Barna i elven

En gang for lenge siden stod noen mennesker ved en elv og vasket klær. Plutselig så de at barn kom flytende nedover elva i stor fare for å drukne. De som vasket klær gjorde som alle andre ville gjort. De kastet seg i elva for å redde barna fra å drukne.

Men det fortsatte å komme barn nedover, hele tiden i økende antall. De som stod ved bredden gjorde naturligvis alt de kunne for barna som kom. Men etterhvert spurte de seg hva som var årsaken til at alle barna havnet i elva. Noen dro da oppover langs elva for å undersøke hva som foregikk.

Et stykke oppe så de at det stod folk og kastet barn i elva. Før de fikk gjort noe med det ville ikke problemet være løst. For det umiddelbare problemet var å redde barna - men det viktige var å få slutt på praksisen med å kaste barn i elven.

Dette nevner jeg som bakgrunn for flyktningekatastrofene vi ser utspille seg, seinest i Middelhavet. Disse menneskene kommer ikke seilende til Europa uten grunn. De kommer denne veien fordi USA og andre Europeiske land har bidratt til å ødelegge landet det bodde i. Norge har vært med på dette gjennom bombekrigen mot Libya. Før krigen var Libya det landet i Afrika med høyest levestandard.

Etter bombekrigen, hvor  Norges bidrag var bomber, er Libya omgjort til en borgerkrigsherjet land, hvor terrorgrupper slåss innbyrdes om makten. Alle partiene på Stortinget stemte for bomber - men ingen er villig i det hele tatt å nevne at vi har en stor del av ansvaret for det som nå skjer. Det hele kokes ned til en «humanitær katastrofe» hvor ansvaret pulveriseres og diskusjonen dreier seg om hva vi kan gjøre nå - aldri om hva vi må gjøre fremover for å forhindre at dette skal gjenta seg.

Norges Storting og Regjering gjør alt i beste hensikt. At vi bomber og kriger i syd og i øst har ingenting å gjøre med at menneskene som bor i disse landene vil dra sin vei. 

Jeg har funnet frem noen angivelige fakta fra Nettstedet Taliban i Norge. Hvis disse er riktige  blir hykleriet i dag dobbelt forferdelig og en dobbel skam for oss og vår nasjonalforsamling.

Les bare:

«Fakta om Gaddafis Libya:

Gaddafi efterlot Libya uten statsgjeld. Libya hadde heller ingen lån til IMF eller Verdensbanken.

Gaddafi efterlot Libya med 150 milliarder USD i valutareserver, som ble beslaglagt av NATO-land.

Libyas banker var alle statseiede og de ydet lån til befolkningen med lovfestet 0% rente.

Bruk av det statlige strømnettet var gratis. Ingen fikk noen strømregning.

Alle nygifte par fikk 60.000 Dinarer (tilsvarende 50.000 USD) av regjeringen til kjøp av sin første bolig.

All utdannelse var gratis.

Alle helsetjenester var gratis.

Før Gaddafi kunne 25% av alle libyere lese og skrive. Når Gaddafi døde var tallet steget til 83%, det høyeste i Nordafrika.

25% av alle libyere har idag en universitetsgrad.

Alle universitetsstudenter fikk betalt en studielønn som tilsvarte lønnen i det yrket de studerte til.

Arbeidsledighetstrygden var 100% av normallønnen og var ikke tidsbegrenset.

Libyere kunne reise til utlandet efter eget valg for utdannelse eller medisinsk behandling. Den libyske staten ville i så fall betale tilsvarende 2300 USD per person per måned i levekostnadsstøtte pluss dekning av boligutgifter pluss støtte til bilhold.

Enhver libysk jordbruker fikk tildelt land, våningshus, driftsbyginnger, alt nødvendig utstyr, såkorn og husdyr – gratis.

Libyere fikk dekket 50% av innkjøpt til ny bil av staten. Biler ble solgt til selvkost uten skatt.

Engangsstøtte ved barnefødsel tilsvarte 5.000 USD.

40 leiver brød kostet tilsvarende 15 amerikanske cent.

Bensin kostet tilsvarende 14 amerikanske cent per liter.

Overskuddet fra Libyas oljesalg ble fordelt på landets innbyggere og satt direkte inn på hver enkelt libyers bankkonto.

Libya hadde under Gaddafi ingen hjemløse og ingen tiggere.»

Bloggkommentarer levert av Disqus