Tilbake til bloggen

Prest i Syria med en rett høyre mot vestlige medier


‘Mediadekningen om Syria er den største medialøgnen i vår tid’ — intervju med flamsk prest i Syria.


images_100jpeg

Den flamske fader Daniël Maes (78) bor i Syria i klosteret Mar Yakub fra 1600-tallet i byen Qara, 90 kilometer nord for hovedstaden Damaskus. Fader Daniel har vært vitne til «borgerkrigen», og ifølge han er vestlige mediers rapporter om krigen i Syria svært misvisende. Kort sagt:»Amerikanerne og deres allierte ønsker å fullstendig ruinere landet»


qara06jpg

Klosteret Mar Yakub



Intervjuer: Du er svært kritisk til mediadekningen i Syria. Hva er det som bekymrer deg?

Fader Daniel: Ideen om en folkelig oppstand mot president Assad er absolutt feil. Jeg har bodd i Qara siden 2010, og jeg har sett med mine egne øyne hvordan agitatorer fra utsiden av Syria har organisert protester mot regjeringen, og har rekruttert unge mennesker. Dette ble filmet og sendt ut på luften av Al Jazeera for å gi inntrykk av at det foregikk et opprør. Det ble begått mord av utenlandske terrorister mot Sunnier og kristne samfunn i et forsøk på å så religiøs og etnisk splid blant det syriske folket. Mens det etter min erfaring er det syriske folket faktisk er svært forent.



Før krigen var dette et harmonisk land; en sekulær stat med forskjellige religiøse samfunn som levde fredelig side ved side. Det var så å si ingen fattigdom, det var gratis undervisning og helsestellet var godt. Det var riktignok ikke mulig å fritt uttrykke sine politiske synspunkter. Men folk flest brydde seg ikke om det.


vladimirputinjpg
Han er syrernes helt, ifølge presten Daniël Maes



Intervjuer: Moder Agnes-Mariam i ditt Mar Yakub («St. Jacob») klosteret er anklaget for å ha tatt side med regimet. Hun har venner på høyeste nivå.



Fader Daniel: Moder Agnes-Mariam hjelper befolkningen. Hun har nylig åpnet et suppekjøkken i Aleppo, der det blir delt ut 25 000 måltider fem ganger i uken. Se på det - det er mirakuløst at vi fortsatt er i live. Dette skylder vi hæren til til Assads regjering og til Vladimir Putin, fordi han bestemte seg for å gripe inn da opprørerne truet med å ta makten.



Da tusener av terrorister slo seg ned i Qara, ble vi redde for livene våre. De kom fra Gulf-statene, Saudi-Arabia, Europa, Tyrkia og Libya, og det var mange tsjetsjenere der også. De dannet en utenlandsk okkupasjonsstyrke som var alliert med al Qaida og andre terrorister. De var væpnet til tennene av Vesten og deres allierte med den hensikten å gå til aksjon mot oss. De sa faktisk «Dette landet tilhører oss nå». Ofte var de ruset, de slåss mot hverandre, og om kveldene skjøt de helt tilfeldig rundt seg. Vi måtte gjemme oss i krypten i klosteret i lang tid. Da den syriske hæren jaget dem vekk, var alle lykkelige - de syriske innbyggerne fordi de hater fremmede opprørere, og vi fordi freden hadde kommet tilbake.


1423901447_azeri-jihadists-in-syriajpg

Da den syriske hæren jaget disse karene bort, da var innbyggerne i Qara lykkelige.



Intervjuer: Du sier at den syriske hæren beskytter sivile. Allikevel er det alle slags rapporter om krigsforbrytelser som er begått av Assads styrker, slik som bombardementet med tønnebomber.



Fader Daniel: Vet du ikke at mediadekningen om Syria er den største medialøgnen i vår tid? De har solgt det rene tøv om Assad. I virkeligheten var det opprørerne som plyndret og drepte. Tror du at det syriske folket er dumme? Tror du disse menneskene ble tvunget til å heie på Assad og Putin? Det er amerikanerne som har en hånd om alt dette - for rørledningene og naturressursene i denne regionen, og for å hindre Putin.

Saudi-Arabia og Qatar ønsker å etablere en sunni-stat i Syria, uten religiøs frihet. Derfor må Assad gå. Vet du - da den syriske hæren forberedte seg til kampene i Aleppo, kom muslimske soldater til meg for å bli velsignet. Mellom vanlige muslimer og kristne er det ikke noen problemer. Det er disse radikale islamistene og vestlig-støttede opprørere som ønsker å massakrere oss. De hører alle til al Qaida og IS. Det finnes ikke moderate soldater lenger.


us_government_war_lies_iraq_afghanistan_libya_syria_iranjpg

Dere løy om Irak, Afghanistan, Libya og nå lyger dere om Syria og Iran.



Intervjuer: Du nevnte en gang Hillary Clinton som «en djevel i hellig vann», fordi hun som utenriksminister med vilje forverret konflikten.



Fader Daniel : Jeg er tilfreds med Trump. Han ser det som enhver normal person forstår: At De Forente Stater bør stanse å undergrave land som har naturressurser. USAs forsøk på å påtvinge oss en unipolar verden er det største problemet. Trump forstår at radikal islam er en mye større trussel enn Russland.



Hva bryr jeg meg om at han av og til tar av seg buksene? Hvis Trump praktiserer geopolitikk på den måten har har lovet å gjøre, da ser framtiden lys ut. Da vil det bli det samme som Putins tilnærming. Og vi får håpe da at det vil bli en løsning for Syria, og at freden vil komme tilbake.


trump1jpg
Hvis han gjør som han sier, da ser fremtiden lys ut, sier fader Daniël Maes.



Intervjuer: Du forstår vel at din analyse er kontroversiell og vil få mye kritikk?



