Tilbake til bloggen

Etter Brexit og Trump hilser Støre EU-tilnærming velkommen

Storborgerlig globalist Støre



Av Jan Hårstad

Det er da den politisk korrekte statsavisen Klassekampen som i de siste årene har nedlagt et kjempearbeid for å ombygge imaget til Jonas Gahr Støre som en champion for det norske folk og arbeiderklassen.


tomha_jonasgs_84a7323jpg



    De periodene de har dyrket denne nye Støre mest har jeg vært på grensen til oppsigelse av abonnementet for dette er gjennomfalske saker.



    Støre er en akademisk intellektuell fra storborgerskapet og det er stammen i hele hans personlighet. Og går du inn på UDs arkiv og leser hans internasjonale taler på fransk og engelsk står det fram en begeistret globalist som stortrives blant den absolutte verdenseliten.



    Derfor har jeg i mange år skrevet at det foregikk en slags skjult rivalisering mellom Carl Bildt og Støre om hvem som var den sentrale globaliseringspolitiker i Norden.



  Nå skjedde jo det at Bildt fikk et slags "nervesammenbrudd" ved Brexit og Trump og det er all grunn til å tro at også Støre har hatt sine tunge stunder.


carl2bbildtjpg

Carl Bildt er en svensk politiker, adelsmann og diplomat. Han var representant i Riksdagen fra 1979 til 2001, partileder for Moderaterna fra 1986 til 1999, Sveriges statsminister fra 1991 til 1994 samt utenriksminister fra 2006 til 2014. (Wikipedia). Brexit og Trump har vært tunge å svelge.



  Men etter å ha fordøyet sjokkene, kommer han i dag med en artikkel i Aftenposten som heter "Veier fra Roma" med ingress: "Vi ser nå fremveksten av et europeisk samarbeid i flere hastigheter. Det gir Norge nye muligheter."



 Selv tomsingene innen norsk Stortingspolitikk skjønner jo det at å legge alle eggene i Donald Trumps kurv er farlig galskap, kanskje med unnatak for Brende/Søreide. Men en kan få en fornemmelse av at Støre skjønner at det må tenkes annerledes - litt i det minste.


 
  Det er Tyskland som kjører dette med KjerneEuropa, og også en militær "Europa-Divisjon" på 20 000 soldater. Av og til kalles dette "European Defence Union" og meningen er naturligvis at det er Berlin som skal lede denne nye Europahæren.


eg-ae295_edp031_j_20150310153707jpg
Europahæren er i emning, naturligvis under tysk ledelse. Tyskland har lang krigserfaring.



  Hvis hauker som Martin Ischinger fra Münchener Sikkerhetskonferanse får det som han vil, kan Tyskland komme til å bruke rundt 3% av BNP på militæret, det dreier seg omkring 90 milliarder Euro.En svimlende sum blant krisestater.



  Samtidig som dette planlegges har Politiet og Hæren begynt å øve sammen og eget treningssenter er satt opp for nedkjemping av innlandsopprør.



  Nok et moment: Berlin tenker seg at deres nye Europahær skal patruljere Schengens yttergrenser. Samt drive Weltpolitik da.



  Når Støre da har skrevet en mengde nedslitte sjablonger om det fredsskapende EU som er "vel verdt en Nobels fredspris". (De er autentisk gale disse globalist-sosialdemokratene.)


mozaheb20121208151840420jpg
Torbjørn Jagland og Jonas Gahr Støre har begge stor sans for EU som fredsprosjekt. Og da må krigsmakten på beina under tysk ledelse.



  Så kommer han endelig fram til konkrete forslag for Norge, nemlig at Norge bør knytte seg til kjerneEuropa "med Tyskland som den sterkeste aktøren, har felles interesser av fordypet samarbeid med konkrete mål."



  "Utenrikspolitisk vil Norden få nye muligheter i et Europa-samarbeid i ulike hastigheter og med sterkere regioner.I en ny regjering bør Utenriksministeren igjen få ansvar for hele Europapolitikken, ikke stykke den opp som i dag.


    Og så dras Tysklandskortet opp igjen.
"Vi kan fordype vårt eget samarbeid med våre naboland og Tyskland, ikke minst i nordområdene." (Aftenposten 3 april 2017)



  Da vet vi det. Når Støre danner ny regjering så skal utenrikspolitikken integreres i de tyske Europa-planene.



  Det er den nye veien fra Roma til Berlin.



Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Tyrkerbråket i Nederland ingen bombe akkurat.

Tyrkia og europeisk borgerkrig.


Jan Hårstad

Det var hyggelig at noen etterlyste noen ord fra meg om Tyrkerbråket i Nederland. Før jeg ble ekskludert fra Verdidebatt i januar, skrev jeg flittig der om kurder-tyrker krigen som foregikk under den offisielle pressens radar inni Europa.


gettyimages-652201248jpg

Fra de siste demonstrasjonene i Nederland



  Det har vært slik i mange år at tyrkere og kurdere lever i alle nedslitte industribyer i EU og fører politiske og kriminelle kriger i disse ghettoene.



   Både den tyrkiske staten og de tre mest kjente kurdiske organisasjonene lever stort av narkotikakriminalitet. Det foregår ikke bare en krig mellom PKK og Tyrkia om ØstTyrkia, men også om hvem som skal ha hegemoni innen narkotikahandelen da Tyrkia er selve hovedinnfartsåren fra Asia til Europa.



    Vi må minne om at dette er en av verdens aller største økonomier sammenlignbar med bilindustrien og den slags.



    Den etter hvert berømte tyrkiske etterretningstjenesten MIT har som partner De Grå Ulvene som betrakter seg som sturmabteilungen for tyrkisk neo-ottoman Imperialisme. Disse driver med alle former for kriminalitet samt terror inni den tyrkiske diasporaen i Europa. Avvikere forfølges.


hakan-fidan-mitjpg

Hakan Fidan, tidligere MIT-sjef



    Jeg skriver dette fordi korrekte journalister hadde vanskelig for å se at de 1000 tyrkerne som demonstrerte utenfor det tyrkiske konsulatet i Rotterdam i helga gjorde Grå Ulvetegn.



    Forut for hendelsene i Nederland var det Tyskland som stoppet tyrkisk politisk aktivitet med henblikk på folkeavtemningen i Tyrkia 16 april 2017. Hvorfor det?



    Rett og slett av sikkerhetsmessige grunner fordi det pågår en tyrkisk-kurdisk krig som har tydelige ringvirkninger i EU. 



    Tysk etterretning anslår at PKK har 13 000 medlemmer inni Tyskland og dette er folk med våpenerfaring ofte. De sammenstøtene som har vært mellom tyrkere og kurdere har nesten skremt vettet av tysk politimyndigheter.


ulkucu-baskan-costuulkujpg

Her viser tyrkere tegnet til de grå ulvene. Organisasjonen er beskrevet som ultra-nasjonalistisk eller ny-fascistisk.



    Derfor går Tyskland/EU i gang med å bygge en militær øvingsbase i Schnøggersburg som ser ut som en typisk Ruhrby. Ferdig i 2018 til anslått pris på 140 millioner Euro. Øvelse for bykrig.



    I september 2016 utga Laurent Obertone boka Guerilla som er svartelistet i det offentlige Frankrike.



    Tendensen er denne: både de ukorrekte selvtenkerne av typen Eric Zemmour, Udo Ulfkotte og Laurent Obertone ser utmerket godt at EU går mot borgerkriger, men det gjør også de innenlands etterretningstjenestene veldig godt. Det er bare det at de har ikke lov til å si det. Ikke noen av dem.



    Tyskland har 1,4 millioner tyrkere med tyrkisk stemmerett . De har med andre ord dobbeltpass, dobbelt statsborgerskap som de 400 000 tyrkere i Nederland.



    Vi vet at de politisk korrekte bruker ordet INTEGRERING i annen hver setning, men som vi ser nå tydelig demonstrert: etter å ha vært "integrert" i 30-50 år så betrakter EU-tyrkerne seg framdeles som primært TYRKERE.


 oic_largejpg

OIC jobber for å bedre relasjonene medlemsstatene imellom, og for å spre kunnskap og avlive vrangforestillinger om islam på verdensbasis. Medlemsstatene teller til sammen nærmere 1,5 milliarder innbyggere, noe som gjør OIC til verdens største religiøse, overstatlige medlemsorganisasjon. Organisasjonen endret navn i 2011, og het tidligere "Organisasjonen for islams konferanse".



    Det gjelder naturligvis alle innvandrere fra muslimske stater og en sentral grunn til at denne integreringsfiksjonen aldri realiseres er at Organisasjonen for den Islamske Konferansen stuper inn milliarder av dollar i Europa for at muslimene IKKE SKAL BLI INTEGRERTE. Bygger islamsk infrastrukturer.



     Så også med den mektige tyrkiske "statsislam" som utdanner Imamer for land som Tyskland og Nederland i moskeer betalt av Tyrkia og som samarbeider godt med globale Muslim Brotherhood. Folk i dress og slips dette siste. "Islamfunksjonærer" ifølge Bassam Tibi.


accb804d7bc9e7c7fdc05a7aebc1d55bv1_max_755x566_b3535db83dc50e27c1bb1392364c95a2jpg
Bassam Tibi er en syriskfødt tysk statsviter. Han er kjent for sine analyser av islamske land og sivilisasjoners internasjonale forbindelser.



      Da kunne vi i 2016 lese av Muslim Brotherhood hadde fått det slik i Wien at de drev alle byens muslimske barnehager for myndighetene hadde fått det for seg at Muslim Brotherhood var "moderate". Naturligvis politikere som ikke aner hvem Hassan al-Banna var.



    Ja, denne stormen som Kalif Erdogan har blåst opp har naturligvis som målsetting å hisse opp tyrkisk islamo-nasjonalisme for at han skal vinne folkeavstemning om enmannsdiktatur 16 april.



    På lengre sikt er hovedproblemet dette: det neo-ottomanske prosjektet går ut på å gjenreise Tyrkia som den dominerende muslimske verdensmakt det var forut for 3. mars 1924.



    Når da de fleste Nato-land - Norge medregnet - driver og væpner, utdanner kurdiske Peshmergas til å bygge et KURDISTAN som også omfatter Tyrkia, befinner Nato-Tyrkia seg definitivt i krig mot Nato. Krig mot Nato!


_24664jpg
Konflikten mellom EU og Tyrkia kan føre til at Tyrkia utløser en ny emigrant-strøm



    Resultatet kan bli to varianter:

Tyrkia kan oversvømme EU med millioner av flyktninger.
Tyrkia kan forlate Nato og gå over til Shanghai Cooperation Organization ledet av Kina og Russland.



    Uansett utviklingslinjer: her blir det kriger og konflikter så langt øye kan se.
Også inni Europa. Bygerilja og terror.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Arbeidet for å rigge det franske valget fra bakrommene er i gang.

Det er mye som kan sies om det vi ser skje nå i Frankrike. Jeg vil nøye meg med å konstatere at det er de samme udemokratiske kreftene som er på ferde her som ellers i den vestlig verden. Det er sterke kapitalkrefter innad I EU som er livredd for at systemet deres skal bli ødelagt gjennom demokratiske valg. 


logo_vgnett_1200x444_rgbjpg
Er dette et kritisk medium?


Derfor må de kandidatene som kan true dem kriminaliseres i opinionen og helst fjernes før valget. Det er det som nå finner sted i Frankrike. Det er et selsomt skuespill som bare kan gjennomføres fordi det ikke lenger finnes kritiske medier. De er en del av en rådende makten. For alle som tør åpne øynene er dette helt tydelig både i USA og i Frankrike (og i Norge). 


Knut Lindtner


Le Pens immunitet er opphevet av EU-parlamentet.


Den Europeiske Unionen blander seg inn i det franske valget for å hindre at Le Pen vinner.


Av Alex Christoforou.

Marine Le Pen mister immuniteten hun har i EU-parlamentet etter at hun twitret i 2015.


image-472446-breitwandaufmacher-yfcc-472446jpg

EU-parlamentet, en imponerende forsamling uten særlig politisk makt.



EU vil gjøre hva som helst for å beskytte sin åpne-grenser-politikk. Nå prøver de å influere det franske valget for å hindre at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen skal ha noen sjanse til å vinne.



Hvis Le Pen blir Frankrikes president vil det mest sannsynlig bety slutten for Den Europeiske Unionen, og det vil også bety slutten for den massive korrupte mafiaen som styrer hele spillet fra sine elfenbenstårn i Brüssel.



Som ventet har den totalitære institusjonen kjent som det Europeiske Parlamentet opphevet den parlamentære immuniteten til Le Pen sist torsdag fordi hun hadde twitret bilder av vold utført av Den Islamske Staten. Nå har vi krysset grensen til det latterlige «vi har makten»-begrepet. Dette er støttet av snøflak rundt om i verden, med underteksten «Tweets har makt».



Le Pen er nå under etterforskning i Frankrike for å ha lagt ut tre bilder av henrettelser fra Den Islamske Staten på twitter i desember 2015. Ett av disse var halshuggingen av den amerikanske journalisten James Foley.


james-foley-4jpg

Ved å vise ISs grusomheter som på bildene over, mister hun altså immuniteten.



Hva betyr alt dette? Le Pens immunitet beskyttet henne mot tiltale. Ved å oppheve immuniteten åpner EU-parlamentet opp for at det kan åpnes sak mot henne. Like før det franske valget - alt dette foregår etter anmodning fra det franske rettsvesenet.



Du vil aldri høre fra mainstream medier at EU blander seg inn i det franske valget.



Dette tiltaket tillater anklagerne å undersøke hvorfor de som har makt ønsker å bringe Le Pen inn til politiavhør.



Det neste skrittet kan være at anklageren kan droppe hele saken, utnevne en etterforsker til å gå dypere inn i saken, eller å sende den rett til retten. En rettssak før valget i april og mai vil bety at en fransk lovlig prossess vil måtte behandles mye raskere enn den vanligvis gjør.


marine-le-pen_1jpg

Det siste er Le Pen nekter å stille til avhør før valget. Dette er iscenesatt og kan slå begge veier.



Lovbruddet er betraktet som «å publisere voldelige bilder», noe som under visse omstendigheter kan føre til en straff på tre år i fengsel, eller en bot på 75 000 euro. Hun har fordømt den lovlige saken mot henne som politisk innblanding i valgkampen, og har bedt om utsettelse av de lovlige undersøkelsene til etter valget.



Le Pen har allerede opplevd at hennes lønn som medlem av Europaparlamentet er blitt kuttet på grunn av en annen sak, der hun er anklaget for å ha misbrukt EU-midler.



Meningsmålinger viser at Le Pen vil vinne den første av de to valgomgangene. De viser også at hennes kamp mot rettsvesenet har liten effekt på hennes støttespillere.



Avstemmingen på torsdag viser at et stort flertall i plenum i EU-parlamentet bekreftet en midlertidig avgjørelse som vil bli tatt på tirsdag av komiteen for rettslige affærer hos EU-lovgiverne.


lauraferrarajpg

Laura Ferrara



I rapporten som underbygger parlamentets avgjørelse, sier den euroskeptiske lovgiveren for 5-stjerners bevegelsen Laura Ferrara at selv om bildene ble sendt ut av Le Pen, var de lett tilgjengelige på flere nettsteder. Men «dette forandrer ikke det faktum at bildenes voldelige natur underminerer menneskelig verdighet».



Le Pens bildedeling blir sett på som ikke passende for et medlem av Europa-parlamentet, sier rapporten.  



Ferrara sier også det ikke var noen grunn til å tro at Le Pen ville bli lovlig anklaget, «men at tempoet i de lovlige tiltakene som har blitt tatt ut mot Marine Le Pen, kan sammenliknes med tempoet i flere saker som angår pressen og andre medier».


600x300_bonus-lepenfrance-election1jpg

Slike oppslag som her på Euronews hvor det står: "Hvorfor Marine Le Pen ikke blir Frankrikes neste president" er naturligvis en del av en pågående kampanje for å svekke henne.



Le Pens immunitet har blitt opphevet av EU-parlamentet før , i 2013. Da ble hun i 2015 anklaget for «å ha provosert til diskriminering av folks religiøse overbevisning». Da sammenliknet hun muslimske bønner i offentligheten med nazistenes okkupasjon av Frankrike under andre verdenskrig. Anklagerne anbefalte da at saken skulle henlegges.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

Tilbake til Forsiden

Når systemet går i oppløsning. Konflikten EU-USA seiler opp.

Systemet som NATO og EU har vært fundamentert på de siste 50 årene er i ferd med å falle fra hverandre. Artikkelen under understreker dette, men det viktigste er ikke påstanden om at dette skjer, men uttalelsene til Federica Mogherini som bekrefter dette. 


federica_mogherini_031114jpg
 Federica Mogherini


De skjer naturligvis på en slik måte, i fordekte vendinger, gjennom politisk tåketale, men budskapet er ikke å ta feil av. EU (kalt Europa for å villede, i og med at Europas største og mest folkerike land ikke er med) krever nå likestilling med USA. Dette formuleres som en kan se under på ulikt vis. Men for de som er vant til å se bak formuleringene er ikke budskapet vanskelig å se.


EU vil ikke lenger underordnes USAs interesser og behov men velge sin egen vei. Trumps politikk har satt fart i prosessen. Men faren er naturligvis at mistilliten til EU som institusjon nå er kommet så langt av oppløsningsprosessen ikke lar seg stanse. Vi har f.eks. et presidentvalg i Frankrike til våren. Og USA vil naturligvis ikke godta dette stilltiende. Så får vi se hva som skjer når de setter de politiske, militære og økonomiske tommeskruene på.


1049671663jpg

USA eller EU først?


Er det en kommende handelskrig vi ser i emning eller vil EU gi etter? For likestilling lar seg ikke gjøre  under slagordet "America first".



Knut Lindtner


Washingtons ‘europeiske prosjekt’ smuldrer bort foran øyene våre.


Av  Matthew Allen


Mangel på tillit spiser opp et system som allerede var skjebnesvangert feilaktig.

Lik den amerikanske dollar var Den Europeiske Union basert på tillit (virkelig og innbilt) til Washington.



Det er mangel på tillit, mer enn noe annet, som ødelegger en sivilisasjon. Det spiller ingen rolle hvor mange euro Den Europeiske Sentralbanken pumper inn i mislykte økonomier - du kan ikke stanse den tsunamien som er en følge av mangel på tillit.



Det vi nå er vitne til er de siste, smertefulle åndedrett til et politisk og monetært system som var den neoliberale arven etter 1000-årsriket.


high_tbad6471jpg
EUs representant for utenrikssaker, Federica Mogherini og USAs utenriksminister Rex Tillerson



Federica Mogherini, den høyeste representanten i Den Europeiske Unionen for Utenlandske saker og Sikkerhetspolitikk, ser ut til å tro at EU raskt mister tillit til sine sponsorer og beskyttere (USA, overs.).



«Hvis det største demokratiet i verden (USA, mener hun her, overs.) er besatt av spenninger av en slik karakter, vil det bety en destabiliserende faktor for resten av planeten», sa hun.



Hennes intervju med Die Welt og ledende europeiske aviser kommer rett etter hennes nylige besøk i Washington, der hun møtte utenriksminister Rex Tillerson, den da nasjonale rådgiveren Michael Flynn, president Trumps rådgiver og svigersønn Jared Kushner, og flere ansatte i topp-administrasjonen.



Siden noen av de viktigste delene av Trumps utenrikspolitikk fortsatt er ukjent - bortsett fra hans haukaktige utfall mot Iran og Kina - må det europeiske diplomatiet forsiktig takle diverse temaer for å finne ut «hvor vi står sammen», sa Mogherini.



252_ttip---american-and-europeagif
TTIP skaper ikke bare store konflikter innad i de ulike EU landene og i USA, men også mellom USA og EU.



«Kanskje vil flere saker som er i Europas interesse være forskjellige fra de til USAs administrasjon», hevdet hun , og la til at den nye realiteten «ikke er noe drama». I de kommende årene, spår Mogherini, vil begge sider samarbeide med «modent forhold» basert på «respektive autonome posisjoner».  



Da hun talte til Det Atlantiske Rådet på sin to-dagers visitt til Washington forrige uke, kom hun med et skarpt svar på den høye retorikken. Hun sa at noen i Trump-administrasjonen inviterte europeerne «til å bygge ned noe av det vi har greidd å bygge opp, det som har brakt oss ikke bare fred, men også økonomisk styrke».  



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til forsiden

EU fortsetter sanksjonspolitikken

EU forlenger sanksjonene mot Russland.


Men de sier Ukraina blokkerer Minsk-avtalen.


Av Alexander Mercouris

EU-rådet er blitt enige om å forlenge sanksjonene mot Russland, til tross for at de innrømmer at Kiev ikke setter i verk Minsk-avtalen.


normandy_format_talks_in_minsk_february_2015_03jpeg
Fra møtet hvor Minsk 2-avtalen ble undertegnet.

På sitt siste toppmøte den 15. desember bestemte Den Europeiske Unionen å forlenge sanksjonene mot Russland i nok 6 måneder. Men et krav fra Polen om at den skulle forlenges til 12 måneder for å signalisere EUs fordømmelse av russisk politikk i Syria, ble forkastet.

En av effektene av det siste ramaskriket mot Russland over hendelsene i Aleppo, er at dette har forsterket EUs støtte til de eksisterende sanksjonene. Selv om flere av EU-landene, ledet av Italia, har gått mot at flere sanksjoner skulle pålegges Russland på grunn av Syria, har de måttet gå tilbake på sine krav. Men dette kravet om at de eksisterende sanksjonene skulle lettes, økte betydelig sist sommer.

Paradokset med denne siste bestemmelsen er at det er en allmenn oppfatning at den absolutte majoriteten av EU-statene ønsker å lette på sanksjonene, og at EU selv nå innrømmer at det er Kiev som kan lastes for at Minsk-avtalen ikke blir gjennomført. Det er de som nekter å gjennomføre avtalen, ikke Moskva.

Til og med den franske president Francois Hollande, som sammen med den tyske kansleren Angela Merkel var de som forlangte at sanksjonene skulle forlenges, kritiserer offentlig Kiev med ord som faktisk innrømmer at det er Kiev som holder prosessen tilbake.


hollande-merkel-meeting-berlinjpg
To europeiske ledere hvor i det minste en forsvinner i 2017

Den ukrainske regjeringen skulle for sin del oppfylle forpliktelsene når det gjelder Minsk-avtalen.

Det er unødvendig å si, tross disse innrømmelsene, at ingen av lederne på EU-toppmøtet foreslo at det skulle innføres sanksjoner mot Kiev fordi disse ikke overholder Minsk2-avtalen. Når det gjelder Russland, ringte den tyske kansler Merkel Putin forrige dagen. Hun fant han urokkelig, noe oppsummeringen fra Kreml om samtalen viser.

Når det gjelder fredelige løsningen på den interne konflikten i Ukraina, bemerket Putin og Merkel nødvendigheten av å intensivere forsøkene på å sikre den omfattende gjennomføringen av Minsk-avtalen fra den 12. februar 2015. Presidenten i Russland understreket at den nåværende situasjonen krever at Kievs sikkerhetsstyrker slutter med det provoserende bombardementet mot boligområder i Donbass, at de hever den sosio-økonomiske blokaden mot regionen, og at det blir etablert en direkte kontakt mellom Kiev, Donetsk og Lugansk.  


427jpg
Det har vært en lav-intensiv krigføring fra Ukrainas overfor de to utbryterrepublikkene i øst. By- områder har hele tide vært utsatt for artilleribeskytning men et gradvis økende antall døde som resultat. Dette bidrar til at en evt. forsoningsprosess blir stadig vanskeligere.

I virkeligheten ble ikke vedtaket om å forlenge sanksjonene tatt på EUs toppmøte den 15. desember 2016. Denne avgjørelsen ble tatt kort tid før USAs president Obama var på reise i Europa. På et toppmøte mellom Obama og lederne i de største EU-statene - Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania - ble det bestemt at sanksjonene mot Russland skulle forlenges.

Som jeg har gjentatt flere ganger, så er påstanden om at alle og enhver av EU-landene kan nedlegge veto over bestemmelser i Europarådet en fiksjon. Enhver liten EU-stat som har forsøkt å blokkere forlengelsen av sanksjonene på EU-toppmøtet vil bli utskjelt for å ‘true EU-enheten’, og vetoet deres vil bli satt til side. Bare hvis en kritisk masse av EU-land er forberedt på å motstå lederskapet i EU - det som i bunn og grunn betyr EU-kommisjonen og regjeringene i Tyskland og Frankrike - vil det være mulig med et effektivt veto som kan blokkere en avgjørelse.   I realiteten kan det bare skje hvis de mindre statene ønsker å gjøre det og får med seg én eller to av de store nest største EU-statene, Spania og Italia.

Den store forskjellen i avgjørelsen om å forlenge sanksjonene denne gangen var at det faktisk var en diskusjon. Tidligere avgjørelser om å forlenge sanksjonene har blitt tatt uten diskusjon i Council of Permanent Representatives. Men i sommer har et økende antall EU-stater, inkludert spesielt Spania og Italia, gjorde det klart at dette ikke lenger var akseptabelt. Faktisk tvang dette Merkel og Hollande til å forsvare sanksjonspolitikken i EU-rådet - i seg selv et tegn på at enigheten bak sanksjonene faktisk er borte.  


brussels_summit_hollande_francoisjpg
Dette er et interessant bilde. Legg merke til EU-kommisjones leder Junker med armene rundt halsen på den greske statsministeren Alexis Tsipras. I teksten som følger bildet står det at det er viktig at Hellas behandles med verdighet. Er den greske statsministeren Hellas? Hvem er Hellas?

Når det gjelder Russland er det min mening at de stille og rolig ønsker denne avgjørelsen velkommen. Sanksjonene har kun virket til deres fordel. Å svekke økonomien i forhold til Vesten har oppmuntret dem til å styrke deres finansielle system og styrke dere landbruksøkonomi som et resultat av mot-sanksjonene.


Om EU-lederne - da de bestemte å forlenge sanksjonene den 15. desember 2016 forstår dette - det er helt annen sak.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/Tekst Knut Lindtner

Tilbake til forsiden

EU ligger på det siste.

Brexit ser ut til å ha utløst krefter i den europeiske befolkningen som nå beveger seg ubønnhørlig mot et punkt der EU vil gå i oppløsning. Det er som når en legger om roret på en fullastet supertanker med olje. Til å begynne med merkes knapt noen endring av kursen på grunn av den store massen, men når først bevegelsen merkes er den ustoppelig.

chl2g3pwuaeo45fjpg

I Norge har våre politikere knyttet oss til dette skipet som er på vei ned. Vi henger på slep etter EØS-tauet, uten innvirkning eller styring på skuta som drar oss. Dette til tross for to nei i folkeavstemninger i 1972 og 1994 og et massivt flertall mot EU-medlemskap i befolkningen. Når har Stortinget, som hele tiden har et overveldende ja-flertall, klart å underlegge den norske sentralbanken EUs sentralbank. Vi skal være med til siste slutt - og demokratiet gjelder ikke i EU-saken. Her var plutselig AP, H og FrP helt enstemmige og enige.

