyplassen i Shayrat, er ‘false flag’, det er en løgn».


«Nå tror jeg at den eneste muligheten for å sende en delegasjon er kontakten mellom Russland og kanskje noen andre land. Fram til nå har vi ikke fått noen positive nyheter om det kommer en delegasjon», la han til.


Den 4. april ble det påstått at det var et kjemisk angrep som drepte dusinvis av mennesker i byen Khan Shaykhun i Syrias Idlib-provins. Uten noen slags etterforskning beskyldte USA Assads regjering som gjerningsmennene, og avfyrte en kryssild med Tomahawk-raketter mot flyplassen i Shayrat, som de sa var kilden til angrepet.


Russland har bedt om en grundig etterforskning av den kjemiske hendelsen, en som kunne inkludere en inspeksjon på stedet i opprørsområdet, før man kom til noen konklusjon.


ce5841e3caa59f25420f6a7067004029jpg
Saken er dessuten den at det er ikke noen journalister som tør dra til Al-Qaida og IS-kontrollerte områder. De risikerer å bli drept. Derfor er en helt avhengig av informasjonene som det mediene kaller "aktivister" eller "opprørere" formidler.


«Faktisk har vi bedt FN om å sende etterforskere helt siden det første angrepet som skjedde i Aleppo, der terroristene slåss mot vår hær. Vi har bedt om en delegasjon som kan bevise hva vi har sagt om at terroristene har brukt gass mot hæren. Det har hendt flere ganger, men de sender ingen delegasjon. Og det er det samme nå», sa Assad til Sputnik.


Tidligere denne uken bekreftet Organisasjonen for Forbud mot Kjemiske våpen (OPCW) at de hadde identifisert sarin i prøver fra hendelsen 4. april.


Men ‘vakthundene’ har aldri forklart hvordan de fikk tak i disse prøvene, siden ingen eksperter har besøkt Khan Shaykhun ennå.


Det russiske militæret har stilt spørsmål ved den raske analysen av prøvene. De viste til at OPCWE ikke handlet så raskt ved en annen hendelse der en militant gruppe ble anklaget for å ha brukt sennepsgass i Aleppo.


2032140480jpg
Det er herfra prøven som OPCWE lynraskt har analysert kommer fra. Men hvordan kan de vite det hvis de ikke har vært der og hentet den sjøl?


«Russiske spesialister på angrepsstedet i Aleppo samlet inn prøver av middelet og overleverte det til representanter for OPCW som transporterte det til Haag. De tilbød de syriske lederne sikkerhetsgarantier og insisterte på at OPCW-ekspertene skulle besøke Aleppo, men ingen kom», sa talsmannen for den russiske forsvarsministeren, generalmajor Igor Konashenkov på torsdag. «Fire måneder senere har OPCW ennå ikke kommet til noen konklusjon, og kaller sennepsgassen funnet der for sennepsgass, men sier at ytterligere analyser er nødvendige», la han til.


Assad gjentok det syriske standpunktet at det aldri hadde vært noe kjemisk angrep i Idlib. Han går med på at den syriske regjeringen hadde utført luftangrep mot den syriske al Qaida-grenen - Nusra-fronten - i Khan Shaykhun den 4. april, men understreker at det ikke ble brukt kjemiske våpen. Presidenten peker på at all informasjon om Idlib-hendelsen som verden har fått kommer fra gruppen De Hvite Hjelmene, so han kalte «det humanitære al Qaida», og som har en lang historie med å lage falsknerier.


«Historien deres går ut på at angrepet skjedde i 6 -6.30 tiden om morgenen. Vi utførte ingen angrep på den tiden», sa han, og la til at den syriske hæren bombet Khan Shaykhun midt på dagen.


teaserbox_40128813jpg
Hvis all store medier sier det samme raskt etter en hendelse, tror de fleste det er sant. Men innvendinger og fakta kan svekke dette inntrykket. Derfor er det viktig at kritiske stemmer og fakta som går i en annen retning ikke slipper til.


«Vi tror at dette er et ‘falsk flagg’ av én grunn, og en enkel grunn: hvis det var en gasslekkasje eller et angrep, og du snakker om rundt 60 døde i byen, hvordan kunne da resten av byen fortsette sitt vanlige liv? De evakuerte ikke byen. Ingen forlot byen, livet fortsatte som normalt» sa Assad. Det ville vært umulig om det hadde vært brukt masseødeleggelsesvåpen.


Ifølge den syriske presidenten beviser USAs angrep på Shayrat at deres egne påstander om flybasen som en kilde til kjemikaliene var feil.  


images_115jpeg
Da USA angrep Shayrat-flybasen var det med utgangspunkt i påstanden om at gassen i det angivelige gassangrepet som flyene brukte kom herfra. Men det kom ingen gassutslipp etter USA-angrepet.


«De angrep Shayrat der de sa det var gass-depoter, og de angrep alle depotene, og det kom ikke ut noe gass på den flyplassen. Ingen av våre offiserer eller militært personell ble berørt av noen gass», sa han.


«Så, for vår del, var det ikke noe gassangrep og ingen gassdepoter. Det var et ‘false flag’-spill kun for å rettferdiggjøre angrepet på Shayrat-basen. Det var det som skjedde», la Assad til.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Gamle raddiser faller politisk nå helt sammen

Om Paris-terroren og hvordan beholde vettet


Jan Hårstad


000_np81y-e1492718717463-635x357jpg


Bare siden 2015 er det drept 238 mennesker i terror i Frankrike.


På torsdag 20 april 2017 skjøt da IS-kader Abu-Yusuf al-Baljiki en politimann på paradegata Champs-Elysees og såret andre.


  Og i dag er det i anledning valget på søndag meningen at det skal være 50 000 politi/soldater på gatene i Frankrike som har opprettholdt unntakstilstand siden Bataclanmassakren.

  

 Min personlige situasjon er denne: fra november 2005 da den første Intifada fant sted i Europa, har jeg kontinuerlig skrevet i Friheten, document og verdidebatt at det blir borgerkrig i Europa og kanskje aller først i Frankrike.


islam-5jpg
Er det disse som er hovedproblemet eller de som sponser dem?

 

  Men hva skriver mine jevnaldrende om situasjonen? Vi har Gert Nygårdshaug i Aftenposten 19 april med "Terrorens bensin" som har fått det for seg at det er ensomme forkvaklede ungdommer påvirket av hatefull ideologi, som er terrorens maskin.


  Dette er jo sånt som Aftenpostens psykologer driver med gjennom femten år for å slippe å lese en Koran som overfor ikke-muslimer, kristne og jøder, er hatefull.


  Siden en amerikansk president sa at "islam is a religion of Peace" er det i alle USAs vasallstater vedtatt at dette er sannheten. Og hvorfor i all verden skulle man da lese Shura 9 og Sverdversene i Koranen, om slakting av vantro?


  Nygårdshaug synser som en norsk politisk korrekt med null kunnskaper om det han skriver om. Hadde hatt kunnskaper ville det ikke blitt trykket i Aftenposten.


150107104720-saudi-arabia-king-abdullah-large-169jpg
Kanskje denne kongen som eier Saudi-Arabia som sin personlige eiendom er viktigere for å forstå terroren i Europa. USA har nettopp vedtatt å forsyne han med nye våpen for krigen i Jemen.


  Så har vi da arbeiderklasse-historiker Terje Halvorsen som i Klassekampen i dag 21 april lurer fælt på om ikke Assad sto for gassingen i Syria, både i 2013 og nå nylig.


  For å løse gåten henvender han seg til Cecilie Hellestveit og andre Syria-eksperter i Klassekampen!!!


  Halvorsen har åpenbart ennå ikke oppdaget at Klassekampens "Syria-eksperter" i all hovedsak har tilhørt Nato-versjonen av den syriske fortellingen og hevdet at de Jihadistiske leiesoldatene var å sammenligne med frivillige til den spanske borgerkrigen 1936-38.


  Hvis Halvorsen også hadde hatt litt kunnskaper, burde han ha visst at hundrevis av on-line bloggere i verden skriver inngående om gass-påstandene og på et nivå skyhøyt over Klassekampens.


  Ja,både Steigan.no og derimot.no  henter inn internasjonale artikler som historiker Halvorsen burde ha lest uten å rope på Cecilie Hellestveit som er landets ledende amerikaniseringspropagandist for Syriakrigen.


_95661564_96b5b91c-fede-4a02-bc12-2ef98812194cjpg
Gassangrepet er åpenbart et falsk flagg-angrep. Det fremkommer av denne grundig artikkelen av professor Theodore A. Postol. Et annet spørsmål er hvorfor mediene forbigår buss-massakren med mangedobbelt antall døde.


  Så har vi globalist AP-mann Sverre Lodgaard som er medlem av norske EN VERDEN, en globaliseringsorganisasjon med mange APere og Sanner fra Høyre.


  Han fikk på trykk en kronikk i Klassekampen hvor han hevdet at president Obama arbeidet for å avskaffe atomvåpen i verden. Noe av en rekord i fake News propaganda i norsk presse i moderne tid.


  Fakta var at Obama bevilget 1 billion dollar til nye atomraketter og selv folk fra det konservative USA syns dette var vettløst da det fantes nok atombomber til å ødelegge verden mange ganger.


  Men denne Lodgaard prolematiserer dette med gassingene i Syria og på en ytterst forsiktig-diplomatisk måte drar inn spørsmålet om folkeretten i Trumps bombing av Syria. (Aftenposten 21 april 2017)


  I overskriften på artikkelen har Aftenposten skrevet: "Norske media omtaler Donald Trump som vulgær, ustabil, kunnskapsløs og narsisstisk. LIKEVEL GJELDER DET Å HOLDE SEG INNE MED USA, KANSKJE MER ENN NOEN GANG FØR.»


_92409421_hi036281407jpg
Vi lever i en surrealistisk verden. Våre politikere og mediene er meget bekymret når Trump snakker om avspenning overfor Russland. Men når truslene kommer og rakettene slår ned i andre land blir de beroliget.


  Dette er mer enn merkelig for det står ikke en linje om dette i Lodgaards artikkel som ønsker seg kritiske spørsmål om gassing og folkerett - om enn på en krypende servil måte verdig en senior NUPI forsker.


  Nygårdshaugs og Halvorsens artikler er som rene intelektuelle katastrofeprodukter å regne. Dette er jo folk som har hatt tilhold på norsk venstreside og skriver nå som ideologer for politisk korrekthet og nato-sosialdemokratisme - som også Lodgaard sogner til.


  Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne: for å opprettholde vettet i Norway under globaliseringskrigene, trenger man en jernvilje som strekker seg over mange år. Å redde vettet er nå en bragd i seg sjøl.