Fader Daniel: Jeg snakker ut fra personlige observasjoner. Og ingen behøver å tro på meg, ikke sant? Men jeg vet én ting: Media kan enten ta del i massakrene mot det syriske folket, eller de kan hjelpe det syriske folket, med sin mediadekning. Dessverre er det altfor mange etterapere og kujoner blant journalistene.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Den russiske Uds talskvinne snakker rett fra levra

Denne artikkelen er hentet fra Midt i Fleisen

Russisk diplomat sier hva hun egentlig mener

Jeg kom over denne tankevekkende artikkelen. Med diplomater er selv det de sier ‘spontant’ på talkshow alltid nøye gjennomtenkt, så jeg antar dette representer hva flere mener.

5863d3c1c46188616e8b45b2jpg

Det russiske utenriksdepartementets talskvinne, Maria Zakharova

Fra RT


Maria Zakharova var gjest på talkshowet ‘Søndagskveld’ med programleder Vladimir Solokov. Zakharova, som er utenriksdepartementets talskvinne, ga et innblikk i sin diplomatiske hverdag. Hun tegnet et dystert bilde av oppførselen til vestlige diplomater, spesielt etter starten av anti-terroroperasjonen i Syria.


Maria Zakharova er kjent for sin skarpe tunge og følelsesfulle presentasjoner. Hun er etterspurt som gjest på TV. Gjennom sine Facebook-aktiviteter, er hun også en av de viktigste opinionslederne i Russland. Siden hun er til stede i viktige diplomatiske forhandlinger, er hun også en eksklusiv kilde til informasjon med hensyn til hva som skjer der. Før hun begynte i UD, hadde diplomaten jobbet lenge i Kina og i FN i New York.


Sist helg, ga Maria mye eksklusiv innsider-informasjon under et TV-intervju. Resultatet var en historie om nedgangen av moral i det vestlige diplomatiet, om Obama-administrasjonens mislykkethet og hennes syn på russiske forbindelser med Kina og Tyrkia.


Uten å utpeke konkrete personer, sa hun at vestlige diplomater prøvde å systematisk skremme Russland bak lukkede dører ved forhandlingsbordet angående Syria. Allerede i oktober 2015, da det russiske luftvåpenet begynte operasjonen i Syria, truet de Russland med ‘harde signaler’:
Det vil gjøre vondt for Russland. Det vil bli gjort slik at Russland faktisk snart vil komme til å føle hva smerte er. Vær spesielt oppmerksom på at slikt ble sagt av diplomater under diplomatiske forhandlinger,» Maria Zakharova la ikke skjul på sin forbauselse over den mentale tilstanden til sin forhandlingsmotpart.


Motparten ved forhandlingsbordet fungerte alltid som talerør for personer de tilsynelatende bare «videreformidlet». Det anti-russiske hysteriet i den – i følge dens egen beskrivelse «uavhengige» og «kritiske» – vestlige pressen var en kalkulert handling, noe som diplomatene ‘rimeligvis’ kunngjorde på forhånd.


Alt dere faktisk gjør, vil bli forkastet i en informasjonskampanje, som vil tildekke resultatene av arbeidet deres. Dere vil kjempe mot terrorister, men dere vil se ut som aggressoren», var truslene de kom med.


Ifølge Zakharova, kom alt dette som reaksjon etter at Russland hadde bedt hele verden forenes i kampen mot «verdens-ondet terrorisme».


Hva skjedde etterpå? Etter at luftstyrkene hadde begynt sine operasjoner, og det ble klart hvor greit det gikk; hvor perfekt de oppnådde målene de hadde satt seg, begynte en direkte kampanje, der målet var å diskreditere handlingene til russiske styrker. Jeg vil minne om at det amerikanske UD og Det hvite hus forsøkte å skremme oss direkte, trusler framsagt av deres umiddelbare representanter, om at vårt land ville «føle smerte». Du vet hvordan USAs forsvarsminister snakket om kister og likposer. Dette var offisielle representanter», forklarte talskvinnen.
1034509921jpg


Denne oppførselen lamslo karrierediplomaten mer og mer. Hun hadde tidligere hadde gått på diplomatskolen MGIMO I Moskva, med fagene journalistikk og Asiakunnskaper. Fremfor alt, var hun forarget over den åpne undergravelsen av diplomatiske normer og moral, av forhandlingspartnere som utad opprettholdt bildet av respektabilitet:
Vi snakker om [utenriksminister] Lavrov sine kolleger, som regner seg som representantene for de mest avanserte og siviliserte land i verden. Vi snakker ikke om folk som først nylig kom inn i det politiske miljøet, men av de som anser seg som verdenseliten. Disse ordene ble sagt til oss av disse menneskene.


Etter den kunngjorte flere måneder lange svertekampanjen for å nedvurdere den russiske innsatsen i Syria, var den vestlige offentligheten klar til å protestere foran den russiske ambassaden for fiktive forbrytelser, solgt av krefter som var ansvarlig for de mest barbariske grusomhetene i Syria. Ledere av stormakter gjorde seg til talerør for morderiske terrormilitser. Zakharova minnet her på dette synspunktene til den britiske utenriksministeren Boris Johnson og protestene i London og senere protester, som i Berlin den 7. desember.


Når det gjelder disse kampanjene, ser Zakharova en direkte forbindelse med den videre opptrappingen av hva som ble sagt til de russiske diplomatene:
Så begynte angrepene, ikke de med plast-hender og -føtter, og ikke med plakater som var skrevet i London, men virkelige handlinger. For eksempel, ble vår ambassade i Damaskus beskutt med bombekastere. Vår faste ambassadør til FN, Vitalij Tsjurkin, ba medlemmene av Sikkerhetsrådet hver gang om en gransking. Vet du hvem som blokkerte disse granskningene hver gang? Det var de samme menneskene som ofte kom med trusler gjennom sine talerør, sine representanter. Det var de som sa at vi ville føle smerte, de var de samme menneskene, som media baserte seg på.


Drapet på den russiske ambassadøren til Ankara var – i ettertid – et logisk høydepunkt i denne kampanjen, sa Zakharova. Andrej Karlov, som ble myrdet med seks skudd i ryggen, var den samme mannen som hadde brukt perioden med politisk istid mellom Moskva og Ankara til å forbedre relasjonene med folk i Tyrkia.