Hvem disse politikerne representerer i EU-spørsmålet er dermed uklart. Det er i hvert fall ikke den norske befolkningen.

Knut Lindtner

EU-skepsisen vokser over hele EU.


I en nylig utført meningsmåling fremgår det at skepsisen mot EU er voksende.

«EU har gått inn i en oppløsnings-fase, som kommer til uttrykk i det voksende antallet av europeere som ønsker nasjonale folkeavstemninger om EU-medlemskap, sier den serbiske folkevalgte Sanda Raskovic Ivic og den franske politikeren Francois Asselieau til Sputnik.

11lt0t0jpg
Sanda Raskovic Ivic

En betydelig andel av befolkningen i Europa ønsker at regjeringene sine skal avholde folkeavstemning vedrørende EU-medlemskapet slik det ble gjort i UK i juni, ifølge en meningsmåling som ble utført for Sputnik mellom 22. og 26. oktober 2016.

Da en spurte: «Ønsker du at ditt land holder en folkeavstemning om å forlat EU slik UK gjorde?», da svarer over halvparten av de spurte i Italia (53%) positivt på spørsmålet.

I Frankrike var det 47% som ønsket en folkeavstemning, i Tyskland 43 %. Spania 39% og i Polen 38%.

Sanda Raskovic Ivic som er parlamentsmedlem for det demokratiske partiet i det Serbiske Parlamentet sa at det lå i kortene at andelen misfornøyde i den europeiske befolkningen ville stige i tråd med at «blokkens» svakheter kommer tydeligere frem.

«EU er et eksperiment som ble svært godt mottatt men som viste seg å være ineffektiv i fornyelese. EU har ikke løst et eneste av de alvorlige problemene: økonomisk krise, migrasjons-krise, spørsmål vedrørende forsvar og sikkerhet.»

1048024068png

«EU-regjeringen i Brussel har latt seg omgjøre til å bli en av Washingtons vasaller, som beskytter USAs interesser mer enn de nasjonale interessene til medlemstatene», sa Raskovic.

«Det beste eksemplet på dette er sanksjonene mot Russland. Resultatet er at EU-økonomien lider, men på grunn av visse «prinsipper» er de fortsatt virksomme. Jeg håper at etter at Trump kom til makten vil dette endre seg, men jeg tror ikke at tallet på europeere som vil forlate EU vil gå ned på grunn av det. Brexit har allerede vist at det er mulig å temme for å forlate EU i en folkeavstemning uten at landet faller fra hverandre.»

Oktober-undersøkelsen fant at den delen av den europeiske befolkningen som ønsker folkeavstemning om EU-medlemskapet er øket siden juni. I Spania fra 34 til 39 prosent, i Italia er det øket fra 46 til 53% og i Polen fra 33 til 38%.

Artikkelen er oversatt og forkortet av Knut Lindtner

Vi må ta en pause i integreringsprosessen

Tysklands president Gauck ber om en pause i EUs integreringsprosess for å unngå en Europeisk «Donald Trump».


Artikkelen er oversatt av Knut Lindtner
Bilder/Tekst: Knut Lindtner


Den tyske presidenten Joachim Gauck har oppfordret til «en pause» i EUs integreringsprosess for at medlemmene skal få anledning til å diskutere «hva de ønsker og hvor fort» , ellers glemmer folk farene ved populismen og hvorfor Donald Trump vant president-valget i USA.

joachim_gauck_2012_ajpg
Joachim Gauck

Den 78 år gamle presidenten lovpriser EUs «kulturelle ånd» (ethos) i et intervju i Welt am Sonntag og beskriver unionen som en «stor tanke» og «et fredsprosjekt som generasjoner før oss ikke har våget å drømme om». Han fremholder imidlertid at en utvidelse av «globaliseringen» ikke fungerer like fort for alle.

Mens unionen ble tettere, sa Glauck, «skjedde det noen ganger så fort at ikke alle alle innbyggerne ville være med på det. Det bekymrer meg.»

Glauck understreket at denne følelsen av misnøye var det som førte til Donald Trumps seier i USA.

02globalisation_keywords_transcript_wordle_snapshotjpg
Tilhengerne av overnasjonalitet mener som vanlig at det ikke er globaliserings-politikken det er noe i veien med, men befolkningen som ikke forstår politikken.

«I det store og det hele skulle vi nå tenke på å ta en pause mens vi diskuterer hvilke mål vi vil arbeide mot og hvor hurtig vil vil komme dit», fortsatte han mens han oppfordret europeiske politikere til å utvide horisonten utover kampanjer som dreier seg rundt universelle verdier som frihet og sikkerhet, og heller rette oppmerksomheten mer i retning av å få befolkningen til å føle seg hjemme i 28-nasjoners blokken.

«Ikke alle føler seg som verdensborgere», sa han.

Han avsluttet med å understreke hans nå negative holdning til å stemme «ja» eller «nei» vedrørende komplekse temaer på statlig nivå og sa at han nå var meget skeptisk til denne modellen (viser her til folkeavstemningen som førte til Brexit, overs.)

Glaucks ord kommer midt oppe i en sterk høyre-bølge popularitet som sveiper over Europa, tent og fyrt opp av EUs flyktningepolitikk og gitt fremdrift av Donald Trumps seier i USA. I Frankrike har det republikanske partiets Francois Fillon vunnet en overveldende seier over den moderate kandidaten Alain Juppe med 66,9% av stemmene. Og Marine Le Pen figurerer i overskriftene mens hun rir på en anti-immigrant stemning.

gettyimages-626141270-714x476jpg

En lignende stemning er en vitne til i Østerrike hvor befolkningen på 8 millioner ser ut til å måtte kunne akseptere 90 000 asylsøkere, og dette fører i sin tur til en popularitetsbølge for det høyre-orienterte anti-immigrant-partiet, FPÖ. Kandidaten deres, Norbert Hofer, som er anti-EU, er med i presidentvalget.

Kommentar Knut Lindtner: Dette bekrefter på nytt at panikken nå griper om seg hos den EU-positive politiske eliten. De ser at globaliserings-prosjektet deres er i ferd med å falle sammen og leiter etter muligheter for å redde det.

Naturligvis kan det ikke falle dem inn at det er noe fundamentalt i veien med prosjektet. Det er folk flest som ikke forstår.

EU: Det er russernes skyld!

Skyld på Russerne:

EU-parlamentet skylder på russerne for en økende EU-skeptisk holdning i befolkningen.


Av Jason Ditz
Oversatt av Knut Lindtner

De hevder at Russia Today og Sputnik (Russiske nyhets-kanaler, overs.) gir inntrykk av at EU er mislykket.

6ria-696599-previewjpg

I et forsøk på å plassere skylden for den voksende oppslutningen til EU-skeptiske partier over hele unionen, har Europa-parlamentet vedtatt en resolusjon som skylder på fiendtlige russiske medier, slike som RT og Sputnik, for å stå bak en «desinformasjons-kampanje» som gir inntrykk at EU er mislykket.

Uttalelsen støttet en komite-rapport som sa at Russland med vitende og vilje forøkte å produsere tvil både innad i EU og Nord-Amerika. Det ga uttrykk for «sterk kritikk» av Russland og krevde at EU gjorde noe ikke-spesifisert med det.

Uttalelsen ble vedtatt med 304-174 og 208 avholdne. En rekke sentrumspolitikere var avholdne og nei-stemmene kom hovedsaklig fra EU-skeptiske partier og fra ytterliggående høyre- og venstre-partier. Et medlem av Frankrikes National Front kalte resolusjonen «europeisk propaganda», men representanter for ytre-venstre beskyldte den for å være «ny-McCartyisme» som hadde til hensikt å rettferdiggjøre begrensninger i ytringsfriheten.

european_parliament_plenary_crediteuropean_parliament_flickrjpeg
Fra EU-parlamentet. Imponerende sal, men liten makt. Det ser heller ikke ut til at evnen til selvrefleksjon er særlig utbredt hos mange som sitter her.

Etter Brexit har de euroskeptiske partiene over hele Europa fått en skikkelig vitamin-innsprøyting. En lignende utvikling ansees ikke lenger umulig i en rekke andre land. Komité-rapporten nedtoner Brexits innflytelse og antyder at flere mennesker er mot EU fordi de har hørt at russerne snakker stygt om EU.

Å skylde på russerne for alt som er galt er i økende grad foretrukket i vest, hvor det under USAs presidentvalg i stor grad ble prøvet å bygge tungt opp under forestillingen om at russerne stod bak en sammensvergelse for å påvirke det. Nå ser det altså ut til at representanter fra både Frankrike og Tyskland antyder at deres kommende valg vil bli utsatt for russiske sammensvergelser. I Tyskland ventes AfD å vinne stort.

Kommentar Knut Lindtner: I riktig gamle dager da det ikke fantes telefoner eller andre langdistanse kommunikasjonsmidler, ble ofte viktige beskjeder sendt til med hest til Konger og Keisere. Å være budbringer var en utsatt jobb. Var det dårlige nyheter risikerte budbringeren å få svi som følge av det raseriet som meldingen utløste. Noen måtte jo få unngjelde. Noen ganger mistet de hodet, sies det.

Du har en dårlig sak når du må skylde på andre. Resolusjonen bekrefter bare at EU er i oppløsning. Når en ikke klarer å gripe tak i eget ansvar men bare skylder på andre, da vil det måtte gå dårlig.

Utenrikspolitisk sirkus i EU

EU er et utenrikspolitisk sirkus


Av Adam Garrie

EUs utenrikspolitikk er en åpen vits som fornærmer EU-borgernes virkelige behov.

Som barn brukte jeg å elske sirkus. Jeg trodde jeg hadde vokst fra slike gleder, men hver gang jeg leser uttalelser fra det offisielle EU, innser jeg at ting aldri forandrer seg. Fremdeles elsker jeg sirkus. I går snakket Ringens Herre, Jean Claude Junker, også kjent som «Den Fantastisk Påvirkede Mannen», om behovet for å gi Donald Trump undervisning.

jean-claude-junkerjpg
Ringens herre

I dag er det EUs utenrikspolitiske representant, Federica Mogherini, også kjent som «Den Store Villedede Kvinnen», som snakker. Hvis hun er halvparten så god til å sjonglere flammende fakler eller å ri på tigre gjennom en hinderløype som hun er til å trosse både meningene og viljen til de fleste EU-borgere, da har du en virkelig godbit.

Mogherini sa nylig: «Du vet, Den Europeiske Union har et svært rettskaffent syn på den ulovlige annekteringen av Krim og situasjonen i Ukraina. Dette kommer ikke til å forandre seg, uansett mulige skifter i andres politikk». Dette tar virkelig kaka.

federica_mogherini_credit_eu_commissionjpeg
Federica Mogherini, «Den Store Villedede Kvinnen»

Jeg strever med å gjøre meg opp en mening om disse menneskene virkelig tar seg selv alvorlig, og jeg strever enda mer for å finne ut hva de prøver å oppnå ved å følge en politikk som ikke har noe med virkeligheten å gjøre og som åpenbart skader Europas økonomier.  

Folket i Europa strever under vekten av økende ustabilitet og en uholdbar valuta. Euroskeptiske partier er på vei oppover, en euroskeptisk kvinne, Marine Le Pen kan godt bli Frankrikes neste president.

Kvinner blir voldtatt og menn blir dengt opp på grunn av Angela Merkels uansvarlige flyktningpolitikk. Det italienske folket vil snart vise fingeren til EU når disse vil stemme imot statsminister Matteo Renzis grunnlovsreform.

mjn1hwjpg
Italias statminister Matteo Renzi

EU har sin del av trøbbel på tallerkenen, og innerst inne må de vite det. Enhver formell assosiasjonsavtale mellom Brüssel og Kiev har blitt satt på vent, kanskje for alltid. Det samme gjelder for arrangementet om visa-fri reiser. Så Federica Mogherinis uttalelser betyr bokstavelig talt ingenting - kun tommer ord fra et tomt hode.

Men det er mer sirkus enn som så. Opp med teppet - opp med teppet for de fantastisk hykleriske menn og kvinner! Mens den liberale eliten i EU er bekymret for ‘fascismen’ i form av Brexit, Trump og kontinentale euroskeptiske bevegelser, driver de på med språklig akrobatikk for å forsvare en ukrainsk stat som er åpenbart fascistisk. Dette overgår alt.

rtr4a6a3jpg
Ukrainske ny-nazister, Asov-bataljonen.

Hver gang jeg går hardt inn for å finne en fornuftig, moderat eller tilregnelig stemme fra EU blir jeg skuffet. Som det heter i sangen til Stealer Wheel (skotsk rockeband overs.) : "Klovnene til venstre for meg, vitsemakerne til høyre, her står jeg fast i midten med EU»… vel, sangen er omtrent slik iallfall.

Det finnes simpelthen ingen fornuftige stemmer i en institusjon som har misforstått spillet, gått seg bort på veien og mistet støtten fra de fleste menneskene de skulle regjere.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Domstolen blokkerer Brexit

De blokkerer Brexit: Seier for egeninteressen og fiender av demokratiet.


premier1_400x400jpg
Av Carol Adl



Avgjørelsen til de tre ikke valgte dommerne om å velge side med de sårede taperne som ønsker å blokkere Storbritannias skilsmisse fra EU har utløst et konstitusjonelt raseri, og en seier for egeninteresser og fiendene av demokratiet, ifølge Richard Littlejohn.

Han sier at det vi er vitne til nå er et kuppforsøk planlagt for å omgjøre folkets vilje. Det ble bestemt den 23. juni, da 17,4 millioner stemmeberettigede leverte regjeringen det største enkeltmandatet i historien.

Det var ingen tvil om resultatet rundt spørsmålene i folkeavstemningen. Vil du at Storbritannia skal forbli i EU - eller melde seg ut? Ingen hvis, ingen men.

Med klart flertall på 52 prosent mot 48 prosent stemte folket på «leave» - melde seg ut.

Fanatiske «remainere» - forbli - har aldri akseptert denne avgjørelsen, og de har tatt i bruk alle mulige metoder - råtten propaganda, parlamentariske hindringer, og nå aktiviteter i loven - for at Storbritannia står fast i EU.

Først svertet de Leave-stemmerne som idiotiske rasister, altfor dumme til å forstå konsekvensene av det de gjorde , for så å forlange en ny folkeavstemning. Så hevdet de at resultatet bare var ‘rådgivende’, og ikke bindende for parlamentet. De begynte også å late som om det var et valg mellom et ‘hardt’ Brexit, som ville føre til finansiell ruin, og et ‘mykt’ Brexit - i virkeligheten ikke å gå ut av EU i det hele tatt.

Dette såkalte ‘myke’ alternativet ville ha oss til å akseptere frihet til bevegelse og beholde saken om bestemmelser i Den Europeiske domstolen - selve saken vi stemte mot.
 
Samtidig insisterte medlemmer av parlamentet at de skulle ha det siste ordet for å utløse artikkel 50, som er det endelige vedtaket om vår intensjon om å forlate EU i løpet av to år, og tillate dem å diktere forhandlingene.

De fastholder at de har krav på dette, fordi det folkeavstemningen virkelig handlet om var å gi parlamentet dets overlegenhet.
 
Og de ville hatt et poeng hvis ikke medlemmene av parlamentet hadde stemt 6 mot 1 for å gjennomføre folkeavstemningen. Statsminister David Cameron lovet utvetydig å respektere og sette i verk resultatet

Faktisk sa «Call me Dave» i løpet av kampanjen at hvis det ble et flertall for Leave, ville han iverksette artikkel 50 neste dag.

cameronthumbsupv2jpg
Istedet for å iverksette Brexit neste dag gikk han av

Dette løftet forsvant ut av vinduet da Cameron gikk av i et anfall av ergrelse - en forsmedelig avskjed for en mann som i løpet av kampanjen sa at «Britene gir seg ikke».  
 
Selv om han ganske raskt ble erstattet av Theresa May, som lovet å ære resultatet, forsto remainerne at spillet var slutt, og at leken nå var over.

Så snart hun gjorde det klart at hun ikke ville haste med å iverksette artikkel 50, ante de anti- demokratiske kreftene en mulighet.

Selv om Mrs May sa at det ville bli satt i verk ved slutten av mars, er det Remaindernes plan å utsette prosessen på ubestemt tid, slik at valget i 2020 kan bli en ny folkeavstemning som de til nå har blitt nektet.

De federalistiske Liberaldemokratene har allerede sagt at de akter å gjøre det kommende ny-valget i Richmond til et Brexit-valg, selv om det bare handler om det konservative parlamentsmedlemmet Zac Goldsmith som har truet med å gå av på grunn av beslutningen om å bygge en tredje rullebane på Heathrow.

Så det som antakelig blir et valg om flyplassutvidelse, vil bli dominert av en omkamp av Prosjektet Frykt. Kampanjen for å skremme oss til å forbli i EU har, om noe, blitt trappet opp etter folkeavstemningen.  

Dommmedags-varslerne har ropt enda høyere etter at de tapte - og gitt en høyttaler til BBC - som har snudd til å bli pro-EU etter at de på en beundringsverdig måte dekket folkeavstemningen.

Surmulende, allvitende Remainders, som de konservative parlamentsmedlemmene Anna Soubry og Nicky Morgan, bor nå permanent i fjernsyns-og radio-studioene, kan det se ut som - der de i time etter time på alle kanaler, jamrer ut sine sirene-advarsler om at Storbritannia går på dunken.

tory-mp-anna-soubry-wants-parliament-to-trigger-article-50-727492jpg
Anna Soubry

Brexit har fått skylden for alt - fra fallende huspriser til at Marmite for en periode forsvant fra hyllene hos Tesco.

Kyniske selskaper, som Apple computers, bruker avstemmingen til å gjøre profitt på britiske kunders bekostning.

Brexit har blitt en omfattende unnskyldning, det 21.århundrets svaret på :»Vet du ikke at det er krig?». Den mest latterlige utbyttingen så langt kommer fra eierne av et treningsstudio ved Holiday Inn i Portsmouth, som annonserte at de ikke lenger vil gi gratis håndklær til kundene.

De skylder på Brexit for økning i vaskeriregningene. En plakat i resepsjonen sier:» Grunnen til at selskapet har bestemt seg for å gjøre dette er fordi pundet har mistet sin betydning etter at Storbritannia stemte for å gå ut av EU».

Dette kan kanskje bety at studioet vil sende håndklærne til Tyskland eller Italia for å bli vasket.

Å nei. De blir sendt til et selskap i Reading, som lå i Berkshire sist noen undersøkte. Så den post-Brexit nedgangen på pundet har ikke hatt noen betydning, uansett hva det koster.

Hvor dumme tror de folk er? Igjen - når hadde sannheten noe å gjøre med Prosjektet Frykt?
Allikevel, mens ‘Remainerne’ (de frustrerte overs.) forsetter med sine alarmist-profetier om forestående økonomisk kollaps og millioner av tapte arbeidsplasser, er det nøyaktig det motsatte som har hendt.

Alle tegn tyder på at Storbritannia nyter en post-Brexit oppgang, ført av eksport som drar nytte av fallet i pundet, som tidligere var over-priset, men nå har nådd et mer realistisk konkurransenivå.

Men til og med gode nyheter blir møtt med klager. Det er likevel ikke noe hold i argumentene deres.

De samme personene som for et par måneder siden forlangte at regjeringen måtte kausjonere for den skrantende stålindustrien, hyler nå i raseri om forsikringer ministrene har gitt til Nissan og andre bilfabrikker om at de ikke vil lide etter at Storbritannia forlater EU, de hyler selv om disse garantiene sikrer arbeidsplasser og nye investeringer.

Hvis alt vi må tåle er manøvreringen til disse parlamentsmedlemmene og grepet til resten av de tapende remainders, ville det vært noe vi kunne tåle.

Men det kom smertelig til syne i går, det er skumle krefter i arbeid. Saken ble sendt til Høyesterett , brakt inn av formuende City-investorer Gina Miller og en frisør, Deir Dos Santos. Han er lite kjent, men blir beskrevet som en britisk borger, av brasiliansk opphav.

d8a23d86-8657-11e6-8897-2359a58ac7a5jpeg
Gina Miller

Mrs. Miller er gift med en multi-millionær hedge-fond-leder, hun fronter et samling som kaller seg People’s Challenge - grunnlagt av en tidligere brite, Grahame Pigney, som bor i Carcasonne i Frankrike, og en regjeringsansatt i Gibraltar.

Dette er også støttet av noen som kaller seg Fair Deal for Expats (tidligere briter. over.) hvis ledende lys inkluderer en britisk selskapsdirektør som bor i Limoges i Frankrike, en forretningsmann som driver en forretning med å leie ut feriehus i Italia, og til slutt en engelsk språklærer i Hamburg i Tyskland.

De krever ikke å velte resultatet, men ganske enkelt at parlamentet må få kontrollere prosessen.  

Nå har vi sett inn i en Looking Glass - verden (som Alice through the Looking-Glass overs.) for å sitere Humpty Dumpty - resultatet av avstemminger blir nøyaktig det advokater og dommere betyr hva de mener. Utenfor retten leverte advokaten for Deir Dos Santos følgende uttalelse, noe som grenser til satire: »Vi er demokratene her, ikke regjeringen». Hvem stemte for han?

Ingen kunne ha drømt om at Storbritannias beslutning om å forlate Den Europeiske Union - som 17,4 millioner mennesker trodde de hadde vært med på ved stemmeurnene - kunne bli avsporet av en rik finansmann og en mystisk brasiliansk frisør, betalt for av feite hedge-fond-katter og misfornøyde briter i utlandet.

Det er helt utrolig.

For å rettferdiggjøre sin avgjørelse måtte dommerne grave opp eksempler fra så langt tilbake som 1610 og 1689. Det var en reminisens av Crown Prosecution Service som tydde til en gammel statutt om ‘konspirasjon for å vise dårlig oppførsel i offentlig embete’ om å forfølge uskyldige journalister for å betale informanter og varslere. Igjen viser det at den selvgode, selvutvalgte såkalte eliten vil synke så dypt for å få viljen sin og knuse all opposisjon.

Regjeringen sier den vil appellere til The Supreme Court. Men glem ikke at the Supreme Court er underordnet Europa, og ble satt opp av Labour for å erstatte det tradisjonelle Law Lords som sitter i Westminster. Så innbill deg ikke at de omgjør gårsdagens dom. Iallfall trodde parlamentsmedlemmene at de var berettiget til å stemme over artikkel 50. De skulle gjøre det selv - ikke overlatt til formuende City-folk og Brasils svar på Teasy-Weasy (en gammel komiserie overs.) til å gjøre det skitne arbeidet for seg.

dyson_26465cjpg
Britisk høyesterett

Enda viktigere - i de siste fire tiår har medlemmene i parlamentet vært fornøyd med å overlate stadig mer makt til de ikke valgte byråkratene og dommerne i Brüssel.

Så hvorfor skulle de nå innvende mot å la de britiske folket ta en demokratisk beslutning for en gangs skyld?

Her er en tanke til slutt. Tenk om avstemmingen hadde gått den andre veien, og at Leave-kampanjen hadde prøvd å sette i gang et juridisk kupp for å omgjøre folkets vilje.

Det vill blitt opprør i gatene.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

For nye lån må Hellas sine lønnstakere legge seg flate.

EU – eit prosjekt kun for storkapitalen


av Gunnar Sortland


Gunnar Sortland har vore aktiv medlem av Nei til EU sidan før folkerøystinga i 1972. Han har også jobba som historielærar i ungdomsskulen i mange år.


I dei seinare åra er det kome klårt til syne at EU-systemet er til for å tene kapitalinteressene medan folk flest får betale prisen.

Handsaminga Hellas har fått er så rå at eg tykkjer det er merkeleg at det partiet i Noreg som kallar seg arbeidarpartiet ikkje tar konsekvensane og seier nei til EU.

grexitjpg

Troikaen (EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF) har tvunge Hellas til å privatisere omlag alt av verdiar. Landet er råka av ei svært høg arbeidsløyse, lønene fell, trygda er ribba til skinnet ved å måtte greie seg med under halvparten av den trygda dei hadde – som var låg allereie før kuttet. Ungar kjem svoltne på skulen, då dei ikkje har mat heime. Lærarar har ikkje råd til eigen bustad og sjukehus manglar viktige medisinar.

Det som verkeleg fekk meg til å sperre opp augo, var noko eg tilfeldigvis kom over. For å gje Hellas eit nytt lån, måtte Hellas godta eit krav om å lage lover som forbyr partane i arbeidslivet å ha kollektive avtalar.

Dette er det endelege provet på klassekarakteren til EU. Systemet er fullt og heilt på storkapitalen si side. At ikkje Arbeiderpartiet og LO innser dette, er for meg ei stor gåte.

Demokrati med forbehold

Demokratiet gjelder bare når det passer oss.


Britiske Labour vil sette seg mot Brexit såfremt britene mister tilgangen til det indre markedet.



Storbritannias arbeiderparti (Labour) vil i parlamentet gå imot utmeldings-prosessen fra EU hvis landet mister tilgangen til det indre markedet i 28-nasjoners-blokken EU etter at de har gått ut, sier lederen Jeremy Corbyn.
3adkv8ccjpg

Torsdag bestemte Englands høyesterett at landets regjering trengte parlamentets godkjenning for å utløse artikkel 50 i EUs Lisboa-avtale, den som gir Storbritannia anledning å snakke med Brussel vedrørende utmelding. Høyesterett venter å høre statsminister Theresa Mays innvendinger mot deres avgjørelse innen neste måned.

«Beklager, men vi lever i et demokrati og regjeringen må forholde seg til parlamentet… Vi utfordrer ikke folkeavstemningen. Vi ber ikke om en ny avstemning. Vi ber om markedstilgang for den britiske industrien til Europa», sa Corbyn til avisen Sunday Mirror på lørdag.

Han la til at Labour ville stemme imot Mays strategi for å gå ut av EU helt til hun går med på en rekke av partiets krav. Et av disse er tilgangen til EUs indre marked.

Den 23. juni ble det avholdt folkeavstemning i UK hvor knapt 52% stemte for å forlate EU.