4e331ef796d239635e4c5cd1ec042167jpg
Å beholde vettet i en slik verden er en prestasjon i seg selv


  Og noe av det verste å leve med er at de gamle radissene ser ut til å mistet all evne til studier og tenkning og bare lar seg gli med herkemugen.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Enda en skandale hvor enorme summer sløses

Det har vært en kilde til ettertanke at USA bruker 8-9 ganger mer til krig enn Russland, men at deres effektivitet ikke er vesentlig større enn den russiske. Tvert imot er det mye som tyder på at Russland er i ferd med å innhente USA våpen-teknologisk. På enkelte områder er de ganske sikker langt foran, f.eks. når det gjelder missil-systemer som har defensive oppgaver. 

lockheedmartin2_600x400_1jpg

Denne artikkelen under forteller sitt om dette. USA bruker kolossale ressurser på våpen som ikke fungerer. Konstruktøren av F-15/16, Pierre Sprey, ble i et intervju spurt hvorfor USA fortsatte med utviklingen av F-35-systemet (Joint Strike Fighter som Norge har bestilt 52 av) hvis det ikke kunne fungere, som var Spreys påstand. Svaret hans var konsist og meget klart: "For å overføre penger til Lockheed-Martin", altså til våpenprodusenten. 


Jeg tror det er korrekt. Mange av de politiske vedtakene som gjøres skjer i strid med teknisk-faglige råd, men gjøres fordi politikerne er i lommene på våpenprodusentene. Dette er korrupsjon på et høyt nivå og er "politisk kreftsvulst" som er i ferd med ete USA opp innenfra. Allerede i 1960 i sin avskjedstale som president advarte Eisenhower om denne utviklingen som allerede da var merkbar. I dag tror jeg det er disse kreftene sammen med Wall Street og medieindustrien som sammensmeltet og i skjønn forening styrer USA. 

Knut Lindtner


Eksperter: Det kostbare rakettskjoldet fungerer sannsynligvis ikke

Selv under optimale forhold fungerte det ikke i 6 av 9 tester.


960-lockheed-martin-corporation-score-11-billion-pac3-missile-contractjpg

Lockheed-Martin er flinke til å skryte av seg selv, men holder de det de lover for enorme summer


Av Jason Ditz


Den politiske  beslutningen om USA skal eller ikke skal angripe Nord-Korea hviler i det minste delvis på effektiviteten til det 340 milliarder kroner dyre rakett-forsvarssystemet og dets evne til å skyte ned gjengjeldes-angrep angrep fra Nord-Korea. Mens Pentagon har insistert at de har 100% tiltro at de kan gjøre dette, advarer eksperter om at systemet sannsynligvis ikke virker.


Faktisk har Foreningen for Forskere som er involvert til og med kommet med en uttalelse som advarer om at Pentagons tillit ikke støttes av fakta, man at den kan føre til at politikerne feilinformeres når de skal gjøre beslutninger om å starte en krig på basis av deres defensive evner.


Ekspertene advarer om at det har vært svært få tester av missil-forsvarssystemet og til og med ut fra disse testene som skjer under ideelle forhold og ikke under faktiske konflikter, da har systemet bare fungert i 3 av 9 tilfeller. I en virkelig situasjon ville det være enda mindre å stole på.


korruptionjpg
Krigsindustrien er den største i USA og her er det naturligvis også mest korrupsjon


Og mens politiske representanter og Pentagon skryter opp systemet har til og med GAO (USAs riksrevisjon) stemplet systemet som ikke-funksjonelt på grunn av for lite testing. Programmet har overlevet lenge fordi det var lite sannsynlig at det skulle brukes, og ineffektiviteten spilte ingen rolle bortsett fra at det fungerer som en svamp for skattebetalernes penger. Men ettersom USA vurderer å angripe Nord-Korea kan imidlertid systemet risikere å settes på prøve ganske fort.


Oversettelse/Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden


Sløsing og misbruk av skattepenger

Dette innlegget er hentet fra oljekrisa.no


Djupstaten regjerer


Grønne sertifikater til 25 mrd.

Ny månelanding til 13 mrd. kroner?


Djupstaten er et permanent, diktatorisk regime, hevet over demokratiske spilleregler, som bringer sin agenda videre fra den ene regjeringen til den andre. Politiske protester mot dette regimet er ofte utelukkende taktikk for å vinne valg og overta taburettene. Straks det er skjedd, er løftene glemt.


SV ble med sitt regjeringsinntog skrekkeksemplet på et prinsippløst rævslikkerparti. De sliter med sin tapte ære fortsatt. Her til lands har ellers Frp klarest markert seg som protestparti. De siste dagene har vi fått to pinlige eksempler på at også Frp setter makt over alt annet, begge knyttet til olje- og energiminister Terje Søviknes.


soviknesjpg
Tidligere ordfører i Os kommune, nå oljestatsråd, Terje Søviknes

De såkalte "grønne" elsertifikatene er en hårreisende subsidiering av dyr og ulønnsom kraft. Hittil har de ifølge Dagens Næringsliv kostet norske strømkunder anslagsvis 25 milliarder kroner, og mesteparten (over 80 prosent) av pengene har gått til Sverige. Skulle tro at dette var et ønskeangrepsmål for Frp. Ikke. Tvert om.


Ikke bare har de i regjeringsposisjon overtatt ordningen fra de rød-grønne, de har utvidet den ved hjelp av klassisk gråtekoneargumentasjon. Og for noen dager siden kom bekreftelsen fra olje- og energidepartementet om at ordningen skal fortsette også på norsk hold helt til 2021. Det er det forøvrig stor (full?) enighet om i Stortinget. Det vil koste norske strømkunder nye milliarder. Penger som er tapt for alltid.

 

Et kriminelt sløseri med offentlige midler.


Dette er så utbredt nå, at den ene skandalen slår den andre ihjel. Men det er kanskje noen som fortsatt husker at Stoltenberg-regjeringen hadde en "månelanding" på Mongstad, i form av et gasskraftverk og tilhørende CO2-renseanlegg. Opplegget var et ultimatum fra SV for å bli med i regjering. Begge deler er nedlagt, og statlig tap er offisielt 7-8 mrd. skattekroner. Det faktiske beløpet er garantert langt høyere.


94f9f7a7ca2ada49c07a7fb7f40935b6jpeg
Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad (Foto Statoil)

Statoil har tapt anslagsvis 3-4 mrd. kroner på gasskraftverket på Mongstad. Forøvrig er også det andre norske gasskraftverket, på Kårstø, nedlagt etter store tap. Også det skulle etter planene utstyres med renseanlegg.


Kort sagt vil religiøse klimahysterikere bruke ca. 30 pst. av energien i kraftverkene til å skille ut og lagre kulldioksiden i avgassene, alt på grunn av ubekrefta teser om menneskeskapt global oppvarming. En slik sløsaktig energipolitikk er det bare olje-Norge som kan bruke penger på, og det er da heller ingen andre som gjør det.


Man skulle tro at erfaringene med månelandingen på Mongstad var tilstrekkelig avskrekking fra nye prosjekter på området. Det er slett ikke tilfellet. Det politiske miljøet i Norge er ensrettet, innesnødd og regrediert nok til at nye prosjekter er lansert av H/Frp-regjeringen, med Frp-ere i energidepartementet.


Det mangler ikke på advarsler.


Men onsdag kom så meldingen om at statlige Gassnova går videre med studier av fangstprosjekter på tre anlegg. Hittil er det relativt moderate beløp som er sløst bort, men hvis all disse prosjektene blir realisert, kan de samlet koste staten 13 milliarder kroner - flere milliarder mer enn Mongstad-eventyret.


77412-68158jpg
Når virkeligheten blir for ubehagelig gjør enkelte som strutsen - men er dette noe annet enn privat melking av det offentlige.

Overskridelser er mer regel enn unntak for slike prosjekt. Private leverandører er flinke til å melke bevisstløse offentlige institusjoner som på politisk kommando er pålagt å levere noe som ikke kan leveres. "Investeringsbeslutning" planlegges til 2019. Søviknes sier rett ut at han ikke vil si noe om endelig kostnad.


Vanvittig. Kan noen virkelig tro at denne unødvendige kostnaden blir en eksportvare?


Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Massakren i Foua - vestlige politikere og medias store skam

Denne artikkelen er hentet fra steigan.no

 

Ingen «røde linjer» etter vestlig-støttede terroristers sivil-massakre i syriske Foua


maxresdefault_73jpg

 

Av Eva Bartlett

Det er åpenbart ingen «røde linjer»(1) når det gjelder dokumentert terrorisme utført av dødsskvadroner i Syria. Det være seg Den frie syriske armé (FSA, som utførte noen av de mest avskyelige massakrene av syriske sivile i 2001, i 2012, 2013…), Nour al-Din al-Zenki, som kapper hodet av barn, eller Jaysh al-Islam (som liker å bure inn sivile og bruke dem som menneskelige skjold, og å skyte med bombekastere mot sivile områder i Damaskus og byens utkantområder).


Oversatt fra engelsk av Anne Merethe Erstad


Om ettermiddagen 15. april gikk terrorist-grupper til angrep på busser som fraktet sivile fra de lenge beleirede byene Kafraya og Foua i Vest-Syria. Så langt er tallet på drepte rapportert å være oppe i mer enn 100 sivile (med enkelte estimater betydelig høyere). 15. april meldte Sputnik:

«Antallet ofre (i eksplosjonen) er minst 70; over 130 er såret. Det er vanskelig å si, da det er mange brente kropper og kroppsdeler rundt de ødelagte bussene», og påpekte «traff Rashidin-området i utkanten av Aleppo. Bussen ventet på å kjøre inn i byen Aleppo.»

«Eksplosjonen skal ha vært forårsaket av en selvmordsbomber som detonerte en bombe. Bilen med angriperen nærmet seg bussen under dekke av å være et kjøretøy som transporterte mat.»


Den syriske TV-stasjonen Al Ikhbaria sendte et utall oppdateringer om blodbadet, som var et terrorist-angrep mot bussene som fraktet sivile, og viste scener med sårede sivile på sykehus.

Et vitne til massakren fortalte følgende til en syrisk journalist (delt av journalist Maytham al-Ashkar):

«Opprørerne» kom med en buss full av potetgull. De forsøkte å samle så mange barn som mulig rundt kjøretøyet. Deretter hørte vi en høy eksplosjon. Mange barn ble drept, mange ble såret.»


high_tb94d6e0jpg
Det var en massakre ikke minst av små barn


«Blodet vårt er billig»: Hvorfor Foua og Kafraya ikke gjør seg fortjent til medie-dekning:

En journalist i U-News, som sendte bilder og video-opptak av massakren på sivile, stilte det smertefulle, retoriske spørsmålet man stiller seg selv i gjentatte situasjoner som dette: «Hvor er mainstream media? Hvorfor rapporterer de ikke fra dette barbariske og feige terrorist-angrepet på Foua og Kafraya?»


Svaret er at den reelle lidelsen disse sivile har måttet holde ut i årevis aldri vil bli rapportert på rettferdig vis. Det tjener ikke agendaen som handler om å demonisere Syrias leder og den nasjonale hæren, for å vinne den vestlige opinionen til støtte for enda en «humanitær» intervensjon. En intervensjon som vil knuse den syriske nasjonen og innsette kaos i stedet for den lovlige regjeringen.


