​BLØFFEN I SUNNFJORD

 Engebøfjellet i bygda Vevring, Naustdal kommune i Sunnfjord, inneholder mineralet rutil som kan brukes til mange ulike industrielle formål. Nordic Mining ASA har planer om å utvinne denne rutilen og dumpe 300 millioner tonn delvis giftig gruveavfall i den fiskerike Førdefjorden over en periode på 50 år. Det tilsvarer ca 11 tonn i minuttet. Der fjorden i dag er 300 m dyp, vil den om 50 år være 150 m. Da kommunestyret i Naustdal behandlet saken i 2011, sa et flertall ”ja” til sjødeponi i håp om 150 nye arbeidsplasser.

Alle marin- og fiskeribiologiske miljøene i Norge som har uttalt seg, har gått klart i mot planene. Det samme har fiskeri- og havbruksinteressene gjort.  Det har ført til at Miljødirektoratet også har sagt nei. Men direktør Ivar Fossum i Nordic Mining vet bedre. I et intervju med The Guardian i november 2014 setter han marinbiologene grundig på plass: “Jeg er ikke marinbiolog, men på grunnlag av de studier vi har gjort tar marinbiologene feil”. Det ligger an til en miljøskandale av internasjonale dimensjoner. Internasjonale miljøorganisasjoner følger nøye med i saken og forbereder aksjoner hvis det blir nødvendig.

Etter hvert som det har kommet kritiske innspill fra faglige miljøer til planene om sjødeponi, er disse i økende grad blitt holdt hemmelige. Av de 24 dokumentene som siden desember 2014 er journalført i departementet om saken, er det bare 7 som ikke er unntatt offentligheten, ifølge Bergens Tidende 29. mars. Dette kan bety at Naustdals ”ja” til sjødeponi, bygger på ufullstendige opplysninger om miljøkonsekvensene for fjorden. I så fall blir kommunen ført bak lyset. Venstre og SV har på Stortinget i fellesskap fremmet et forslag om at saken må behandles i Stortinget sammen med en tilsvarende sak om koppergruve med utslipp i Repparfjorden i Finmark. Men det er usikkert om stortingsflertallet vil støtte et slikt krav. Det er avhengig av hva Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti bestemmer seg for. Kan vi få vite det – før valget til høsten? Og hvis Venstre får avslag på forslaget om stortingsbehandling, hvordan kan da Venstre fortsette som parlamentarisk samarbeidsparti med regjeringen uten å miste sin miljøpolitiske troverdighet? 

Men saken har andre sider: Nordic Mining ASA er ikke et virkelig gruveselskap. Selskapet har 3 ansatte, hvorav en administrerende direktør, lokalisert i et kontor i Oslo like ved Aker Brygge.  Selskapet har en kassakredittramme på kr. 0. Selskapet er altså ikke en ”gruveoperatør”, men et ”kontor”.   Nordic Mining er samtidig eneeier eller hovedaksjonær i tre andre ”gruveselskaper” med 0 ansatte. (Se www.purehelp.no). Nordic Mining med tilliggende herligheter er altså et reint spekulativt papirselskap uten tilstrekkelig realkompetanse i gruvedrift eller i fjordsystemets økologi. Selskapet er en bløff. Det er denne ”konstruksjonen” regjeringen i ramme alvor vurderer å gi konsesjon til å ødelegge Førdefjorden! Saken ligger nå i kommunal- og arbeidsdepartementet.. 

Dersom Nordic Mining får konsesjon, vil selskapets verdi på børsen stige til himmels over natten.  Siden selskapet ikke har realkompetanse på et nivå som en rutilgruve krever, er det fristende å selge konsesjonen videre på det internasjonale markedet – snarest mulig. De opphavelige aksjeeierne sitter da tilbake med en herlig profitt uten at selskapet har gjort et gruvedagsverk. Siden Norge er med i EØS, kan ikke regjeringen legge noen restriksjoner for å favorisere norske interesser.  Den gamle, samfunnsbyggende konsesjonslovgivning for industri på basis av norske naturresurser, er med EØS forlengst fjernet av hensyn til ”lik konkurranse” for kapitalister i alle EU-/EØS-land. 

Dersom konsesjonen forsvinner utenlands, øker sjansen for at mange av de nye arbeidsplassene som det politiske flertallet i Naustdal snakker om, faller utenfor det lokale arbeidsmarkedet. Her har flertallet i kommunestyret lurt seg selv. Gruvearbeidere vil uansett bli hentet av bemanningsbyråer fra der hvor denne arbeidskraften er billigst, Øst-Europa eller Kina, hvis det blir en kinesisk eier. De vil da bli innlosjert i brakker, arbeidende på 12 timers døgnskift, med svake eller ingen fagforeninger. Bare et fåtall vil være hjemmehørende i Naustdal kommune.

Siden Nordic Mining ikke er et virkelig gruveselskap, men et virtuelt, kan det – som et alternativ til utsalg – bare drive gruvene ved å kjøpe inn den operative gruvekompetansen fra andre selskaper i et globalt marked. Men med sin manglende kompetanse basert på egen erfaring må selskapet også kjøpe inn den kompetansen som er nødvendig for å vurdere de innkomne ”tilbudene” i konkurransen om å bli operatør. Gruvedriftens lokale forankring blir en ren illusjon. Og operatørenes forståelse av de økologiske prosessene i fjorsystemet som skal fylles opp med avfall, vil være helt tilfeldig. Selskapets hovedkontor vil ikke ligge i Naustdal, men i Oslo.  Og ingen vet hvor profitten vil havne.

Hans Ebbing

Bloggkommentarer levert av Disqus