5863d17cc36188382e8b45d0_1jpg
Zakharova i et mer løsluppent øyeblikk danser ‘Kalinka’ på TV


Zakharova kunne ikke finne et godt ord om regjeringen til avtroppende amerikanske president Barack Obama. Han hadde evnen til å vende hele verden mot ham, gjennom blandingen av påstander om Amerikas eneståendehet med den helt vanvittige politikken utført av regjeringen hans. Spesielt ille syntes hun at den amerikanske regjeringen misbruker makten gitt til den.
«De sendte ut en melding om at den sterkeste har rett til å utføre onde gjerninger. Og ikke i middelalderen. Dette skjer i det 21. århundre,» sa Zakharova rasende.


Hun kommenterte også det vanskelige forholdet til Tyrkia og samarbeidet med Kina. Når programlederen nevnte sin tvil om Tyrkia ville være en pålitelig partner, svarte representanten for utenriksdepartementet at det ikke handler om tillit i diplomati, men å finne en balanse og beskytte sine egne interesser.


Maria Zakharova spilte sågar i kinesiske filmer under hennes opphold der, selv om hun dro til Midtens rike for diplomati. Hun sa «dette landet er ikke en partner av nødvendighet, og partnerskapet med Kina er mer enn et rent strategisk. Russland har jobbet for det lenge, selv en av arkitektene bak dagens russiske utenrikspolitikk, Jevgenij Primakov, prøvde å oppnå det.» [dvs. allerede fra 1990-tallet].


Zakharova hevet også at alle russiske vurderinger av problemene i situasjonen i verden og hvordan man skulle forebygge de potensielle farene der, var nøyaktige. Men dette gjorde ikke ting lettere, tvert imot:
Ja, våre eksperter hadde rett og har alltid sagt det samme, selv når vi stod alene. Men denne kunnskapen gir ingen trøst.


Det vil fortsatt blir kastet kjepper i hjulene for Russland, og presset vil ikke lette. Tvert imot, har hensynsløsheten i kampen økt:
«Disse menneskene har vist at de ikke har noen hemninger».


Til tross for den pessimistisk tone gjennom hele samtalen, var Maria Zakharova sikker på at Russlands utenrikspolitikk var på rett spor:
«Jeg trodde ikke at det religionene snakker om – kampen mellom det gode og det onde – foregår på denne måten foran våre øyne, og at jeg skulle oppleve det nesten hver dag.»

Tilbake til forsiden

Intervju med Tsjekkisk kommunistleder

Tsjekkiske kommunister støtter Donbass og ny geo-strategisk maktbalanse,

(som hindrer en enkelt-stat å dominere resten av verden.)

Eduard Popov (utdannet i historie og filosofi ved Rostovs statsuniversitet) intervjuer tsjekkeren Josef Skala. (Ideologisk leder for Tsjekkias kommunistparti)

css-drskalajpg
Josef Skala

La oss starte med fakta fra det tsjekkiske kommunistpartiet, KPBM, som oppsto etter Tsjekkoslovakias deling i 1990 og nå er største parti i landet med 40 000 medlemmer. Til sammenlikning har tsjekkiske sosialdemokrater, som regjerer, bare 15 000.

I 1992 hadde kommunistpartiet 320 000 medlemmer. Tallet sank til 140 000 i 1998 og 67 000 i 2010.

Partiet er størst i gamle industri-sentra i regioner som sliter med manglende utbetaling av pensjoner og arbeidsløshet. Partiet, er et stabilt venstreparti av euro-skeptisk type. I valg til parlamentet, har partiet hatt 10-19 % av stemmene, og 22-41 seter av 200 i parlamentet.

Av 21 plasser, reservert for tsjekkerne i Europaparlamentet har kommunistene hatt 3-6 seter og samarbeidet med det europeiske venstrepartiet og den forente venstre-grønne fraksjonen.

På partiets siste landsmøte ble Skala valgt til nestleder med ansvar for ideologiske saker og redaktør i avisa Halo noviny (Hallo, nyheter). Også utenfor kommunistpartiet er Skala regnet som en effektiv leder for den `gamle-nye` venstresiden.

Popov (P): KSČM har hatt grunleggende ideologiske endringer etter at sosialist-blokken brøt sammen og Tsjekkoslovakias `fredelige skilsmisse`.Hvordan forklarer du det vesentlige i disse ideologiske endringene? Står vi overfor revisjon av marxismen-leninismen som ideologi og en bevegelse i retning et europeisk sosialdemokrati?
           
Skala: Et til nå uhørt press er satt inn for å `sosialdemokratisere` KPBM. I de fleste land, ikke bare tidligere sosialistland, virket presset. De som ga etter, gled ned i en politisk avgrunn, som i Italia, der kommunistene før hadde 30 % ved valg. Men forsøkene på å kastrere program og isolere partiet som straff for ikke å la seg presse til høyre, stanset her. Kommunistiske ideal og bevegelser har dype røtter i vår republikk, sterkere enn i flere andre land. Det taler også til vår fordel at vi har flere positive saker å vise til fra den reelle sosialismen i landet vårt.

ksm-photo-300x227jpg
Tsjekkiske kommunister demonstrerer

Men en fundamental endring av program-stil og metoder tar tid. Noen mente at `reformistisk retrett fra stats-styring` var helt nødvendig. Men den taktikken viste seg derimot som mer enn tvilsom, for kapitalismen er i krise. Det finnes ingen humane eller langsiktige løsninger i dens perspektiv. Løsningene på krisene ligger utenfor kapitalismens horisont.

Fortsatt er vi vevd inn i intriger som førte til framstøt for `sosial-demokratisering`. Behovet for å modernisere partiet raskest mulig ble dermed tydelig. For det er ikke bare slik at global kapital ikke er opptatt av å finne løsninger for folk flest. Den klarer det ikke. Derfor ser vi et økende behov for radikal-demokratiske program som troverdig setter flertallets interesser i sentrum. Vi er arvtakere i et parti som ikke bare var opptatt av det, men klarte det i sterkere grad enn i andre land. Der ligger håpet om `lys i enden av tunnelen`.

P: KPBM fortsetter å være tallmessig største parti i den tsjekkiske republikken med en av de største parlaments-gruppene. Hvilken sosial og politisk rolle har KPBM?