Kommentar Knut Lindtner: Noen gir seg aldri. Når de ikke får det som de vil prøver de på alle mulige måter å hindre at flertallets vilje kommer til uttrykk. Hvis det fortsatt er noen som lurer på hvorfor «populistene» har framgang over hele den vestlige verden finnes en del av svaret her. Hvis det er noen som lurer på hvorfor «venstresiden» sliter - bare les det som står over.

Tysklands Steinmeier: EU er synkeferdig.

Det er nå så stor uro i EU at det kan ende opp med kollaps!


Det er den tyske utenriksminister Frank-Walter Steinmeier som sier dette.


steinmeier_86394100.jpg


Det tyske utenriksdepartementet skal åpne en offentlig debatt om EUs fremtid i et forsøk på å sikre den. Finanskrise, flyktningstrømmen og sjokket som følge av britenes Brexit-avstemning har sendt unionen inn i «voldsom uro» som kan ende opp med et sammenbrudd, ifølge den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier. Han sier dette i et intervju til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung.


Han advarte om at dette kunne føre til at unionen faller sammen.


Han hadde merket seg at i løpet av det siste året hadde saker som han holdt for absolutt sikre var plutselig blitt tema for spørsmål og debatt. Selv «knallharde forkjempere for EU» måtte nå overbevise seg selv om behovet for et felles europeisk rom. «Hvis vi ikke setter pris på EU vil unionen gå i hundene» sa utenriksministeren til avisen. Topp-diplomaten advarte om at høyre-populistene kunne spekulere i situasjonen og vinne stemmer i det kommende parlamentsvalget neste år.


Det er derfor utenriksdepartementet nå lanserer en offentlig debatt om EUs fremtid i et forsøk på å sikre den.


«Vi ønsker å møte kritikken for å bli i stand til å forstå hva som er rett og hva som er feil med Europa», sa Steinmeier og føyde til at han forventet lignede virksomheter i andre EU-land.


1024161711.jpg


Kommentar  Knut Lindtner: Da har vi det offisielt fra høyeste hold. Unionen er i krise. Dette har andre sett lenge, men det er greit å få det i klar tekst av autoritative. Spørsmålet er om det ikke er for seint. EU-skuta har i lang tid vært synkende, og det er nok tvilsomt om det er tilstrekkelig at Steinmeier etter Brexit skriker: «Alle mann til pumpene!»


Det kreves en ny politikk. Etter min mening har båten aldri vært sjødyktig.


Oversettelse: Knut Lindtner 

Full strid i EU om Russland-sansksjoner

EU er splittet: Tysklands Angela Merkel forærer Vladimir Putin en stor diplomatisk seier


Av Alexander Mercouris


At EUs ledelse nektet å støtte flere sanksjoner mot Russland over Syria-politikken ryster Merkels autoritet og viser at hun ikke lenger er på høyde med situasjonen, i og med at hun eksponerer splittelsen i EU vedrørende Syriakonflikten og relasjonen til Russland.


2941bd76-3d41-11e6-85fd-bc764e092fac_93.56_thumb_169_1467126166_1467126166.jpg

Disse gruppebildene er standard etter disse møtene og har nok til hensikt å signalisere enighet og styrke. Men like under overflaten er splittelsen stor mellom medlemstatene, feks. vedrørende sansksjonspolitikken overfor Russland


Truslene fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland om at EU ville innføre flere sanksjoner mot Russland på grunn av Syria-konflikten kom det ingenting ut av.


Et møte i EU-rådet - EUs høyeste organ - hvor lederne for EU-statene samles, klarte ikke en gang å bli enige om et slutt-kommunike hvor en truet Russland med sanksjoner.


Sanksjonene skulle bare rettes mot utpekte russere og agenter som hadde med Syriakonflikten å gjøre. Uoffisielt var det kun snakk om 12 personer som skulle utsettes for sanksjoner.


Før møtet i EU-rådet ble forslaget utvannet fra å innføre, til å true med å innføre sanksjoner. Selv dette ble for mye. I kommunikeet heter det: «EU vurderer alle muligheter hvis de nåværende grusomheter fortsetter.»


I rapportene fra møtet snakkes det om en anspent stemning. EU-offisielle snakket før møtet om at en tredjedel av representantene var mot sanksjoner. I virkeligheten viste det seg at det var et flertall, ledet av Italia, Spania og Østerrike.


Med hensyn til de tre statene som ønsket sanksjoner - Frankrike, Storbritannia og Tyskland: Frankrike ville ha sanksjoner etter at de ble ydmyket av Russland i FNs sikkerhetsråd, Storbritannia skal ut av EU - de teller ikke med lenger - og Tyskland er splittet: Merkel vil ha sanksjoner mens utenriksminister Steinmeier er mot dem.


Dette er et av de sjeldne tilfellene hvor EUs to store - Tyskland og Frankrike - mislykkes i få det slik de vil. Det forteller dessuten hvor ute av kontakt med den europeiske opinionen nå Merkel er blitt.


Møtet med Putin, Poroshenko, Merkel og Hollande for å diskutere Ukraina fant sted i Berlin torsdag 21. oktober. Putin hadde også et eget møte med Merkel og Hollande samme dag for å diskutere Syria. Her måtte Merkel og Hollande innrømme da de var tilbake på møtet i EU-rådet, at Putin ikke lot seg rikke både vedrørende Ukraina og Syria. Han avviste tvert en endring av betingelsene i Minsk II avtalen, og ville heller ikke endre den russiske Syriapolitikken.


Det er ikke noe poeng å forlange mer av en politikk som ikke fungerer, men det var presis det Merkel forsøkte seg på.


hollande_merkel_23_oct_2014.jpeg

Her diskuterer Merkel i en pause med bl.a. Frankrikes president Hollande.


I tillegg kommer det forhold at opinionen i Europa - og ikke bare i sør-Europa - gir stor oppslutning til det Russland gjør i Syria, til tross for mediekampanjen mot det.


På denne bakgrunn er det derfor ikke overraskende at da Merkel dukket opp på EU-rådets møte ble hun møtt med en uoverstigelig motstand mot flere sanksjoner. Den største motstands-smellen fikk Merkel fra Spania, til tross for at de var sammen med Frankrike om forslaget i FNs sikkerhetsråd. Det forteller alt om hvor sterk motstanden mot flere sanksjoner i Sør-Europa har vokset seg og hvor formell den spanske støtten til det franske resolusjonsforslaget egentlig var.


Dette endte altså med en viktig diplomatisk seier til Russland som nå vet hvor splittet EU er i Syria-saken, om sanksjoner og i forholdet til Russland.


Den store taperen er Merkel som har opplever at henne autoritet i EU - rådet vedrørende relasjonene til Russland blir utfordret, og med suksess.


For russerne smaker denne seieren spesielt søtt, ikke minst fordi de ikke gjorde noe for å vinne den. Den ble i stedet gitt dem som en gave - fra Merkel og Hollande.


Artikkelen er oversatt, bearbeidet og noe forkortet av Knut Lindtner

Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Østerrikes utenriksminister: Glem kvoteavtaler!

Fullstendig urealistisk!


Den Østerriske utenriksminister forkaster EUs kvoteplan


«Planen om flyktningkvoter som skal innføres av EU er fullstendig urealistisk» sier utenriksministeren i Østerrike, Sebastian Kurz. Han tilføyer at migranter ikke vil bo i slike europeiske land som Romania, Ungarn eller Polen. De foretrekker Østerrike og Tyskland.


 «Jeg tror at målsettingen om å fordele 160 000 flyktninger  på EU-landene på to år er helt feil… den europeiske unionen må slutte å klamre seg desperat til den (kvoteplanen),… (Europa) burde si takk og farvel til den», sa Kurz i et intervju med den tyske avisen Die Welt am Sonntag.

 

pk-integrations-bericht-kurz.jpg

Sebastian Kurz


Ifølge ministeren er EUs målsetting «fullstendig urealistisk». Fordelingen etter EUs kvotesystem vil ikke fungere fordi mange land ikke er klar for å motta et stort antall asylsøkere, sa han.


«Debatten om fordeling av flyktninger gjennom kvoter kan undergrave hele EU. Det er en fare for at det fører til uro, misforståelser og fiendtligheter.»


Kommentar Knut Lindtner: Dessuten er den i strid med Schengenavtalen og hele grunnlaget for EU om fri bevegelse av mennesker og arbeidskraft. Denne planen er dermed i strid med EUs fundament.


Rent praktisk: Hvordan skal en forholde seg til menneskene som ikke vil bo i de landene de blir sendt til? Menneskene som søker et nytt liv er ikke andreledes enn det vi andre er. De vil gjerne bo sammen med folk de har felles kultur og språk med og ikke minst folk de kjenner - familie og venner.


Kvoteavtalen vil bare fungere det øyeblikk fordelingen foregår. Deretter vil migrantene reise til land med kjentfolk og de beste sosial vilkårene - hvem ville ikke det?


Slike papir-løsninger forteller om den desperasjonen som EU nå befinner seg i. 


Det største og grunnleggende problemet er naturligvis ikke migrantene, men den frie bevegelige arbeidskraften som truer velferdsordninger i de landene hvor disse er best utbygget. Baltere, rumenere og polakker reiser til Storbritannia, Tyskland, Nederland og Skandinavia for å jobbe. Over tid undergraver dette faglige retter og organiseringen i arbeidslivet, og gradvis svekkes velferdsordninger og lønningene til de fastboende. Dette ser vi i land etter land.


F.eks. drar ukrainere til Polen for å jobbe til lavere lønn der, noe som svekker lønningene til fastboende i Polen. Osv. osv.

 

banksy-youth-unemployment.jpg

Følg drømmene dine! Avlyst for arbeidsledige!

 

Slik drar denne ordningen med fri bevegelighet av arbeidskraften langsomt alt av tilkjempet lønn og sosiale rettigheter alle ned mot det nivået hvor de dårligste betingelsene er. 


Dette systemet er skreddersydd for kapitalkreftene. Folket utarmes og de store aksje-eierne jubler.

Det er klart at migranter vil til Østerrike og Tyskland - og ikke til Hellas og Romania. Migranter er ikke dummere enn EU-ledelsen, de skjønner utmerket hva som er til deres eget beste.


Et annet problem er hvordan disse reisende skal klare seg i de landene de skal sendes til. I mange EU-land er det skyhøy arbeidsledighet - innvandring vil bare føre til forsterket kamp på arbeidsmarkedet om ledige jobber, press på lønninger og økende sosiale motsetninger.


I kombinasjon med arbeidskraftens frie bevegelighet er migrasjonen en tikkende politisk bombe.

EU. Etter Brexit er alt stoppet opp

3 måneder etter Brexit er det fortatt ingen som vet hva som skal gjøres


Av Adam Garrie

Adam Garrie er redaktør av nettstedet «The Duran» hvor denne personlige kommentaren er hentet fra.


Den er oversatt, bearbeidet og noe forkortet av Knut Lindtner

Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

screen-shot-2016-09-22-at-19.25.49-380x250.png

Adam Garrie


Som den tidligere ministeren Kenneth Clarke ganske riktig sier, i fravær av enighet om en plan tre måneder etter den britiske Brexit-avstemningen, har hverken britene elle ledelsen i EU noen ideer om hvordan de skal håndtere Brexit.


Kenneth Clarke har alltid vært en av de britiske politikere jeg har mest beundret. Han er ærlig, humoristisk, dyktig, har sammenhengende synspunkter, og er aldri redd for å kritisere de han er uenig med. Derfor har han i det siste vært ganske opptatt.


I den første spørretimen til statsministeren i parlamentet etter Brexit viste Clarke til det faktum at at ingen egentlig visste hva Brexit innebar.

 

kenneth-clarke-03_2.jpg

Den konservative britiske politikeren Kenneth Clarke


Begge sider har like stort ansvar for uklarheten. Brexit-folkene skulle ha laget et detaljert program for planene om utmelding. Deretter skulle det ha vært avholdt et valg slik at befolkningen kunne ha gitt sin støtte dette programmet eller en annen form for ordnet Brexit i etterkant av seieren for utmelding.


Jeg kan allerede høre koret av stemmer som sier omtrent dette: «Men det kan ha ødelagt parti-strukturen i det politiske systemet i Storbritannia.» Men virkeligheten er slik at dette er i ferd med å skje uansett.


Labour (det britiske arbeiderpartiet, overs.) er blitt en demonstrasjon på  Salomonisk (direkte oversatt: upartisk, overs.) rettferdighet  i full offentlighet. Partiet gjør ikke mye for å skjule det faktum at de gamle Blaire-tilhengerne hater de som støtter Corbyn. Partiet kan bli delt i to.


Toryene (de konservative, overs.) setter opp et usårlig smil, men i realiteten er de delt langs flere ideologiske skillelinjer enn det Labour er. Det er de som aktivt ønsker å reversere Brexit, det er virkelig troende Brexit-tilhengere, og det er mange andre som har mange prinsipper, og hvis du ikke liker disse - er ikke det noe problem - de har mange andre.


Alt dette ledes av en statsminister som med Kenneth Clarkes ord, «ikke vet mye om utenrikspolitikk».

 

20160713172905theresa_may_uk_home_office_cropped.jpg

Storbritannias statsminister Theresa May som ifølge Kenneth Clark ikke vet mye om utenrikspolitikk


Plutselig er tanken om at brexit-tilhengerne skulle hatt et program eller flere slike som de kunne stå på i etterkant av avstemningen ikke særlig fantasifull, den virker praktisk, etisk og effektiv.


De som ville bli i EU har også et ansvar. Hvis dette var så ansvarlige mennesker som de prøver å gi inntrykk av, da skulle de ha samarbeidet med brexit-folkene for å sørge for at utgangen av EU ble gjennomført organisert, metodisk og i samarbeid. De var imidlertid så sikker på seier at de ikke en gang brød seg om å konsultere sine motstandere på noen meningsfull måte.


Clarke har helt rett når han sier at den nåværende konservative regjeringen «ikke har noen politikk». Og når det gjelder Brexit har han også rett når han sier at «Ingen i regjeringen har den ringeste ide om hva neste skrittet må være på Brexit-fronten.»


Og alt dette ledes av en statsminister som med Kenneth Clarkes ord «ikke vet mye om utenrikspolitikk.»


Men forvirringen er ikke bare stor i Storbritannia.


I Europa vet ingen egentlig hva som skjer og fiendskapet mellom EU-ledelsen og lederne i UK har mer enn bare en luftig likhet med den som var mellom de som ville bli og brexit-folkene under folkeavstemningen. Angela Merkel har bedt om ro og tilbakeholdenhet. 


Jean-Claude Juncker og lederen av EU-parlamentet, Guy Verhofstadt, har sterkt anbefalt britene å utløse artikkel 50 umiddelbart, mens Storbritannias Brexit-minister David Davis insisterer på at begge sidene tenker igjennom saken nøye gjennom før en gjør akkurat det.


Den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis  har sagt et enhver gjennom-tenkning må skje i tilknytning til at en utløser Artikkel 50, som han mener må utløses øyeblikkelig.


For å komplisere saken ytterligere støtter Nigel Farage - lederen av «Frihet- og Demokrati-gruppen» i EU-parlamentet - EU-lederne. Han er enig med Juncker og alle de andre som vil utløse artikkel 50 mer elle mindre umiddelbart.

 

nigel_farage_of_ukip.jpg

Nigel Farage


I dette slagsmålet ser det ut til at Kenneth Clarke er en ensom fornuftig stemme.


Jeg har vært en livslang EU-skeptiker fordi jeg er motstander av globalisering-tilhengernes løsninger som skal tres nedover alle. Jeg er også motstander av utplyndring av staten, noe som fører til at vanlige mennesker får svi slik vi har sett det skje i sør- og øst-Europa. Jeg er imot tanken på en felles påtvunget utenrikspolitikk overfor antatt selvstendige land, og jeg er imot en EU-hær.


I motsetning til mange av de mer ekstreme brexit-folkene er jeg ikke motstander av at mennesker som lever i den samme kroken på jorden skal kunne handle, arbeide og leve sammen. slikt har hjulpet mange og skadet ingen.


EU-politikken overfor Ukraina er i kontrast til dette svært skadelig. Så, mens jeg er dypt uenig i hans EU-kjærlige politikk, har jeg stor respekt for han som politiker.


I 2005 var den et en lederstrid i det konservative partiet og jeg håpte av Clarke skulle vinne. Hadde han vunnet ville David Camerons lite gjennomtenkte og dårlig «timete» folkeavstemning aldri har funnet sted og en ville ha unngått den nåværende forvirringen og det  kaos som råder.

 

Mange i kø for utmelding hvis folket får sjansen

Nesten alle EU-land vil kunne følge Storbritannia


Nesten alle EU-statene kunne komme til å følge i Storbritannias fotspor og stemme for å forlate blokken, har den franske parlamentsmedlemmet som er ansvarlig for Europiske spørsmål i president Hollandes Parti (sosialistene), Philip Cordery, uttalt. Cordery talte på et møte som «Fabian organisasjonen» holdt i tilknytning konferansen engelske Labour holder årlig i Liverpool.


128477-philip-cordery-580x310.jpg

 Philip Cordery


«Jeg tenker at det som skjedde i UK som følge av folkeavstemningen kunne ha skjedd i nesten hvert av alle de andre landene i EU - unntatt i de andre landene hvor ingen statsminister ville ha vært så uansvarlig som å be om en folkeavstemning,» sa Cordery som er halvt engelsk Det er The Independent som siterer han.


«Ser vi rundt oss i dag vokser euro-skepsisen frem overalt, populistiske bevegelser vokser overalt i Europa,» tilføyde han.


Cordery sa også at det var en utbredt oppfatning i Europa at EU beveger seg i feil retning. «Vi har slitt med en ti år lang sparepolitikk over hele Europa og folk oppfatter ikke lenger EU som en fordel med tanke på jobber, eller i forhold til økonomi, eller som noe som gir sosial fremgang.»


Philip Cordery hadde tidligere jobben som generalsekretær for det overnasjonale Partiet for Europeiske Sosialister,  en gruppe som har som målsetting å fremme det det gjensidige samarbeidet innad i EU.


Det britiske folket stemte for å forlate EU i juni i år. Prosessen for å gjennomføre Brexit er meget komplisert og akkurat nå foreligger hverken timeplan eller betingelser for hvordan det skal gjøres.


I kjølvannet av Brexit har en rekke europeiske ledere (hovedsaklig høyre-orienterte) sagt at den kunne tenke seg at det avholdes folkeavstemninger i deres land.


I juni ba den franske politikeren Marine Le Pen og en Frexit avstemning, mens tilsvarende ble fremmet i Nederland av Geert Wilders, som er leder for det populistiske nederlandske høyre-fløy-partiet PVV som akkurat nå ligger best an på meningsmålingene. De har fremmet kravet om at «Nexit» må etterfølge Brexit. I den tsjekkiske republikken sa statsminister Bohuslav Sobotka i februar at «hvis Storbritannia forlater EU, «kan også vi forvente diskusjoner i løpet av et par år vi skal gjøre det samme.»


sobotka_bohuslav1.jpg

Tsjekkias statsminister Bohuslav Sobotka


I slutten av Juni viste en meningsmåling i Østerrike at 40% av befolkningen ønsket sin egen folkeavstemning om EU-medlemskapet. I mars i år viste en meningsmåling at 53% av innbyggerne i Frankrike ønsket det samme. I mai viste en måling i Tyskland at 29% av befolkningen ønske å forlate EU.


Kommentar Knut Lindtner: Den politiske vinden blåser nå mot EUs oppløsning, men Norges Storting, regjering og de viktigste mediene får ikke dette med seg. Her fortsetter tilpassingen til et system som Norges befolkning ikke vil ha - men som kapitalkreftene i Norge ser seg tjent med.


Dette systemet undergraver alle faglige- og dermed velferds-rettigheter som er kjempet frem i Norge over mange år. Når vil en f.eks. gå løs på den norske sykelønnsordningen for å «harmonisere» de sosiale ytelsene med resten av Europa? «Harmonisering» er en forskjønnede omskriving for å senke velferden også her til et lavere «europeisk nivå».

EU-toppmøtet i Bratislava

Bratislava - det smålige toppmøtet.


Av Thierry Meyssan


De 27 statene som fortsatt ønsker å være med i Den Europeiske Unionen møttes i Bratislava (Slovakia) til et separat møte - hvilket betyr et møte uten Storbritannia.  De møttes for å tenke over sitt felles prosjekt, men de gjorde ikke stort annet enn å gjenta de samme gamle sangene.  Verden forandrer seg.  Storbritannia tilpasser seg.  Den Europeiske Unionen stagnerer.


Tre måneder etter at britiske velgere bestemte seg for å forlate Den Europeiske Unionen, møttes statslederne og regjeringene - unntatt den britiske statsministeren - i Bratislava for å gi nytt liv til EU.


108698492_epa05542236_heads_of_states_and_governments_of_the_27_eu_member_countries_gather_for_a-large_transdfh7f16xk0va0enc8heghkekwcjw5eb0ntsspiws2vy.jpg

Her viser statslederne i EU seg frem foran kamera i Bratislava


Vi hadde håpet på noen seriøse refleksjoner rundt årsaken til det som førte til Brexit, og hva som er nødvendig å gjøre for unionen.  Men dette skjedde ikke.  De 27 gjentok de tingene som bare kan akselerere oppløsningen av EU.  De diskuterte terrorisme, uten å forstå at faren kommer innenfra. Tyskland og Frankrike tok nok en gang opp prosjektet med en felles europeisk hær, mens Jean-Claude Juncker talte til forsvar for interessene til bankfolk i Luxembourg.


I løpet av Brexit ble vi fortalt at Buckingham Palace og den innflytelsesrike delen av den britiske herskende klassen, ønsket å distansere seg fra Washington og nærme seg økonomisk til Kina og militært til Russland.  Men Downing Street spilte ikke ut noen av disse kortene. De har holdt sine intensjoner hemmelige før de starter forhandlingene om å forlate unionen.


Og så gjorde London to viktige beslutninger som angikk internasjonal politikk. Først av alt kom rapporten fra Chilcot-kommisjonen om krigen i Irak, så kom underhusets bekymring rundt krigen i Libya.  Den første, som ble skrevet i 2009 - 2010, hadde ligget sovende i en skuff i årevis.  Den andre kom opp i løpet av sommeren.  Begge kritiserte Downing Streets tilpasning til Det Hvite Hus, begge under Labours leder Tony Blair og de konservatives leder David Cameron.  I svært britisk stil beskrev forfatterne idiotien med disse krigene, og avslørte løgner som hadde blitt brukt for å rettferdiggjøre dem.  Men ikke ett ord om de hemmelige avtalene mellom London og Washington, og heller ikke noe om rollen til MI6 som fabrikkerte disse løgnene. Det som er hemmelig må fortsatt være det.  I alle fall førte disse rapportene til en slutt på den nåværende versjonen av «det spesielle forholdet» mellom Storbritannia og USA.


john-chilcot-the-chairman-of-the-iraq-inquiry.jpg

Her legger John Chilcot frem rapporten - sterkt forsinket.


Statslederne og regjeringene i Den Europeiske Unionen har ikke lest disse rapportene, og kan derfor ikke ha spurt seg selv om hva London forberedte.  Noen av dem var til og med fast bestemt på at britene ikke ville forlate EU hvis de blir møtt med fast opposisjon i løpet av Brexit- forhandlingene.  


Alle advarte Angela Merkel rundt organiseringen av nok en migrant-bølge, og gjentok at de ville iverksette de mål de allerede har satt seg for å hindre dette.  I hvert fall stilte ingen spørsmålet om den første migrant-bølgen ville være nok til å løse  Tysklands demografiske problem, eller om Berlin så seg tvunget til å ta imot nok en slik bølge, slik de har sagt. 


Denne trusselen fra de 26 andre landene vil i sannhet ikke ble en realitet hvis Tyskland går tilbake på dette.  Luxembourgs statsminister - altså Jean-Claude Junckers erstatning i denne stillingen - forslo å ekskludere Ungarn, som har nektet å være med på avtalen om flyktninger.  Uten tvil en metode for å hindre oppløsning av unionen.


 Disse tre prosjektene ble  diskutert:

 

1. Først av alt, kampen mot terrorisme, for å være sikre på at de unngår uønskede migranter i å komme inn i Europa.  Dette er åpenbart nødvendig, men det vil ikke på noen måte løse problemet siden de fleste terroristene er europeere.  Unionen har fremdeles ikke noen mening verken om masseterrorisme, som vi har sett i «et utvidet Midt-Østen», og heller ikke om de få terrorist-aksjonene som har berørt dem direkte. Ingen har lest IS sine strategiske planer, som «The Management of Barbarism».  Dermed har de som konsekvens  ikke kunnet merke seg  at den nåværende metoden for å bekjempe terrorisme er nøyaktig det terroristene ønsker at Unionen skal gjennomføre.


image6.jpg

Hvorfor stilles aldri spørsmålet: Hvem finansierer IS og Al-Qaida?


2. For det andre, prosjektet om en felles europeisk hær vil bli diskutert på toppmøtet i desember.  Det likner på prosjektet til The European Defence Community (EDC) som skulle forene Frankrike, Vest-Tyskland og Benelux-landene på 1950-tallet.  På den tiden, med andre ord mens Korea-krigen pågikk, gikk Paris imot å oppruste Vest-Tyskland.  Men de var for å integrere en vest-tysk hær i en felles hær.  Prosjektet så aldri dagen lys, fordi det ble avvist i Paris i en allianse mellom gaullistene  og kommunistene.  I dag er den tyske hæren reformert, og deltar i visse «fredsbevarende operasjoner», uten at Paris har noe mot det.  I den nåværende situasjonen, med krigene i Syria og i Donbass, later Den Europeiske Unionen som om det er fare for en russisk invasjon.  For atten måneder siden satte EU opp EastStratCOm Task, som er et diskret kontor for anti-russisk propaganda.  De forer tusenvis av journalister med sin «informasjon».  Akkurat som i 1954 er det klart at dette prosjektet er en USA - besettelse som har til hensikt å dra europeerne med i den neste runden med kriger.  Og det er ingen overraskelse at et post-brexit Storbritannia er mot dette.


3.Det tredje de diskuterte var tilslutt hvordan Det Europeiske Fondet for Strategiske Investeringer skal utvikles i 2017.  Dette fondet er kjent som «Juncker-planen».  Faktisk er dette et gammelt prosjekt i The European Investment Bank (EIB), en institusjon som er basert i skatteparadiset Luxembourg. Dette fondet betyr ikke annet enn å utvide makten til EIB og deres byråkrati.  De har bare marginalt styrket sine investeringer i Europa, og og paradoksalt nok økt sin underbalanse - for eksempel har de ikke gjort noe for Grekenland, det landet som har trengt det mest.  Men dette er ikke i bankfolkenes interesse, de ser kun på dette landet som en debitor.  


