Alevittene i Tyrkia, del 2

En viktig del av bakgrunnen for konfliktene i Midt-Østen er religøs. Den alevittiske troen er et helt sentralt konfliktpunkt. Bashar Al-Assad er alevitt, men det er en stor alevittisk minoritet også innad i Tyrkia. Det er utgangspunktet for dette intervjuet.

 

Alevittene i Tyrkia, Del 2 

Fortsettelse av intervju: 

 

Thomas Eipeldauer (TE) i samtale med Ümit Sari (ÜS) om alevitter i dagens situasjon i Tyrkia. Ümit Sari leder alevittenes ungdoms-union i Europa (AAGB), bor og jobber i Wien, Østerrike.  


z8vaz51bxxia2y7dulv8_400x400.jpeg

Ümit Sari

 

TE: Det høres ikke ut som en veldig farlig ideologi som styrter mennesker i ulykken. Likevel blir alevitter forfulgt i Tyrkia. Hvilke former for diskriminering og press i retning ensretting og assimilering utsettes alevittene for? 

 

ÜS: Det var en revolusjon da Mustafa Kemal Atatürk opprettet republikken Tyrkia i 1924.   Da ble det anslått at landet hadde 12 millioner innbyggere; 7 millioner sunnier, 4 millioner alevitter og 1 million ikke-muslimer; jøder, kristne og andre. I dag lever over 80 millioner i Tyrkia. Også kristne minoriteter har vokst relativt med veksten fra 12 til 80 millioner, men ikke antallet alevitter, som idag anslås til 5-7 millioner. Det skyldes assimilering fra 1924. Mange mennesker har latt seg presse sosialt. Dessuten baseres dagens AKP-dominerte regime  på 2 søyler: `Alle her skal være tyrkere og alle skal være sunnier`. 

 

3 strømninger anser Erdogan-staten som farlige trusler mot de 2 søylene: kurdere, kisilbas (alevitter) og kommunister. Derfor  påtvinges folk ensrettet religions-undervisning. Tenk deg at kristne tvinges til å delta i religionsundervisning eller gå i moskeen. Eller omvendt: Tenk deg at kristne tvinger muslimer til å følge obligatorisk undervisning i religion og gå i kirken. 


_77747206_110487205.jpg

Tre strømninger som myndighetene anser som farlig for tyrkias to søyler:  Alle her skal være tyrkere og alle skal være sunnier`.  Den Første: Kurderne

Alevitter opplever slik indoktrinering daglig. Får lærere vite at du er alevitt, blir du dårligere behandlet. Jeg har deltatt i mange religiøse seremonier, der lærere spør elever hvor de er fra. Får de høre at du er alevitt, blir du fornedret. I alevittiske landsbyer blir moskeer reist med tvang. Selv om ingen går der, blir de bygget. Islamske fundamentalistiske prester kommer til alevittenes landsbyer, sjkanerer innbyggerne og sier: Her bor  vantro `ateister`. Tyrkisk lov sier om landsbyene: `En landsby som ikke har moske, er ingen landsby`. Derfor mangler våre landsbyer veier, vannforsyning og nødvendig infrastruktur. For har den ingen moske, ytes ikke offentlige tjenester til landsbyboerne. Det forklarer hvorfor assimilering vinner fram. En annen grunn er praktisering av Ramadan, islamsk faste. Vi opplever den som tyranni i medier, nabolag og på arbeidsplassen. Tenk deg det psykologisk presset når det sies offisielt: `Vi er alle muslimer. Hvorfor overholder du ikke fasten?` 

 

Under forrige ramadan var det en episode i Erzurum. En person som hadde røkt en sigarett, ble skjelt ut av folk: `Du din skitne rødhårete kizilbas (alevitt) er en skam`. Folk tvinges til å følge ortodokse islamske skikker for unngå å bli satt på sidelinjen. 

 

 TE: Assimilering er åpenbart en fare for alevitter. Hva gjør alevitt-forbund -og institusjoner for å forsvare tradisjoner og kulturell egenart?  

 

ÜS: Etter Sivas-massakren ble det mer fokus på alevittene. 8-timers-massakren ble sendt på direkten og fikk fram dette klare budskapet. Om dere ikke roer dere, brenner vi dere ihjel. Da ble massakren kjent blant alevitter. Vi organiserte oss i foreninger for alevitter i Tyrkia og ellers i Europa for å få stanse volden. Vi må forsvare vår egen identitet og vi har tenkt på hva vi kan gjøre her i Østerrike, midt i Europa? 


description-of-alevism.jpg

Tre strømninger som myndighetene anser som farlig for tyrkias to søyler:  Alle her skal være tyrkere og alle skal være sunnier`. Den andre: Alevittene.