Ingen av menneskene som er blitt terrorisert av leiesoldatene til NATO/sionist/Golf/Tyrkia-alliansen gjennom årene, vil bli respektert eller anerkjent av vestlig presse. Ikke kvinner og barn som er ofre for rakettangrep, snikskyttere eller bombekaster-terrorisme i og rundt Damaskus. Ikke syriske og allierte journalister som er henrettet av «de moderate». Ikke sivilbefolkningen i Aleppo, som var beleiret i årevis, bombet og utsatt for snikskyting fra terrorist-grupper. Og spesielt ikke frigjorte sivile fra østlige områder i Aleppo, mennesker hvis gruoppvekkende vitnemål direkte bestrider myten om «opprørere», «moderate» eller løgnen om at Assad er problemet og at den syriske hæren er den angripende part.


På samme måten som sivile ofre for selvmordsbomber i Beirut og Homs, Jableh og Tartous (som jeg besøkte i juli 2016), behandler vestlige storselskap-medier sivilbefolkningen i Foua og Kafraya som usynlige, eller en sekt som ikke er verdig menneskelige hensyn. Ironisk nok fikk jeg fortalt fra landsbybeboerne i Foua og Kafraya at shia-muslimer trolig er i flertall i landsbyene, men at de har giftet seg med sunni-muslimer i nabolaget og kommet sammen i felles feiringer av ulike trosretninger – slik det er vanlig i sekulære Syria.


Jeg begynte å skrive om landsbyene i august 2015 og ble gjort oppmerksom på deres særdeles vanskelige situasjon fra en venn i Foua og fra journalister og sivile jeg ble kjent med fra begge landsbyene.


Landsbyene ligger mindre enn 10 kilometer nordøst for Idlib. De hadde allerede vært gjennom en fire år lang beleiring fra al-Nusra-fronten og deres samarbeidspartnere.


p30_ale_1024_299712kjpg
Al-Nusra-fronten har stått bak grusomheter tidligere som bildet over viser

«Fram til slutten av mars hadde beboerne fortsatt en atkomstvei som sikret forsyninger så de kunne overleve, til tross for at de var omringet av militante fraksjoner. Da disse okkuperte Idlib i slutten av mars, måtte den syriske hæren (SAA) trekke styrker tilbake fra baser i provinsen. Foua og Kafraya ble fullstendig isolert.»


Den totale beleiringen, den nesten daglige bombingen av landsbyene og berøvelsen av kritiske medisiner og grunnleggende livsnødvendigheter har blitt møtt med et relativt gjesp, total stillhet og ignorering, ikke bare fra storselskapenes medier, men også fra menneskerettighetsorganisasjoner som påstår å bry seg om sivile i Syria.


I januar 2016, da media over natten begynte å snakke om Madaya (en av landsbyene der «opprørere» nylig var blitt evakuert med hjelp og beskyttelse fra den syriske regjeringen), ignorerte de demonstrativt den forferdelige situasjonen for innbyggerne i Foua og Kafraya – fordi disse landsbyene var under beleiring fra al-Nusra-fronten, Jaysh al-Fattah (den såkalte «Erobrings-hæren») og Ahrar al-Sham (Frigjøring av Levanten-bevegelsen) sammen med andre «moderate» fra paraply-organisasjonen Jabhat al-Islamiyah (Den islamske front).


20160108001217138622-original_0jpg
Slike bilder fra den angivelige utsultingen fra den syriske regjeringens siden av Madayas innbyggere var det mange av en kort periode. Så ble det stille.

Den syriske regjeringen ble beskyldt for masse-utsulting i Madaya, men i desember 2016 ble dette avdekket som falske beskyldninger, da terrorist-fraksjoner ble avslørt som de virkelig skyldige – de hadde hamstret mat (og medisiner) og holdt sivile som gisler. Dette skjedde også i gamlebyen i Homs, som jeg besøkte flere ganger, blant annet en måned etter at den syriske regjeringen sørget for sikker evakuering av terroristene som hadde okkupert gamlebyen og sultet ut de sivile som var igjen der.


Del en og to av mine opprinnelige rapporter fra landsbyene oppsummerer den fullstendige, nedbrytende beleiringen de omkring 20.000 sivile hadde gjennomgått siden mars 2015 (selv om landsbyene hadde vært beleiret til og fra helt tilbake til 2013) og den bevisste, sekteriske skjevrapporteringen i vestlige media-rapporter i deres sjeldne reportasjer om situasjonen der. I kontrast til dette, fortalte min venn i Kafraya følgende:


«I dette området av Syria har minoriteter bodd sammen de siste 1000 årene. I Kafraya og Foua er det shia-muslimer. Før denne krigen var menneskene i Foua og nabolandsbyen Binnish knyttet nært sammen, de giftet seg med hverandre og feiret festivaler sammen.

På den tiden alt dette startet i Syria var jeg hjemme, fortsatt en student. Vi studerte ved en skole i Ma’rat Mesren, som i hovedsak var en sunni-muslimsk by – mange der var forresten pro-regjeringen – og noen var shia-muslimer. I likhet med Binnish var vårt folk venner med dem i Ma’rat Mesreen, og mange giftet seg med hverandre.

Onkelen min jobbet i al-Raqqa, men da de militante tok over dro han og andre tilbake til Kafraya. Den opprinnelige befolkningen i Kafraya var på rundt 10.000. Nå er det mye, mye høyere antall, med internflyktninger fra flere områder, slik som Ma’rat Mesreen, og inkluderer mange sunni-muslimske syrere som støtter regjeringen fra andre landsbyer, men også shia-muslimer fra omliggende områder.»


Den syriske journalisten Iyad Khuder fortalte om det tradisjonelle samholdet mellom landsbyene og områdene rundt.

«Mennesker fra disse to landsbyene har alltid hatt gode relasjoner med sine naboer – de pleide å komme sammen til islamske fester. Ingen pleide å spørre om religion, de nevnte ikke en gang ord som «sunni» eller «shia». Men den ekstremistiske minoriteten som kontrollerte det nordlige Syria er indoktrinert av Saudi-Arabias wahhabi-ideologi. Så de ba Kafraya og Foua (som en test) om å slutte seg til «revolusjonen» mot «regimet». Menneskene svarte: «Dere er fri til å gjøre opprør, det er deres valg. Men vi har også vårt valg, og vi tror det er en sammensvergelse som retter seg mot hele landet.» Så, «opprørerne» anser dem som mål, de har forsøkt å erobre landsbyene deres og har kidnappet mange av dem.»


17951689_144452576089306_935012650644189106_njpg
Scenene etter terrorbombingen var ubeskrivelige. Men dekningen i vestlige medier glimrer med sitt fravær og ingen skyldige utpekes. Det betyr at det var "opprørerne" som stod bak.

 

Fullstendig omringet av terrorist-fraksjoner som bombet landsbyene nesten daglig med bombekastere, Hell Cannon-avfyrte gassbeholder-bomber og drev snikskyting av en type som sendte fire og seks år gamle gutter til dødsleiet (der de ikke hadde mulighet for å få medisinsk hjelp på grunn av terroristenes beleiring), har denne beleiringen ført til at sivile med kritiske sykdommer og skader som kunne vært behandlet, ikke har fått mulighet til å motta medisinsk hjelp. Familiene er fratatt sitt levebrød, de mangler rent vann, oppvarming om vinteren og helt grunnleggende livsnødvendigheter.


Mainstream medias rapporter om terrorister som dreper sivile: «buss truffet»:


Måten vestlige storselskap-medier rapporterer fra massakrer, som denne siste selvmordsbombingen av busser fulle av sivile i Syria, fortjener til dels flengende kritikk. Tenk over disse setningene fra en artikkel signert Lizzie Dearden, for britiske «The Independent»:

«En bilbombe har truffet en konvoi med busser som frakter sivile evakuert fra beleirede byer i Syria. Minst 24 personer er drept.

Eksplosjonen traff Rashidin-området i utkanten av Aleppo, der dusinvis av busser med hovedsakelig shia-muslimer fra regjeringsvennlige landsbyer ventet på å komme inn i byen.

Bilder som er for sterke til å publiseres viste en voldsom brann som herjet like ved døde kropper, deriblant barn, som lå slengt på bakken ved siden av forkullede busser med utblåste vinduer.»


Hvis det aktuelle området hadde vært et terrorist-okkupert område, ville Deardens artikkel hatt en ordlyd omtrent som følgende:


«En regime-sluppet tønne-bombe har drept en konvoi av busser med uskyldige sivile, hovedsakelig kvinner og barn, som ble evakuert fra opprørs-områder i Syria. Den dødelige bomben med kraft på linje med Hiroshima-bomben traff sunni-muslimske familier fra frihetselskende opprørs-områder…» osv., osv.


lizziedeardenjpg
Lizzie Dearden

Legg merke til hvordan reportasjer fra «journalister» som Dearden og andre presstituerte toner ned faktiske, dokumenterte sivile drap utført av terrorister, som omtales som «opprørere». Legg merke til det sekteriske språket (som blir avvist av de fleste syrere). Og legg merke til implikasjonen at terroristaksjoner i områder sikret av den syriske regjeringen ikke er å anse for troverdige (mens påståtte skole-bombinger som trosser fysikkens lover eller påståtte angrep med kjemiske våpen bør man tro på). Det er også verd å merke seg den typen rapportering som ble produsert av CNN. Mens det ble konstatert at «ingen grupper har påtatt seg ansvaret», følte CNN behov for å få med en kommentar fra forbildet for umoral, Abdul Rahman, fra den fullstendig diskrediterte «Syrian Observatory for Human Rights».


«I et TV-sendt intervju sa direktøren for «Syrian Observatory for Human Rights», Rami Abdul Rahman, at en selvmordsbomber hevdet han hadde med seg matforsyninger og sprengte seg selv på en bensinstasjon. Abdul Rahman sa at han tror ikke det syriske regimet står bak angrepet. Han sa at regimet dreper massevis av mennesker hver dag med alle slags våpen og trenger ikke å drepe sine egne sympatisører.»


rami-abdulrahmanjpg
Rami Abdul Rahman

Akkurat, ja. I tilfelle du skulle bli distrahert av USA-støttede terrorister som bomber busser fulle av sivile, bruker CNN den patetiske quislingen Rahman for å minne deg om «regimets ondskap» og for å innrømme at til tross for Assads «ondskap» har han ennå ikke funnet det nødvendig å drepe sine egne sympatisører.


Angående bildene som var for sterke til å publiseres av «The Independent»: vær så snill og forklar for familiene til disse lemlestede syrerne hvorfor deres sterke drapsbilder var for usmakelige for vestlig følsomhet, mens sterke bilder av døde og skadede barn blir smurt ut over vestlige storformat-aviser når den påståtte ansvarlige for slike angrep er det syriske eller russiske militæret.


Storbritannias statseide BBC, som ellers ikke er fremmed for å vise krigs-porno når det tjener NATOs agenda, brukte følgende heller milde tittel: «Syria-krigen: Voldsom bombe drepte dusinvis av evakuerte i Syria».