Skala: Den er viktig i et sammenliknende internasjonalt perspektiv. Vi er godt representert i tsjekkisk nasjonalforsamling og EU-parlament. Vi er også representert i over 67 % av landets `kommunestyrer`. Du finner ingen andre partier som vårt, som ikke har fjernet `kommunist`-navnet og har noe som kan sammenliknes med vår styrke i andre Nato -og EU-land.

P: Hva vil du si om det politiske og internasjonale i KPBM? Hva er grunnleggende mål og prinsipper i parti-programmet?

Skala: Resymé: Vi vil en verden, der ingen kan kreve rollen som `sjef og overkommando`. Det er poenget med demokrati i forhold mellom stater. Kreativ dialog og samarbeid mellom krefter med noenlunde like målsettinger, er sentralt. Det er avgjørende med demokratisk struktur og likeverdige internasjonale forbindelser om vår stat skal få gjort noe som kan snu en utvikling etter 30 år med kontinuerlig asosiale tiltak, nasjonalt og internasjonalt.

P: KPBM er, slik du formulerer det, et parti med et alternativt syn på verdensutviklingen. Hva mener dere om utviklingen i Donbass, i Øst-Ukraina?

Skala: Vi har sympati for Donbass som våget å konfrontere kuppet i Kiev. Det er et kjennetegn på tsjekkiske kommunister, men ikke bare dem. Vi er interessert i å se hva dette dristige forsøket fører til. Kievs pågående `anti-terroroperasjon` står for flere krigsforbrytelser mot eget folk. Vi støtter Donbass, særlig fordi opprøret kan bli inspirasjonskilde for venstrekrefter i andre deler av verden.

P: Hvordan vurderer du Russlands rolle i europeiske saker i dag og på sikt?

Skala: Forsøket på å holde Russland `konstant i utvisningsbås` skader alle i Europa. Dette vil ende like dårlig som alle andre tilsvarende aksjoner har gjort før. Til og med Charles de Gaulle (tidligere fransk president, overs.) sluttet seg til `idéen om at Europa går fra Atlanterhavet til Ural`.

Vladimir Putin har aktualisert dette med prosjektet om økonomisk-humanitær blokk som går fra Atlanterhavet til Fjernøsten og Stillehavet. Hele Eurasia vil ha glede av det, økonomisk og utfra betingelser for suverenitet og sikkerhet for alle europeiske og asiatiske land. Det er bare logisk at herskende oligarki (fåmannsvelde, overs.) i USA ikke liker det. US-oligarkene gir ordrer til `nomenklaturet` (ikkevalgte ledere, overs.) i Den Tsjekkiske Republikk: Dere må bekjempe alle som våger å stå opp mot `russerfrykten`. Heng dem ut som `redskaper for russisk propaganda`, betalte agenter for Kreml eller `russisk sikkerhetstjeneste`!

good_night_and_good_luck_joseph_mccarthyjpg
Joseph McCarthy var senator for Wisconsin i perioden 1947 til 1957. I løpet av denne perioden ble McCarthy kjent for sine aggressive kampanjer imot kommunister og antatte kommunistsympatisører. Spesielt pressefolk, politikere og folk i film- og underholdningsbransjen og i det militære var utsatt. Kampanjen gav opphav til betegnelsen mccarthyisme. Flere amerikanske kommunistsympatisører mistet jobben, og noen valgte å rømme landet, blant annet Charlie Chaplin. (Fra Wikipedia)

Dette er McCarthysime (ekstrem anti-kommunistisk bevegelse i USA på 1950-tallet som definerte alle som var uenig i USAs politikk som kommunister, overs.) som farse. Fram til idag er det ikke lagt fram et eneste bevis på slike påstander. Og vi er ikke slike `dissidenter` av den typen, som fikk kjempemottakelse i andre lands lands ambassader og hemmelige tjenester. Vi er tilhengere av fredelige, konstruktive forbindelser med Russland ut fra vårt eget lands vitale interesser.
         
Oversatt, forkortet og bearbeidet av Per Lothar Lindtner for derimot.no, 14/11-16. Kilde: Eduard Popov fra Rostov ved Don i samtale med KSČMs Josef Skala fra Den Tsjekkiske Republikken. / Senter for synkretiske studier, CSS, Joaquin Flores, oversatt til engelsk av Jafe Arnold, 3/8-2016.

USA må restrukturere - derfor Trump.

En av de fremste Libanesiske Midt-Østen-analytikere, sjefredaktør Nasser Kandil, i intervju 10. november på Al-Etejah TV om USAs nederlag i Midt-Østen og seieren til Hisbollah, Iran, Syria og Russland.

nasser_kandiljpg


Intervjuet kan finnes på You Tube her.

Intervjuet er tekstet til engelsk og oversatt av Knut Lindtner

I (intervjuer): Det ser ut som om Al-Binaa (avis) feirer eller (i det minste) er imponert over Donald Trump.

Nasser Randil (NR): Standpunktene til Donald Trump gir ikke grunn til feiring og imponerer heller ikke. Vi feirer seieren som er oppnådd av motstandstyrkene og den faste holdningen til de som kjemper i Libanon, Syria, Palestina, Irak og Jemen og Irans og Russlands støtte til denne aksen. Denne har lykkes i å stanse krigskreftene innad i USA. Således har de klart å stanse Hillary Clinton i den forstand at hun var et uttrykk for forlengelsen av saudiernes krigslyst, som fornekter realitetene og fakta som er resultatet av de siste årenes kriger.

Donald Trump, som fra nå av representerer USA, er samtidig det usminkete resultatet av dette. Det er han som dermed annonserer USAs retrett (og en ny isolasjonisme) og snur fokus mot de fundamentale presserende problemene (innad i USA) og dermed blir han uttrykk for USAs befolknings ønske og å komme bort fra bruken av åpen krig og ønske om å avslutte denne overdrevne bruken av makt (i politikken).