88fd92bc25577d448f539c14969afba6.png


Det ser absolutt ut som om toppmøtet i Bratislava har vist at de 27 ikke har vilje til forandre noen ting i Unionen.  I følge dem kan alt fortsette som før, så lenge Tyskland ikke slipper inn flere immigranter.  Dermed kan de fortsette å «bekjempe terrorisme» mens vi ser på at den utvikler seg.  Vi kan forberede oss på å slutte oss til USA i deres neste krig.  Og vi kan la bankene ta beslutningene om hvordan de vil ta seg av våre investeringer.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Begravelse for EU

«Begravelse for EU»: 

Le Pen gir Junckers tale på pukkelen, gjentar løftet om på avholde en Frexit folkeavstemming.


18137-3q4ew7.jpg

Marine Le Pen ligger nå best an på meningsmålingene til presidentvalg. Mange i Norge er skremt av dette. De foretrekker Hollande som er EU- tilhenger og tilhenger av kald krig og sanksjoner mot Russland. Marine Le Pen har motsatt standpunkt i disse sentrale spørmålene.


Marine Le Pen, leder for det franske høyrepartiet National Front, sammenliknet Jean-Claude Junckers  State of the Union-tale med en «Begravelse for Den europeiske Union» og kalte den «smakløs og mangelfull».


Den framtredende euroskeptiske politikeren gjentok også løftet om å avholde en folkeavstemming om EU dersom hun blir valgt til Frankrikes president i 2017.  Dette sa hun i sin tale i EU-parlamentet.


I sin årlige tale ba han om «respekt og beklagelse» om Storbritannias avgjørelse om å forlate unionen, men sa at EU vil overleve. «Jeg tillater meg å si at vi respekterer og samtidig beklager Storbritannias avgjørelse, men EU som sådan er ikke i fare», sa Juncker.  


Le Pen kommenterte dette «beklager» fra Europakommisjonens president.  «Brexit har allerede brutt et tabu.  Britene har vist oss at man kan forlate Den Europeiske Unionen og komme bedre ut av det», sa Le Pen.  Hun kalte frykten for konsekvensene av Brexit for «en løgn», ettersom de skadelige følgene var svært overdrevne.


«Katastrofespådommene var bare løgn.  Storbritannia gjør det ganske bra.  Alle trodde at det ville bli verdens undergang for Storbritannia, men det skjedde ikke».


shutterstock_343482590.jpg

EU-tilhengerne i Storbritannia truet (på samme måte som EU-tilhengerne gjorde to ganger i Norge), med økonomisk ruin, død og fordervelse hvis Storbritannia gikk ut av unionen. Som i Norge var dette bare tomme trusler.


I talen sin innrømmet Juncker at EU kanskje ikke har «nok union», ettersom populistpartiene får makt.  Han snakket også om sosial rettferdighet, migrasjon og sikkerhet.  


Marine Le Pen sa at Junckers ord om EU var «en magisk formel» som «ikke har noe makt».


«Svaret ditt om alt mulig, uansett hva, er ‘mer Europa’.  Terrorisme, immigrasjon, økonomi, jordbruk?  Du stoler på at Europa skal beskytte oss», sa Le Pen.


«Hva skal Europa beskytte oss mot?  Fra framgang?» la hun til.   Marine Le Pen ønsket velkommen resultatet av Brexit-avstemmingen i juni, og lovet å avholde en liknende avstemming i Frankrike.  En mulig fransk utmeldelse fra EU blir  gjerne kalt ‘Frexit’.


frexit.jpg

En frexit (Frankrike ut av EU) har i dag flertall i befolkningen. EU er en elefant på leirføtter.


Ifølge en meningsmåling fra Pew Research Center i juni, før den britiske avstemmingen, støttet 61 % av franskmennene en utmelding av EU.  Resultatet kom på andre plass blant EU-landene, etter grekernes 71 %.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst Knut Lindtner

Tyrkia i EU: en trojansk hest.

Trojansk hest har sitt opphav fra gresk mytologi. Etter voldsomme kamper klarte ikke grekerne å innta Troia. Dermed bygget de en hul hest som i hemmelighet ble fyllt med mange krigere. Denne hesten ga de til innbyggerne i Troia som en "gave". Etter at trojanerne hadde dratt den innfor murene kom de greske krigerne ut av en hemmelig luke og kunne innta byen. Moral: gaver fra uvenner skal du være forsiktig med.

Knut Lindtner


Oppklaring

 

Generalplanen


Når man ser seg rundt i sosiale medias kommentarfelt, er det mange som sender spitord og aggresjoner mot de politikere i Europa som fronter dette enorme inntaket av muslimer og afrikanere. En vanlig oppfatning også i offisielle media, er at EU-politikerne har fått et anfall av religiøs humanisme og opptrer som Moder Theresa for å redde menneskeheten. Alt dette er naturligvis det totale tullball.


Gå nå inn på wikipedia på "Union for the Mediterranean" som vi forkorter til UM. Den ble stiftet i juli 2008 og da hovedkvarteret ligger i Barcelona har prosjektet også blitt kalt Barcelonaprosessen.

 

union_for_the_mediterranean_-_updatable.svg_1.png

Union for the Mediterranean


Her viser wikipedia et kart over de arabiske medlemsland, hele 15 stater med stort og smått. Med unntak av avvikere som Libya og Syria, innbefatter UM-prosjektet hele NordAfrika fra Tyrkia til Marokko.


En av grunnene til at det er så mange fattige i EU, er at Brussel har veltet astronomiske summer i dette prosjektet som ganske enkelt går ut på at lage en politisk/økonomisk UNION mellom det islamske NordAfrika og Europa. Alle de sentrale landene er kandidatmedlemmer både til EU og Nato. (se Natos web)


For at dette skulle fungere i praksis jobbet man med å europeisere lovverket i de islamske statene og som motytelse skulle Europa bli multikulturelt islamisert. Det man derfor avtalte i Barcelona var at EU skulle ta imot et sted mellom 50- 70 millioner immigranter fra deres arabiske partnerstater.


Til dette arbeidet opprettet Brüssel i 2010 en kommissar for migrasjon som også uttalte at i løpet av 20 år skulle EU oppta 70 millioner fra Afrika/Arabia.


Denne planen er aldri oppgitt. Den nåværende Migrasjonsminister i EU, grekeren Dimitris A, driver jevnlig og gjentar at planen er at 70 millioner flyktninger skal opptaes.

 

_jex5851.jpg

Dimitris Avramopoulos, EUs migrasjonsminister


Det aller siste på denne fronten nå er at EU-parlamentspresident Martin Schulz sier at det hersker full enighet i Kommisariatet om at medlemskapsforhandlinger med Tyrkia skal gjenopptaes.


Det er da jeg også begynner å lure på hva det er som feiler disse globalistene.

 

Nato-Tyrkia har jo uten noe folkerettslig mandat gått inn i Syria i en storkrig mot Kurderne.Som jeg har skrevet om utallige ganger: den kurdisk-tyrkiske krigen utspiller seg også voldelig på gatene i Europa, aller sist i gateslag i Rotterdam og før det i Wien. Bare i Tyskland er det 2-3 millioner tyrkere som opererer med rundt 6000 informanter og 800 MIT-etterretningsoffiserer som naturligvis arbeider for å gjøre Tyrkia til en stormakt i EU samt føre underjordisk krig mot PKK og andre kurderpartier.

 

turkisch-day-in-berlin.jpg

En tyrkisk-tysk demonstrasjon i Berlin


Islamister har en helt annen langhistorisk måte å tenke på. Det er på ingen måte glemt at OttomanTyrkia forsøkte på 1600-tallet to ganger å erobre Europa men ble slått tilbake ved Wien. Med nød og neppe. Mange eksperter på terrorisme er idag av den mening at den sentrale Gudfar for Jihadgruppene i verden ikke lenger er SaudiArabia, men Erdogan-regimet i Tyrkia.


Å slippe Tyrkia inn i EU er den trojanske hesten som definitivt vil destabilisere EU til kaos og vold. Jeg tør si: helt garantert.


Jan Hårstad


Brexit er spikeren i kista for TTIP

Brexit er spikeren i kista for TTIP

Artikkelen er oversatt, forkortet og bearbeidet av Knut Lindtner


En avstemning i Europa-parlamentet for å stoppe TTIP vil mest sannsynlig å finne sted før UK forlater EU, sa det belgiske europaparlament-medlemmet Marc Tarabella.

 

430237228_b974484899z.1_20150110162926_000_gl63os0ct.1-0.jpg

 

Søndag sa den tyske vise-kansleren, Sigmar Gabriel, at forhandlingene mellom USA og EU vedrørende TTIP har stoppet opp og må avsluttes. «Etter min mening er i praksis forhandlingene med USA mislykkede, fordi vi europeere ikke ønsker å gi etter for krav fra USA,» sa Gabriel.


Tirsdag ga den franske handelsministeren, Matthias Fekl, uttrykk for at han var enig og anbefalte at EU-kommisjonen om å stoppe forhandlingene. Det  Frankrike krever enkelt og greit er en endelig stopp av disse forhandlingene,» sa Fekl. 


Det belgiske europaparlament-medlemmet Marc Tarabella fortalte franske Sputnik at regjeringens innvendinger egentlig er i klartekst slutten på avtalen, fordi europaparlamentet sannsynligvis vil stemme mot den.


«At en så høytstående politiker (vise-kansler og økonomiminister Sigmar Gabriel) har kommet med et slikt utsagn er oppmuntrende,» sa Tarabella.

 

gabriel-gr-ibna.jpg

Sigmar Gabriel


«Forsøket på en avtale er mislykket, det dreier seg ikke om en frihandels-avtale. Dette er et handels- og investerings-arrangement som tar sikte på å beskytte storselskapene og sette dem i stand til å påvirke offentlige institusjoner og lover som beskytter miljø, helse og lønnstakernes rettigheter.


«Det har vært et voldsomt press på EU-kommisjonen ganske lenge og mye kritikk både fra USA og EU. EU ser ikke ut til å forstå at opinionen er imot denne avtalen,» sa Tarabella.


Og så fortsatte han med å si at det er mest sannsynlig at Europa-parlamentet vil stemme for å blokkere avtalen før Brexit og altså Storbritannia forlater blokken.


«Jeg tror flertallet av UKs representanter til Europaparlamentet sannsynligvis er imot TTIP-prosjektet. Det vil være en fordel å ta avstemningen før UK går ut av EU,» sa Tarabella.


Charles-Henry Gallois, talsperson om økonomi for det franske euroskeptiske « Popular Republican Union» - partiet, sa til Sputnik at valgene som skal avholde i Frankrike og Tyskland de nesten 18 månedene vil bli svært viktige for politikere i dette spørsmålet fremover.

 

charles-henri-gallois_2321366.jpeg

Charles-Henry Gallois


«Diskusjoner om dette temaet blir utsatt til etter valgene. Noe lignende skjedde med TiSA. TTIP er meget upopulær i Europa, men den har heller ikke mye støtte i USA, heller.»


Kommentar fra Knut Lindtner: Motsetningene EU-USA skjerpes, noe skattekonflikten med Apples i Irland er uttrykk for. Og bakom synger Shanghai-samarbeidet stadig høyere. Ingen snakker om elefanten som er på vei inn i rommet nå.

I Norge tør ikke politikerne å snakke om TTIP - eller så vet de ikke hva det er. Begge deler er like ille.

Østerrike - et tysk venterom?

Vi er ikke Tysklands venterom


Den Østerriske forsvarsministeren langer ut mot Tysklands flyktningepolitikk.


Den tyske kanslerens «vi kan klare det» sin tilnærming til flyktningekrisen er «uansvarlig» fordi den lokker flere migranter til Europa istedet for å redusere antallet, sier den østerriske forsvarssjefen som henvendte seg til andre europeiske ledere for umiddelbart å få til et møte om deportasjon.


«Det finnes ingen politikk hvis Europa står her med smerte og stikker holdet i sanden,» sa Hans Peter Doskozil til Østerrikes avis Krone i et intervju. Han er medlem av det styrende sosialdemokratiske partiet. Han viste til det han oppfatter som mangelen på politisk vilje i Europa til å finne gode løsninger på krisen istedet for å repetere tidligere feil. Doskozil sa at kansler Angela Merkel begikk en slik feil ved å  lage en «velkomstkultur» for for potensielle migranter.

 

gettyimages-486444792-1200x628.jpg

Hans Peter Doskozil


Ved å gjenta «vi kan klare det»-mantraet skapte Merkel en en ny «tiltreknings-faktor», med hennes retoriske oppmuntring om å mestre flyktningstrømmen, hevdet han. «Vi kan klare-politikken er uansvarlig» og kontraproduktiv fordi den skader Europa, også Østerrike,» sa Doskozil.


«Østerrike er ikke noe venterom til Tyskland», sa han og viste til det faktum at mange av mulige migrantene prøver å komme inn i Østerrike med et håp om å kunne seinere komme seg videre til Tyskland, oppmuntret av inntrykket av at de er velkommen der.


Østerrike blir begravet av flyktningestrømmen, med over 100 000 som er ankommet siden nyttår, ifølge observasjonspost-data som ekspertene til forsvarsministeren viser til.


For å kunne kvalifiserte til flyktningestatus må en kunne presentere bevis at ens eksistens er truet i hjemlandet. Hovedtyngden kommer ikke det krigs-pregete Syria, Irak eller Afghanistan, men fra Afrikanske land hvor det ikke er krigshandlinger.


Rundt 20% av asylsøkerne kommer fra Nigeria, 12% fra Eritrea mens Gambia, Elfenbenskysten, Sudan og Guinea står for 7% hver.

 

african-refugees-patrick-barap-apr-25-2016.jpg

De fleste migrantene kommer nå fra Afrika. Hva skjer hvis avtalen med Tyrkia opphører 1. oktober vet ingen


Europa trenger å reagere raskt fra politikere hvis en ikke ønsker å havne i den samme situasjonen som i 2015 da krisen toppet seg, understreket representanten fra Østerrike, og foreslo et «raskt møte om deportasjon på EU-nivå» for å bestemme nødvendige skritt og inngå forhandlinger om retur som gjør det mulig å sende migrantene tilbake til hjemlandene.


«Det er et mysterium for meg hvorfor en ikke har lært noe det som skjedde i 2015,» sa han. For å kunne utarbeide en koordinert «deportasjons-politikk» må de EU-landene som er berørt av flyktningbølgen skape en allianse.


Mens Doskozil er sikker på at muligheten til å snu migrantutviklingen ligger felles anstrengelser i EU-landene, tviler han på at det er noen fordeler av et samarbeide med Tyrkia når en ser den kaotiske tilstanden etter kuppforsøket der.


«Den tyrkiske regjeringen kan ikke taes alvorlig etter de siste hendelsene der og uttalelsene derfra, noterer Doskozil seg, og føyer til at visa-liberaliseringen som var helt sentral i EU-Tyrkia-avtalen er «langt unna» godkjennning i og med at Tyrkia er langt unna europeiske standarder.


Hvis Tyrkia trekker seg fra flyktningavtalen trenger ikke dette å være et tilbakeslag for europiske land, fordi disse selv er i stand til å beskytte sine grenser, argumenterer Doskozil. 


Tidligere har kansler Christian Kern antydet at Østerrike kan komme til å erklære unntakstilstand som følge av flyktningkrisen under forutsetning at de ikke klarer å fremforhandle en returavtale om flyktninger med Ungarn, Slovenia og Italia.

 

photo_verybig_31948_1.jpg

Østerrikes kansler Christian Kern


Kommentar av Knut Lindtner:  Jeg merker meg at EU-ledelsen blir mer og mer irrelevant og perifer til det som nå skjer. Den regnes ikke med lenger. Landene overlates i økende grad til seg selv og til sine egne og regionale initiativ. Oppløsningen av unionen fortsetter dermed, slik jeg ser det, og med full fart. Det ser ut at sentrifugalkraften forsterkes av migrantstrømmen - nå fra Afrika. 


100 000 til Østerrike hittil i år forklarer egentlig alt om hvorfor en snakker om unntakstilstand. Landet har godt og vel 8 millioner innbyggere. Hvor mange som gjør klar reiseskreppene sine i et Afrika som nærmer seg en milliard innbyggere vet vi ikke.


Men ingen snakker om å bidra til å stanse NATO/USA-krigene i Midt-Østen. Det ville virkelig betydd noe.

Artikkelen er oversatt av Knut Linddtner

 

Dommedag for Europa

John Pilger:


Etter Brexit er det vanskelig å finne noen som fortsatt støtter EU

Denne artikkelen er oversatt av Knut Lindtner som har også har lagt bilder og tekst til disse


Ledere fra Tyskland, Frankrike og Italia møttes mandag for å diskutere gjenoppliving av tanken bak den europeiske unionen, i etterkant av britenes beslutning om å forlate blokken. Filmskaper og journalist John Pilger diskuterte med Radio Sputniks Brian Becker hvilken skjebne som nå venter EU.

 

071882-controversial-journalist-john-pilger-photo-ap-.jpg

John Pilger


Da han snakket på Radio Sputnik «Loud and Clear»- program (Høyt og Klart), sa John Pilger at brexit er den siste spikeren i kisten til EU. «Det er meget vanskelig å finne noen i Europa som støtter blokken», sa han, ved å vise til meningsmålinger som er utført i etterkant av folkeavstemningen i Storbritannia.


«I og med at demokratiet er satt på sidelinjen i så mange institusjoner i Brussel, da tenker jeg at mange mennesker i Europa mener at det er på tide at deres land gjør det samme som det britene gjorde.»


«Mange europeere er svært misfornøyde med Brussels unødvendige spare-politikk som gjør land som Spania om til «fattiglemmer»,» antydet han. «Italias arbeidsledighet nærmer seg nå den greske, et land som har befunnet seg i en tilstand av permanent finansiell krise. Spania og Portugal opplever en arbeideledighet på rundt 40% for folk med høyere utdannelse,» sa han.


«Forestillingen om at en skulle ha en autokratisk ny-liberal økonomi som dominerte alle de europiske landene er meningsløs,» sa han.


«Dårlige utenrikspolitiske vurderinger fra Brussels side er en annen kilde til angsten. Fordi de ledes fra Washington, klarer ikke EU-administrasjonen å reagere  i forhold til det som skjer i forhold til borgerkrigen som utfolder seg i Syria og andre steder i Midt-Østen der volden blomstrer. Dette fører til millioner av flyktninger med kurs for Europa. Brussel har støttet USA harde linje overfor Russland og deltatt i strenge sanksjoner overfor Moskva. Dessverre har dette rammet mest av alt alle de mindre forretningsforbindelsene som har vært knyttet opp mot Russland.»

 

643088801001599640360no.jpg

Flyktningstrømmen har EU-ledelsen selv bidratt til ved sin ukritiske støtte til USAs krigspolitikk i Midt-Østen


Det EU virkelig trenger er en «felles stemme» for å forbli integrert, sa Pilger, og la til at den eksisterende modellen for blokken fører til adskillelse og ulikhet.


«En av grunnene til at britisk økonomi tilsynelatende gjør det bra er at selskapene der, istedet for å investere i utstyr og skikkelige arbeidskontrakter med en varig arbeidsstyrke, ganske enkelt henter billig arbeidskraft fra Øst-Europa.»


«De tidligere Warszawa-pakt-landene i Øst-Europa har blitt en kilde for billig arbeidskraft for Sentral-Europa,» sa Pilger. Og på samme tid gir dette store fordeler til de mektige bankene og økonomiene til Tyskland og Frankrike.»


«Det nåværende systemet har skapt en første og andre klasse innad i EU og denne ulikheten kan ikke vedvare,» mente han.


I dette systemet blir alle utbyttet. Arbeiderne som kom hit vil nok være takknemlige for å ha arbeid, men det utnyttes i stor grad under lav-lønnkontrakter og hvor de nektes enhver form for sikkerhet og ansettelse.


«Hvis Brussels politikk ikke endres vesentlig og ressursene ikke omfordeles til de som virkelig trenger hjelp, da er det dommedag for Europa», sa han.

 

stortinget_norway.jpg

Norges Storting vil kunne bli den siste europeiske plassen der en kan finne et klart flertall for EU-medlemskap. 


Kommentar av Knut Lindtner: Han glemte Norge. Her er det noen som fortsatt støtter EU. Vi er i den merkelige situasjonen at selv om det er et svært flertall i befolkningen mot norsk EU-medlemskap, så er det et stort flertall av de folkevalgte som er for. Men de tør ikke lenger si det høyt, karrierefolk vet alltid hva som lønner seg, selv om de hele tiden vedtar nye norske tilpassinger til EU-ledelsens direktiver.

Konfliktene flyttes inn i Europa

Import av borgerkrig.

Det Visafrie Tyrkia- Eu.


Visse EU-nyheter er sånn at man må lese de flere ganger for at man tror det er sant. Sånn var meldingene i helga fra Innenkommisar Avramopoulos i Brüssel om forhandlingene om at oppunder 70 millioner tyrkiske passholdere - som også inkluderer kurdere naturligvis - skal få visafri adgang til EU i oktober 2016.


avramopoulos.jpeg

Dimitris Avramopoulos


Tyrkiske representant i EU, Selim Ynet: "Vi kan ikke ha ytterligere forsinkelser."


EU-kommisar A: "Tyrkia er en nøkkelpartner for EU og vi er en nøkkelpartner for Tyrkia. Vår dype overbevisning er at dette partnerskapet må forsterkes, det er veiledningen for alle våre samtaler." (Die Welt.)


Som enhver nå burde ha forstått: det hersker borgerkrig i Tyrkia mellom hovedsakelig kurderne og tyrkerne,men også Islamsk Stat og Gülen bevegelsen er delaktig. Det går knapt en dag uten at det finner sted krigs og terrorhandlinger i landet, sist nå ved bryllupsmassakren som tok livet av 50 personer.


133309670.gif

Fra brullupsmassakren som tok livet av minst 50 mennesker i Tyrkia nylig.


I Tyskland er det jevnlig store gateslag mellom kurdere og tyrkere, i Hamburg, Stuttgart og nå sist i hjertet av Wien. Alle journalister som har peiling på inside-liv i disse miljøene varsler mere vold.


Welt am Sonntag har 21 august en omfattende reportasje om at Tyrkia har flere agenter i Tyskland enn Østtyske Stasi hadde.


6000 informanter samt 800 profesjonelle etterretningsagenter fra MIT i VestEuropa.


MMnews skriver 22 august: "Türken-Stasi kontrolliert Deutschland".


Og i denne runden snakkes det ikke noe om at Tyrkia holder seg med et eget religiøst departement som setter opp tyrkiskstyrte moskeer i landet samt sender inn Imamer spesialuitdannet for Tyskland.


En kan si det slik: det kan fortone seg som om EU-kommisjonen ønsker seg en tyrkisk-kurdisk utvidet borgerkrig flyttet til Europa.


Men ikke bare det: etter kuppet i midten av juli legger Erdogan-regjeringen seg på en politisk akse som består av Iran-Russland - Syria-Kina. Dette er nå Natos hovedfiender.


Det betyr at i tilfellet en Nato-krig mot denne aksen så vil det finnes millioner av tyrkiske femte kolonnister i EU. Krigerske patrioter for Tyrkias politikk.


Der Spiegel skriver idag at "Deutschland macht sich Angst". Ja, det skal gudene vite for nå oppfordrer også myndighetene befolkningen til å lagre mat i tilfellet det skulle skje noe!


Selvfølgelig gjør det det. Bordet dekkes for ottomansk-tyrkiske stormaktsambisjoner, for tyrkisk islamisering,  økt narkotikakriminalitet og agentinfiltrasjon.


70 millioner tyrker-kurdere med fri adgang til et EU i kjempekrise fortoner seg i mine øyne som et slags fornuftens tilintetgjørelse. Eller:


Det er det totale vanvidd sånn som alt nå utvikler seg.

Ny spiker i EU-kisten

Østerrike vurderer en resolusjon om unntakstilstand som følge av flyktningkrisen.


Denne artikkelen er oversatt, forkortet og bearbeidet av Knut Lindtner


En resolusjon om unntakstilstand som tillater østerriske myndigheter å innføre strengere tiltak mot asylsøkere, kan bli vurdert av regjeringen så tidlig som i september, sier den østerriske kansleren Cristian Kern.


photo_verybig_31948.jpg

Østerrikes kansler Cristian Kern


Vedtaket av en slik resolusjon avhenger av hva som kommer ut av forhandlingene med Ungarn. Disse tar til tidlig i september. Her vil fokus være på tilbakesending av flyktninger og migranter, sa Kern til den østerriske nyhetskanalen APA.


«I begynnelsen av september starter samtalene mellom Østerrike og Ungarn på innenriks- og forsvarsminister-nivå», sa Kern til APA. Og han la til at disse samtalene skulle skape forutsetningene for vedtak av en slik resolusjon (om unntakstilstand), som gjør det mulig å sende folk tilbake til Ungarn.


Kern la til at resolusjonen kunne med suksess settes ut i livet bare hvis lignende arrangementer ble fremforhandlet med Italia og Slovenia.


Opplegget ble forberedt av den østerriske innenriksministeren den 12. august. Hvis det effektueres vil det tillate østerriske myndigheter å snu flyktninger og migranter på grensen. Enhver som kommer inn i landet ulovlig kan bli fengslet og satt i varetekt selv om de allerede har fått godkjent en asyl-søknad.


I resolusjonen ansees «en trussel mot den rådende ro og orden og indre sikkerhet» som en forutsetning for å innføre unntakstilstand. Selv om teksten til resolusjonen ennå ikke er offentliggjort av innenriksdepartementet, skriver østerriske medier at «polariseringen av samfunnet» og «den innflytelsen som flyktning- og migrant-spørsmålet har på den offentlige freden» kan ansees som trusler for offentlig sikkerhet.


Et økende antallet kriminelle handlinger utført av flyktninger og migranter og et økende antallet angrep på asylsøkere, kan også være kriterier for å innføre unntakstilstand fordi det er «tegn på at det offentlige freden er truet»,  sa Karl-Heinz Grundbock, som er talsperson for den østerriske innenriksministeren.


refugee-polizei.jpg

Ny uro som følge av et økende antall asylanter og migranter, uansett hvem som står for uroen, kan utløse unntakstilstand


Det ble allerede vedtatt en lov i mai, som tillater innføring av unntakstilstand hvis det ankom for mange migranter. Her kunne en innføre unntaktilstand i 6 måneder og utvide den i tre separate seks-måneders-perioder om nødvendig.


En regner at unntakstilstand blir erklært om antallet migranter passer et tak på 37500 mennesker. Kommer det imidlertid en dom i «European Court of Justice» (EUs høyeste rettsorgan) som stanser en slik, har den østerriske kansleren gitt beskjed til innenriksministeren å klargjøre alle lovlige tiltak og sørge for at kapasiteten for iverksetting av unntakstilstand foreligger.