Hadde den aktuelle bomben vært knyttet til den syriske hæren eller til russerne, tør jeg vedde på at tittelen ville vært noe i retning av:

«Morderisk regime bomber uskyldige sivile i opprørskontrollert område bare dager etter verdenshistoriens verste kjemiske angrep».


Kronikk: Vi må stanse massakren i Aleppo! | Bernard-Henri Lévy

Her er en overskrift fra en kronikk i Aftenposten 1. oktober 2016. Men da den virkelig terrorbombingen startet i Mosul i vår fikk pipen en annen lyd. Og hvordan rapporteres terrorbomben i Foua?

Jeg tror selvfølgelig ikke et øyeblikk på at beskyldningene (mot Assad-regjeringen, overs. anm.) som er spredt i Vesten om det kjemiske gass-angrepet i Idlib er sanne. Men dette er den typen hovedoppslag vestlige storselskap-medier kjører på med, uten hensyn til faktiske beviser, som de faktisk ikke har noen av, når det gjelder det påståtte kjemiske angrepet i Khan Sheikhoun.


Vær så snill og husk på at bare dager etter at den USA-ledede koalisjonen drepte mellom 60 og 80 syriske soldater i Deir ez-Zor, sørget vestlige regjeringer og deres jihad-representanter – med støtte fra vestlig presse –  for å avlede oppmerksomheten gjennom å angripe en humanitær FN-konvoi, der de la skylden på Syria og/eller Russland.


bbc_news_large_logo-e1430592184978-1-730x340png

BBCs rapport om buss-bombingen meddeler:

«En voldsom bilbombe har sprengt en buss-konvoi med evakuerte fra beleirede regjeringskontrollerte byer i Syria og drept minst 39 personer


De faktiske navnene på byene, Foua og Kafraya, er ikke nevnt før i femte avsnitt. Etter BBCs dystre advarsel om «hevn-angrep på en konvoi med evakuerte fra opprørskontrollerte byer, som ble flyttet som del av en avtale» – en implikasjon om at det store, stygge syriske «regimet» ikke er til å stole på.


Til tross for BBCs bevisste anti-syriske propaganda her; sammenlign hvordan den syriske regjeringen og den såkalte «opposisjonen» har opptrådt så langt i liknende utvekslingsavtaler.


– Desember 2016: Sivile og terrorister, inkludert al-Qaida i Syria (Jabhat al-Nusra og deres nye merkevare Hay’at Tahrir al-Sham) ble fraktet trygt i busser (fra de østlige områdene de terroriserte) til Idlib. Syke og sårede innbyggere i Foua og Kafraya var til gjengjeld ment å bli fraktet ut i busser, men terroristene angrep og brente fem eller seks busser, og sverget å «brenne enhver som kommer for å transportere dem».


1482079745390jpg


«For fire måneder siden brente «opprørere» evakuerings-busser ment for Foua/Kafraya og på videoen kan man høre dem si «Vi vil brenne enhver som kommer for å transportere dem»


– April 2017: Syrisk media, SANA, rapporterte 14. april: «60 busser transporterer mer enn 2300 bevæpnede menn og noen av deres familier fra al-Zabadani og Madaya.» Lenken på SANAs internett-side inneholder en video som viser et stort antall busser i bevegelse. Røde Halvmåne og familier og sivile som trolig er familier til de militante, er også til stede i filmen.


I august 2016 møtte journalist Vanessa Beeley og jeg et stort antall innbyggere fra Foua/Kafraya som hadde blitt evakuert i en på den tiden heller sjelden evakuering, i desember 2015. Grusomhetene de fortalte om vil aldri bli rettferdig rapportert i storselskapenes medier.

 

 

  1. Røde linjer, red lines, er et begrep som USAs ledelse har brukt flere ganger når de hevder at passert en grense som de hevder må utløse en reaksjon. Røde linjer finnes åpenbart ikke for terroristene.


Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden


Hvem bygget bunkeren?

Edward Snowden: Den afghanske bunkeren som «MOAB» ødela var bygget av CIA.


Av Ricky Twisdale


USA har nettopp brukt 314 millioner dollar på å ødelegge islam-terroristenes hulekompleks som CIA bygde med hjelp fra Bin Laden.


0_3jpg
Dette monsteret koster  mer enn 2,5 milliarder kroner. Hadde pengene brukt til noe så formastelig som fredstiltak og avspenning hadde en kanskje oppnådd noe.


Mediene var oversvømt av entusiastiske rapporter om at USAs militære hadde sluppet den største konvensjonelle bomben som noen gang er bygd, Massive Ordnance Air Blast bomb , eller MOAB (11 tonn med eksplosiver) over et hule-bunker-kompleks nær Tora Bora i Afghanistan - samme sted der Osama Bin Laden antas å ha gjemt seg ikke lenge etter 9/11.


6jpg
Slik fremstilles den enorme bunkeren i Tora Bora-fjellene.


USA sier komplekset ble brukt av IS. USAs president Trump har fått kreditt for bombingen, både fra støttespillere og motstandere (inkludert tidligere støttespillere), selv om han fortalte pressen at det var ikke han personlig som hadde gitt ordren.


Likevel ser bombingen til å passe inn i Trumps strategi for å bekjempe terrorisme. Men det er én ting som ikke kommer fram i medienes rapport. Hvordan i all verden kunne IS (eller al Qaida, eller mujahedeen, eller hvilken som helst islamsk terrorgruppe som USA i all hemmelighet har støttet denne uken) greie å skaffe seg en slik vidunderlig bunkers i utgangspunktet? Edward Snowden minner oss om svaret.


des-combattants-shebabs-dans-village-dans-sud-somalie-en-2011jpg
Al-Qaida ble skapt av USA og Saudi-Arabia. USA skaffet våpen og trente dem. Saudi-Arabia sørget for rekruttering og penger. De har vært brukt som kanonføde i USAs kriger i Midt-Østen.  


Dette er Twittermeldinger fra Snowden:


Edward Snowden:

Bomben som ble sluppet et eller annet sted i Afghanistan kostet 314 millioner dollar.


Edward Snowden:

Dette nettverket av mujahedeen-tunneler som vi bomber i Afghanistan? Vi betalte for dem.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Hva skjer bak lukkete dører?

Alle kommentatorer jeg har sett vedrørende Trumps tilsynelatende politiske helomvending regner den som reell - mange i vesten som en gledelig begivenhet, selv om det bringer verden på kanten av atomkrig - andre som en bekreftelse på noe de har fryktet men håpet ikke ville skje.


300px-tomahawk_block_iv_cruise_missile_-cropjpg
Tomahawk Land Attack Missile (TLAM) er et subsonisk kryssermissil med lang rekkevidde og korte vinger (wikipedia). 59 slike, som 6. april ble skutt mot Syria, har en sprengkraft tilsvarende 2 Hiroshima-atombomber

 

Thierry Meyssan har allerede ansett det som skjer som et skritt nærmere katastrofe, men i dette innlegget holder han fortsatt muligheten for et annet utfall åpent. Jeg håper han har rett, men tror det dessverre ikke. 

Knut Lindtner


Trump - To skritt frem og et tilbake


Av Thierry Meyssan


Mens den internasjonale pressen skriver i detalj om den forbausende helomvendingen til Donald Trump, viser Thierry Meyssan at det ikke er korrekt. Fra å ha oppgitt sitt freds-ideal ved at han driver og bomber og truer   passer han samtidig nøye på å ikke gjøre noe som ikke lar seg reparere.


President Trump radikale språklige endring vedrørende hans utenrikspolitikk ble fulgt opp gjennom bombingen av fly-basen i Cheyrat og den i de Afghanske fjellene.


Verden skalv foran en slik fremvisning av makt - 59 Tomahawk missiler i Syria og en GBU-4/B3 mega-bombe i Afghanistan. Likevel var Cheyrat-basen operasjonell igjen den følgende morgen, mens «alle bombers mor» førte til at tre tunell-utganger som naturen hadde skapt falt sammen, men den ødela ikke kilometerene med undergrunns-passasjer som over tid var skapt av elver inne i fjellene. Kort sagt absolutt ingenting.


34ea2f1e-df70-4592-aaa0-d7cff103cebb-51jpg
GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast (ofte forkortet MOAB) er en kraftig konvensjonell bombe som har vært en del av arsenalet til det amerikanske forsvaret siden 2003.


Disse to operasjonene hadde helt klart til hensikt å overbevise «Dyp-staten» i USA om at Det Hvite Huset enda en gang støttet dets imperie-politikk. De hadde også den ønskete effekten på Tyskland og Frankrike. Kansler Angela Merkel og Francois Hollande applauderte deres herre og mester og ba om å få slutt på Syria-situasjonen. Overraskelsen kom fra annet hold.


Storbritannia fulgte ikke bare opp. Deres utenriksminister, Boris Johnson, foreslo å forsterke sanksjonene overfor Russland, som ifølge han var medskyldig i «forbrytelser» i Syria og ansvarlig på en eller annen måte for den afghanske motstanden og for overfloden av andre frykteligheter.


Under G7s utenriksminister-møte annonserte Johnson at han avlyste turen sin til Moskva og inviterte alle sine partnere til å bryte politiske og handelsmessige relasjoner med Russland. Selv om de støttet det britiske initiativet, holdt disse partnerne seg klokt i bakgrunnen. USAs utenriksminister, Rex Tillerson, avviste demonstrativt dette ville forslaget og fortsatte reisen sin til Moskva. Deretter erklærte Johnson skamløst at europeerne hadde utnevnt Tillerson for å dra og snakke fornuft inn i russerne.


image_update_img_1jpg
Den britiske utenriksministeren, Boris Johnson


Selv om internasjonale protokoller slår fast at ministre skal mottaes av sine respektive motparter og ikke av statsoverhodet, beskrev den atlantiske pressen (NATO-pressen, overs.) Tillersons mottakelse av Lavrov som en nedkjøling av Russland-USA-relasjonene. Før han fikk tid til å hilse på sin gjest ble Lavrov avbrutt av en Washington-journalist som tok tak i han. Ved å minne han på reglene for grunnleggende høflighet, nektet den russiske ministeren å svare ham og kuttet ned på presentasjonen.


Møtet bak lukkete dører varte i mer enn 4 timer, som virker ganske lenge for folk som ikke har noe å si hverandre. Til slutt ba de to mennene om audiens hos president Putin som tok imot dem i 2 ekstra timer.


Etter disse møtene ga ministrene en pressekonferanse. De erklærte uten ironi at de ikke hadde gjort særlig mer enn å notere seg sine uoverensstemmelser. Sergey Lavrov advarte journalistene om den faren dette bruddet representerte for verden.


170216151707-02-rex-tillerson-g20-bonn-0216-exlarge-169jpg
Gjorde Lavrov og Tillerson likevel avtaler i Moskva slik Meyssan antyder i denne artikkelen?