I den forstand representerer Trump dette upolerte i USAs samfunn.

nbc-fires-donald-trump-after-he-calls-mexicans-rapists-and-drug-runnersjpg

Trump kan ikke smykke seg med formuleringer a la Shakespeare og virker heller ikke glamorøs i sin offentlige opptreden. Vi kan derfor med all rett oppfatte at det som skjedde i USA (Trumps seier) er et resultat av de endringene som de påførte krigene i Midt-Østen har ført til. Etter min mening er dette ingen overdrivelse.

Det betyr at den kursen som USA la opp under Georg Bush jr., og som kulminerte med krigene i Afghanistan og Irak har kommet til veis ende, dette ifølge Baker-Hamilton-rapporten som ble skrevet i 2006. Det er med utgangspunkt i denne at Obamas president-perioder må bedømmes under overskriften fra de militære til George Bush: «Du kan true andre stater med krig, men du kan ikke stole på at vi kan føre den»!

I: Uansett må jeg vise til Al-Binaa (avis) nå. Det er altså dine ord som sjefredaktør jeg viser til. Jeg siterer: «Det som skjer i USA nå er en tilstand av hjelpeløshet som følge av deres benekting og stahet, hvor de omformes til en ny fase som kan kalles: «nei til krig, ja til samarbeid».

binaabreakingnewsjpg

NR: Forresten er dette Trumps slagord. I sin seierstale annonserte Trump dette. Han sa at de ikke ønsket å engasjere seg i konflikter lenger. De ønsket samarbeid og dialog. Og jeg tror dette slagordet gjelder for hele USA.

I: Så imperialismen er borte?

NR: Nei, imperialismen går gjennom et strukturelt dilemma. USA-leiren er akkurat nå i en situasjon hvor de må stokke kortene og dele ut på nytt. USAs militære har bedt om en pause frem til 2022 slik at de kan klargjøre for nye kriger. Frem til da vil «soft wars» få grønt lys, mens direkte krig ikke tillates. Myke kriger var hovedtrekket ved Obamas to perioder. Alle mulige virkemidler ble brukt i denne typen etteretningskrig, bestikkelser, hjernevask, ødeleggelse av (nasjonale og religøse) tilknytninger, investeringer i terrorisme. Likevel lyktes de ikke å nå sin hoved-målsetting, nemlig å flytte Syria fra sin geopolitiske posisjon til en annen - og dette til tross enorme investerings-omkostningene som ble gjort - f.eks. USAs støtte til Egypts Hosni Mubarak og Tunis Zein al-Abideen og ved å akseptere den nye fremveksten av det Ottomanske og Muslim Brotherhood- styrer. Og bak dette lå håpet om at dette skulle føre dem til Syria.

USA skapte også alle de ulike variantene av Al-Qaida, og likevel mislyktes de. Jeg sier at ved å benekte denne mislykkete politikken førte det til en forlengelse av krigene. Men det er ikke lenger mulig for USA å gjøre dette.

Derfor er det nødvendig for USA å gjenoppbygge sitt militærvesen - og å gjenoppbygge økonomien. De trenger å gjenoppbygge den politiske strukturen innad i USA og å omforme den.

Og dette er ingen isolert utvikling. Storbritannia gikk forut USA i denne prosessen. Det at britene går ut av EU er et tegn på at en av de armene som skulle bidra til å knekke Russland selv er i ferd med å knekke. EU ble ikke skapt for å forene Vest-Europa, men for å sluke Øst-Europa.

I: For deretter å ta Russland?

NR: Presis. Så det jeg sier er at vi ikke skal forstå utviklingen slik den umiddelbart trer frem. Vi må forstå utviklingen i lys av den pågående kampen.

Intervju med Syrias president Assad

Syrias president Assad om USA-valgene og den `islamske staten`, IS:

Blir Russland og USA på et eller annet tidspunkt enige i Syria-spørsmålet. Hvordan vil folket i Syria komme ut av krigen? Dette drøfter presidenten i Republikken Syria med den serbiske avisa `Politika`.

Politika (P): President, hvorfor fungerte ikke den nylig inngåtte våpenhvile-avtalen i Syria? Hvem var skyld i det?

Assad (A): Faktisk ble våpenhvilen presset av Vesten med USA i spiss. De godtok den bare så lenge terroristenes posisjoner var svekket, ikke for å hjelpe sivile. De brukte våpenhvilene til å hjelpe terrorister med logistikk, våpen, penger og det de trengte for å omgruppere.

syrian-president-bashar-assadjpg

Når det ikke virket, ba de terroristene gjøre noe for å undergrave avtalen eller gå til angrep på ny. USA og US-allierte vestlige land er skyldige, for terrorister og terror er kortet de bruker i Syria. De er ikke imot terrorister. For støtte til terroristene skaper utmattelseskrig mot Syria, Iran og Russland. Derfor er ikke USA bare ansvarlig for at våpenhvilen ble mislykket. De er derimot ansvarlige for alt som ikke lykkes på det området. Det gjelder alle forsøk som dreier seg om våpenhvile eller initiativ for å få til en politisk løsning på konfliktene i Syria.
     
P: Hvilke land støtter terrorismen? Saudi-Arabia? Qatar?

A: Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia......

P: Tyrkia?

A: For terroristene er kommet inn i landet vårt med direkte støtte fra den tyrkiske regjeringen.

P: Direkte?

A: Ja, naturligvis. Med direkte støtte fra regjeringen.

P: Med penger eller våpen?

A: La oss si det slik: Først ved at de ble anerkjent og fikk grønt lys. Så kom US-koalisjonen, som kaller seg `internasjonal allianse`, men i virkeligheten er en USA-intervensjon. Med sine droner kunne de se hvordan IS utnyttet oljekildene våre og fraktet olje på fat med lastebiler inn i Tyrkia.

P: Er oljen syrisk?

A: Den går fra Syria til Tyrkia, overvåket av satellitter og droner uten at de gjorde noe for å hindre det, helt til russerne begynte angrep på IS-konvoier, IS-posisjoner og IS-baser. Fra da av begynte IS å skrumpe inn. Vesten ga Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar grønt lys. Regjeringene i de landene er faktisk Vestens og USAs marionetter. De fungerer slik og de terroristene vi kjemper mot i Syria, er Vestens og USAs stedfortredere.
 