Det som bekymrer er det økende antallet migranter som kommer via Libya til Italia og at avtalen med Tyrkia ikke blir videreført.


Kommentar av Knut Lindtner: Nøden lære naken kvinne å spinne. Her går nasjonale interesser foran EU-politikken, eller en mangel på en slik. Dette er en ny spiker i EU-kisten og forteller om fullstendig mangel på tillit til EUs evne til å løse problemene.


Når Østerrike og Ungarn forhandler om asyl- og migrant-politikken utenom EU-organene, forteller det alt om akkurat det. Oppløsningstendensene fortsetter bare å vokse etter brexit.

Ønsker Europa å gå under?

Er Europa dømt til å være vasaller under Washington?


av Paul Craig Roberts


Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West og How America Was Lost.


pcr_168x180.jpg

Paul Craig Roberts


«Én ring skal betvinge dem … og i mørket binde dem»

DJ.J.R.Tolkien, Ringenes herre.


Resultatet av den andre verdenskrig var at Europa ble erobret, ikke av Berlin, men av Washington.


Erobringen var sikker, men ikke øyeblikkelig. Washingtons erobring av Europa var et resultat av Marshall-planen, av frykt for Stalins Røde Arme. Det fikk Europa til å bli avhengige av Washingtons beskyttelse ved å underordne Europas militære styrker til Washington gjennom NATO, erstatte det britiske pundet som verdens reservevaluta med USA-dollar, og den langsomme prosessen med å erstatte de individuelle europeiske statene med Den europeiske Union.  Det siste var etter initiativ fra CIA iverksatt av Washington for å kunne kontrollere hele Europa ved å kontrollere én ikke-valgt regjering.


_88348627_p023612000202-901172.jpg

EU ble skapt av CIA, dvs. USA ifølge Roberts som viser til nylig frigjorte dokumenter.


Med få unntak, spesielt Storbritannia, betød medlemskap i EU tap av finansiell uavhengighet.  Kun Den Europeiske Sentralbanken, en EU-institusjon, kan trykke euro.  De landene som har vært så dumme å godkjenne euro som sin valuta kan ikke lenger trykke sine egne penger for å finansiere budsjettunderskuddene sine.


De landene som har sluttet seg til euro må stole på private banker for å finansiere eventuelle underskudd.  Resultatet er at land med stor gjeld ikke lenger kan betale gjelden ved å trykke opp mer penger eller vente at gjelden skrives ned til et nivå de kan betjene.  I stedet er Hellas, Portugal, Latvia og Irland blitt plyndret av private banker.


greece-atm-emergency-europe-meeting-600x483.jpg

Det er ikke skurker som robber bankene, men motsatt bankene som robber hele land.


EU har tvunget liksom-regjeringene i disse landene til å betale til nordeuropeiske private banker ved å senke levestandarden til befolkningen og ved å privatisere offentlige eiendeler på billigsalg.  På den måten har alderspensjoner, offentlig ansatte, undervisning og helsevesen blitt kuttet, og pengene er sendt til private banker. Kommunale vannverk har blitt privatisert, med det resultatet at vannregningene har steget.  Og så videre.  


Når det ikke er noen belønning, bare straff, ved å være medlem av EU. Hvorfor i all verden ville regjeringene melde seg inn, til tross for at folket ikke ville det?


Svaret er at Washington ville det.  Grunnleggerne av EU er mytiske skapninger.  Washington brukte kun politikere som Washington kontrollerte for å skape EU.


For noen år siden frigjorde CIA dokumenter som beviste at EU var et CIA-initiativ.  

Les: her og her


På 1970-tallet ba en som var ansvarlig for min avsluttende universitetsavhandling; han var en høytstående ansatt i Washington med kontroll over saker vedrørende internasjonal sikkerhet - meg foreta et  forsiktig oppdrag til utlandet.  Jeg nektet.  Men han svarte på spørsmålet mitt: «Hvordan får penger fra Washington fremmede stater til å gjøre det Washington vil?»


«Penger», sa han. «Vi gir lederne deres massevis med penger (bagfuls of money).  De tilhører oss».


1440271030cash-bag.jpg

Pengene gjør jobben med å stenge av tenkningen


Det er helt klart at EU tjener Washingtons interesser, ikke Europas interesser.  For eksempel er det franske folket og den franske regjeringen mot GMO (genmodifisert mat).  Men EU tillater «en ikke- føre-var tilnærming» til å introdusere GMO.  De stoler kanskje på «vitenskapelige funn» fra forskere som er betalt av Monsanto (amerikansk firma som bl.a. produserer genmodifiserte frø).  Da staten Vermont vedtok en lov som forlangte merking av genmodifisert mat, gikk Monsanto til rettssak mot staten Vermont.  I det øyeblikket de betalte EU-byråkratene skriver under på TTIP-avtalen, som er skrevet av USAs verdensomspennende selskaper, vil Monsanto overta Europas landbruk.


Men faren for Europa går mye lenger enn  helsen til Europas folk, de  som  vil bli tvunget til å spise giftig mat.  Washington bruker EU til å tvinge europeerne inn i en konflikt med Russland, en mektig atommakt som er i stand til å ødelegge hele Europa og alle stater i USA på få minutter.  Dette skjer fordi de europeiske lederne er blitt betalt «bagfuls of money».  De vil heller ha Washingtons kortsiktige penger enn langsiktige liv for europeerne.


nuclear_weapons_1.jpg

Pengene får europeiske ledere til å akseptere kjernefysisk opprustning, selv om de risikerer at landene deres blir helt ødelagte, hevder Roberts.


Er det virkelig mulig at det ikke finnes én europeisk leder som ikke tror at Russland invaderte Ukraina, at Russland når som helst vil invadere Polen og de baltiske statene, eller at Putin er «en ny Hitler» som planlegger å rekonstruere Sovjet-imperiet?  Disse absurde anklagene er ikke annet enn propaganda fra Washington, fjernt fra sannheten. Washingtons propaganda er helt gjennomsiktig.  Ikke en gang en idiot kan tro på den.


Men EU svelger denne propagandaen, og det samme gjør NATO.


Hvorfor?  Svaret er Washingtons penger.  EU og NATO er fullstendig korrupte.  De er Washingtons godt betalte horer.


Den eneste måten europeerne kan unngå en tredje verdenskrig med atomvåpen og fortsette å leve med  det som er igjen av deres kultur som ikke allerede er ødelagt av amerikansk kultur med sex,vold og grådighet, er for de europeiske regjeringene å gjøre som engelskmennene og melde seg ut av den CIA-skapte europeiske unionen.  Og melde seg ut av NATO, som opprinnelig skulle få Sovjet-Unionen til å opphøre, men som nå blir brukt som et instrument for å skaffe Washington verdenshegemoni.


1035489639.jpg

Napoleons nederlag, malt av Viktor Mazurovsky. Regel nr. en i en krig, sa feltmarskalk Montgommery er: Gå ikke mot Moskva.


Hvorfor ønsker europeerne å dø for Washingtons verdenshegemoni?  Det betyr jo at europeerne vil dø for Washingtons hegemoni over Europa også.


Hvorfor støtter europeerne Washington når en av Washingtons viktigste talsmenn, som Victoria Nuland sier «Fuck the EU»?


Europeerne lider allerede under de økonomiske sanksjonene som dere høye herrer i Washington har tvunget dem til å gå med på mot Russland og Iran.  Hvorfor ønsker europeerne å bli ødelagt i en krig mot Russland?  Lider europeerne av et dødsønske?  Har europeerne blitt så amerikaniserte at de ikke lenger setter pris på sin historiske skjønnhet av kunst og arkitektur, litteratur og musikk,  noe de har oppnådd ved å vokte alt dette vel?


Svaret er at det ikke betyr noe hva europeerne mener, fordi Washington har gitt dem en regjering som er helt uavhengig av hva de ønsker.  EU-regjeringen står kun til regnskap for Washingtons penger.  Noen få mennesker som har makt til å komme med forordninger står på Washingtons lønningsliste.  Hele Europas befolkning er Washingtons livegne.


8a03d21d-a9aa-4456-8108-2c47289ae334.jpg

Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») er betegnelsen på et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa. (Fra Wikipedia)


Derfor forblir  europeerne så godtroende, nonchalante og dumme som de nå er.  De er fordømte, sammen med alle oss andre.


På den andre siden kan europeerne komme til sans og samling.  De kan fri seg fra de påleggene Washington har kommet med og de kan gjøre opprør mot Washington-agentene som kontrollerer dem.  De europeiske folk kan redde sine egne liv, og livene til alle oss andre.

Oversatt og bearbeidet av Ingunn kvil Gamst

Enda et skritt mot EUs oppløsning

Bayerske myndigheter vil ha grensekontroll


Denne artikkelen er hentet fra nettstedet Sputnik og er oversatt, forkortet og bearbeidet av Knut Lindtner.


Den Bayerske ministerpresidenten (delstatsregjeringsjef, overs.), Horst Seehofer, og delstatens innenriksminister, Joachim Herrmann, kritiserte på en pressekonferanse i går den nåværende flyktning-politikken. Kritikken kom i etterkant av en serie med angrep innad i landet.


Den 18. juli ble en 18 år gammel afghansk flyktning drept av politiet i Würzburg etter å ha skadet 5 togpassasjerer.


Den 24. juli sprengte en syrer seg i luften etter å ha fått avslått asylsøknaden sin. Da hadde han bodd et år i Tyskland og skulle deporteres til Bulgaria fra den bayerske byen Ansbach. Han drepte seg selv og skadet 15 som stod i nærheten.


Samme dag drepte en annen syrisk flyktning en kvinne med machete i byen Reutlingen.


901319926-mann-machete-toetet-frau-reutlingen-iyz7dnudxn7q6esg.jpg

Fra Reutlingen der en syrisk flyktning drepte en kvinne med machete


«Politikken med åpne grenser kan ikke tolereres lenger i og med at terrorister bruker flykningerutene til å komme seg inn i Tyskland», sa Seehofer ifølge The Guardian.


Og for å følge opp minster-presidentens uttalelser ba den bayerske innenriksministeren om utplassering av den tyske hæren for å lettere kunne håndtere angrepene: «Den kan ikke erstatte politiet, men hvorfor kan ikke vel-trente soldater arbeide sammen med politiet i forbindelse med et angrep?»


Han gikk også inn for å avvise enhver flyktning som ikke kan bevise hvem de er og for deportering av de som begår kriminelle handlinger.


Kommentar av Knut Lindtner: Slik jeg tolker de tre eksemplene fra denne artikkelen, dreier det seg sannsynligvis om desperate og ulykkelige mennesker og ikke terrorangrep, f.eks. fra IS. Men det illustrerer situasjonen, for med en så stor tilstrømming som Tyskland hadde i fjor, vil en få begge deler. Det blir en umulig oppgave å skille «barter og snørr», altså desperate mennesker fra de som har politiske hensikter. Vi har hatt flere lignende, også tragiske, situasjoner i Norge.


Det langsiktige svaret er å stoppe USA-krigene som nå også NATO-allierte, derav Norge, driver i Midt-Østen. Disse krigene er årsakene til både IS og strømmen av ulykkelige mennesker. Det paradoksale er at den norske regjeringen, som har en restriktiv innvandringspolitikk, støtter disse krigene. Og den viktigste kraften for å knuse IS, altså den syriske regjeringen, er utsatt for NATOs og Norges økonomiske straffetiltak. Grunnen til dette er at Norge og de øvrige NATO-landene er vasaller til USA-imperiet. Hensynet til USAs globale interesser går foran alt annet, også sunn fornuft.


war-usa.jpg

Hovedkilden til bl.a hendelsene i Tyskland den siste tiden er USAs krigspolitikk, som alle NATO-landene bøyer seg for. Eksponenten for denne politikken, Hillary Clinton, er nå nominert til Demokratenes presidentkandidat.


På både kort og lang sikt er innføring av grensekontroll helt nødvendig. Skal et land som Norge kunne fungere som et demokrati og en velferdsstat med innbyggernes tillit, må en ha kontroll over hvem som befinner seg i landet. De grenseløse Europa er EU-ledelsens og kapitalkreftenes ønskedrøm - Schengenavtalen er uttrykk for dette. I et slikt system kan alle rettigheter samordnes eller harmoniseres - som er det nye honnørordet som brukes. Det betyr ikke at sosiale, faglige og politiske rettigheter løftes opp på norsk nivå, men motsatt ned til de dårligste ordningene. Schengen og «harmoniseringen» truer den norske velferdstaten. Dette går opp for stadig flere.


Det vi ser nå er at det reageres i en rekke europeiske land mot det som skjer - strømmen av ulykkelige i etterkant av NATO-krigene i Midt-Østen får som konsekvens at den konservative delstatsregjeringen i Bayern sier stopp. Sikkert også for å demme opp mot AfD, som har sterk politisk vind i seilene. Det er enda et skritt mot EUs oppløsning.


Det tragiske for store deler av det som kaller seg «venstresiden», er at de støtter krigene, NATO-medlemskapet og vil åpne grensene for alle som kommer her. Det er en sikker resept for sosial uro, nye terrorangrep og desperate mennesker som gjør desperate handlinger. Det er resepten for høyresidens fremgang.

Grunnlov på billigsalg

Av Christian Torseth, leder Nordland Nei til EU

Norge er på tur å bli EU-medlem, vi melder oss bare inn uvanlig sakte.


Det å avgi mer suverenitet til EU er mot folkets vilje, og fullstendig undergravende for norsk demokrati.

Det å avgi mer suverenitet til EU er mot folkets vilje, og fullstendig undergravende for norsk demokrati.


 

LeserbrevNår man snakker om Norges forhold til EU, er utgangspunktet nesten alltid den sterke motstanden mot medlemskap. Det blir gjerne framholdt at det nå er elleve år siden det sist var flertall for medlemskap, eller at over sytti prosent sier nei til EU. Ut fra dette kan man få inntrykk av at vårt forhold til EU er stabilt, uforanderlig, definert en gang for alle

Virkeligheten er en ganske annen. Norges forhold til EU er i kontinuerlig endring. Hver forordning og direktiv derfra vrir norsk lovgivning nærmere EUs. Effekten er akkumulerende og utgjør etter hvert en sterk slagside som hindrer Stortingets frie politiske styring. EUs makt over Norge øker for hver dag som går, og vår selvråderett reduseres tilsvarende. Her vil enkelte riste oppgitt på hodet, og si: Norge kan si nei til hver eneste lov fra EU!

Vetoretten har imidlertid blitt brukt bare én eneste gang på 24 år, da mot EUs tredje postdirektiv. Dette vetoet ble raskt opphevet, og også postdirektivet er blitt norsk lov.   Artikkelen fortsetter her: Avisa Nordland

Lagre

Lagre

Tsjekkias president: Folkeavstemning for større legitimitet

Den tsjekkiske presidenten vil ha folkeavstemming om EU og NATO.


Frøet om europeisk misnøye sprer seg.  Èn uke etter at Storbritannia stemte for i minnelighet å forlate EU, vil den tsjekkiske presidenten ha en folkeavstemning i sitt land om medlemskap i EU og NATO.  Brexit demonstrerer et sjokkerende bilde på hva demokrati virkelig er.  Den tsjekkiske president Zeman ønsker å forbli i begge organisasjonene, men han vil gjerne at folket skal få en sjanse til «å si sin mening».  Dette har sendt et terrorspyd gjennom hjertet til de ikke-valgte byråkratene i Brüssel.


130126221352-zeman-czech-president-story-top.jpg

Tsjekkias president Milos Zeman


Samtidig synker støtten til EU i de sentral-europeiske landene.  I april viste en meningsmåling utført av CVVM-instituttet at kun 25 % er fornøyd med medlemskapet  i EU, forteller Reuters.  Tolv måneder tidligere var støtten 32 %.  Og derfor, som en følge av Storbritannias avstemming, vil Zeman nå gi det tsjekkiske folket en sjanse til å bestemme sin egen framtid.  Og skepsisen til fortsatt å være medlem øker.


«Jeg er uening med de som vil forlate den Europeiske Unionen» sa Zeman i tsjekkisk radio torsdag kveld, ifølge Reuters. «Men jeg vil gjøre alt  for at vi skal få en folkeavstemning, slik at befolkningen kan få si sin mening.  Det samme gjelder for å forlate NATO», la han til.  


Det er vel ikke nødvendig å si at Zemans planer ikke har blitt godt mottatt i EU.  De er rystet av de politiske og økonomiske konsekvensene Storbritannias avgjørelse vil få for unionen, en avgjørelse som har fått aksjemarkedet ut i fritt fall  i forventning om monetære lettelser.  Og det har fått Italia til å bruke Brexit som en syndebukk for å kreve kausjon for sine konkurstruede banker. Mest framstående som følge av den britiske avstemmingen er lederen for Frankrikes  ytre-høyre parti Nasjonal Front, Marine Le Pen, som også vil ha en folkeavstemning i sitt land om å forlate EU.


Spanias fungerende utenriksminister, Jose Manuel Garcia-Margallo har sagt at den tsjekkiske republikken ikke må avholde en folkeavstemning.  Han kaller det «en svært dårlig idé», selv om Zeman offentlig har sagt at han gjerne vil forbli i begge institusjonene.


jose-manuel-garcia-margallo.jpg

Jose Manuel Garcia-Margallo synes folkeavstmninger er en svært dårlig ide. Folket kan jo komme på gale tanker.


Når det er sagt, vil ikke det å avholde en folkeavstemning føre til forandringen i den tsjekkiske grunnloven, og Zeman har ikke makt til å be om en slik avstemming.  Hvis de avholder en slik folkeavstemning må grunnloven forandres.  Det vil kreve 60 % tilslutning fra begge hus i parlamentet.


Som svar på Zemans forslag, sier kontoret til den tsjekkiske statsministeren Bohuslav Sobotka at regjeringen ikke har noen planer om å arrangere en folkeavstemning.  Men Sobotka innrømmer at det trengs forandringer i unionen.  «Vi bør forandre funksjonene i Europa og redusere det overdrevne byråkratiet.  Jeg ville være fornøyd hvis vi kunne sende et klart signal senest i høst om hvordan vi gjerne vil forandre Europa til det bedre», sa han på tirsdag.  Dette forteller Czech News Agency.


Et signal, ja, men alt som hindrer flertallet fra å si sin mening kommer til uttrykk i en oppsiktsvekkende artikkel i Foreign Policy, der forfatteren skriver «Eliten reiser seg mot de uvitende massene».


I stedet har eliten en bedre idé, å pumpe ut stadig fler aksjer i håp om at deres rikdom vil dryppe ned på de samme «uvitende massene», de som burde være lykkelige med sin lott i livet.  Ideelt sett burde de holde kjeft og aldri stille spørsmål om sin status quo.


shutterstock_91096232.jpg

Er det dette som er i ferd med å skje?


Kommentar: Ordtak: En liten gnist kan tenne en præreiebrann, eller fra arabisk: Strået som knekker kamelens rygg eller liten tue kan velte stort lass. I alle fall er det spørsmål om det nå er dette som er i ferd med å skje politisk med EU. Historisk er det ikke noe nytt: Aleksander den store og perserriket, romerriket eller det kinesiske keiserrikets fall osv., eller i sin almene form: elefant på leirføtter.

Om EU er aldri så stor ser det likevel ut til at det er de indre motsetningene som river det ned. Spørmålet nå flere og flere stille er om NATO følger etter.

EU planlegger utvidelse og egen hær

Nye EU-dokumenter viser ønsket utvidelse mot Midt-Østen og Nord-Afrika.


Hvis du tror at det blir reformer og demokrati i EU etter folkeavstemningen i Storbritannia - bare glem det. Den tyske kansleren Angela Merkels mantra har vært, og vil fortsette å være, «vi trenger mer EU - ikke mindre». Detter er naturligvis musikk i ørene på EU-teknokratene i Brussel for i praksis betyr det at deres godt betalte jobber er sikret fremover.


Mens mange spår at det vil komme lignende krav fra andre land om en form for exit, har Brussel-byråkratiet det motsatte perspektivet: utvidelse også utover Europas grenser.


Hvis du forestilte det at å få Tyrkia inn i EU var å trekke strikken vel lang, da får det siste EU-dokumentet om utenrikspolitikk som er kalt Global Strategi, Istanbul til å fremstå som Paris.

 

ephoq8.jpg

I sitt nye strategi-dokument planlegger EU ikke bare en utvidelse mot sør og øst, men også en egen hær.


Dt lekkete EU-dokumentet krever en utvidelse til nye områder så langt unna som Midt-Østen og Afrika sør for Sahara. Ekspansjon og militær oppbygging går hånd i hånd slik det skisseres opp i dette Globale strategi-dokumentet i formuleringer som «gradvis synkronisering og gjensidig tilpassing mellom de ulike medlemstatenes» individuelle forsvars-strategier.


Sunday Express har flere detaljer om hvordan EU planlegger å bli et verdensomspennende imperium:


De siste planene som avslører hvordan EU tilstreber autonomi (selvbestemmelse) i forsvars og sikkerhets-spørsmål, ble skissert av unionens utenriks-talsperson Frederica Mogherine.

 

sahel-1.jpg

Hvis planene skal realiseres vil slike tropper bli en del av EU-hæren.


I dokumentet fra Brussel  står det: 

«Europeisk og sikkerhets- og forsvars-anstrengelser må gjøre EU i stand til å handle autonomt mens den samtidig bidrar til samarbeids-handlinger innenfor rammen av NATO.


Medlemstatene trenger de teknologiske og industrielle midlene for å oppnå og opprettholde de egenskaper som trengs for å handle autonomt.»


Og så la det (dokumentet) til: «Gradvis synkronisering og gjensidig tilpasning av nasjonale runder med forsvarsplanlegging og utvikling av kapasitets-utviklings-praksis, kan forsterke den strategiske tilnærmingen mellom medlemstatene.»

 

1034514376.jpg

Hvis EU-hæren realiseres mister han jobben. Kanksje det er på tide. Men da må Norge velge mellom EU og USA.


På vanlig norsk må dette forståes som at hvis vi planlegger og øver sammen vil vi etter hvert få et felles militærsystem.


På spørsmål om dokumentet viste at Brussel la opp til en rivalisering til NATO sa Mr. Hookem:


«Jeg er ikke sikker på om dette i praksis blir en trussel til NATO. Selv om jeg er sikker på at EU ville likt at det var tilfelle, for NATO er kompetent.»


Advarselen om en egen EU-hær var et hovedargument i Brexit-kampanjen. Tilhengerne argumenterte at EU hadde bidratt til fred på kontinentet i mange ti-år. Imidlertid frykter militære eksperter at en slik hær vil undergrave NATO.


På kontinentet har en rekke politikere argumentert for en egen EU-hær, mens britene har vært imot det. At trykket for å få til et eget militærvesen for EU øker etter Brexit er derfor helt logisk.

Norge knytter seg til en synkende skute

Fritt fram for finansfyrstene

 

Få dager før Brexit gikk norske politikere i motsatt retning: De valgte å oppgi mer suverenitet til EU. Stortingsflertallet (Frp, Høyre, Ap og Venstre) vedtok 13. juni med rekordfart å underlegge Norge under EUs finanstilsyn. Dette er den største suverenitetsavståelsen siden tilslutningen til EØS-avtalen 16. oktober 1992.


Finansminister Siv Jensen har begrunnet vedtaket slik:


Finanskrisen i 2008 viste med all tydelighet behovet for sterkere og felles internasjonal regulering av finansnæringen og finansmarkedene, og styrket samarbeid og koordinering mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. EU har derfor i kjølvannet av finanskrisen opprettet et finanstilsynssystem som skal bidra til bedre regulering og tilsyn, mer solide finansinstitusjoner og reduser risikoen for en ny finanskrise.


Les hele innlegget her:

 

Værhaner snur seg med vinden

Siv Jensen og borgerskapets diskret sjarm


 Litt om det almene politiske hykleriet.


Ånei, ånei, har du hørt? Tror du sannelig ikke dobbelttunga Siv Jensen nå har blitt Nei til EU idag. Ja,sånn er det i høyere politikk, en må snu og vri seg som en slange.

 

indian.jpg

I de gamle indianer-romanene betød å snakke med dobbel tunge å lyge. I dag i vårt samfunn er det uttrykk for høyere politikk.


I år 2015 var Jensen representert i globalistenes festforestilling Bilderbergkonferansen. Ikke noen journalist eller politiker kommer inn der uten at Bilderbergenes apparat i etterretningstjenestene har klarert deg som ultra sikker for globalismens sak. For det er ingen deltagere på Bilderbergenes som går rundt og lekker hva som skjer i globalistenes planlegging. Det er som ekstremsportveko på Voss. Det er farlig. Her hersker OMERTA.


Når nå Jensen svinger i EU-saken kommer dette av at FRP-velgere og også lavere partikadre i apparatet i Norge, er misfornøyd med partiets politikk i det siste året. Det meldes av folk som bruker document.no og Frie Ytringer.


Den aller største skandalen i moderne norsk politikk var 13 juni 2016 da både FRP og AP som blokker uten dissens stemte for at EU skulle ha oversyn, kontroll av norsk økonomi. Det var så godt som en regelrett finansiell EU-innmelding.

 

nouturn.png

I trafikken er en u-sving farlig -livsfarlig. Men ikke i politikken - der kan det være smart.


Ingen av de store breikjeftene i partiet, Tybring-Gjedde eller Sandberg, sa et eneste ord i dissens. Folk som ellers utgir seg for å være folkets talerør, og folket var på det tidspunkt 70% imot tilknytning til EU.


Og hvordan forholdt Klassekampen seg som også SKRIVER at de er imot EU?(30 juni 2016, leder)


Jo,Klassekampens eneste innvending var at saken burde utsettes i realitetsbehandling. Ikke noe Nei, men utsettelse!


Like etterpå kommer omlegget av det norske forsvaret til en global intervensjonsstyrke som skal være et hjelpekorps for alle de imperialistiske krigene det bankerotte og falleferdige USA skal igangsette for å redde prosjektet om den ene supermakten. En må være amerikansk eller "norsk-"amerikansk politiker for ikke å forstå at det prosjektet har gått ut på dato for lenge siden. Noe som snart ligner et U-land i fattigdom og arbeidsløshet kan ikke erobre Kina-Russland alliansen. Men det tror sikkert Brende-Søreide som kommer direkte fra norske Unge Høire. De er sånn, det er ikke noe å gjøre med dem. Selv om man slo dem i hue for oppvåkning.

 

war-and-chaos-ahead-how-mega-rich-are-preparing-.jpg

I den norske regjeringen er underkastelsen av USA det viktigste. Avspenning, nedrustning og fred er fremmedord.