Da han henvendte seg til den russiske pressen allerede neste dag, antydet imidlertid Lavrov at han hadde gjort en avtale med gjesten sin. Washington hadde gått med på ikke å fortsette angrepene på den Syriske Arabiske Hæren og den militære koordineringen mellom Pentagon og den russiske hæren for flyging i det syriske luftrommet var blitt gjeninnført.


Slik det kan virke brøler Trump-regjeringen og slenger bomber rundt seg, men i virkeligheten passer de nøye på å ikke forårsake noe som ikke kan repareres. Det verste og det beste er derfor mulig.


Oversettelse Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

USA saboterte fredssamtaler

Syriske opprørere: 


CIA betalte oss for ikke å bli med på de russisk-sponsede fredssamtalene.


da9b896b4f0b849189940eb7e3099863jpg
Dette er soldater fra Den frie Syriske hæren (FSA). Flagget likner på det Syriske nasjonalflagget, men har tre røde stjerne på det hvite feltet i stedet for to grønne. De har nå liten militær slagkraft og er i ferd med å bli slukt av Al-Qaida.  


Å bestikke opprørerne for å droppe fredssamtaler - en fantastisk bruk av dine skattepenger!


Hva er det de «snille menneskene» i CIA, som normalt smugler kokain inn i Los Angeles, holder på med disse dagene?


Al Jazeera har svaret:


En FSA-kilde (Free Syrian Army)("snille" opprørere, overs.) fortalte Al Jazeera at Tyrkia og USA ennå ikke har bestemt seg for hvordan den nye opprørs-kommandoen skal organiseres, og la til at det er lagt press på andre opprørsgrupper for å slutte seg til dem.


Han fortalte også at CIA i januar fortalte FSA-fraksjonen at de ville få betalt for ikke å bli med på de Moskva-sponsede samtalene i Astana, der Tyrkia deltok sammen med Russland, Iran og det syriske regimet.  Høytstående USA-offisielle deltok heller ikke i samtalene.


1030661761jpg
Astana er hovedstaden i Kazakstan, en moderne storby på ca. 650 000 innbyggere


Å betale opprørerne for ikke å komme til forhandlingsbordet - dine skattepenger brukes virkelig der det trengs!


Javel, det er en konflikt med 300 000 døde og 6 millioner flyktninger så langt, men det kan ikke bli fred hvis det er Moskva som skal få æren for det. Washington vil heller brenne Syria ned til grunnen enn å la Russland rydde opp i rotet. Russland! Aldri i verden.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden

Militære muskler kan brukes til mye

Vi skal merke oss følgende: Disse meningsmålingen gjelder ikke alle menneskene i USA. Den gjelder bare den som kan tenkes å stemme ved presidentvalg, dvs. mellom 50 og 60%. Det faktiske flertallet i USA har egentlig gitt opp landets politiske system noe som viser seg ved guvernør og kongress-valgene hvor oppslutningen i enkelte stater er under 30%.

I virkeligheten er ikke USA et demokrati. Folk får et valg mellom to representanter som begge representerer Wall Street og rustningsindustrien. Særlig tydelig var dette ved det siste presidentvalget i USA

Knut Lindtner

votingagainst-a_1jpg



Krig: Et virkemiddel som aldri slår feil:


Støtten til Trump øker nå på meningsmålingene.


poll1png

Den 6. april bomber Trump i Syria og en uke seinere slipper USA "alle bombers mor" (MOAB) over Afghanistan


USAs befolkning «elsker» krig. 50% støtter nå Trump.


Nå som Trump er blitt en krigs-president stiger han på meningsmålingene.

Begge Bush-presidentene og Bill Clinton brukte «falske kriger» til å pumpe opp oppslutningen sin på meningsmålingene. Det trikset virker alltid, og med Trumps ulovlige rakettangrep i Syria og ved å heve krigs-spenningen overfor Nord-Korea, har Trump at den eneste måten å forene venstre og høyre i USA er å bombe land tusenvis av kilometer hjemmefra.


dead_iraqi_troops3jpg
Det var tildels stor oppslutning i USA om Irak-krigen etter en voldsom sponsing av den på forhånd i de fullstendig ukritiske mediene - helt til tusenvis av  USA-soldater kom hjem på denne måten.


Rasmussens daglige meningsmålinger viser at 50% av de som sannsynligvis vil stemme ved et valg i USA støtter Trumps politiske tiltak. 50% misliker disse. Dette er første gangen på en måned at oppslutningen har vært rundt 50%. Like etter at var innsatt var tilfredsheten med hans virksomhet på topp med 59% og forble over 50% til ut i mars. Etter det har det falt til 42%


De siste tallene viser at 30% i stor grad støtter Trumps politikk og 39% er sterkt imot den.  



Oversettelse/Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Tid for selvransakelse?

Oppgjør rundt Trump


Av Jan Hårstad  

 
Før påsken var jeg så sugen på høyfjellet ved Mysusæter at jeg gikk inn på langtidsvarselet hver dag,men det samme skjedde som tidligere opplevd: Ulvangdalen liker å opptre som kjerringa mot strømmen. Følger ikke prognosene om været.

 
Men hva med prognosene om politikken?


En av grunnene til at det går så langsomt med innføring av avansert vett i norsk debatt er at ingen debatter får noen oppsummering i form av bøker og pamfletter.




Livet går videre som alt var normalt og ingen ser ut til å forstå at drastiske feillesere og ønsketenkere kommer til å gjenta de samme type feillesninger om og om igjen - om de ikke blir gjort til gjenstand for omfattende kritikk.


donaldtrump2_1jpg
Etter angrepet mot Syria og slippet av kjempebomben over Afghanistan, er det vanskelig å fremstille Trump som noen fredsengel.


  Jeg tenker på Trumpfenomenet.En rekke kjente personer fra norsk debattliv var jo ville Trumpianere og mange er det fremdeles skjønt Trump ble president 9 november og det er snart halvåret siden.


  Det første han gjorde var å stappe jødiske Goldman Sachs executives inn i administrasjonen og allerede 20 november 2016 skrev jeg på Verdidebatt at "Israelsk regjering i USA."



  Selv såkalte "intellektuelle" i Norge er så hoppende naive at de slukte rått hele Trumps valgkampretorikk med hud og hår. Ikke bare på Trumplands document .no  men også på Steigan-bloggen virket de! Helt utrolig.


  Da har vi den situasjonen i USA nå at den nye høyrebevegelsen, Alt-Right, har det ikke godt om dagen da den var Trump-folk i særklasse. I stedet for å skylde på sin egen dumhet, hevder de nå at det har forekommet "a jewish coup" rundt Trump. Hvilken tåpelighet.


maxresdefault_72jpg
Felix Sater, russisk født eiendomsutvikler i USA - står det i omtalen av han fra Wikipedia


  Fra aller første øyeblikk har jeg framholdt at hele Trumps suksess som Hotel og Casino-bygger skyldtes nær-kontakten med kosher nostra, den jødisk-russiske mafiaen.Og Chabad-gangstere av typen Felix Sater.


  Siste toppmann fra de zionistiske neo-cons er Gary Cohn, som er så ekstrem globalist at han omtales som "globalist Gary" i Det Hvite Hus.


 
Og jeg rakk å omtale bombingen av Syria før jeg dro til fjells: 59 Tomahawk krysser missiler mot Shayrat. Dette ble etterfulgt av en megabombe i Afghanistan og opptrapping av trusler mot
NordKorea.

 
Faktum er at storparten av det jødiske miljøet i både USA og Israel gikk fullstendig bananas av glede over Trump i rollen som en fullblods zionistisk kriger av neo-con art.

goldmans-gary-cohnjpg
 Gary Cohn, eller "globalist-Gary". Han er en bankmann fra Goldman Sachs.

 
6 april rykker hundrevis av amerikanske rabbinere ut med en kjærlighetshetserklæring til Trump i forward.com  hvor de oppfordrer han til å legge Syria flat, knuse Assad-regimet.
  "The world today is looking to Your administration for leadership."


Har du hørt?

 
Det er ikke slik at Nato-politikerne setter foten ned for utviklingen av en atomkrig mellom NordKorea og USA.

   
Det er mer nærliggende å tro at det norske Trumpfolket også vil huje på en amerikansk storkrig med atomvåpen.

missile_shield_1jpeg
Det som helt misvisende kalles "rakettskjold" oppfattes av Russland som et angrepsvåpen. Det kan utstyres med atomvåpen og vil gjøre Norge, hvis vi går med på å sette opp noe slikt, til et russisk atombombemål.

   
Og dette er årsaken til å noen må ta fatt på den jobben å skrive en sannferdig avhandling om den norske trumpismen for den vil også gjøre seg gjeldende når Trump vil ha Norway som utskytningsrampe mot Russland.

   
Så dette temaet - historien om den norske Trumpismen - er ikke et akademisk spørsmål av Blindern-typen, men et spørsmål om hvordan det vil gå med den norske nasjonen den dagen Trump begynner å slenge rundt seg med atomraketter.

 
I dette har han nå full oppslutning av de zionistiske neo-cons, Chabad millionærer og deres rabbinere som tar mer og mer plass i det Hvite Hus.

 
Det er som langstidsvarslene i mine fjell i påsken. Ingenting stemte.

40f52ef38295a435c9a1ac5848b79c7cjpg
Drømmen om Trump er blitt til en illusjon som ikke kunne vare.


Også for de norske Trumpene har dette blitt en skandale, men det hjelper lite å skrive en notis om dette.

 
Saken om Trump i Norge krever en omfattende undersøkelse, ellers møter vi de samme folkene ved neste tragiske korsvei for norsk politikk.

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Ord og handling - hva skal vi tro på?

Fakta: Øst-europeerne er så ‘bekymret’ over Russland at de bruker så å si ingenting til forsvar.


De sier én ting, men budsjettene deres sier noe annet.


soldier_combat_military_field_dress_uniforms_latvia_latvian_army_001jpg

Her paraderer en tropp fra Latvia. Men de vil ikke bruke mye penger på å forsvare seg, kanskje fordi de oppfatter at trusselen fra Russland er til innenrikspolitisk bruk og ikke er reell.


Dette er hva europeiske ledere sier:


NATOs europeiske medlemmer, spesielt de nyeste medlemmene i Øst-Europa, gnager ustanselig om hva trusselen Vladimir Putins Russland utgjør for deres land og for kontinentet.


Den estiske presidenten Kersti Kaljulaid skriver at «i 2008 gikk de (Russland, overs.) inn i Georgia - jeg er redd nå for at løsningen for de vestlige landene ikke vil holde, slik det gjorde i Ukraina. Vi trenger å være bestemt slik at vi denne gangen sender Putin et signal om at dette ikke vil gå over».


3555417jpg
Kersti Kaljulaid


Den tyske kansleren Angela Merkel siterte virkningen av det Moskva gjør i Ukraina, som jo er en tidligere republikk i Sovjet-Unionen. Hun anklager Moskva for å ha underminert europeisk sikkerhet «i ord og gjerning» ved å krenke Ukrainas grenser og «alvorlig forstyrre» NATOs østlige medlemmer som «derfor trenger en entydig støtte fra alliansen».