P: Men hvem får pengene for oljen? Tyrkia?

A: Tyrkia og IS er partnere. Noe går til IS. Da kan IS betale for og rekruttere krigere. Derfor ekspanderte IS i Syria og Irak før den russiske involveringen. Noen penger går til embeds-personer i den tyrkiske regjeringen, hovedsakelig til Erdogan og hans familie.

oil-tanker-trucks-destroyed-by-putinjpg
Ødelagte tankbiler som fraktet stjålet syrisk olje til Tyrkia og videre til verdensmarkedet. IS drev dette i samarbeid med tyrkiske embedsmenn og Erdogans svigersønn som eide transportfirmaet som disse olje-tankbilene sorterte under.

P: Til Erdogan selv?

A: Naturligvis. Familien var direkte involvert i handelen med IS.

P: Herr president, tror du russerne og amerikanerne noensinne blir enige om Syria? Kan Russland og USA bli partnere i krigen mot terroristene i Syria?

A: Vi håper det, men i virkeligheten er det mest sannsynlig at de ikke blir det. Av en enkelt grunn: Russisk politikk er basert på verdier, også når de forsvarer sine egne interesser. Disse verdiene dreier seg om å respektere folkerett, kamp mot terror og interesse for at terroristene som dominerer regionen, ikke vil angripe i Europa, Russland og resten av Vesten.

Derfor bekjemper russerne terroristene alvorlig besluttsomt, mens US-politikken er basert på et helt annet verdigrunnlag. De ser verdi i å kunne utnytte terroristene. Med det mener jeg at amerikanerne bruke terrorister som det kortet som gjør det mulig for dem å spille et spill for å tvinge gjennom sine interesser. Belastninger og lidelser må andre folk i verden betale.

P: La oss se på bombingen av Syria-arméen i nærheten av flybasen i Deir ez-Zor: Hvordan kom det amerikanske luftangrepet mot Syria-arméen? Var det uhell eller ei?

A: Det var et angrep med forsett fra USAs militære, for IS skrumpet inn som konsekvens av syrisk-russisk-iransk samarbeid. Al-Nusra, al-Qaida-gruppen, var nedkjempet i flere deler av Syria. USA ville undergrave stillingen til Syria-arméen og angrep den i Deir ez-Zor. Det var ikke tilfeldig, for angrepet varte i mer enn 1 time og ble gjentatt flere ganger

united-states-bombs-syrian-soldiers-deir-ez-zor_1jpg
Her bomber USA i Deir ez-Zor.
.
P: En time?

A: Over 1 time. Det var flere overfall fra USA og allierte mot våre stillinger. De angrep et stort området, men ingen bygninger for så å kunne si: `Vi gjorde en feil`. 3 høyder ble bombardert. Men det var ingen andre grupper der. Ellers er bare IS i Deir ez-Zor. Der er ingen av dem, USA kaller `moderat opposisjon`. Altså kom angrepet med overlegg, for at IS skulle kunne ta stillingene. Og IS angrep de 3 høydene mindre enn 1 time etter bombingen fra de vest-allierte.

P: IS angrep altså den syriske posisjonen like etter det amerikanske angrepet?

A: Ja, mindre enn 1 time etter US-angrepet kom IS. Det betyr at IS hadde samlet kreftene sine for å angripe høydene. Men hvordan kunne IS vite at amerikanerne ville angripe stillingene til Syria? Det betyr at de sto klar og forberedte seg. Et eksplisitt og tydelig bevis for at USA står bak IS og bruker dem som et kort for å endre balansen i tråd med deres egen politiske agenda.

P: Og ba USA om unnskyldning etterpå?

A: De sa at de beklaget, men unnskyldte seg ikke.

P: Herr president, hvem er ansvarlig for angrepet på konvoien fra Røde Halvmåne ved Aleppo og hvilke våpen ble brukt for å ødelegge den?

A: Helt klart terror-gruppene i Aleppo, for de tjente på det. Da vi erklærte våpenhvile, ville de ikke godta det. De sa: `Nei, vi vil ikke ha våpenhvile`. De sa åpent at de ikke ville ha en Røde Halvmåne-konvoi til Øst-Aleppo. Det er ikke propaganda fra vår side, for flere av de militante demonstrerte mot konvoien. Altså var de interessert i å angripe konvoien. Vi var ikke det. Den befant seg på et sted der det ikke var syriske tropper og heller ikke russiske eller syriske fly på vingene. Men Vesten brukte historien som del av sin propaganda, deres narrativ mot Syria.

De sa at vi hadde angrepet, for i den vestlige fortellingen er krigen i Syria en humanitær krig. I Vesten brukes en humanitær maske som påskudd for å angripe Syria enda mer, og når jeg sier at de angriper, er det enten militært på egen hånd eller ved støtte til terrorister.

413bfa200a5a25e80560ef47919f8e89jpg
Vesten bruker en humanitær maske når de skal begrunne overfallene og krigene sine

P: Det er jo akkurat som under krigen i ex-Jugoslavia. Særlig i Bosnia & Herzegovina eller i Kosovo ble det humanitære påskuddet brukt.

A: Det var en annen tid og hadde kanskje en annen form, men kjernen er den samme. Det som skjedde i landet ditt, skjer i landet vårt nå.

P: Og i vestlig propaganda ble det mye snakk om bruk av kjemiske våpen og tønnebomber.

A: Det samme svart-hvitt-bildet skal fram: En `very bad guy` mot en `very good guy`. Som i fortellingen til George W. Bush under Irak -og Afghanistan-krigene. Disse overskriftene eller liknende begrep brukte de i sine fortellinger for å påvirke i opinionen i egne land. Dermed regnet de med å få støtte hjemme, enten de selv angrep militært eller brukte stedfortredere, som i vårt land er terroristene.

P: Jeg leste i nyhetene de siste dagene at Amnesty International fordømte en terror-gruppe for et kjemisk våpen, klorgass, i Aleppo.