Heller ikke her hadde FRP noen innvendinger selv om Tybring-Gjedde satt i Utenrikskomiteen. Han syns vel dette også var storfine saker?


Humoristisk var det også at redaktør Braanen etter en mannsalder i redaktørstolen i Klassekampen den 25 juni måtte skrive en stubb på debattsida som het: "Ikke Nato-tilhenger". Åpenbart hadde han ikke fått fram det gjennom femten år. Samme dag var en prominent talsmann for Rødt, Ronny Kjeldsberg, ut i avisa med artikkelen "Brexit var ingen venstrebevegelse».


Som det framgår av alt som står i avisa: de "røde" fra middelklassen er skuffet over at de europeiske arbeiderklassene ikke har like politisk korrekte sinn som dem selv og er medlemmer av Anti-Rasistiske Senter, elsker islam og innvandring. De er en plage.


En bør kunne forstå selv om man er norsk, at Nato og EU er to sider av akkurat den samme imperialistiske mynt. Kriger over hele verden for å skaffe olje, gass og mineraler. Eksploatering av arbeiderklasse og pensjonister hvor dette er mulig i økonomisk krigføring, særlig i SørEuropa med Hellas på randen av voldelig borgerkrig.

 

tumblr_mc7efxrypz1qgxf3po1_500.jpg

I Det Kommunistiske Manifest beskriver Marx hvordan kapitalen trenger seg frem til alle avkroker i verden - hvordan kapitalen globaliseres. I dag tror "venstresiden" at dette er bra for folk og ser ikke at EU og NATO er kapitalens redskaper for nettopp denne politikken.


De politisk korrekte "sosialistene" bruker knapt ordet Imperialisme lenger verken om EU eller Nato. Som er det samme.


Og FRP under Siri Jensen, vår Bilderbergerdronning, er glødende tilhenger av Imperalisme og globalisering.


Det er bare det at under trykket fra sine velgere og partimedlemmer må hun nå foreta en 180 graders snu i EU-saken.


Men ved neste korsvei kan hun si Ja til EU.


Sånn er det i den høgere politikk både til Høire og til "venstresida".

 

Som ekstremsportveko, ein kan risikere å miste Gullpensjonen.


Jan Hårstad

Hele verdenspolitikken endres av Brexit

Brexit stokker om på geopolitikken i verden


Av Thierry Meyssan


Mens verdenspressen leiter etter måter å restarte rekonstruksjonen av Europa, fortsatt uten Russland og nå også uten Storbritannia, tror Thierry Meyssan nå at det ikke er noe som kan forhindre at systemet kollapser. Han påpeker imidlertid at det som står på spill ikke er den Europeiske Unionen selv, men de institusjonene som gjør USA i stand til å dominere verden, og USAs egen integritet.


Ingen synes å forstå konsekvensene av den britiske beslutningen om å forlate EU. De kommentatorene som tolker partipolitikk, og som har forspilt sin forståelse av internasjonale utfordringer for lenge siden, har konsentrert seg om deler av en absurd kampanje - på den ene siden, motstanderne av ukontrollert innvandring, og på den andre siden, «skremmerne» som har truet Storbritannia med de verste pinsler.


Men det som står på spill har ikke noe med dette å gjøre. Uoverensstemmelsen mellom virkeligheten og debatten i de politiske mediene illustrerer virkelig den sykdommen som den vestlige eliten lider av - sin egen inkompetanse.


im.ft-static.comcontentimages4e5c7100-dc93-11e5-8541-00fb33bdf038-3.img-725377cb35e061096fffb8f2d5528a612ba69551.jpeg

Hvem tilhører hånden som holder saksen?


Mens sløret rives bort fra øynene våre, forstår ikke vår elite situasjonen noe bedre enn det som det Sovjetrussiske kommunistpartiet gjorde av konsekvensene, da Berlin-Muren falt i november 1989 - oppløsningen av Sovjet-Unionen i 1991, deretter oppløsning av Rådet for Gjensidig Økonomisk Støtte (Comecon) og Warszawa-pakten 6 måneder etterpå, deretter fulgt av forsøkene på å demontere Russland selv, hvor de nesten mistet Tsjetsjenia.


På en lignende måte vil vi snart være vitne til oppløsningen av EU, deretter NATO, og med mindre en ikke passer på, demonteringen av USA.


Hvilke interesser står bak Brexit?


I motsetning til de brautende kravene til Nigel Farage, var ikke UKIP opphavet til folkeavstemningen som de nettopp vant. Beslutningen ble pålagt David Cameron av medlemmer av det Konservative Partiet. For dem må Londons politikk være en pragmatisk tilpasning til verdensutviklingen. Denne «nasjonen av kremmere», som Napoleon kalte den, ser at USA ikke lenger hverken er verdens ledende økonomi eller den ledende militærmakten. Det er derfor ingen grunn til å henge på dem som deres priviligerte partner.


queen-brexit-sun.jpg

Sterke økonomiske krefter bak Brexit


På samme måten som Margareth Thatcher aldri nølte med å ødelegge britisk industri for å omdanne landet sitt til et internasjonalt finans-sentrum, på samme måte som de konservative ikke nølte med å åpne døren for uavhengighet for Skottland og Nord-Irland - og således et mulig tap av Nordsjøoljen - alt dette for å omdanne City til det sentrale offshore finanssenteret for yuan.


Brexit-kampanjen var i stor grad støttet av de kondisjonerte og Buckingham Palace, som mobiliserte tabloid-pressen med krav om å få tilbake uavhengighet.


I motsetning til de fortolkningene som den europeiske pressen offentliggjør, vil ikke den britiske utmeldelsen av EU skje langsomt, fordi EU vil kollapse raskere enn den tiden som trengs for de byråkratiske forhandlingene som må til i den sammenhengen. Comecon-statene forhandlet ikke om utmeldelser, fordi Comecon sluttet å fungere så fort som den sentrifugale bevegelsen begynte. Medlemstatene i EU som fortsetter å klamre seg desperat for å redde det som blir igjen av unionen, vil mislykkes i tilpasningen til den nye omfordelingen, og risikere å få de samme smertefulle kramper som en så de første årene i det nye Russland - et voldsomt fall i levestandard og forventet levealder.


Det er et påtrengende behov for å reformere institusjoner for å redde hundre-tusenvis av offentlig ansatte, folkevalgte og europeiske samarbeidspartnere som uunngåelig vil miste jobbene sine, men også den nasjonale eliten som også er en del av systemet. Alle sammen tror helt feilaktig at Brexit har åpnet en sprekk som euro-skeptikerne vil falle ned i. Men Brexit er bare uttrykk for USAs nedgang.


Pentagon som nå forbereder NATO-toppmøtet i Warszawa, har ennå ikke forstått at de ikke lenger er i posisjon til hundse sine allierte til å øke forsvarsutgiftene og få støtte til sine militære eventyr. Washingtons verdensdominans er over.


Vi beveger oss nå inn i en ny epoke.


6c003a7e846a429e40f1f60a4c074094.jpg

"Oppløsning" av Peter Gric


Hva vil forandre seg? 


Sovjet-blokkens fall var først og fremst dødsfallet til en bestemt verdensoppfatning. Sovjetunionen og landets allierte ønsket å bygge et enhetlig samfunn hvor så mye som mulig ble ansett som felles-eiendom. De lyktes med å skape et enormt byråkrati og en stygg bukett av bevisstløse ledere.


Berlinmuren ble ikke ødelagt av anti-kommunister, men av en koalisjon av kommunist-ungdommer og de Lutheranske kirkene. Deres hensikt var å gjenskape de kommunistiske idealene, men frigjort fra Sovjets åk, det politiske politiet og byråkratiet. De ble forrådt av  sin elite, som, etter lenge å ha tjent sovjetiske interesser, gjorde en u-sving og løp for å tjene interessene til USA. De mest hengivne av Brexit-tilhengerne forsøker å gjenopprette sin nasjonale suverenitet, og at de vest-europeiske lederne skal stå til ansvar for å ha sluppet løs Lisboa-avtalen etter at den Europeiske konstitusjonen ble avvist i folkeavstemninger (2004-2007). De vil bli skuffet av det som kommer.


Brexit markerer slutten på USAs ideologiske dominans, den typen kjøpmanns-demokrati som feires som de «Fire friheter». I sin tale om unionens tilstand i 1941 definerte president Roosevelt dem som som 1. Tale- og trykkefrihet, 2. Friheten til å dyrke sin gud slik de selv ønsker, 3. Frihet fra nød, 4. Frihet fra frykt (for utenlandsk aggresjon).


demc-rats_from_sinking_ship.jpg


Hvis de engelske skal vende tilbake til sine tradisjoner, må kontinentale europeere gjen-oppsøke de problemstillingene som franske og russiske revolusjonære reiste om maktens legitimitet og de må også reorganisere sine gamle institusjoner, med fare for å tenne en ny fransk-tysk konflikt.


Brexit markerer også slutten på den militær-økonomiske dominansen til USA, siden EU og NATO ganske enkelt er på hver sin side av den samme mynten - selv om konstruksjonen av deres felles utenriks- og sikkerhetspolitikk tok lenger tid å etablere enn frihandelen.


Nylig skrev jeg en notis om denne saken vedrørende situasjonen i Syria. Jeg gikk gjennom alle de interne EU-dokumentene, både de som var offentliggjort og de som ikke var det, og jeg kom til at de var skrevet uten faktisk kunnskap om det som foregikk «på bakken», men fra notisene til den tyske utenriksministeren som selv bare reproduserte instruksene fra USAs utenriksdepartement. Et par år tidligere gjorde jeg den samme jobben for en annen stat, og jeg kom til den samme konklusjonen (med det unntak at i dette tilfellet var ikke mellom-mannen tysk, men den franske regjeringen).


De første konsekvensene innad i EU


Akkurat nå protesterer de franske fagorganisasjonene mot den nye loven om arbeidskraften som Valls regjering har fremmet med utgangspunkt i en rapport fra den Europeiske Unionen, som selv ble inspirert av instruksjoner fra USAs utenriksdepartement. Mens mobiliseringen fra CGT (Hovedfagforeningen i Frankrike) har gjort det franske folket i stand til å oppdage EUs rolle i denne saken, har de enda ikke fått med seg EU-USA tilknytningen. De har forstått at ved å vedta regler som plasserer selskapsavtaler over bransjeavtaler, så reiser regjeringen i praksis spørsmålet om hvilke lov som gjelder for kontraktene - men de vet ikke noe om Joseph Korbel og hans to barn, hans biologisk datter, demokraten Madeleine Albright og hans adopterte datter, republikaneren Condoleezza Rice. Professor Korbel forsikret at for å dominere verden var alt Washington trengte å gjøre en omskriving av internasjonale relasjoner i Anglo-Saxiske lovtekster. Ved å plassere kontraktene over loven, priviligerer Anglo-Saxiske lovgiver på lang sikt de rike og mektige på bekostning av de fattige og underprivilegerte.


e1c2c2ab6885ef1657a1ad7ed31b546f.jpeg

Joseph Korbel


Det er mulig at franskmenn, nederlendere, danskene og andre vil forsøke å løsne båndene til EU. Av den grunn vil de måtte konfrontere sine herskende klasser. Selv om utfallet av denne konflikten er uoversiktlig, er selv konflikttemaet tydelig nok. Uansett vil de franske arbeiderne i perioden med omveltninger som står foran oss, være vanskelige å håndtere, i motsetning til de engelske som for øyeblikket er desorganisert.


De første konsekvensene for UK


Statsminister David Cameron spilte sommerferie-kortet for å utsette avskjeden sin til oktober. Hans etterfølger, sannsynligvis Boris Johnson, vil derfor få tid til å forberede de endringene som må iverksettes så snart som han kommer til Downing Street. Storbritannia vil ikke vente på sin endelige utgang fra EU for å kunne utvikle sin egen politikk - til å begynne med å fjerne seg fra sanksjonspolitikken som de er pålagt overfor Russland og Syria.


I motsetning til hva den europeiske pressen hevder, er «City of London» ikke direkte bekymret i forhold til Brexit. På grunn av sin spesielle status som en uavhengig stat direkte underlagt kronen, har den aldri vært en del av EU. Naturligvis vil det ikke lenger være mulig å beskytte hovedkvarterene i en del selskap som må tre inn igjen i unionen, men på den andre siden vil det være mulig å utnytte Londons suverenitet til å utvikle yuan - markedet. Allerede i april, fikk de tilført de nødvendige privilegier ved å undertegne en avtale med Kinas nasjonalbank. Utover dette, kan de utnytte sine aktiviteter som et finans-paradis for europeerne.


img_8324.jpg

Fra "City of London"


Mens Brexit midlertidig vil desorganisere den britiske økonomien mens den venter på et nytt knippe med nye regler, er det sannsynlig at Storbritannia eller i det minste England, vil reorganiseres fort for å oppnå enda større profitt. Vi må vente og se om de som har skapt dette jordskjelvet har klokskap nok til å dele fortjenesten med folket sitt. Brexit er tilbakevending til nasjonal suverenitet, men det garanterer på ingen måte folkets suverenitet.


De internasjonale landskapet kan utvikle seg i en rekke ulike retninger som følge av de reaksjonene som kommer. Men hvis det går dårlig for noen, er det alltid bedre å tilpasse seg realitetene, slik britene har gjort, heller enn å klynge seg til en drøm helt til den brister.


Oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner

Sterke krefter vil stoppe Brexit

Nå blir det «fargerevolusjon»i Storbritannia - Soros vil stoppe Brexit.


av Nick Griffin

Nicholas John «Nick» Griffin (født 1. mars 1959 i Barnet) er en britisk politiker, formann for British National Party og var medlem av Europaparlamentet som representant for Nordvest-England fra 2009 til 2014.

Han er utdannet jurist fra University of Cambridge med æresgrad av andre klasse. Han er også tidligere amatørbokser. (Fra Wikipedia)

 

nick-griffin.jpg

Nicholas John «Nick» Griffin 

Befolkningen er Storbritannia vil bli det neste offer for en «fargerevolusjon» - taktikken som blir brukt av Washington og Brüssel mot demokratisk valgte regjeringer - fra Serbia til Syria, fra Ukraina til Brasil.  Kun få dager etter den britiske folkeavstemningen - totalt overraskende (inkludert forfatterens) grasrot-beslutning om å trosse the Establishments mobbing og med utsending av bølger av MSM-propaganda for å stemme for Brexit.  Men globalistenes mottrekk er allerede klart.


Først et samordnet angrep på pundet og ledende aksjer for å skape et finansielt press, og slik selvoppfylle og rettferdiggjøre profetiene om mørke og undergang fra den beseirede Remain-leiren.

 

gold-coins-stock-market-investment-dollarphotoclub_50775754.jpg

Det vil skje et samordnet angrep på pundet og ledende aksjer, noe som er meget risikabelt fordi all kapital flyter i et globalt pengehav og virkningen av slike tiltak kan vanskelig beregnes.


For det andre, et massivt psykologisk press organisert av «samfunnsorganisasjoner», som Avaaz, maskert som en protest  fra grasrota i sosiale medier, men som i virkeligheten er grunnlagt av Foundations - finansiert av George Soros.  Spydspissen i denne propaganda-kampanjen er underskriftskampanjen for en ny folkeavstemning.  Den har allerede passert tre millioner underskrifter, selv om titusener av falske signaturer har blitt avslørt og fjernet.

 

7544268-3x2-340x227.jpg

Underskriftaksjonen for ny folkeavstemning er allerde i gang. Her er det ikke særlig respekt for demokratiet.


For det tredje - bruken av andre «samfunnsgrupper», som SumOfUs-ene og 38 Degrees, som gjennomførte stadige meningsmålinger, der «progressiv» folkemening kom med hvordan angrep på Brexit ville være mest effektive.  Dette er en nøkkelteknikk som brukes i treningskurs i «fargerevolusjonens», skapt etter forslag fra Gene Sharp og nå  forbedret av John Carlane.  Han er en liberal globalist, tidligere offiser i den britiske hæren og som nå er blitt leder for Peace Education og Training Repository. 


For det fjerde - mobiliseringen av folkemengder med sinte og klart voldslystne tendenser i London og andre større byer.  Selv om mange fra den britiske venstresiden slåss for Brexit, med kommunist- og anarkistflagg var ute på gatene, var de antatt å forsvare etniske minoriteter (der mange faktisk stemte sammen med den innfødte arbeiderklassens motpart til Brexit). Men de har allerede blitt innblandet i angrep på kjente eller antatte tilhengere av Brexit.

 

macedonia1_2z53dkh4g5cnsdtpd8i.jpg

Her et Soros-inspirert forsøk på fargerevolusjon i Makedonia


For det femte - CIA og den liberale eliten hadde et propaganda-korps av kjøpte-og-betalte journalister som lyver og vrir på alt for å utnytte det som er nevnt her.  Målet er å skremme «myke» Brexit-stemmegivere til å forandre mening, og å bygge opp en bevegelse for at et ventet valg til høsten skal bli en ny folkeavstemming.


 Hensikten med denne politiske hybridkrigen mot det britiske flertallet er å avspore hele Brexit- prossessen, og beholde Storbritannia i EU (eller iallfall få det å gå ut til å etterlate slikt kaos at ingen andre land tør gjøre det samme).  Dette forklarer hvorfor statsminister Cameron allerede har brutt det  løftet han gav i løpet av folkeavstemmingen, at hvis det gikk mot utmelding, ville han øyeblikkelig sette i verk artikkel 50 i Lisboa-traktaten for å sette i gang utmeldingen.  Nå er det   helt åpenlyst at den eurofile eliten absolutt ikke vil la en mindre ulempe som en demokratisk vilje hos det britiske folket  forstyrre prosessen med « en enda sterkere union», eller den geografiske «nødvendigheten» det er å beholde EU samlet for å forsterke konfrontasjonen mot Russland.

 

colour_revolution_bulgaria_2013.jpg

Og her fra Bulgaria i 2013


I forkant av torsdagens avstemming, hadde den Brüssel-styrte leiren satte i verk alle sine muligheter til å stanse resultatet slik det ble, fra mangfoldige bedragere til den hensynsløse utnyttelsen av mordet på Jo Cox, for å sikre et manipulert, men udiskutabelt Remain.


Til tross for at kampanjen ikke slo til, vil et høyrøstet mindretall av den harde kjerne eurofile, ledet av den konservative adelsmannen Lord Heseltine og «moderate» Labour og liberaldemokratiske parlamentsmedlemmer, som David Lammy og Tim Farron, ikke akseptere resultatet av folkeavstemningen.


I stedet prøver de desperat å gi den liberale elite nerve og selvtillit nok til å gå inn for den største oppvisning av arroganse uten like - de vil nekte det britiske folket retten til å få gjennomført Brexit -avgjørelsen.  Vil de klare dette?  Eller vil reaksjonen fra vanlige folk være så rasende når de oppdager hva som foregår at de vil overbevise de eurofile at det digre hullet de allerede har gravd er så stort at det er på tide å slutte å grave?  Jeg vet ikke, jeg simpelthen vet ikke.  Men det er ikke tvil om at de har en plan.  Ikke vent stabilitet og visshet med det første.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

EU-støtten faller som en stein

Støtten til EU faller som en stein i Europa


Befolkningens støtte til den europeiske unionen (EU) faller kraftig i de største medlemslandene det siste året. Det er en befolkningsundersøkelse som ble offentliggjort 7.juni i år som viste dette. Dette kommer altså frem bare få uker før den britiske avstemmingen om EU.


Undersøkelsen som er utført i de ti største EU-statene av Washington-organisasjonen «Pew Research Center» viste sterk støtte for at Storbritannia skulle bli værende i EU. 89% av svenskene, 74% i Nederland og 73% i Tyskland så et mulig Brexit fra Storbritannia som en virkelig dårlig utvikling.


farage-2-1400x788.jpg

Lederen for det meget EU-negative partiet i Storbritannia, UKIP, Nigel Farage. De har tydeligvis vind i seilene.


Men det mest slående var det sterke fallet i andelen europeere som ser på EU med positive øyne, en utvikling som mange antar henger sammen med Unionens håndtering av migrantstrømmen og økonomien. Fallet var mest uttalt i Frankrike hvor nå bare 38% av de som svarte i undersøkelsen sa at de så positivt på EU. Det var ned 17% fra året før. I Tyskland var fallet på 8% til 50% og i Storbritannia ned 7% til 44%.


Befolkningstøtten for EU var størst i Polen og Ungarn, land som ironisk nok har to av de mest EU-skeptiske regjeringene i hele unionen. Spørreundersøkelsen viste at 72% av polakkene og 61% av ungarerne så med positive øyne på EU.


Det er altså ikke bare britene som er skeptiske til EU. Det kom tydelig frem at mye av misnøyen var knyttet opp til hvordan Brussel hadde håndtert migrantkrisen. I alle landene var det et overveldende flertall som mislikte hvordan Brussels hadde gått frem her.


Dette var særlig tydelig i Hellas (ingen bombe akkurat). 94% av grekerne mente at EU ikke hadde fungert i forhold til migrantstrømmen. I Sverige 88%, i Italia 77% og i Spania 75%.


EUs økonomihåndtering var det også stor misnøye med. 92% av grekerne (som var de mest misfornøyde, hvis det skulle overraske noen), 68% av italienerne og 66% av franskmennene var misfornøyde med EU styring av økonomien.


To tredjedeler av grekerne og britene mente at makten skulle tilbakeføres til nasjonale parlamenter. Dette var langt høyere enn i alle de andre landene som ble undersøkt.


brussels-bureaucrats-blasted-for-wasting-millions-of-taxpayers-cash-on-bungled-projects.jpg

Uten folkelig oppslutning er EU død.


Kommentar: Hva folk mener er en ting. Det skifter ofte som skrift i sand. Det viktige her er spørsmålet om hva som ligger bak de store forandringene mot mer negative holdninger til EU i mange europiske land. Naturligvis er migrantkrisen en viktig sak. Men jeg tenker at under denne ligger spørmålet om demokrati. Demokratiet (slik vi kjenner det i vår del av verden) forvaltes av de nasjonale statene - ikke av det overnasjonale EU, hvor ledelsen ikke er valgt og kan derfor heller ikke kastes. Det er følelsen av å være på slep uten noen hender på rattet som er det store problemet for mange.



https://www.yahoo.com/news/public-support-eu-plunges-across-europe-survey-221414524--business.html?ref=gs

Å begynne som en tyrker...

Tyrkia rasende for EU-lederes uttalelser


Tyrkia har innkalt EUs utsending på grunn av kritiske uttalelser han kom med siste uken vedrørende migrant-avtalen mellom Brussel og Ankara, skriver Reuters og siterer kilder i det tyrkiske utenriksdepartementet.


En av disse anonyme kildene sier ifølge Reuters: «Vi har formidlet til han det sinne vi føler overfor ambassadørens uttalelser, og vi fordømmer de formuleringene han brukte.»


371ffdf5-5ec4-4893-be85-5bde5f19efcc_cx0_cy15_cw0_mw1024_s_n_r1.jpg

Hansjörg Haber


Lederen for EUs delegasjon til Tyrkia, Hansjørg Haber, ble innkalt til Tyrkias utenriksdepartement for å avgi forklaring for de kritiske kommentarene han kom med under en pressekonferanse den 13. mai, rapporterte Tyrkiske medier.


Tyrkias EU-minister og sjefsforhandler Volkan Bozkir har allerede fordømt Haber for hans uttalelser. Bozkir har allerede angrepet Haber  på hans offisielle Twitter-konto med en rekke kritiske meldinger hvor han forlanger at EUs utsending forklarer hva han mener med uttalelser som 

«begynner som tyrker og ender opp som tysker», som viser til visa-liberaliseringsavtalen mellom EU og Tyrkia.


«Den tyske EU-ambassadøren må forklare til den tyrkiske nasjonen hva han mente da ha sa «som en tysker og som en tyrker». Ingen diplomat, og i særdeleshet ikke en ambassadør kan henvende seg til presidenten i et land han er postert på denne måten,» sa Bozkir i twittermeldingen den 14. mai.


567132c018c7736b285bf30c.jpg

Tyrkias EU-minister og sjefsforhandler Volkan Bozkir


«En ambassadør har ikke retten til å ydmyke landet og folket hvor han er representert og snakke mot presidenten. Detter er det første budet innen diplomati,» la han til.


Ifølge Hurriyet Daily  hadde haber sagt under en pressekonferanse at et gammelt tysk uttrykk var: Å begynne som en tyrker og slutte som en tysker, var blitt reversert når det dreier seg om Tyrkias oppfyllelse av de 72 kriteriene eller kravene som har vært forutsetninger for at visa- liberaliserings-avtalen med EU skal kunne settes i verk.


Ifølge The Daily Sabah betyr uttrykket «å begynne som en tyrker og slutte som en tysker» å begynne med stor entusiasme og avslutte veldisiplinert. i dette tilfellet skulle Haber angivelig antyde at de tyrkiske myndighetene mangler den disiplinen og viljen som må til for å gjennomføre deres del av avtalen. Han understreket også at kravene fra EU overfor Tyrkia for visa-frihet egentlig har vært klare allerede siden 2013.


Den 11. mai satt EU-parlamentet visa-liberaliserings-prosessen på vent ved å vise til at Tyrkias mangel på effektuering av deres del av avtalen.


Kommentar: Spørmålet er om det blir noen avtale. Å gi visumfrihet til innbyggerne i en stat i borgerkrig er å be om bråk. Og hvordan kan syrere returneres til en stat som innbyggerne flykter fra, på grunn av krigshandlinger? Den tyrkiske reaksjonen forteller at de ikke har til hensikt å innfri kravene og at avtalen kommer til å havarere.

Skal vi bure dem inne?

"Skal vi sette dem i fengsel?"

 

Humor så lenge som mulig.


EU-kommisjonen har sendt ut de frykteligste trusler mot Visegrad-statene Tsjekkia,Ungarn,Polen og Slovenia fordi disse nekter å bøye seg for fordelingskvoten av flyktninger allerede i EU. Disse statene skal straffes med skyhøye bøter og jeg leser jo tallene, men hvis disse skulle realiseres i praksis, ville disse halvfattige landene være bankerotte.


Denne utpressingen må være en aprilspøk, sier politikerne der. Men det er visst ikke det og forteller bare om hvor tynnslitte nervene er i Brüssel. Og kommissariatet raser også mot den østerrikske befolkningen som har vært så uforskammete at de stemte på FPØ,som er søsterparti til Alternative für Deutschland som nå der haler innpå sosialdemokratene.


Ikke stem på FPØ i andre valgomgang 22 mai,tordner kommissar Martin Schulz om dagen.


