Alevittene i Tyrkia, del 1

En viktig del av bakgrunnen for konfliktene i Midt-Østen er religøs. Den alevittiske troen er et helt sentralt konfliktpunkt. Bashar Al-Assad er alevitt, men det er en stor alevittisk minoritet også innad i Tyrkia. Det er utgangspunktet for dette intervjuet.

 

Alevittene i Tyrkia, Del 1

 

Dette er et intervju hvor en går gjennom litt av innholdet i den alevittiske troen og litt om bekgrunnen for deres situasjon.

 

 

Thomas Eipeldauer (TE) i samtale med Ümit Sari (ÜS) om alevitter i dagens situasjon i Tyrkia. Ümit Sari leder alevittenes ungdoms-union i Europa (AAGB), bor og jobber i Wien, Østerrike.  

 

TE: Der det har vært protester i Tyrkia de siste årene, i Gezi-oppstand eller etter massakrer i kurdiske deler av landet nå, er alevittene forholdsmessig mer til stede enn alle andre grupper. På hvilken måte har enheten utviklet seg mellom alevittene mot all denne undertrykkelsen? 

 

ÜS: Det begynte ikke med Gezi-park-protestene i 2013. Historien kaster lange skygger. Under Celali-oppstandene i Anatolia mot det osmanniske riket på 1500 -og 1600-tallet sto alevitter i sentrum. Vårt historiske overhode, Haci Bektas, ble skadet i det opprøret. Eliten undertrykket alevittenes religionsfrihet. I osmannerriket var kristne bedre stilt enn alevitter. Alevittene ble omtalt  som kjettere og vantro. Kristne, men ikke alevitter, slapp å betale visse skatter. Fra Mehmed Ebussuud eksisterte en fatwa med juridisk kraft som sa at alevittene var nederst på rangstigen. Ville de konvertere til islam, måtte de gå veien om kristendom og jødedom. Da først kunne de bli muslimer. Slaktet alevitter dyr, var det forbudt å spise kjøttet. Trosset noen forbudet, ble de halshugget. Alevittene var i opposisjon til eliten, fordi de ble konstant utsatt for religions-undertrykkelse. 

 

jean_froissart_chroniques_154v_12148_btv1b8438605hf336_crop.jpg

Fra Celali-oppstandene på 1500 og 1600 tallet

 

Av samme grunn står alevittene idag for fredelig sameksistens mellom alle folk. Vi sier ikke at alle må leve som oss, men at hvert eneste menneske skal ha samme rettigheter. Vi er derfor alltid med i når det protesteres mot urettferdighet. Ser vi nærmere på venstrepartiene i Tyrkia, er alevitter ofte i sentrale posisjoner. 

 

TE:Er det da slik at alevitter massakreres fordi de aldri gir opp motstansskampen? 

 

ÜS: I nyere tyrkisk historie husker vi Dersim-massakren i 1938, et folkemord mot alevittene. 120 000 ble myrdet, mange drevet fra hjemmene sine og kvinner ble `gitt i gave` til tyrkiske soldater. Massakren i Maras 1978 er en annen grufull hendelse i alevittenes historie. Barn ble skåret ut av livene til gravide kvinner. Å gjenfortelle det er grusomt. Forfølgelsene fortsatte med Corum-massakren i 1980, Gazi-massakren i 1995 til Gezi-protestene. Noe av det verste fant sted i Sivas i 1993, som pågikk i 8 timer under et hotell-attentat. Det ble sendt live på TV da dusinvis alevitter ble brent inne. De ville statuere et eksempel for oss: Om dere opponerer, brenner vi dere som vi gjorde på dette hotellet. Under Suruc-attentatet, 20/7-15 ble 33 drept. 30 av dem alevitter. Massakren i Ankara, 10/10-15 tok livet av 105, 70 av dem var alevitter.  

 

bmtcdmmicaaeq3b.jpg 

Bildet er fra det som kalles Dercim-massakren i 1938 

 

TE: Du nevner fatwaer som erklærte alevittene som kjettere. Mange massakrer var religiøst motivert. Også blant alevitter var det ofte uenighet om alevittisk tro er en strømning innenfor islam eller en særegen religion og filosofi. Hva er sant? 

 

ÜS: Jeg mener at alevittene har en selvstendig tro. Vi praktiserer noe annet enn islam. Hos oss er det ikke forskjell på kvinner og menn. Alle kaller vi på samme måte `caniar`; sjeler og vi diskuterer heller ikke ulikheter mellom kvinner og menn. Vi mener det er innlysende at det en mann kan gjøre, kan også en kvinne. At vår tro er særegen og selvstendig viser et eksempel som er forståelig for folk: Spør en IS-terrorist folk i landsbyene om de er alevitter, blir det ingen diskusjon, men de blir skutt. I århundrer ble alevitter omtalt som kjettere. Helheten viser at vi ikke har mye felles med islam, verken religiøst, teologisk eller praktisk. 

 

680x350cc-ank-02-07-15-sivas-katliam11.jpg

Demonstrasjon etter Sivas-hendelsen i 1993 

 

TE:Hva er det sentrale innholdet i alevittenes tro? 

 

ÜS: Mennesket står i sentrum. Vi sier: I første instans er vi alle mennesker. Så har vi vår tro og våre politiske perspektiv. Å være alevitt er en bestemt innstilling til livet, en livsfilosofi,: Behersk din hånd, din tunge og dine lender`. Alevitter overholder ingen strenge ritualer som  eksempelvis faste, men vi sier det slik: Faste er frivillig. Vår religion gir personlig integritet. Samvittighetsfrihet er viktig og handlinger må følge samvittighet.

 

TE: Det finnes altså ikke et fast mønster av regler som i katolisismen eller islam. Men hva med menighetens religiøse liv. Hva holder alevittene sammen?  

 

ÜS: Regel nr 1 for alle er å være et menneske. Vi har ingen bok som foreskriver oss regler. Vi sier at religionen gir ulike perspektiv på livet for hver enkelt. Spør vi 10 alevitter, får vi 10 ulike svar på hva en alevitt er. Taler vi om Mohammed eller Ali, blir det alltid ulike svar. Vil noen tvinge troen inn i en enkelt bok, blir det dogmatisk. Å bygge på alevisme, går ut på at et menneske selv avgjør hva som er rett. Hazreti Ali sier: `Kommer troen i konflikt med logikk og samvittighet, er det ingen tro`. Det finnes ingen Gud som sitter et eller annet sted i skyene og sender bøker til menneskene, heller ingen Gud som skremmer med valget mellom himmel og helvete. Alevittenes Gud er kjærligheten og ethvert menneske er gudommelig for oss. Når vi gjør noe godt, dreier det seg om Gud. Vi trenger ingen ekstra Gud, som straffer med å si: `Om dere ikke følger lovene mine, brenner jeg dere til døde`.  

 

En alevitt sier derimot: `Jeg er menneske i Guds bilde. Mennesket er gudommelig i seg selv. Vår forestilling om Gud sier at mennesket må vise det gudommelige i sine ord og gjerninger. Vi prøver å leve etter det og prøver å bli et mest mulig fullkomne. Men vi må ikke skjule noe bak en Gud som ikke hjelper menneskene. 

 

Oversettelse: Per Lothar Lindtner. 

Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, 13/2-16. Kilde: JW/Thomas Eipeldauer, 9/1-16.   

Bloggkommentarer levert av Disqus