A: Ja, i det skjedde for et par dager siden i Aleppo. Uavhengig av disse kjemiske angrepene, la vi faktisk i går ut en melding om at terrorister de siste 3 dagene har drept over 80 og skadet over 300 uskyldige sivile i Aleppo. Det leser dere ikke noe om i vestlige hovedstrøms-medier. De ser ikke, hører ikke noe og ingen får vite noe om det. De viser bare bilder og episoder fra terror-områdene. Det gjør de bare i en politisk agenda som skal fordømme og snakke ned den syriske regjeringen, ikke fordi de opptatt av syriske sivile. De er ikke interessert i barna våre, uskyldige sivile eller infrastruktur. De bryr seg ikke om det, de som ødelegger den. De bryr seg bare om det som kan tjene deres egne interesser.

P: Som overbefal for Syria-arméen må du svare: Har ikke dere flere kjemiske våpen nå?

A: Nei. Alt i 2013 kvittet vi oss med arsenalene og har ingen flere. Men vi brukte dem heller aldri. I tilfelle du snakker om de kjemiske våpnene som Vesten påsto ble brukt av regjeringen, betyr det at du snakker om over 1000 drepte på et sted i løpet av kort tid. Det skjedde aldri. Det forble bare propaganda-påstander i vestlige medier.

syria-conflictjpg
Resultatet av det kjemiske angrepet som opprørerne satte i verk i 2013. Her la de skylden på den syriske regjeringen. Men hensikten var å utløse bombekrig fra USA.


P: Herr president, er det sant at Syria er det siste sosialistiske landet i den arabiske verden?
 
     
A: Nå vet jeg ikke hvordan det blir framover. Vi er sosialister, men selvsagt ikke dogmatiske.

P: En human sosialisme, fordi regjeringen din vil subsidiere utdanning som i Sverige?

A: Jeg kjenner ikke den svenske formen så godt, men la oss si det slik: I Syria har vi en åpen økonomi, men med sterk offentlig sektor på samme tid. Denne sektoren har en meget viktig funksjon. Den opprettholder motstandskraft i det syriske samfunnet og i vår regjering under krigen. Uten en offentlig sektor ville situasjonen vært mye verre. Vi er fortsatt sosialistisk og jeg tror krigen har vist at et sosialistisk system er meget viktig i alle land, om vi reflekterer over hva som ligger i `en åpen sosialisme`, som gjør det mulig for offentlig sektor å spille en viktig rolle i oppbygging og utvikling av et land.
 
P: Og dere har en meget tolerant atmosfære overfor andre livssyn, kristne, muslimer osv?

A: Egentlig er det ikke toleranse. Det er del av dette samfunnet. Uten ulike kulturer - kristne, muslimer og ulike religiøse samfunn og etniske grupper - eksisterte ikke Syria. Altså: Hver eneste innbygger i Syria må kunne føle seg fri i utøvelse av sine ritualer, tradisjoner og sine overbevisninger. Enkeltmennesket må være fritt for å gjøre Syria stabilt. Men jeg kaller ikke det toleranse, som betyr at vi aksepterer noe mot vår vilje. Nei, muslimer og kristne har bodd sammen i Syria i århundrer. I dagliglivet er de integrert og bor ikke i ghettoer.

P: Dere har altså ikke delt utdanning for muslimske og kristne ungdommer?

A: Nei. Det er noen skoler som tilhører kirken, men de fylles av muslimer og omvendt. Nei, sånne forhold har vi ikke. Vi tillater ingen deling mellom religioner og etniske grupper. Det ville være farlig. Men naturligvis skjer det uten innblanding fra regjeringen. Folk vil være sammen, på skoler, på in-steder, i organisasjoner eller i regjeringen. Det er naturlig og derfor er Syria sekulært. Ikke på grunn av regjeringen, men Syria har historisk alltid vært sekulært.
photo-22jpg


P: Er det syriske samfunnet splittet på grunn av krigen?

A: Egentlig er det mer homogent nå enn før krigen. Det overrasker kanskje observatører, men krigen er en dyp og viktig erfaring for alle syrere, som før ikke kunne se et klart skille mellom fanatikere, ekstremister og terrorister. Grensene var uklare. Gjennom krig, ødeleggelse og den høye prisen som vi alle har måttet betale, har mange lært leksen og vet nå at landet bare kan beskyttes og bevares som homogent. Det vil si at vi må leve med hverandre integrert og at vi må akseptere og elske hverandre. Derfor tror jeg det endelige resultatet av krigen, trass i alle stygge aspekter ved krigen, gir positive aspekter for Syria som samfunn. Altså er jeg ikke så bekymret for strukturen i det syriske samfunnet etter krigen. Jeg tror det blir sunnere.

P: Og så til presidentvalget i USA: Hvem håper du vinner, Trump eller Hillary?

A: Jeg tror det debatteres i hele verden om Clinton er bedre enn Trump. For det første tror jeg ingen av de to blir bra for oss. For det andre har vi generelt lært at vi ikke kan stole på USAs embeds-folk og politikere. De er ikke ærlige. Vi tror ikke på det de sier til enhver tid. Uansett om de sier noe godt eller dårlig, opptrer aggressivt eller fredelige, så tror vi ikke på dem. Alt avhenger av en lobbyvirksomhet fra ulike politiske bevegelser i deres land og hvordan de vil definere politikken sin etter valgene.

Altså bør vi ikke kaste bort tid på å lytte til retorikere. Det er bortkastet. Vi får vente og se selv hvilken politiske linje de slår inn på. Vi ser ingen positive tegn på at USA vil endre sin linje drastisk i forhold til det som skjer i verden og vil begynne å bli mer fair og bøye seg for folkerett eller FN-charter. Ikke noe tyder på at det vil skje i nærmeste framtid. Altså dreier det seg ikke om hvem som blir president, for forskjellene blir bare helt minimale.
Hver av dem vil få anledning til å sette sitt fingeravtrykk, men det betyr ikke at politikken vil endre seg. Derfor har vi ikke forhåpninger til det valget. Det er bare dårlig bruk av tid.