Edgars Rinkevics, Latvias utenriksminister, var enda tydeligere. «Vi må være forberedt på at «små grønne menn (forkledt russisk militært personell) vil prøve å skape forvirring, slik de gjorde på Krim», sa han.


Hva gjør så de europeiske lederne:


Ved NATOs toppmøte i 2006, var det en forpliktelse at alle land skulle bruke minst 2 prosent av sitt BNP på forsvar. Da Ukraina-krisen oppsto, var det bortsett fra De Forente Stater kun Storbritannia og Hellas (fordi de var bekymret over sin nabo og NATO-medlem Tyrkia) som hadde oppnådd dette målet. Siden da ha Estland og Polen også nådd dette målet - såvidt.


2_percent_of_gdpjpg
Her er tallene. Innsatsviljen er ikke særlig stor - særlig blant de som angivelig skal være mest truet, ifølge NATO-propagandaen.


De andre øst-europeiske landene ligger langt bak.   De to andre baltiske statene, Litauen og Latvia, bruker 1,49 og 1,41 prosent. Romania og Bulgaria bruker 1,41 prosent og 1,30 prosent. Slovakia og Ungarn bruker kun 1,12 prosent og 1,02 prosent, og Den Tsjekkiske republikken ligger på bunnen med 1,01 prosent.


NATOs ledende land gjør det ikke stort bedre. Tallene for Frankrike og Italia er respektive 1,79 og 1,11 prosent. Kanskje mest talende er at det demokratiske Europas ledende økonomiske makt, Tyskland, kun bruker patetiske 1,20 prosent.


La oss se nærmere på dette:


De som sammenlikner seg med Latvia vil fortelle deg at Putin er en Sovjet-revisjonistisk imperialist, som dør etter å sluke de baltiske statene. Det er derfor de bruker kun 1,41 prosent av sitt BNP til forsvar.


nato-budget-trendgif

Tabeller kan være kjedelig, men også avslørende. Her er de faktiske utgiftene til militære/opprutning for USA, EU og Russland. Tabellene viser det motsatte av hva NATO sier - det er ikke Russland som er aggressiv, men NATO.


Ikke 30 prosent, ikke 20 prosent, ikke 10 prosent. Ikke en gang 5 prosent.


Hva er det de holder på med i virkeligheten?


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

 

Korea-krisen er skapt og vedlikeholdt av USA

At Nord-Korea tester raketter og atomvåpen er ikke bra, men det er nøyaktig det samme som en del andre land også driver med, f.eks. USA. Og lederne i Nord-Korea som er definert som en del av "ondskapens akse" har sett hva som har skjedd med andre land som ikke har bøyet seg for USA, f.eks. Libya.  


Verden trenger regler og avtaler om hvordan stater skal forholde seg til hverandre. Vi kan ikke ha det slik at den sterkeste har sine egen regler som alle andre land må rette seg etter. For det er slik USA har forhold seg i snart 30 år nå, etter Sovjetunionens sammenbrudd. 


Bakgrunnen for det som nå skjer på den koreanske halvøyen kan ikke forståes uavhengig av historien. Hendelsene skjer naturligvis i en historisk kontekst som aldri formidles av våre medier - og hvis de sier noe om det er det svært fordreid. 


130724171611-14-nk-60-anni-large-169jpg
Selv om våre medier beskriver den Nord-Koreanske lederen som farlig og uforutsigbar har landet aldri brukt atomvåpen mot andre land. Det er det USA, og bare USA som har gjort.


Men USAs trusler kommer samtidig som Sør-Koreas parlament avsetter sin svært pro-USA president for korrupsjon. Samtidig skal det gjøres avtaler om det som kalles "rakettskjold" som egentlig er et angrepsvåpen som er rettet mot Kina. I dag kom meldingen om at dette "skjoldet" fremskyndes. Dette er et helt vesentlig element for å forstå støyen rundt Nord-Koreas atomvåpen-program. Det er godt å ha som grunn for USA egen aggressive Kina-politikk.


Nord-Korea har naturligvis den samme rett som USA eller Russland å skaffe seg slike våpen. I stedet for å kreve at alle atomvåpen må bort er det bare de få våpnene til Nord-Korea som kreves fjernet. Hele denne historien stinker av løgn, bedrag og dobbeltmoral. 

Knut Lindtner



Russland advarer USA mot aksjoner á la `Tomahawk-angrep mot Syria` i Nord-Korea.


`Uttalelsene til Mike Pence om at `USA er i ferd med å miste `strategisk tålmodighet` vis a vis Pyongyang løser ikke krisen` sa Russlands utenriksminister Sergei Lavrov, og la samtidig til at han hadde et håp om at det ikke blir en gjentakelse av USA-slaget mot Syria i Nord-Korea:

`Jeg håper det ikke blir noen alenegang som vi nettopp så i Syria og at USA vil følge en linje som Trump sa han sto for i sin egen valgkamp`.


mike-pence-chung-sye-kyun1jpg
USAs visepresident har vært i Sør-Korea og truet som vanlig med bomber og raketter. Det er lenge siden USA hadde et aktivt og profesjonelt diplomati. 


Lavrovs kommenterte dermed uttalelser fra US-visepresident Mike Pence, på besøk i Sør-Korea 17/4.

 

Verden er vitne til styrken og beslutningsdyktigheten til president Trump som går til aksjon i Syria og Afghanistan, skal Pence ha sagt samtidig som han truet Nord-Korea om at `de ikke må teste denne besluttsomheten eller styrken til USAs væpnete styrker`.


Lavrov advarte mot alle former for militæraksjoner og understreket at `det risikable håpet om å vinne styrke med a-bomber og raketter i Pyongyang som undergraver FN-resolusjoner, kan ikke bli en unnskyldning for å bryte folkeretten og FN-charteret på samme måte som i Syria. Perioden i USA-politikken før nåværende eskaleringen kan neppe karakteriseres som `en æra av strategisk tålmodighet`, la han til og fortsatte slik: `Jeg kan ikke kalle Obama-perioden `en æra av strategisk tålmodighet` for USA opptrådte svært rått mot Nord-Koreas økonomiske behov ved å begrense landets energi-tilførsel, også fredelig utnytting av kjernekraft`. Lavrov viste til flere USA-initiativ i samme retning.  


k20150608001771jpg
Sør-Koreas fungerende president Hwang Kyo-ahn


`Tøffe utspill fører ikke til fred og stabilitet i regionen`, sa Kremls talsperson Dmitri Peskov i en kommentar til Sør-Koreas president Hwang Kyo-ahn som truet med `straffeaksjoner` mot Pyongyang om nord `provoserer`: `Vår holdning er velkjent og forutsigbar. Vi ber alle sider å unngå aksjoner som kan oppfattes som provokasjoner. Og vi fortsetter å koordinere innsatsen på alle nivåer for å løse Nord-Korea-problemet`, avsluttet Peskov.


Russia Today. Oversettelse, Per Lothar Lindtner 

Bilder/tekst: Knut Lindtner     


Tilbake til Forsiden 

Ingenting nytt fra USA lenger

Gal mann med bombe


Truende kroppsspråk mot Iran og Nord-Korea.


apprentice-donald-trumpjpg

Commander in chief og president Donald Trump kaster masseødeleggelsesvåpen over Afghanistan.


US-regjeringen eskalerer militært over hele verden med flagget til topps. Natt til 14/4, slapp et fly fra US-Air Force for første gang superbomben `GBU` over Afghanistan. Med 11 tonn TNT og en dødelig trykkbølge i en radius på 1,6 km er den det farligste masseødeleggelsesvåpenet utenom det kjernefysiske arsenalet. `Alle bombers mor` eller `Massive Ordnance Air Blast` er fram til nå bare prøvd på `slagmarker`. Kort tid etter bombe-slipp hastet militæreksperter fra USA og afghanske militære til nedslagsfeltet for å evaluere virkningene.  


c6071fb89ebc518179a27cd2341ba136jpeg
"Alle bomber mor" - kaller de dette monsteret. De kan ikke ha vært særlig kjærlige, mødrene til de som konstruerte denne drapsmaskinen.

 

Militært er det meningsløst å slippe `GBU-43` mot angivelige IS-krefter i Øst-Afghanistan. I de første meldingene fra forsvarsdepartementet i Kabul tok superbomben (til 16 millioner US-dollars) `bare` 36 IS-krigere. Den afghanske IS-filialens total-styrke er beregnet til mellom 700 og 1500 mann, og da blir det nærmest irrelevant. Her var det en hovedsak å prøve ut et våpen for masseødeleggelse, som først ble testet under jorden i 2003. Dette aspektet tvitret tidligere afghanske president Hamid Karsai, 13/4: `Det er ingen krig mot terror, men derimot en svært brutal og umenneskelig misbruk av landet vårt som testområde for nye farlige våpen`. 

 

`Å slippe en `GBU-43`-bombe over Afghanistan er entydig trusel mot Iran og enda mer mot Den demokratiske folkerepublikken Korea, DPRK. Der venter vestlige medier og politkere på 105-årsdagen for Nord-Koreas grunnlegger Kim il Sung, 16/4 og om DPRK enten vil ta en 6. a-våpen-test eller sende ut en mellomdistanse-rakett. US-president Trump `foretrekker en løsning av problemet med Nord-Korea i felleskap med Kina`, men truer samtidig med `alene-gang` om det ikke blir noe av Kina-samkjøret. Som signal om at USA er klar til krig sendte Trump et hangarskip med støtte-skip mot Korea for en uke siden. Trump er i tidsnød: Det er nyvalg i Sør-Korea 9/5. Som følge av korrupsjonsanklager ble president Park Geun Hye avsatt av parlamentet. Et resultat av prosessen mot henne vil trolig være at regjeringsmakten går over til en opposisjon, som er skeptisk til krig mot DPRK.


park-geun-hyejpg
Sør-Koreas første kvinnelige president. Park representerte partiet Ny verden. Hun ble 10. mars avsatt med øyeblikkelig virkning grunnet korrupsjon. De voldsomme truslene USA kommer med overfor Nord-Korea skyldes nok også at de er redd de politiske virkningene i sør etter at Park ble avsatt.

Under henvisning til flere medarbeidere i USAs e-tjenester melder NBC at USA er forberedt på å utføre et angrep mot DPRK om det kommer en ny a-bombe-prøve. Kina er alarmert og ber om tilbakeholdenhet fra alle sider: `Vi krever slutt på provokasjoner og trusler, for de kan føre oss ut i en situasjon da ingenting kan reddes`, sa Kinas utenriksminister Wang Yi fredag 14/4 i Beijing. 

           

Knut Mellenthin,JW, 15/4-17. Oversatt og noe forkortet av Per Lothar Lindtner, 16/4-17.

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Skal en forfalske virkeligheten trengs ukritiske medier

Det er flere alvorlige feil i CIA-rapporten om Khan Shaykhun-hendelsen.


