Å ri to hester

Russland får tillatelse å bombe IS Irak.


Ifølge en ledende irakisk offiser har Russland nå fått godkjennelse til å bombe konvoier fra Syria inne i Irak. Dette er en del av den felles sikkerhets-koordineringen mellom Irak, Syria, Iran og Russland.

Hakem al-Zamli som er leder for det irakiske parlamentets forsvarskomite uttalte dessuten at de håpet et slik tiltak ville bidra til å svekke IS ved at tilførselsrutene ble kuttet.

Kommentar: Tydeligere kan det vel ikke staves for selv de som er gjennomgrillet av NATO-propagandaen at USA sin bombeinnsats mot IS ikke har vært vellykket - de må ha sluppet bombene sine i ørkenen, eller så har satellitter og etterretning sviktet totalt. 

Etter tre uker i Syria ber nå altså Iraks regjering om at Russland utvider virksomheten sin dit.

Ved siden av at dette må oppfattes som en mistillit til USAs evner og/eller innsats, er det samtidig et signal om at styrkeforholdet i regionen nå er i rask endring. 

En kan ikke særlig lenge stå på to hester som ikke trekker i den samme retningen, slik USA har gjort i Midtøsten. IS er USAs monsterbarn - en videreføring av Al-Qaida som de skapte for krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan. Men IS er ikke et viljeløst redskap - de har sin egen agenda og ser nå på USA som en fiende. 

Men USA har trengt IS for «å fjerne Assad» som tydeligvis har vært prioritering nr.1. Å fjerne Assad er det opp til det syriske folket å gjøre - ikke USA, men bare tankegangen forteller alt om en stormakt som lenge har fått herje på som den selv ville. Den tiden er nå forbi.

Dessuten er en viktig årsak til USAs handlingslammelse - ved siden av en motsigelsefull politikk - at det er store motsetninger innad i USAs ledelse. Dette formidles aldri av våre medier - det er informasjon som bare formidles gjennom andre kanaler. Obama har kvittet seg med de verste krigshaukene (eks. Hillary Clinton), men det militær-industrielle komplekset med sine politiske, økonomiske og medie-støttespillere ønsker naturligvis mer konfrontasjon.

Å ri to hester som trekker hver sin vei…

Bloggkommentarer levert av Disqus