 

I Tyskland anerkjennes alevitter som trosretning. Det samme er tilfellet i Sverige, UK og noen sveitsiske kantoner. Det gir oss håp. Tyskland godtar frivillig undervisning i alevittisk etikk. I sekulære Frankrike godtas undervisning i foreningene våre. I Østerrike er det ikke slik. Staten har godkjent en forening, som kaller seg `islamsk-alevittisk` trosfellesskap. Men alevittene blir ikke offisielt anerkjent likevel. De som i årevis har undertrykket oss og vil assimilere oss, blir derimot godtatt av staten i Østerrike, men den foreningen har ingen oppslutning og består av 2 foreninger med få medlemmer. Vi er sikre på at Tyrkia har blandet seg inn i vedtaket, for  da foreningen ble godkjent, sendte religions-departementet i Tyrkia en hilsen på statskanalen TRT til det `islamsk-alevittiske trossamfunn i Østerrike`.   

 

TE: Strid om anerkjennelse har en lang forhistorie i Østerrike. `Islamsk-alevittisk forening` har kritisert alevittene utfra Østerrikes grunnlov. Dere har også sendt inn en klage mot at dere ikke ble anerkjent. Hvordan er den juridiske stillingen akkurat nå?

 

ÜS: Den alevittiske kulturforeningen som nå heter `islamsk-alevittisk trosfellesskap` var vår forening før, altså del av føderasjonen for alevittiske samfunn i Østerrike (AABF). Vi prøvde å finne fellesnevnere og definere alevittisme slik at alle følte seg hjemme der. Så stjal de vår søknad om anerkjennelse og leverte den som sin søknad til kulturdepartementet. For oss lyder betegnelsen `islamsk-alevittisk` selsomt. Det er en konstruksjon, så selv om vi har støtte i alle alevitt-foreninger i Tyrkia og utlandet og hos vårt religiøse overhode Veliyettin Ulusoy, sier den østerrikske staten: Nei, den andre foreningen var først ute og inntil videre har de rett til å bli anerkjent. Saken har vart i 7 år. Den ligger fortsatt i forvaltningsretten. I løpet av de neste 6 månedene må den avklares. Vi håper å bli anerkjent som eget legitimt trosfellesskap. 


mayday3istanbul1.jpg

Tre strømninger som myndighetene anser som farlig for tyrkias to søyler:  Alle her skal være tyrkere og alle skal være sunnier`. Den tredje: Kommunistene.

 

TE: For noen uker siden ble 2 alevittiske kvinner, Dilek Dogan og Günay Özarlan, skutt av politiet uten at det kom internasjonale reaksjoner mot Tyrkia. Politisk, militært og økonomisk samarbeid med Ankara fortsetter fra EU og NATO som om alt er fryd og gammen, også etter massakrene mot kurdere. Hva krever dere eksil-alevitter av regjeringene i Europa? 

 

ÜS: Hver gang Recep Tayyip Erdogan kommer under press får han hjelp fra EU. Rett nok sier EU at Tyrkia ikke respekterer demokratiske verdier, men folk som demonstrerer mot det som skjer i landet blir forfulgt og drept. Vi må ikke glemme at rasismen øker i dagens Europa.  

 

Akkurat nå pågår grusomme massakrer mot folket i Øst-Tyrkia. Ikke en gang i Vest-Tyrkia reageres lenger på det som skjer i øst. Folk som er hetset til indre strid, har sluttet å gråte. 

 

Da jeg kom tilbake til Østerrike fra Tyrkia for 2 dager siden, ble situasjonen beskrevet slik: Kun mistanke om kritisk holdning til regjeringen i Tyrkia, kan føre til at politiet arresterer deg vilkårlig. Fengslene er fylt opp av journalister og landet er en politistat. 

 

Så lenge minoritetene i Tyrkia ikke kommer sammen og forsvarer seg, betyr heller ikke press fra andre land i Europa noe. Det må bli en plikt for alle som er mot den tyrkiske statsterroren å stå sammen. Først da vil presset fra internasjonal opinion få betydning. 

 

Per Lothar Lindtner har oversatt denne artikkelen

Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, 13/2-16. Kilde: JW/Thomas Eipeldauer, 9/1-16.   

Bloggkommentarer levert av Disqus