Fra Voltaire Network.


hqdefault_50jpg


I en rapport som ble utgitt den 13. april 2017 mener professor Theodore Postol, en ekspert fra Massachusets Institute og Technology, at etterretnings-rapportene som er kommet fra Det Hvite Hus, inneholder flere alvorlige feil.


For eksempel:


CIA antar at den kjemiske hendelsen i Khan Shaykhun var forårsaket av spredning av sarin-gass. Fotografier som er utgitt av CIAs unike kilde, De Hvite Hjelmer, viser folk som tar prøver fra krateret som ble skapt av en syrisk bombe. Men det er ikke gjennom innånding at man blir forurenset av sarin-gass. Gassen kommer inn i det menneskelige system gjennom huden. Sarin bruker flere uker på å brytes ned når den kommer i kontakt med luft og lys. Så hvis bildene er ekte, slik CIA hevder at de er, kan det ikke ha vært sarin-gass som ble brukt. For hvis sarin-gass hadde blitt brukt ville både de som plukket opp restene, og tilskuerne, øyeblikkelig blitt alvorlig smittet.


c8khpknxgaaqtqujpg
Her opptrer "De hvite hjelmene" i Khan Sahaykhun uten tildekning. Enten er det propaganda eller så er det ikke sarin-gass - eller så er det begge deler.


Khan Sahaykhun er et sted som ligger i området Idlib i Syria. Det er okkupert av flere jihadist-grupper, og de facto administrert av NATO. Den eneste kilden til den kjemiske hendelsen den 4. april 2017 er De Hvite Hjelmene. Dette er en organisasjon som er satt sammen av medlemmer av Al-Qaida, og ledet av MI6-offiserer under kommando av James Le Mesurier.


jnayvuom_400x400jpeg
Grunnleggeren av Syrias "Hvite Hjelmer", James Le Mesurier. Britisk "sikkerhets-spesialist" og etterretningsoffiser. Han har deltatt I NATO-intervensjonene i Bosnia og Kosovo. Dessuten i Irak, Libanon og Palestina.
  


Den 21. august 2013 var det en kjemisk hendelse i en bydel i Damaskus som forårsaket mellom 322 og 1729 døde. . Da anklaget Vesten Den Syrisk-Arabiske hæren for angrepet. Men fire måneder senere offentliggjorde et parlamentsmedlem fra CHP, Eren Erdem, dokumenter som slo fast:


         * gassen som ble brukt kom fra Tyrkia

         * at Ilhami Bali (som nå leder Daesh i Tyrkia) hadde beordret at gassen skulle    bringes til Damaskus

         * at denne operasjonen ble utført med medvirkning av tyrkiske autoriteter.


41398jpg
Eren Erdem


Eren Erdem ble beskyldt for høyforædderi av statsministeren på det tidspunktet, Recep Tayyip Erdogan, for å ha røpet disse dokumentene (ikke fordi han hadde forfalsket fakta), og hevet hans parlamentære immunitet. Han ble arrestert og dømt til 350 dagers fengsel.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Tekst/bilder: KnutLindtner

Tilbake til forsiden

Fra Syria - landet som imperialismen vil ødelegge

Denne artikkelen er hentet fra nettstedet Midt i Fleisen

Tanker om Syria

 

Av Andre Vltchek/fotografier av Yayoi Segi

Damaskus – drømmenes by

Yayoi Segi er basert i Beirut i Libanon. Hun har jobbet i Syria i nesten 3 år. Hun er ekstremt lidenskapelig om landet, som hun beundrer og forsøker å støtte gjennom sin stilling som dyktig spesialist i nasjonal pedagogisk utvikling.

Hun sa seg enig i å dele sin personlige samling bilder fra Damaskus, Homs og Aleppo.


Ødelagte Aleppo

Jeg spurte om hennes inntrykk om Syria og dets folk, og hun svarte, ærlig:

«Syria er ikke hva de vanlige mediene ønsker at vi skal tro det er. Man må se det for å forstå. Å se er å tro! Det er et usedvanlig, enestående, land. Alt vi har blitt fortalt om Syria og dets folk er en løgn.»

Den palestinske skolen i Damaskus

Og hva gjør krigen mot landet?

«Krigen … det ødelegger landet. Livet er selvsagt vanskelig nå, men det stoppet aldri; Det fortsetter, så absolutt. Elektrisiteten er ofte borte og vannforsyningen begrenset, men livet fortsetter. Folk holder ut; de har til og med sosial omgang. Syrere er veldig ydmyke, veldig omsorgsfulle, varme og milde mennesker. De liker å spøke. De tror på sin nasjon, på seg selv; De er virkelig bemerkelsesverdige.»

Yayoi har bokstavelig talt viet sitt liv til den syriske nasjonen. Hun «bygger skoler» der, og hun forsvarer nasjonen uansett hvor hun drar. Hun er tiltrukket av det syriske folket, og hun innrømmer at hun er filosofisk nær dem. Hun sier:

«Hva som foregår i Syria er ekstremt viktig, spesielt på den ideologiske fronten i det høyt politiserte utdanningsområdet, fordi ideologi former utdanning, og omvendt.»

«Selv i krisetiden som ble brakt dit fra utsiden, opprettholder det syriske folket fortsatt enorm følelse av solidaritet overfor de som har blitt knust i årtier, hovedsakelig palestinerne.»


På innsiden av Ummayyad-moskeen i Aleppo

Hun forteller om sin praktiske erfaring, som tydelig illustrerer Syrias store hjerte:

«I Damaskus er det en kelner som arbeider ved min favoritt-kafe. Han er en palestinsk flyktning som har bodd bodd lenge i Damaskus. Hver gang jeg møter ham, gir han meg det vakreste smilet. Jeg spør ham hvordan det går? Og han sier, ‘Alhamdulillah, alt er bra’. Han har tre barn, alle har nok å spise, og alle går på skolen, takket være hjelp fra det syriske folket.»

Skole ødelagt av terrorister i Aleppo

Alt dette skjer til tross for krigen.

Det arkeologiske museet i Damaskus

Segi er sterkt imponert over hvor godt utdannet og selvsikker nasjonen er:

«Syrere er de gjestfrieste, mildeste menneskene du kan tenke deg. Når vi møtes, snakker vi aldri om krigen, konflikten. Dette er en fantastisk sivilisasjon … De snakker alltid om sine liv, fremtiden. De diskuterer sine diktere og tenkere. Folk i Syria er veldig godt utdannet. De vet hva som skjer på vår planet. Til tross for hva noen deler av verden har gjort med dem, er de ekstremt respektfulle og høflig overfor alle. Jeg hørte aldri dem snakke ille om andre. De setter pris på at man kommer og jobber med dem, og de er selvsikre.»

Tristhet i Aleppo

Utlendinger, noen utenlandske organisasjoner og visse mektige land prøver ofte å diktere til Syria. Som om den forferdelige skaden gjort av folk utenfra ikke var nok. Segi er rasende om dette:

«Det har vært så mange seminarer, konferanser og møter om Syria, men det syriske folket blir svært sjelden invitert. Alle disse hendelsene er ‘om dem’, men uten å invitere dem, og uten å lytte til dem.»

Ødelagt nabolag i Homs

Men Syria står oppreist, og på utdanningsområdet, som på de andre områdene, går det fremover og til og med forbedrer seg, til tross for vanskelighetene og ødeleggelsene som skader denne stolte nasjonen. Segi sier:

«En gang fortalte utdanningsministeren meg: ‘Vi er ikke en nasjon av tiggere. Vi tigger aldri!’ Ministeren og tre andre av toppene i utdanningsdepartementet er sanne intellektuelle, og alle ble utdannet i det tidligere Sovjetunionen og østblokken.»

Inngangen til en delvis ødelagt moske i Aleppo

«På utdannings-fronten var systemet et av de beste i regionen før krisen begynte. Nå, til tross for mer enn 6 år med fryktelig krig, står systemet fremdeles sterkt. Syrere vet nøyaktig hva de vil, og de har kapasitet til å gjennomføre sine ambisjoner. Som i Aleppo; Etter seieren flyttet regjeringen straks inn og begynte å åpne skolene.»


Yayoi Segi er en japansk pedagog utdannings-spesialist. Hun har nær 20 års internasjonal erfaring, der hun jobber for en multilateral organisasjon. Siden 2014, har Yayoi vært involvert i humanitært og utviklingsarbeid innen utdanningssektoren i den arabiske regionen, med fokus på Syria, Libanon og Jemen.


Andre Vltchek er filosof, forfatter, filmskaper og gravende journalist. Han har dekket kriger og konflikter i en rekke land. Tre av hans siste bøker er den revolusjonerende romanen «Aurora» og to bestselgende verk av politiske skrifter: «Exposing Lies of The Empire» og «Fighting against Western Imperialism«. André lager filmer for Telesur og Al-Mayadeen. Se Rwanda Gambit, hans banebrytende dokumentar om Rwanda og Congo. Etter å ha bodd i Latin-Amerika, Afrika og Oseania, er Vltchek for tiden bosatt i Øst-Asia og Midtøsten, og fortsetter å jobbe over hele verden.


Tilbake til Forsiden

Flyktningstrømmen en del av en større plan

«Uønskede NGOere» finansierer IS-tilknyttede flyktningebåter mot EU.


Av F. William Engdahl


Undersøkelser av italienske myndigheter og andre har funnet at NGOere, finansiert av blant annet George Soros, aktivt betaler for private skip som smugler titusener ulovlige nordafrikanske flyktninger inn i EU via Sør-Italia. Denne mennesketrafikken blir rapportert å ha tilknytning til IS sitt smugler-nettverk. Hvis dette blir bekreftet, kan det potensielt føre til at NGOere kan bli tiltalt for forbrytelser.


ngo_1jpg
NGO-er er Ikke-statlige organisasjoner (fra engelsk non-governmental organization). Det er organisasjoner som arbeider parallelt med statlige organer, men som ikke er underlagt en statlig myndighet. I praksis drives svært mange av slike av f.eks CIA eller som i denne historien av børs-spekulanten George Soros.


Carmelo Zuccaro, statsadvokat i Catania, har vitnet i en komite i det italienske parlamentet i mars at en offentlig etterforskning om finansieringen av flåten av moderne flyktningebåter i Middelhavet er garantert av private NGOere. Han kom med bevis på at menneskesmuglere i Libya og andre nordafrikanske kyststater ofte er knyttet til IS eller andre kriminelle gjenger. De ko-ordinerer trafikken mot Italia med titusener av flyktninger.


Zuccaro kom med bevis på at menneskesmuglerne, enten på land eller om bord på mindre flyktningebåter, anroper større NGO-finansierte redningsbåter direkte for å arrangere overføring av flyktningene. Dette antyder at det er nært samarbeid mellom gjengen av menneskesmuglere og den NGO-finansierte flåten.  


Zuccaro fortalte at kontoret hans etterforsker det han kalte «unormale» mengder av midler tillater til og med små byråer å leie skip. Italienske autoriteter har avdekket at minst ti private Non-Governmental Organizations er involvert, blant dem flere NGOer som er finansiert av USA-bankspekulanten George Soros sin Open Society Foundation.


