Alle bånd til opprørs-republikkene brytes

Kiev kutter elektrisiteten til Folkerepublikken Lugansk, og forbereder seg på å gjøre det samme til Folkerepublikken Donetsk.


the-durans-editor-in-chief-alexajpg


Av Alexander Mercouris


Ukrainas beslutning om å kutte elektrisitetsforsyningen til folkerepublikkene Lugansk og Donetsk vil fjerne dem enda mer fra Kiev.


I dag kutter Ukraina elektrisitetsforsyningen til Folkerepublikken Lugansk, og sier at de forbereder å gjøre det samme til Folkerepublikken Donetsk.


De skylder på at avgjørelsen ble tatt på grunn av ubetalte regninger. Men i realiteten er dette en del av blokaden de har innført mot de to folkerepublikkene.


Etter noen forstyrrelser så det ut som om strømforsyningen i områdene i Lugansk var rettet opp, og at dette kun tok noen få timer. Det antas at dette ble utført av lokale folk.


1_212015_ukraine-98201jpg
Det er ikke bare militært Russland har støttet opprørs-republikkene, viktigere er nok nå hjelpen med kraftforsyningen. Dette vil ytterligere knytte republikkene opp mot Russland.


Sannsynligvis har dette vært med teknisk hjelp fra Russland, og muligens har det til og med vært strømforsyning fra Russland, slik det blir hevdet i en artikkel i Deutsche Welle. Både russerne og de to folkerepublikkene må ha forutsett et slikt trekk i flere måneder, og det ser ut som om de har vært forberedt på det.


Når strømforsyningen til Donetsk blir kuttet - noe jeg er sikker på ikke vil ta lang tid før det skjer - venter jeg at strømforsyningen der også vil bli tatt opp igjen like enkelt som det har blitt gjort i Lugansk.


Det faktum at Ukraina har kuttet elektrisitetsforsyningen til Lugansk, og tenker på å gjøre det samme mot Donetsk, splitter enda mer den skjøre forbindelsen som fortsatt finnes mellom Ukraina og de to republikkene.


De er nå, med all respekt, de facto to uavhengige stater, helt adskilt fra Ukraina. Forestillingen om at de fremdeles er deler av Ukraina er kun en fiksjon.


dreaming-in-your-dreams-jpg
En kan nok drømme om mye, men som regel er det de materielle realitetene som bestemmer den retningen drømmene tar når de skal omsettes i praksis.


Jeg har forstått at folket i de to republikkene, slik de svarer på undersøkelser, ikke lenger identifiserer seg som russisk-talende øst-ukrainere. I stedet definerer de seg i økende grad som russere. Jeg venter at denne trenden vil øke og intensiveres, og jeg tror at med tid og stunder vil de to republikkene bli fullverdige deler av Russland. Men jeg vet ikke hvordan det vil skje, eller hvor lang tid det vil ta. Naturligvis er de, av mange praktiske årsaker, del av Russland allerede.


Ukrainas siste utspill er også en ytterligere bekreftelse på en usagte sannhet. Ukraina har gitt opp håpet om noen gang å gjenvinne kontrollen over områdene til de to republikkene. Videre er det klart at de heller vil miste kontroll over dem enn å sette i verk de konstitusjonelle bestemmelsene i Minsk-avtalen.


Det er ikke overraskende, for hvis de konstitusjonelle bestemmelsene noen gang skulle bli satt i verk, ville det bety slutten på Maidan-bevegelsens program om et enhetlig, monokulturelt Ukraina, så langt vekk fra Russland som mulig. Det er ingen tegn til at noe medlem av Maidan-lederskapet er villige til å fjerne seg fra dette programmet. Og hvis de gjør det, vil ikke de forskjellige høyre-vridde ‘aktivistene’ som Maidan-regimet er avhengige for å overleve, tillate dette.


normandy_format_talks_in_minsk_february_2015_03_3jpeg
Minsk 2-avtalen er aldri fulgt opp fra den ukrainske regjeringens side. Det har vært umulig politisk fordi den er dominert i økende grad av ny-nazister som aldri har akseptert avtalen. Den ble inngått som følge av Ukrainas 2. militære nederlag ved Debaltsevo.


Det betyr at Minsk-avtalen - hatet av alle - er død. Den vil aldri bli satt i verk så lenge Maidan-regimet sitter ved makten. Jeg vil legge til at hvis Maidan-regimet en gang faller, og det tror jeg det en dag vil, vil Minsk-avtalen slett ikke bli gjenopplivet, for da vil den ikke lenger være nødvendig.


Minsk-avtalen er som et spøkelse, hvis eksistens alle later som de tror på, siden den fortsetter å være et rammeverk rundt diskusjonene om Ukraina mellom de partene som har vært med på å lage den. Den har forlengst sluttet å være et veikart for en fredsavtale, hvis den noen gang var det.


Russerne forstår dette utvilsomt svært godt. Om de vestlige regjeringene gjør det er en annen sak.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder m/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til forsiden

 

Bloggkommentarer levert av Disqus