Det morsomste som ble sagt om fordelingskvoten kom fra bulgarske statsminister Borisow som spurte: mener kommisjonen at vi skal sette vår kvote av flyktninger i fengsel, for de vil jo ikke være her? De vil de Sverige, Luxemburg og Sveits. Intet svar på dette.

 

serbia-bulgaria-cvetkovic-borisov-visit-a-lpet-stor-sy0238a5.jpg

Statsminister i Bulgaria, Boǐko Borisov


Alternative für Deutschland holdt partikongress i messehallen i Stuttgart for en uke siden og interesserte kan se videor på You Tube av denne spektakulære dagen. Hele bataljoner av politifolk,1000 voldsAntifa i sammenstøt, delegater som listet seg inn i hallen.


Det endelige partiprogrammet fikk overskriften: "Islam gehørt nicht zu Deutschland.»


Men Antifa har dyktige hackere og fikk ut navnene på 2000 medlemmer av AFD som de la ut på bloggen: linksunten.indymedia.org hvor det ramlet inn med kommentarer om at disse 2000 burde fjernes fra jordens overflate. Ja. Elimineres.

 

1449898684448_1.jpg

Bilder fra en antifa-demonstrasjon


I Ørebro denne helgen holder svenske Vensterpartiet sin partikongress og der er det en fraksjon som jobber med at ett av Sveriges største partier, Sverigedemokratene, skal "førhindras att delta i valen". "Det måste gå att få ett stopp på detta samhällsomstørtande som finns i deras kølvatten." Skriver kommunister!!!


Og innom det svenskene kaller "hatvänstern" oppfordres det til å drepe folk som er imot multikulturglobaliseringen og to journalister fra bloggen Avpixlat (se),Sahlstrøm og Sjunnesson står øverst på trussellista.


Enhver må jo forstå at en periode med verbale drapstrusler vil bli etterfulgt av reelle drap når modningen er ferdig.

 

En polsk journalist, Konrad Stachnio, spør om EU-kommisjonen vet hva de gjør når de skal gi Ukraina og Kosovo - borgerne Visa-fri adgang til EU. Vet man ikke, spør han, at disse landene fullstendig er i hendene på organisert kriminalitet og organisert nazisme og organisert Jihad? Det er Europas Midtøsten. Han advarer.


En av de store eldre litterære personlighetene i Tyskland,Rolf Hochhuth, har skrevet en artikkel om hvor vanvittig det er at Pentagon bestemmer tysk militærpolitikk og driver og lagrer 40 nye atomraketter i hjerte av Tyskland,Büschel ved Frankfurt.


Mannen med minner fra andre verdenskrig, finner det avsindig at den tyske Bundeswehr nå holder militærøvelser 18 mil fra St.Petersburg og 100 meter fra Russlandsgrensa ved elva Narva. Han karakteriserer dette som amerikansk BEFEHLSGEWALT (befalingsdirektiv) som ikke kan føre til noe annet enn en ny tysk tragedie. Utvilsomt skaffer det den eldre herre mange søvnløse netter.

Den eneste staten i Nato som vil ha en krig mot Russland er USA. Og det blir det.


Jan Hårstad

EU med fordelingsplan for migranter

Stor motstand i EU mot fordelingsplan for migranter


Polen, Ungarn og Slovakia langer ut mot EU-kommisjonens nye forslag om en kvotefordelingsplan for flyktninger. Brussel sier at planens formål er å lette trykket i frontlinjestatene.


Planen som ble lansert onsdag foreskriver straffe-skatt eller bot for de landene som nekter å ta imot asyl-søkere. Dette tiltaket kaller Ungarn utpressing.


«Når det gjelder bøter som er foreslått av den europeiske kommisjonen, er det utpressing,» sa den ungarske utenriksministeren, Peter Szijjarto, etter et møte med sine kolleger i den tsjekkiske republikken, Slovakia og Polen etter et møte i Praha. Han karakteriserte kvote-forslaget for «en blind-gate» og ba kommisjonen ikke å forfølge tanken.


peter_siyyarto_201014.jpg

Den ungarske utenriksministeren, Peter Szijjarto


Dette ble fulgt opp av den polske innenriksministeren, Mariusz Blaszczak, som sa at kvotesystemt var «et dårlig system… som ikke er fornuftig.» 


Slovakias innenriksminister, Robert Kalinak, sa at tidspunktet var dårlig tatt i betraktning anstrengelsene for å komme frem til enighet med Tyrkia for å stenge migrant-rutene.


«Midt under disse meget følsomme samtalene setter det fremlagte forslaget oss tilbake ni måneder og står ikke i forhold til realitetene på noen som helst måte», sa han.


Disse tre landene sammen med Tsjekkia har hele tiden uttrykket motstand mot det kvotesystemet som de andre EU-landene var enige om allerede i september i fjor høst. Ungarn og Slovakia har brakt planen inn for EU-domstolen.


Ifølge den nye forslaget skal det etableres en «rettferdighets-mekanisme» som vil innebære at alle de 28 medlemstatene blir forpliktet til å ta imot en viss prosentdel avhengig av befolkning og inntektsnivå. hvis en nasjon tar mer enn 50% over sin andel kan den omplassere folk i andre EU-land. Andre land kan nekte å ta imot folk i maksimum et år, men blir pålagt å betale  250 000 Euro (2,3 millioner kr.) til andre land som sørge for flyktningene.


Kommisjonen sier at planen tar sikte på å avlaste de landene som får trykket av flyktninger, spesielt Hellas og Italia. Det er så langt i år ankommet mer enn 100 000 til Hellas og 7505 til Italia ifølge offisielle rapporter.


eu_migration.jpeg

På vei til Europa


Tyskland som har vært hovedmålet for de fleste har presset hardt på for en mer rettferdig fordeling mellom medlemstatene og kritisert de øst-europeiske landene som ikke vell ta sin del av byrden.


Tidligere denne uken støttet kommisjonen en visa-fri reise-avtale med Tyrkia etter at Ankara truet med å trekke seg fra avtalen om å hold migranter tilbake.


Kommentar: Avtalen med Tyrkia er en trojansk hest, som betyr at det åpnes opp for full innvandring til EU-Schengen området for millioner av tyrkere. Ikke minst er dette tydelig nå når de mest fundamentale rettighetene i Tyrkia undertrykkes og landet er midt oppe i en borgekrig som presidenten og kreftene rundt han har satt i verk.


Norge blir også bundet opp av forslaget til den ikke-valgte EU-kommisjonen. Dette skjer til tross for at vårt folk to ganger har stemt ned forslaget til EU-medlemskap, fremmet av den norske økonomiske eliten, store deler av den politiske eliten, store deler av embedsverket og med alle de dominerende massemediene på slep.


EØS-avtalen var ja-sidens dårlige plan B. Det er den som nå brukes for å presse oss til en politikk som flertallet i befolkningen ikke ønsker.

Ny Schengen-sprekk

Ny sprekk i Schengen


Polen innfører grensekontroll.


Polen vil få opp grensekontroller mot den tyske, slovakiske, tsjekkiske og litauiske grensen i sommer. Hensikten er å gi NATO-møtet en større grad av sikkerhet og i forkant av et pavebesøk til landet. Tiltaket kommer i etterkant av Østerrikes setter opp grensekontroller overfor Italia for å stoppe asylanter som kommer nordover fra Italia.


Polen sier offisielt på sin side at dette ikke har noe med asylanter å gjøre. Men det er et åpenbart brudd på Schengenavtalen uansett hvordan er ser på saken. Det store spørsmålet er om kontrollene fjernes etter NATO-møtet og pavebesøket. Det er dessuten er påfallende voldsomt tiltak for disse begivenhetene som i seg selv tyder på en videre hensikt enn den som offisielt blir oppgitt.


Det er dessuten kjent at den polske regjeringen har vært skeptisk til Brussels plan for å takle problemet.

 

mrzjsq10i8a3zeq2g.jpg

Innenriksminister Mariusz Blaszczak


«Vær snill å ikke knytt dette tiltaket an til situasjonen i Sør-Europa. Å gjeninnføre kontroll på vår grense er nødvendig for sikkerheten til alliansens møte og på «verdens ungdomsdag»», sa innenriksminister Mariusz Blaszczak da han framla tiltaket. Grensekontrollen vil «forhindre folk som kan komme til å bryte offentlig lov og orden eller være en sikkerhetstrussel hvis de kommer inn i Polen», sa ministeren.


NATO-møtet skal avholdes i Warszawa 8.-9. juli. Paven kommer til Krakow på det katolske verdensmøtet , «Verdens Ungdomsdag», 25.-31. juli. Grensekontrollen vil være på plass fra 4. juli til 2, august.


Østerrike reiser nå et gjerde på sin side av grensen. Dette er sterkt kritisert av politiske partier i Italia med unntak av det euroskeptiske Liga Nord som roser Østerrike for å beskytte landets borgere.


Denne uken gjeninnførte Wien streng grensekontroll på grensen til Ungarn og begrunnet det med en øking i antallet migranter. 


«Vi må reagere hver uke på denne situasjonen for å forhindre kriminalitet og smugling av migranter. I de kommende ukene må vil støtte våre ungarske kolleger. Kontrollene vil gå døgnet rundt.», sa den østerriske nasjonale politidirektøren Werner Fasching. Tiltaket vil vedvare i det minste noen uker fremover.

 

002c43b.jpg

Politidirektør Werner Fasching


Kommentar: Disse meldingene forsterker bare inntrykket av at Schengenavtalen nå er som en sil. Hver enkelt EU-stat tar grep og bryter avtalen for kortere og lengre tid slik de ser seg tjent med utfra en vurdering av nasjonale og ikke overnasjonale interesser. Og demokratiet forsvares i dag innad i EU nasjonalt - ikke overnasjonalt hvor det sitter en ikke-valgt elite og styrer.

Tyrkia truer EU

Ingen visa-frihet - ingen migrant-avtale.


Den tyrkiske utenriksministeren, Mevlut Cavosoglu, er den siste i den tyrkiske ledelsen som har har truet Brussel med å skrote migrant-avtalen fra mars 2016, like før EU skal overveie om de skal innføre visa-friheten som var en av fordelene som Tyrkia var lovet.


«Avtalen vi gjorde med EU er meget tydelig. Vi ønsker at denne menneskelige tragedien tar slutt, at våre innbyggere får visa-frihet og at tollunionen oppdateres», sa Cavosoglu til parlamentet. «Hvis ikke EU holder sitt ord, også når det gjelder migrantavtalen, vil vi stoppe alle arrangementer».


cavusoglu-7_m.jpg

Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavosoglu


Avtalen med EU inneholder en rekke elementer og et av dem er at EU skal hurtigbehandle søknaden om at Tyrkia inkluderes i den visa-frie Schengen-sonen innen juni måned. EU har foreløpig avtalt at de skal overveie Tyrkias ønske og har satt opp en liste på 72 betingelser som Tyrkia må oppfylle, bl.a bruken av sofistikerte biometriske pass og strengere grensekontroller.


Tyrkiske ledere har uttrykt åpen skepsis. Tidligere har president Erdogan at vilkårene ikke var å misforstå og advarte om at om EU trakk seg betød det at avtalen ikke lenger gjaldt. Det er åpenbart at mange europeiske ledere nøler med å åpne grensene for over 70 millioner tyrkere.


Dagsavisen Die Welt offentliggjorde en rapport hvor det ble hevdet at EU vil ha inn en klausul i avtalen som vil gjøre det enkelt å avslutte vise-friheten.


Allerede i forrige uke sa EU-parlamentet talsperson vedrørende Tyrkia-avtalen, Kati Piri, at selv med stor politiske vilje er avtalen «for tidlig» å sette ut i livet i juni. Det er for mange tekniske ting som må på plass før det kan skje. Det kreves mer tålmodighet.


Så langt ser avtalen ut til å gi effekt. Mens antallet som ankom Hellas i februar var rundt 50000, ankom det bare 3500 fra 20. mars, da avtalen ble effektuert, og ut måneden. Det var fra det tidspunkt den langt mer effektive patruljeringen av grensen startet.


r_2.jpeg

Tyrkias president, Erdogan, som nylig truet med å frata 5 millioner tyrkere statsborgerskapet fordi de hadde stemt feil ved det siste valget.


Det er dessuten et stort spørsmål om de som organiserer disse reisene justerer på fluktrutene sine i ukene som kommer, slik at nedgangen migranter bare er midlertidig. Og økningen av migranter til Italia er nå betydelig.


Kommentar: Dette er åpenbart en politisk utpressing fra Tyrkias side. Hvis de kan skru på og av migrantstrømmen slik det passer, betyr det også at landet styrer den. Det betyr at den brukes som et politisk middel til å oppnå bestemte mål.


EUs ettergivenhet her vil bare gi Tyrkia større appetitt. 

Rapport om UKs underkastelse av EU

AVSLØRT: Storbritannia er 'forplikta' til å akseptere samtlege lover EU har tvinga gjennom, stadfestar rapport.

Ein ny rapport har avslørt at Storbritannia er tvungen til å godta lover og dommar dei blir pådytta av EU.


Av Jack Fenwick

Publisert i Express, fredag 15. april, 2016


Ein ny rapport hevdar at Storbritannia er 'forplikta' til å godta EU sine lover.


Den 96-sider lange rapporten, som vart sleppt i det stille av ministrar før den viktige folkerøystinga om EU i juni, kjem før starten på den offisielle kampanjen.


Og dokumentet -- som set søkelyset på Brussels kvelartak på Storbritannia -- vil bekymre eurokratar som kjempar for at Storbritannia framleis skal vere EU-medlem.


dominic-raab_1901450a.jpg

Justisminister Dominic Raab


Dominic Raab har slått ut mot EU etter at funna vart publiserte.

Det kraftige dokumentet seier at Storbritannia må 'adoptere all lovgiving som er nødvendig' for å sikre at britiske lover ikkje stiller hindringar i vegen for EU-reglar.

Justisminister Dominic Raab åtvarer om at rapporten beviser at dommar gjort av «europeiske feite kattar" [ engelsk uttrykk for prangande og sjøltilfredse rikingar, oms. ] «trumfar britisk høgsterett».

Den framståande euroskeptikaren seier: «Det er viktig at vi har i det minste nokre felles fakta i denne debatten.»

«Og rapporten tilstår at EU-lov overstyrer britisk lov, og EU-Domstolen trumfar britisk høgsterett».

«Med over 60 prosent av britiske lover laga i eller fått frå Brussel, tøyer EU den demokratiske kontrakten til brestepunktet.»

«Enten du står til venstre eller høgre i politikken, så må det britiske folk tvinge tilbake den demokratiske kontrollen den 23. juni.»


fatcats.jpg

Feit europeisk katt?


Rapporten legg til: «Medlemsstatar må garantere at handlingane deira er i samsvar med regelverket i EU-lova, og må tileigne seg nasjonal lovgiving som er nødvendig for å gjere EU-lova rettskraftig.»


«Dei nasjonale domstolane deler ansvaret for å utøve EU-lova med EU-Domstolen. Einkvar person eller eitkvart selskap har retten til å bringe den britiske regjeringa (eller i nokre tilfelle andre personar eller selskap) inn for retten i ein britisk domstol dersom dei ikkje handlar i samsvar med EU-lovgivinga».


«Der ein nasjonal domstol finn at nokon har brote EU-lova, vil den gjere dei nødvendige tiltaka for å sikre at EU-lova vert sett i kraft, noko som kan medføre tilsidesetting av nasjonal lovgiving som kjem i konflikt med EU-lova. I nokre tilfelle kan dei også pålegge den tapande parten å betale skadeerstatning.»


Omsett av Monica Sortland

EU-parlamentet: I tvil om Tyrkisk medlemskap

EU Parlamentet: I tvil om tyrkisk EU-medlemskap


Migrant-avtalen mellom Tyrkia og EU skal ikke bety noe i forhold til spørsmålet om Tyrkias medlemskapsforhandlinger, sier EU-parlamentet i en ikke-bindende resolusjon.


Forhandlingene om Tyrkias EU-medlemskap skal ikke forseres selv i lys av de siste månedenes felles aksjons-plan mellom Ankara og Brussel, uttaler EU-parlamentet tirsdag.


EU-lovgiverne har fordømt det de kaller «et alvorlig tilbakeslag for fundamentale friheter», som omfatter de økende sammenstøtene i sør-øst-Tyrkia og regjeringens «voldelige og ulovlige overtakelsen av flere aviser, derav Zaman.»


«Skrittene i retning mot reformer i Tyrkia er ikke bare trappet ned, men på noen områder, slik som ytringsfrihet og rettsvesenets uavhengighet har det faktisk vært tilbakeslag, noe som er spesielt bekymringfullt», sier EU-parlamentets talsperson Kati Piri.


566831a5-93c4-4cca-8bc3-2ca40a0a0a80-kati-piri-preview.jpg

EU-parlamentes talsperson, den ungarsk/nederlandske Kati Piri


Såfremt Tyrkia ikke tar skritt for å «tilpasse seg EUs forpliktelser overfor rettsikkerhet og fundamentale som er grunnverdier som EU bygger på», vil medlemskap i unionen kunne bli uaktuelt, fremgår det av resolusjonen.


Nylig ble Tyrkia kalt et «ikke-trygt land for flyktninger» av Giorgos Kosmopoulos, lederen for Amnesty International i Hellas fordi organisasjonen hadde funnet ut at Tyrkia med makt hadde returnert i snitt 100 syrere daglig og dermed brutt deres rettigheter som asylsøkere.


Også Erdogans krav om rettsforfølgelse av de som stod bak en satirisk tekst om han bidro til at debatten i parlamentet fikk opp temperaturen. Enkelte kalte forhandlingene mellom EU og Tyrkia som «Tyrkisk basar-politikk» som nærmest må forståes som at prinsipper legges ut for kjøp og salg på en markedplass.


Kommentar: Her er naturligvis problemet at parlamentet ikke har noen faktisk makt over EUs politikk. Mange oppfatter det som et supperåd som skal kamuflere Unionens udemokratiske konstruksjon. Uttalelsen er dermed ikke noe annet enn en meningsytring, men den illustrerer nok samtidig det ubehaget mange nå føler over det som er i ferd med å skje i Tyrkia.

EU-sjef advarer: Tillitskrise

EU-parlamentets sjef advarer mot tillitskrise


Mange mennesker har mistet tilliten til «hele institusjoner», både nasjonale og innad i EU sier lederen for EU-parlamentet. Han roper varsku om en mulig «kollaps av EU» på grunn av undervurdering av de euroskeptiske bevegelsene i en rekke EU-land.


«EU har glidd utfor en stund nå. Mange menneskers tillit til både nasjonale og EU-institusjoner er borte», sa Schultz i et intervju med den tyske avisa Frankfurter Algemeine Zeitung. «Praktisk talt ingen regjeringer kjemper for hjertesakene til befolkningen», sa Schultz og la skylden på stats- og administrative ledere (topp-byråkrater) for tillits-svikten.


«Det er virkelig fare for at EU imploderer», la Schulz til. «Hvis britene forlater EU vil det komme krav om folkeavstemninger fra andre land».


De siste meningsmålingene fra Storbritannia viser nå flertall for å forlate EU. Der skal avstemningen avholdes den 23. juni og alle britiske borgere som har bodd i landet i løpet av de siste 15 årene har stemmerett.


Slik situasjonen er nå trodde Schulz at det ikke var mulig for høyre- og venstre-populister å vinne makten i noen EU-land. Mens euroskeptikeren fortsatt er en minoritet er «den tause majoritet fortsatt av den oppfatning at alt til sist vil gå seg til», hadde han lagt merke til. Men resultatet av den nederlandske folkeavstemningen vedrørende avtalen med Ukraina, viste at en ikke kunne stole på dette.


Etter at 61% av velgerne i Nederland stemte nei til assosieringsavtale med Ukraina nylig argumenterte Luxemburgs utenriksminister med at en slik folkeavstemning ikke kunne brukes som middel til parlamentarisk demokrati, tvert imot var det en «smekk» mot Europas enhet. Schultz har på sin side argumentert for institusjonelle reformer for å effektivisere EU: «EU er skapt som redskap for problemløsning, men slik mange nå oppfatter der er det snarere en del av problemet enn løsningen».


Og problemene tar ikke slutt med dette. En nylig meningsmåling i Tyskland viste at et flertall i landet mener at EU-Tyrkia- avtalen var en dårlig ide og de tror heller ikke at den vil fungere.

 

570cb9f4c46188b25b8b458b.jpg

EU-parliamentets president, Martin Schulz


Kommentar: Og slik glir EU dypere og dypere inn i krisen. Denne er i sitt vesen en grunnleggende demokrati-krise. En krise som springer ut fra det faktiske forhold at de som leder unionen ikke er folkevalgte og derfor ikke opptrer på befolkningens vegne, men på storkapitalens.  


i Norge har vi hatt den udemokratiske situasjonen at et stort flertall i vår nasjonalforsamling i mange tiår har ønsket Norge som medlem i Unionen. Alle de dominerende mediene har argumentert i alle år for et slikt medlemskap. De fleste ledere innen finans og næringsliv har gjort det. De fleste offentlige toppledere har gjort det og også en rekke ledere innen fagbevegelsen.   


Til tross for dette massive meningstrykket har flertallet av befolkningen alltid vært imot medlemskap i Unionen. Hva sier ikke dette om det norske demokratiet, hvilken forakt for hvordan det praktiseres skaper ikke denne vedvarende tilstanden. Uten folkeavstemninger ville Norge vært medlem forlengst.

Stort flertall i EU for å skrote Schengen

"Skrot Schengen!" ifølge fransk meningsmåling


Flertall i Tyskland mot migrant-avtalen


De fleste tyskere tror ikke at avtalen mellom EU og Tyskland om flyktninger er noen god ide. De tror heller ikke at den vil fungeres etter intensjonene. De fleste ser ikke på de tyrkiske lederne som tillitvekkende.


Avtalen går i korthet ut på at alle migranter som ankommer EU fra Tyrkia kan returneres. For hver syrer som returneres tar EU en ny fra Tyrkia. Tyrkia får mye penger fra EU for dette arrangementet og løfte om fremdrift i samtalene om EU-medlemskap.


Mens EU-ledelsen ser på avtalen som et fremskritt er situasjonen noe anderledes med opinionen. Ifølge en meningsmåling som ble utført av ARD-Deutschlandtrend sist tirsdag har 56% av tyskerne beskrevet avtalen som dårlig. 39% av de spurte beskriver avtalen som god. Målingen ble utført mellom 4. og 5. april.


Denne meningsmålingen avslører dessuten en betydelig skepsis overfor tanken på nærmere bånd til Tyrkia som f.eks. gjennom utsiktene til tyrkisk EU-medlemskap. Rundt 68% av tyskerne sa nei til Tyrkias ønske om medlemskap mens 27% var for det. Meningsmålingen viser at tilliten til land som Frankrike, Storbritannia, USA, Hellas og Russland var høyere enn overfor Tyrkia.


junckerahmetbey_3597399b.jpg

Skepsisen overfor den nye avtalen mellom EU og Tyrkia er økende i Tyskland


Torsdag viste en meningsmåling fra det franske IFOP et overveldende flertall blant europeere for å flytte Schengenavtalen til historisk museum og gjeninnføring av nasjonale grensekontroller. Støtten for dette var størst i Frankrike (72%). I Tyskland ville 66% ha grensekontroll, Italia 60%. Og motstanden mot EUs ekspansjonsønsker er ikke bare knyttet til et mulig Tyrkisk medlemskap, men også f.eks. overfor Ukraina, slik nylig folkeavstemningen i Nederland viste. En avstemning elitene og de store mediene alt har begravet - fordi den passer ikke inn.


Kommentar: EU er i sannhet blitt elitens prosjekt som mer og mer kommer på tvers av befolkningens ønsker. Dette skjer til tross for EU-tilhengerne har praktisk talt alle store medier i ryggen. Tydeligere kan det ikke sies hvor udemokratiske både hele dette systemet fungerer, men kanskje enda mer hvor lite mediene fungerer som et kritisk korrektiv til denne kursen.

Tyrkia presser EU

Tyrkia truer med å skrote avtalen


Tyrkia tar ikke imot Syriske flyktninger hvis ikke EU gjennomfører det de lovet, advarer president Erdogan, ifølge Reuters. Sist måned sa Ankara seg enig i å holde tilbake illegale migranter til Europa mot betaling og fremgang i forhandlingen om EU-medlemskap.


Det er rapportert tidligere at den tyrkiske presidenten har truet EU med å «oversvømme» Europa med migranter hvis ikke Tyrkia får tilstrekkelig betaling for å holde tilbake strømmen av folk, primært fra Midt-Østen.


turkey-crossing_3045958b.jpg

Tyrkia bruker mennesker som er politisk pressmiddel.


I februar fortalte en rapport som var lekket etter et møte mellom Erdogan og EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker og Europarådets president Donald Tusk, at Tyrkias president skulle ha sagt at han kunne «åpne dørene til Hellas og Bulgaria når som helst og sette flyktningene på busser».


EU-lederne ble enig med Tyrkia om en plan som på en sikker og lovlig måte åpnet en rute for flyktingene til Europa. Avtalen ble undertegnet 20. mars. Avtalen innebærer også at Tyrkia tar tilbake flykninger.


De første returene fra Hellas startet tidligere denne uken. Mange har advart at Tyrkia ikke er noe sikkert land for flyktninger, men også om andre sider ved denne avtalen. Amnesty sin internasjonale sjef i Hellas, Giorgos Kosmopoulos, sa bl.a. at «Tyrkia er ikke noe sikkert tredje-land for flyktninger».


En advokat-gruppe uttalte nylig at Tyrkia har tvangs-returnert tusenvis av Syrere til det krigsherjete hjemlandet siden midten av januar i år. Hundre ble i snitt sendt tilbake hver dag, ifølge en undersøkelse utført av Amnesty International. Som følge av strengere grensekontroll og nye visum-krav er prisen på grensekryssing ved hjelp av smuglere nå $1000 pr. person.


«Jeg tror ikke avtalen vil kunne fungere», sa en representant for «Uavhengige journalister for fred», Joaquin Flores sist søndag.


«Den direkte årsaken til flykningekrisen er ikke løst. Det pågår fortsatt en konflikt i Syria som har kostet mellom en kvart og en halv million mennesker livet, avhengig av hvem som rapporterer. Før land som Tyrkia og Saudi-Arabia virkelig legger begrensninger tilstrømningen av terrorister fra sine land og inn i Syria, blir det ikke slutt på denne konflikten og det vil også gjøre en politisk løsning meget vanskelig».