Zuccaro fortalte også til den italienske pressen at «tilretteleggingen av de ulovlige immigrantene er en straffbar forbrytelse, uansett hvilken intensjon de har». Han sa at Italia også etterforsker islamistisk radikalisering i fengsler og leire der immigrantene blir rekruttert, noe som er ulovlig etter loven. Den europeiske immigrasjonskommisæren Dimitris Avramopoulis har slått fast at omtrent 80 % av de nordafrikanske immigrantene som kommer til Italia ikke har noen lovlig rett til asyl. Mange blir rapportert å komme fra kriminelle gjenger som oppsto etter den USA-støttede bombingen av Libya i 2011, som drepte Gaddafi og kastet landet inn i anarki.


1848-carmelo-zuccarojpg


Naturligvis har ruten fra Nord-Afrika mot Sør-Italia kommet etter at de siste års flyktningetrafikk gjennom Grekenland så å si er blitt stengt. De bruker moderne chartrede skip for å bringe tusener av flyktninger til Sicilia og andre deler av Sør.Italia. I de to første månedene av 2017 har flommen av ulovlige flyktninger fra Libya til Sør-Italia økt med så mye som 40 % i forhold til samme periode i fjor.


NGOs menneske-trafficking.


Det offisielle EU European Border and Coast Guard Agency, FRONTEX, slår fast i en rapport i sin risikoanalyse for 2017 at «Det sentrale Middelhavet har blitt hovedruten for afrikanske migranter til EU, det er svært sannsynlig at den vil fortsette å være det i framtiden. Ser vi spesielt på dette kommer 89 % av migrantene fra Libya».


FRONTEX-rapporten bemerker at det har vært en dramatisk økning i 2016 fra 2015. Tidligere kom den største flommen av migranter fra Tyrkia til Grekenland og Balkanstatene og videre til Tyskland og andre EU-stater. «NGOenes redningsaksjoner (til Sør-Italia) økte med mer enn 40 % av alle hendelser. Siden juni 2016 har et betydelig antall båter ankommet eller er blitt reddet av NGO-skip uten noen slags nødsignal eller uten noen slags informasjon om hvor de er blitt reddet».


file-20160413-10117zan8xcp257gjpg


FRONTEX mente det er en mulighet for at smuglerne sender migrantene ut på sjøen med en avtale på forhånd om at NGO-skip skal redde dem og så bringe dem til Italia «som i drosjer». Det EU-byrået beskriver som en operasjon med menneskesmugling er faktisk operasjoner fra internasjonale kriminelle organisasjoner, inkludert ISIS. Det blir drevet av skip som er chartret eller eid av forskjellige Non-Governmental Organizations, blant dem Soros-finansierte NGOere.


Den italienske admiralen Enrico Credendino, kommandør i EUs anti-trafficking Operasjon Sophia., sier at NGO-skipene nærmer seg den libyske kysten for å tiltrekke seg migrantbåter i mørket. «Om natten bruker de svære lyskastere; smuglerne ser dem og sender jollene med migranter mot lyset», slo han fast. Så blir de tatt om bord i de større NGO-skipene for reisen til Italia.


Samarbeider Soros sine NGOer med ISIS?


Dersom den italienske etterforskningen om NGO-finansiering av denne flåten av charter-skip blir slått fast, vil dette implisere at NGO, iallfall flere av dem, er tilknyttet stiftelser eller organisasjoner som er finansiert eller kontrollert av George Soros. Det står i ledtog med ulovlige menneskelige smuglerorganisasjoner , mange ganger bander knyttet til IS i Libya. En rapport i 2017 fra Qulliam, en privat tenketank i Storbritannia, hevder at IS, eller Den Islamske Staten, er involvert i menneske-traffickingen mot Italia. Rapporten deres slår fast: «Mens noen av flyktningene må betale smuglerne opp til 560 dollar for reisen over Middelhavet, tilbyr IS, som står for denne ruten, gratis reise for de som er villige til å slutte seg til IS. Til de som når Middelhavskysten, tilbyr IS potensielle rekrutter opp til 1000 dollar for å slutte seg til organisasjonen. Ikke akkurat menneskelig.  


bn-bn754_george_e_20140214173717jpg
George Soros


Mennekerettighets-etterforsker i USA og advokat William Craddock har oppdaget at flere av NGO-skipene som er involvert i menneskesmugling er knyttet til den finansielle beskytteren George Soros og hans Open Society Foundation, inkludert avaaz.org i de Sorosfinansierte moveon.org; Redd Barna og Leger Uten Grenser, som chartrer et Middelhavsskip kalt Aquarius.


Internasjonalt Migrant-initiativ.


Soros sin Open Society Foundation, som også har fått penger fra USAs regjering gjennom CIAs USAID, finansierer også noe de kaller Internasjonalt Migrant-initiativ (IMI). Dette er grunnlagt i 2010 og er er et NGO som er en del av George Soros sitt Open Society Foundation. Det er helt klart at ideen bak Soros sitt IMI er gjort med det for øye som snart vil skje i Europa, og kanskje også i USA: flyktningekrisen. På sin nettside har Soros sitt IMI åpent erklært at de har «en strategisk tilnærming til korridorer, fasiliteter i samarbeid med opprinnelseslandene, transitt og bestemmelsessted». Den samme nettsiden har også identifisert tre strategiske migrantkorridorer: Asia/Midt-Østen, Sentral-Amerika/Mexico, og Eurasia, som peker på Sentral-Asia inn i Russland. Det virker nesten som en kjempemessig geopolitisk plan fra en eller annen.

 

I september 2016 annonserte den samme George Soros at han «donerte» 500 millioner dollar til flyktningsaken i Europa og USA. Han ville ikke si hvor eller hvordan disse pengene skulle brukes. Var noen av disse øremerket finansieringen av de moderne NGO-skipene som bringer titusener av flyktninger fra Libya? Sikkert et relevant spørsmål for italienerne og andre etterforskere.


I august 2016 kom DCLeaks, en USA-nettside maken til Wikileaks, ut med 2576 filer som hovedsakelig handlet om George Soros sin Open Society Foundation. I et memo fra Soro´-stiftelse datert 10. mai 2016, argumenteres det med at Europas flyktningekrise skulle bli akseptert som «den nye normalen», og at krisen betyr «nye muligheter» for Soros sin stiftelse til å ha innflytelse på immigrasjonspolitikken over hele kloden.


golfo_azzurro-3jpg
Et NGO-skip


Soros og «Merkels plan».


For sporene etter Soros sine stiftelser er overalt i EUs flyktningekrise, den som har snudd opp ned på sosial og økonomisk stabilitet over hele Europa siden august 2015. Det var da den tyske kansleren Angela Merkel overrasket mange, til og med i sitt eget parti, med en kommentar som siden er blitt beryktet: «Vi klarer det», fulgt av hennes avgjørelse den 5. september 2015 om å ta imot tusener av flyktninger som hadde begynt å gå fra Keleti-stasjonen i Budapest mot Tyskland. Hun sa at alle flyktninger var velkomne med åpne armer, ingen spørsmål ble stilt, ingen grenser satt. Mer enn én million flyktninger, ikke bare fra Syria, flommet inn i Tyskland og andre EU-land. En hjemlig opposisjon ble reist mot Merkel. Sent i 2015 opptrådte Merkel på et talk show i et populært TV-program der hun annonserte :»Jeg har en plan». Og det hadde hun virkelig. Den ble til og med kalt «Merkel-planen» av de som laget den.  


Planen var utarbeidet av en tenketank med kontorer i Berlin, Brüssel og Istanbul og het The European Stability Initiative (ESI). Under Merkel-planen skulle Tyskland, i tillegg til den millionen flyktninger som kom i 2015, i 2016 «gå med på å gi asyl til 500 000 syriske flyktninger som var registrert i Tyrkia i de neste 12 månedene».


Merkel-planen om å akseptere hundretusener av flyktninger uten spørsmål inn i Tyskland og andre EU-land, uten å sette grenser for antallet, er «den nye normalen», et begrep brukt på Soros International Migration Initiative (IMI) sin nettside og var også et produkt av Soros sitt nettverk. Forfatteren av Merkel-planen og sjef for ESI er en østerriksk sosiolog, Gerald Knaus. Knaus er medlem av det George-Soros-finansierte Europeisk Råd om Utenlandske Relasjoner (ECFR), og en venn av Soros Open Society. Knaus sitt ESI ble, ifølge det tyske Die Zeit, finansiert av blant annet Rockefeller Foundation og det Washington-baserte German Marshall Fund, og også av Soros sitt Open Society Foundation.


rockfellerjpg
Her er Wikipedias offisielle beskrivelse av fondet: Rockefeller-stiftelsen er en fremtredende filantropisk organisasjon som er basert i New York. Stiftelsen ble grunnlagt av John D. Rockefeller, sammen med sønnen John D. Hvilken virksomhet som skjuler seg bak de fagre ordene er en helt annen sak.


Roma på grensen av krig.


Den nye eksplosjonen av ulovlige flyktninger til Sør-Italia, hjulpet av denne flåten av skip som er chartret av NGOere knyttet til Soros og andre, er slett ingen gjerning av noen barmhjertig samaritan.I desember 2016 sa borgermesteren i Roma, Virginia Raggi, at byen var på kanten av «krig» mellom migrantene og fattige italienere. I Sør-Italia erklærte den sicilianske Cosa Nostra «krig mot migrantene» i 2016 og det kommer rapporter om at den italienske mafiaen har begynt å slåss mot nord-afrikanske kriminelle gjenger som kom til EU blant migrantene.  


Påstandene om at Soros finansierer en flåte med båter for å ulovlig å smugle flyktninger og andre migranter fra Nord-Afrika og inn i EU antyder i det minste at de Washington-lenkede nettverkene til Soros driver med mer enn veldedighet. De antyder at hans NGOere iallfall er indirekte innblandet i prosjekter for å ødelegge den sosiale stabiliteten i EU, slik Soros NGOere gjorde i Ukraina i 2014 og tidligere.


Det er vanskelig å unngå inntrykket av at hele fenomenet med flommen av flyktninger, sammen med NATO-krigene som utløser dem på steder som Afghanistan, Syria og Libya er del av et mye større, og mye skumlere opplegg, og at det er pengene til Soros som er midt i dette opplegget. Han er en figur bak så å si alle USA-støttede og CIA-støttede fargerevolusjoner, med veltingen av Slobodan Milosevic i 2000 midt i dette.


t14334jpg
Mange hevder at George Soros stod bak finansieringen og organiseringen av demonstrasjoner mot Jugoslavias folkevalgte president Slobodan Milosevic. Han ble arrestert og sendt til krigsforbryterdomstolen hvor han døde i fangenskap. Etter sin død er han frifunnet for anklagene.


Intet under at stiftelser og operasjoner fra den «filantropiske» Soros stadig er under angrep rundt omkring i verden, inkludert i Viktor Orbans Ungarn, Soros sitt fødeland.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


 Tilbake til Forsiden