016629251_30300.jpg

Amnesty sin internasjonale sjef i Hellas, Giorgos Kosmopoulos,


Kommentar: Dermed er det enda en gang bekreftet. Tyrkia bruker flyktningene fra Syriakrigen politisk til å presse igjennom egne krav overfor EU. Strømmen migranter er ikke bare en tilfeldig flukt men også villet politikk fra bl.a. Tyrkias regjering.


Tyrkia har et stort ansvar for krigen som skaper flyktninger, men gjør mindre enn lite for å avslutte den. Tvert imot har landet startet nå sin egen krig mot sin egen befolkning - kurderne. Og ikke nok med det. De bruker altså disse fordrevne til å presse gjennom sin egen politikk overfor EU. Og EU gir etter i stedet for å presse Tyrkia til å avslutte krigen overfor Syria og den interne borgerkrigen i Tyrkia.


Tyrkia er også Norges allierte i NATO. Men ingen lyd fra våre myndigheter om deres fremferd i denne saken eller den tyrkiske regjeringens krig mot sin egen befolkning.

Schengen-avtalen gjennomhulles

Østerrike med grensekontroll mot Italia


Østerrike er bekymret for at landet snart står overfor en strøm av flyktninger via Italia og vurderer utstasjonering av tropper for å håndtere det. Dette kommer opp samtidig som EUs avtale med Tyrkia skal iverksettes.


I februar 2016 iverksatte Østerrike grenserestriksjoner sammen med noen land på Balkan. Det førte til en markert nedgang i tallet på nyankomne til Tyskland som var primærmålet for asylsøkerne. I mars kom det færre enn 5000 asylsøkere til Tyskland via Østerrike, rapporterte den tyske innenriksministeren sist lørdag. Sammenligner en med februar, altså måneden før, ankom det da 38570, og i januar var tallet 64700.


Hvis imidlertid reisen over Middelhavet blir mindre risikabel, slik den gjerne blir om sommeren, vil strømmen av mennesker snu fra den tyrkisk-greske grensen til den lengre Libya-Italia ruten, sa forsvarsminister Hans Peter Doskozil til nyhetsmediene sist lørdag. Østerrike forbereder seg på denne muligheten og vil kunne komme til å bruke tropper på grensen til Italia.

 

2410628_w960h540q75v20516_apad84.tmp.jpg

Hans Peter Doskozil


«I og med at EUs ytre grenser ikke er effektivt beskyttet vil Østerrike ganske snart rigge opp streng grensekontroll. Dette betyr massive grensekontroller ved Brenner-passet og ved hjelp av soldater», sa han til den tyske dagsavisen Die Welt.


I et intervju med den Østerrikske avisen Oesterreich sa han at antallet vil bli bestemt av behovet.


Kommentar: Egentlig er det som nå sjer ingen overraskelse, slik situasjonen har utviklet seg, men nok en spiker i Schengen-avtalen og dermed i EUs integrasjonsprosjekt.

 

Ungarn utfordrer Brussel

Ungarn i åpen konfrontasjon med EU-ledelsen:


EU har over 900 No-go soner


Mer enn 900 «no-go" soner med et stort antall ulovlige migranter befinner seg nå i EU-hovedstedene, slike som Paris, Stockholm, Berlin og London, sier den Ungarske regjeringen. Og føyer til at ingen vet hvor mange terrorister som ankommer uten at en vet noe om hvem eller hvor de er.


1253.jpg


«No-go" områder er steder som ikke eller nesten ikke kontrolleres av myndighetene. Det er i de fire over nevnte byene at en finner de fleste av disse sonene, sier web-siden til den ungarske regjeringen som planlegger en folkeavstemning om EUs kvote-plan. De påbudte europeiske kvotene øker terror-risikoen i Europa og truer vår kultur, skriver Websiden.


Ulovlige migranter krysser grensene ukontrollert, så vi vet ikke hvem de er eller hvor mange det er eller hva deres hensikter er. Vi vet ikke hvor mange som kommer med skjulte motiver og derfor kan være terrorister.


En tavle viser en tikkende klokke som forteller at en asyl-søker kommer til EU hvert 12. sekund.


«De som kommer til til EU ulovlig respekterer ikke vår kultur og ønsker ikke å dele våre felles verdier», sier web-siden. «Handler vi ikke nå vil vi ikke kjenne igjen Europa om noen få ti-år.»


Den ungarske regjeringen har lenge avvist en kvote-ordning for bosetting av migranter og flyktninger. For å løse krisen har landet argumentert med at EUs ytre grenser må sikres. I september startet landet med å bygge et grensegjerde overfor Serbia og innførte strenge straffer, inn til 3 års fengsel, for å krysse grensen ulovlig eller forsøk på å ødelegge gjerdet.


Kommentar: Egentlig er denne nettsiden en krigserklæring overfor EU-ledelsens politikk. Det den ungarske regjeringen her gjør er stikk i strid med den udemokratiske ledelsen i Brussel ønsker, naturligvis. En folkeavstemning om migrasjon og grensekontroll er det verste som kan skje for EU-ledelsen. Og hvis resultatet blir slik EU ikke ønsker, vil hele avtalen med Tyrkia og Schengen-avtalen havarere. Det vil kunne sette hele EU-samarbedet i fare, kanskje i like stor grad som et folkeavstemningsresultat som melder Storbritannia ut.


prime-minister-586728.jpg

Viktor Orbán er en ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister fra 1998 til 2002 og fra 2010. Statsminister Viktor Orbán vant valget i Ungarn i 2014 med stort flertall. Ungarn er medlem i EU siden 2003.


Dette vil dessuten være stikk i strid med med de fire friheter som EU bygger på - den frie flyten for kapitalkreftene. Slik jeg ser det er faktisk nasjonalstaten i dag det viktigste vernet for rettigheter i arbeidslivet og en nedbryting av nasjonale grenser er nettopp det kapitalkreftene ønsker seg. Tariffavtaler vil i et slikt system fullstendig undergraves - det samme vil en rekke sosiale rettigheter som er forankret nasjonalt og som er svært viktig for den levestandarden og levekårene til menneskene i Norge.


Ungarn fremstilles i mediene som ytterliggående høyreorientert. Men den er demokratisk valgt. Det er ikke EU-ledelsen. EU-ledelsen sier de representerer sentrum: «Det udemokratiske, ekstreme sentrum». At den ungarske regjeringen setter opp en slik web-side i det hele tatt, er det klareste eksemplet en kan finne på hvor lite EU nå henger sammen politisk.

Tyrkia-avtalen: ingen løsning

EU - ikke nærmere noen løsning:


Zlatko Zigic som er leder for Moskva-avdelingen i den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), sier at EU ikke er noe nærmere en holdbar løsning på migrasjonskrisen fordi avtalen med Tyrkia i forrige uke vil bli vanskelig å sette ut i livet.


«Dette er desperasjon, selv om det ikke finnes noen annen utvei. Avtalen er stappfull av problemer, både juridiske, etiske og praktiske hvis dette skal settes ut i livet», sier han.


Ifølge avtalen som ble gjort mellom 28 EU-land og Tyrkias statsminister, Ahmet Davutoglu, skal migranter som ankommer Hellas sendes tilbake til Tyrkia hvor de skal vurderes for retten til asyl. For hver som returneres vil en som har lovlig rett til asyl sendes til Europa.


«Med en-inn og en-ut-systemet, er det  virkelig mulig å organisere returer av alle fra Hellas til Tyrkia? Og er dette en riktig måte å gjøre det på? Det vil bli reist en rekke spørsmål av menneskerettsadvokater i Europa. Er Tyrkia et sikkert returland?», sa Zigic. Han viste til det som er en borgerkrigslignende tilstand innad i landet i forhold til kurderne som bor langs grensen til Syria.


spcktnmtfzuolncanyu5.jpg

Er Tyrkia et sikkert returland med en voksende intern konflikt på gang?


Organisasjonen som Zigic representerer har vanligvis vært positiv til denne flyktningstrømmen som har brakt mer enn en million mennesker til Europa siste året, men 47-åringen maler et mer nyansert bilde.


«Problemet er at systemet i mottakerlandene - selv de mest effektive som Østerrike og Tyskland - ikke er bygget for dette antallet. Hele måten å møte problemet på - altså å akseptere et meget høyt antall flyktninger og migranter med en åpen-dør-politikk, det er en feilberegning.»  


Zigic som har arbeidet for IOM i mer enn tyve år, sier at den moralske poseringen til europeiske ledere hvor en glatter over identiteten og motivene til den som ankommer virker i siste instans mot sin hensikt.


56f2ed94c3618831598b457e.jpg

Zlatko Zigic


«Vanlig migrasjon er bra, men hvis en samtidig må forholde seg til folk som kommer irregulært og ulovlig da har en ikke i dag mekanismer til å utvise ulovlige migranter», sa han. «Det finnes situasjoner hvor migranter vil reise til rike europeiske land for å ta del i velferdsgodene og fordelene som er der og bare vente på at søknaden skal behandles. Og etter et eller to år vil vedkommende ble bedt om å reise tilbake, men er dette tilstrekkelig incentiv.»…..


«Det politiske målet multikulturalisme er flott og jeg tror det er mulig å komme dit. Problemet er at uten en effektiv sosial- og arbeids-integrering, som f.eks. EU mangler, så vil det ikke fungere. Det blir et rot. Du vil få en armé av arbeidsløse som har  tilgang til sosiale velferdsordninger og som driver rundt i gatene, og det er akkurat det som nå skjer. PÅ EU-nivå er det ingen integrasjonspolitikk:»


Zigic som selv er fra Kroatia tror at hele EU-strukturen trues av migrant-strømmen som har satt landene i unionen opp mot hverandre.


«På den ene siden har du Schengen-avtalen som er politikk for hele EU, på den andre siden har en fortsatt lov til nasjonal lovgiving. Det er et paradoks.»

Avtalen med Tyrkia: Europa vel sjølvmord

Europa vel sjølvmord, stilt ansikt til ansikt med Tyrkia


av Thierry Meyssan


Ved signeringa av ein avtale med Tyrkia for å minske innstrauminga av flyktningar -- som dessutan er ulovleg etter internasjonal lov -- har leiarane av Den europeiske union tatt eitt steg vidare i pakta si med djevelen. Ein stor del av dei 3 milliardar euro dei årleg gir Ankara vill tene til å finansiere støtte til jihadistane, og som resultat dermed auke talet på immigrantar som flyktar frå krigen. Framfor alt, ved å oppheve visumregulasjonane med Tyrkia i dei komande månadane etablerer europearane fri sirkulasjon mellom Al-Qaïda-leirane i Tyrkia og Brussel. Ved å knuse folket i Irak og Syria under trykket av jihadistane som dei indirekte støttar, og overgi det tyrkiske folket til president Erdoğan sitt diktatur, førebur dei grunnlaget for ein storkonfrontasjon som dei sjølve vil bli offer for.


På pressekonferansen den 18. mars 2016 ser det ut til at presidenten for Det europeiske råd, Donald Tusk (ein polsk statsborgar som forsvarer Tyskland sine interesser), prøver å roe ned presidenten av EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker (ein statsborgarav Luxemburg som forsvarer USA sine interesser) -- alt medan den tyrkiske statministeren, Ahmet Davutoğlu, med hånleg mine gler seg over det heile.


ahmet-davutolu-son-dakika-parise-gidiyor.jpg

Tyrkias statsminister, Ahmet Davutoğlu


«Demokrati er ein sporveg -- du stig på for å kome dit du vil dra, så stig du av.»

Recep Tayyip Erdoğan (1996)


Den 17. og 18. mars 2016 vedtok Europarådet ein plan som stilar på å løyse problema som har oppstått med dei massive flyktningstraumane frå Tyrkia. 28 statsoverhovud og regjeringer godkjende Ankara sine krav.


Vi har allereie analysert måten som USA ville bruke hendingane i det nære Austen på for å svekke EU. Ved starten av den noverande «flyktningkrisa» var vi dei første til å observere at dette hadde blitt framprovosert med vilje og at det ville forårsake uløyselege problem. Dessverre har alle vore analysar blitt verifiserte og dei fleste av vore standpunkt har blitt adopterte av våre gamle bakvaskarar.


Vi vil no studere måten Tyrkia har tatt kontroll over spelet på, og blindskapen til EU som stadig ligg eitt steg bak.


Recep Tayyip Erdoğans spel


Presitent Erdoğan er ulik andre politikarar og det verkar som om europearar, verken folket eller leiarane, har innsett dette.

•For det første, han kom frå Millî Görüş, ei pan-tyrkisk islamsk rørsle med relasjonar til Det muslimske broderskap i Egypt, og positive til gjenopprettinga av Kalifatet. Ifølge han - og også hans allierte i Milliyetçi Hareket Partisi (MHP) - er det tyrkiske folket etterkomarar etter Attilas hunarar, som sjølve stamma frå den sentral-asiatiske steppeulven som dei deler seigleiken og det kalde hjartet med. Dei er ein herrerase som er predestinert til å herske over heile verda. Deira sjel er islam.


erdogan.jpg

Tyrkias president Erdogan


President Erdoğan er i dag det einaste statsoverhovudet i verda som proklamerer ein ideologi som talar om etnisk overlegenheit, fullstendig samanliknbar med nazistane si opphøging av den ariske rase. Han er også det einaste statsoverhovudet i verda som fornektar historiske kriminelle gjerningar som t.d. massakrane på ikkje-muslimar gjort av Sultan Abdülhamid II (dei hamidiske massakrane i 1894-95 -- minst 80 000 kristne vart myrda og 100 000 til tvangsinnlemma i harem), deretter av Ungtyrkarane (folkemordet på armenarane, assyrarane, kaldearane, gamalsyrarane, pontos-grekarane og jesidiane, frå 1915 til 1923 -- minst 1,2 millionar daude) -- eit folkemord som vart utført med hjelp frå tyske offiserar, inkludert Rudolf Höß, den framtidige direktøren i konsentrasjonsleiren Auschwitz.


364x450x148849-004-740d6392.jpg.pagespeed.ic.a1ggg5vt01.jpg

Sultan Abdülhamid II



Under feiringa av 70-årsdagen for frigjeringa frå marerittet Nazismen la president Vladimir Putin vekt på at «idear om rasemessig overlegenheit og eksklusivisme framprovoserte den blodigaste krigen i historia.» Så, under eit opptog -- og utan å nemne Tyrkia ved namn -- ba han det russiske folk om å vere klare, om nødvendig, til å fornye det offeret besteforeldra deira gjorde for å redde sjølve prinsippet om likskap mellom alle menneske.


•For det andre, president Erdoğan, som er støtta av berre ein tredel av folket i Tyrkia, styrer landet sitt aleine og med makt. Det er umogleg å vite eksakt kva det tyrkiske folket tenker, ettersom einkvar publisering av informasjon som stiller seg kritisk til presidentens legitimitet no blir rekna som eit angrep statstryggleiken og fører til umiddelbar fengsling. Men ifølge dei siste meiningsmålingane publisert, i oktober 2015 (få dagar før valet), er det færre enn ein tredel av velgarane som støttar han. Dette er mange færre enn nazistane fekk i 1933, med sine 43,9% av stemmene. Det er såleis tydeleg at president Erdoğan berre kunne vinne valet ved hjelp av massivt valfusk. Heriblant

◦Opposisjonsmedia vart knebla -- dei store dagsavisene Hürriyet og Sabah, så vel som ATV fjernsyn vart angripne av bøller frå regjeringspartiet. Etterforskingar vart starta mot journalistar og presseorgan skulda for å støtte «terrorisme» eller for å ha publisert æreskrenkande kritikk av president Erdoğan. Nettsider vart blokkerte, internett-teneste-tilbydarar (ISP) forkasta tilbod frå opposisjons-tv-kanalar, og tre av fem nasjonale tv-kanalar, inkludert den offentlege, kringkasta program som klart favoriserte partiet ved makta. Dei andre nasjonale tv-kanalane, Bugün TV og Kanaltürk, vart stengde av politiet.


1280px-yenibosna_bahelievler_stanbul_zaman_gazetesi_genel_mdrl_binas.jpg

Her holder den nå kneblete største opposisjonsavisen, Zaman til. Norsk presse er usedvanlig stille om saken


◦Ein framand stat, Saudi-Arabia, ausa 7 milliardar pund inn i Tyrkia som «gåve» for å hjelpe til med å «overbevise» velgarane om å støtte president Erdoğan (kring 2 milliardar euro).


◦128 politiske hovudkvarter til venstrevingspartiet HDP vart angripne av bøller frå president Erdoğans parti. Mange kandidatar og deira lag vart banka opp. Fleire enn 300 kurdiske forretningar blei øydelagde. Mange dusin HDP-kandidatar blei arresterte og plasserte i midlertidig forvaring under kampanjen.


◦Fleire enn 2000 opposisjonelle vart drepne under valkampen, enten ved direkte angrep eller ved statleg undertrykking av PKK. Fleire landsbyar i sør-austre del av landet vart delvis øydelagde av arme-stridsvogner.


Sidan Erdoğan sitt «val» har eit jernslør falle over landet. Det har blitt umogleg å finne informasjon om tilstanden til Tyrkia i den nasjonale pressa. Den største opposisjonelle dagsavisa, Zaman, er blitt satt under tilsyn og avgrensar no seg sjølv til å hylle den store «Sultan» Erdoğan. Borgarkrigen som allereie rasar i dei austlege delane av landet, sprer seg ved terrorangrep til Ankara og så langt som Istanbul, utan at europearane bryr seg.


Hr. Erdoğan styrer nesten aleine, ledsaga av ei lita gruppe som inkluderer statsminister Ahmet Davutoğlu. Under valkampen deklarerte han offentleg at han ikkje lenger brukte grunnlova og at all makt no var i hans hender.


14. mars 2016 deklarerte president Erdoğan at når det galdt kampen mot kurdarane, har «... demokrati, fridom og lova ikkje lenger den aller minste verdi». Han annonserte sin intensjon om å utvide definisjonen av ordet «terrorist» til å gjelde alle som er «fiendar av tyrkarane» -- med andre ord dei tyrkarane og ikkje-tyrkarane som motset seg hans overherredøme.


•For det tredje, president Erdoğan bruker makta han har gitt seg sjølv -- anti-kontitusjonelt -- til å gjere den tyrkiske staten om til gudfaren til internasjonell jihadisme. I desember 2015 greidde tyrkisk politi og rettssystem å etablere eit personleg samband mellom hr. Erdoğan og sonen Bilal på den eine sida og Yasin al-Qadi, Al-Qaïda’s globale bankier på den andre. Han fekk sparka politifolka dommarane som hadde våga å «skade interessene til Tyrkia» (sic), medan Yasin al-Qadi og staten melde venstre-avisa BirGün til politiet for å ha gjengitt min leiarartikkel «Al-Qaeda, NATO’s Timeless Tool».


Førre februar presenterte Den russiske federasjonen for Etterretningsavdelinga til FNs tryggleiksråd som attesterte den tyrkiske staten si støtte til intenasjonell jihadisme, eit brot på mange FN-resolusjonar. Eg publiserte ein presis studie av desse skuldingane som umiddelbart vart sensurert i Tyrkia.


EU sin respons


Den europeiske unionen hadde sendt ein delegasjon for å overvake hovudvalet i november 2015. Dei heldt tilbake rapporten i lang tid før dei bestemde seg for å publisere ein kort, utvatna versjon.


Slagne av panikk over folk sin reaksjon på den massive tilkomsten av immigrantar -- og, for tyskarane og i samband med dette, avskaffing av minsteløna -- utarbeidde Ministerrådet ein prosedyre som i praksis overlet til Tyrkia å løyse problemet. FN sin høgkommisær for flyktningar, Filippo Grandi, påpeikte straks at den valde løysinga var i strid med internasjonal lov, men sjølv om ein går ut ifrå at dette kan betre seg, så er ikkje det hovudproblemet.


018844467_30300.jpg

FN sin høgkommisær for flyktningar, Filippo Grandi


Unionen gjekk med på å

•betale 3 milliardar årleg til Tyrkia som hjelp til å klare pliktene sine, men utan nokon struktur for å verifisere bruken av pengane,

•avskaffe visumsplikta for tyrkiske medborgarar som skal til EU [10] -- det er berre eit spørsmål om månadar, eller veker

•sette fart på forhandlingane om tyrkisk medlemsskap i EU -- dette vil ta betydeleg lenger tid og vil bli ein meir tilfeldig prosess


Med andre ord, blinda av det nylege valnederlaget til Angela Merkel har dei europeisk leiarane slått seg til ro med ei temporær løysing for å minske immigrantstraumen, men utan å prøve å løyse rota til problemet og utan å ta omsyn til infiltrasjon av heilagkrigarar blant flyktningane.


München-presedensen


På 1930-talet meinte elitane i Europa og USA at USSR med sin modell trua deira klasseinteresser. Difor støtta dei kollektivt Nazi-prosjektet for kolonisering av Vest-Europa og øydelegginga av det slaviske folket. Til trass for gjentatte appellar frå Moskva om å opprette ein brei allianse mot nazismen, så godtok europeiske leiarar alle krav frå kansler Hitler, inklusive annekteringa av Sudetenland. Dette var München-avtalen av 1938, og denne tvang USSR, for å redde skinnet sitt, til å slutte ikkje-angreps-pakta med Tyskland i 1939. Det vart for seint før visse av dei europeiske leiarane , og seinare USA, innsåg at dei hadde tatt feil, og bestemte seg for å alliere seg med Moskva mot nazistane.


923816_2_0723-bc-hitler_standard.jpg

Fra München-avtalen hvor vestmaktene ga Hitler frie hender over Tjekkoslovakia. Håpet var at han skulle vende seg mot Sovjetunionen etterpå.


No, rett for augo våre, blir dei same feila gjort om att. Dei europeiske elitane ser på Syria som ein motstandar, enten dei vernar om Israels koloniale synspunkt eller dei har von om om å sjølve gjenkolonisere Levanten tileigne seg dei gigantiske og fortsatt uutnytta olje- og gass-reservane. Dei støtta difor USA sine hemmelege operasjonar for «regime-skifte» og lot som dei trudde på fabelen om «den arabiske vår». Etter nesten fem år med proxy-krig, etter å ha sett at president Bachar el-Assad fortsatt er der sjølv om han har annonsert sin avgang mange gonger, har europearane bestemt seg for å finansiere -- med 3 milliardar euro i året -- tyrkisk støtte til heilagkrigarane, la dei vinne og få slutt på migrasjonane. Det vil ikkje gå lang tid før dei skjønar, for seint, at ved å avskaffe visumsplikta for tyrkiske statsborgarar, har dei autorisert fri sirkulasjon til Brussel frå Al-Qaïda-leirar i Tyrkia.


Samanlikninga med slutten av 1930-talet er desto meir treffande ettersom Nazi-riket allereie hadde annektert Austerrike då München-avtalen vart underskriven, utan å provosere fram nokon spesiell reaksjon frå dei andre europeiske statane. I dag har Tyrkia allereie okkupert den nord-austre delen av eit EU-medlemsland, Kypros, og ei stripe med nokre kilometers breidde i Syria, som dei administrerer via ein spesielt nominert wali (prefekt). Ikkje berre let EU det passere, men ved haldninga si oppmuntrar dei Tyrkia til å fortsette annekteringane sine utan omsyn til internasjonal lov. Den like logikken til kansler Hitler og president Erdoğan er basert på fokuset på «rase» og reinsing av populasjonen. Hitler ønska å sameine «den tyske rase» og reinse dei for «framande element» (jødane og sigøynarane), medan Erdoğan, på si side, vil sameine den «tyrkiske rase» og reinse dei for «framande element» (kurdarane og dei kristne).

I 1938 trudde dei europeiske elitane på venskap med kansler Hitler, i dag trur dei på venskap med president Erdoğan.

 


Omsetting til norsk: Monica Sortland

Nok en spiker i EU-kista

Østerrike forkaster flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia


Ekstremt kritiske.


Østerrikes innenriksminister signaliserer motstand mot den foreslåtte, men ennå ikke finansierte EU-Tyrkia flyktning-avtalen. Hun er ekstremt kritisk til avtalen og viser til de nylige bruddene på pressefriheten i Tyrkia.


«Jeg er ekstremt kritisk og lurer på om vi tar oss selv og våre verdier på alvor eller om vi bare kaster dem overbord», sa Johanna Mikl-Leitner på den østerrikske radiokanalen ORF. Hun sa det var ufattelig at Ankara kunne ende opp som forhandlingspartner etter at tyrkiske politi-styrker hadde stormet redaksjonslokalene til avisen Zaman. 


«Det er virkelig grunn til å stille spørsmål hvis Tyrkia tar kontroll over en avis som er kritisk til regjeringen og deretter dukker opp her (Brüssel) tre dager senere og legger en ønskeliste på bordet», sa hun.

 

d73b0ff6-9c92-46c4-b229-30f672bc5fee_v0_h.jpg

Johanna Mikl-Leitner

 

Østerrike har ikke vært de enste som har fordømt EU-Tyrkia avtalen. Også tyske politikere og en del menneskerettighetgrupper har gått mot avtalen. Den Bayerske innenriksministeren, Joachim Herrmann, sa nylig at «vi skulle ikke gi Tyrkia for mange innrømmelser.»


Han kritiserte også forslaget om visa-fri innreise for tyrkiske borgere til EU og minnet om den gangen Tyskland i 2009 fravek kravet om visa til Balkan-statene. Resultatet ble at mengden av asyl-søknader fra disse landene eksploderte.  

 

2012-07-17_-_joachim_herrmann_mdl_-_7027.jpg

Joachim Herrmann

 

Onsdag kritiserte flere politikere, med statministeren, Horst Seehofer fra den bayerske Kristelige Sosiale Unionen (CSU) i spissen EU for ettergivenhet overfor tyrkiske krav.


«EUs forhandlings-posisjon har utvilsomt forverret seg de siste par månedene på grunn av EUs indre stridigheter vedrørende flyktningkrisen. Tyrkerne fremsetter nye krav og hever prisen som på en bazar», sa CSU generalsekretær, Andreas Scheuer, til pressen. «CSU er imot Tyrkias EU-tilknytning og imot en fullstendig visa-frihet for alle tyrkere.»

 

csu-generalsekretaer-andreas-scheuer.jpg

Andreas Scheuer 

 

Samtidig som det kommer kritikk fra bl.a. Amnesty for den mer restriktive politikken fra en rekke EU-land, fortsetter Balkan-landene å stenge av grensene sine med ulike tiltak. Slovenia og Kraoatia har allerede stengt grensene for gjennomgangstrafikk av flyktninger og det forventes at Serbia og Makedonia vil følge etter.


Hellas statsminister, Alexis Tsipras og den tyske kansleren Angela Merkel har begge fordømt stengingen. Tsipras sier at EU «Har ingen fremtid hvis det fortsetter på denne måten».



Kommentar: Og akkurat det er vi enig med ham i.