Oversettelse: Per Lothar Lindtner for derimot.no , 8/11-16. Kilde: uz, Reuters, RT-tysk, Politika, 7/11-16.
Bilder m/tekst: Knut Lindtner     
     

John Pilger intervjuer Julian Assange

Denne artikkelen er hentet fra Midt i Fleisen

John Pilger med rykende ferskt intervju av Julian Assange om Hillary Clinton



Varsleren Julian Assange har gitt en av sine mest oppsiktsvekkende intervju noensinne i et spesialsending fra John Pilger, der han oppsummerer hva som kan leses ut fra de titusenvis av e-postene fra Clinton utgitt av WikiLeaks i år.
Temaene er bl.a er Libya, penger fra Saudi-Arabia, avvisning av anklagene om at lekkasjene stammer fra russiske myndigheter, forfølgelsen av Assange.
(Som oversetter har jeg ingen forbindelser med RT eller Pilger, dette er gjort på egenhånd).
John Pilger og Assange, som begge er australske emigranter, gjennomførte det 25-minutters intervjuet på den ecuadorianske ambassaden, der Assange har vært fanget siden 2012 av frykt for utlevering til USA. I forrige måned, fikk Assange sin internettilgang avskåret for påstått «innblanding» i det amerikanske presidentvalget gjennom arbeidet til nettstedet WikiLeaks.

John Pilger: Hva er betydningen av FBIs inngripen i denne siste uken i den amerikanske valgkampen i saken mot Hillary Clinton?

pilger2jpg
John Pilger

Julian Assange: Hvis du går til FBIs historie, har etaten i realiteten blitt USAs politiske politi. Og FBI viste, med å styrte den tidligere lederen av CIA, på grunn av gradert informasjon gitt til hans elskerinne, at nesten ingen var utenfor rekkevidde. FBI prøver alltid å vise at «ingen kan motstå oss.» Men Hillary Clinton gjorde svært tydelig motstand mot FBIs etterforskning. Så, det er sinne innenfor FBI fordi det fikk FBI til å se svak ut. Vel, vi har publisert ganske mange forskjellige sett med e-poster, omtrent 33.000 av Clintons e-poster mens hun var utenriksminister. De kommer fra en parti på drøyt 60.000 e-poster. I disse 60.000 e-postene, har Clinton beholdt omtrent halvparten, 30 000, hos seg selv, og vi har publisert om lag halvparten. Og så er det e-postene fra Podesta vi har publisert. Podesta er Hillary Clintons viktigste kampanjesjef. Så det er en tråd som går gjennom alle disse e-postene. Det er ganske mye «betale for å spille», som de kaller det – ta … gi tilgang i bytte for penger for mange individuelle stater, enkeltpersoner og bedrifter – kombinert med skjuling av Hillary Clintons e-poster mens hun var utenriksminister, har ført til et miljø der presset på FBI øker.

JP: Men Clinton-kampanjen har sagt at Russland står bak alt dette. Den sier at Russland har manipulert kampanjen og er kilden for WikiLeaks og e-postene.

JA: Clinton-leiren har vært i stand til å spre den slags nye McCarthy-lignende hysteri, at Russland er ansvarlig for alt.

JP: Ja.

JA: Hillary Clinton uttalte flere ganger – feilaktig – at 17 amerikanske etterretningsorganisasjoner hadde vurdert at Russland var kilden for våre publikasjoner. Det er usant. Vi kan si at den russiske regjeringen er ikke kilden. WikiLeaks har publisert i 10 år. I de 10 årene, har vi publisert 10 millioner dokumenter. Flere tusen individuelle publikasjoner, flere tusen forskjellige kilder. Og vi har aldri bommet.

JP: Alle e-postene gir bevis for ’tilgang i bytte for penger’ og hvordan Hillary Clinton selv dro nytte av dette, og hvordan hun er tjener politisk, er ganske utrolige. Jeg tenker på hvordan den qatarske representanten fikk fem minutter med Bill Clinton for en sjekk på en million dollar, og mange andre eksempler. Kan du…?

JA: … eller 12 millioner dollar fra Marokko.

JP: … 12 millioner fra Marokko … ja.

JA: … for Hillary Clinton å delta.

JP: Når det gjelder utenrikspolitikk i USA, det er der – for meg, uansett – der e-postene er mest avslørende, hvor de viser den direkte forbindelsen mellom Hillary Clinton og grunnlaget for jihadisme, av ISIL i Midtøsten. Kan du snakke noe om det? Hva … hvordan e-postene viser denne sammenhengen mellom … de som er ment å være med å kjempe jihadiene ISIL, faktisk er de som har bidratt til å skape den?

JA: Det er en e-post fra Hillary Clinton tidlig i 2014, så ikke så lenge etter at hun forlot [sin jobb som] utenriksminister, til hennes kampanjeleder John Podesta. E-posten sier at ISIL, ISIS er finansiert av Saudi-Arabia og Qatar – regjeringene i Saudi-Arabia og Qatar. Dette er en … Jeg tror faktisk at dette er den mest betydningsfulle e-posten i hele samlingen …

julian-assange-ap_135600527919jpg
Julian Assange

JP: Mmm.

JA: … Og kanskje fordi de saudiske og qatarske pengene er spredt over alt, inkludert i mange medieinstitusjoner. Alle seriøse analytikere vet, selv amerikanske myndigheter har nevnt eller sagt seg enig i at enkelte saudiske personer støtter ISIS, finansierer ISIS. Men unnvikelsen har alltid vært, at … hva … det bare er noen prinser utenfor kontroll som bruker sin del av oljepengene til å gjøre hva de vil, men at myndighetene faktisk ikke liker det. Men den e-posten sier at : nei, det er myndighetene i Saudi og myndighetene i Qatar som har finansiert ISIS.

JP: Saudiarabere, qatarerne, marokkanere, bahrainerne – spesielt saudiarabere og qatarerne gir alle disse pengene til Clinton Foundation, mens Hillary Clinton var utenriksminister og utenriksdepartementet godkjente enorme våpensalg, særlig til Saudi-Arabia.

JA: Under Hillary Clinton, og Clintons e-poster avslører betydelige diskusjoner om dette, ble den største våpenhandelen noensinne i verden, gjort med Saudi-Arabia – mer enn 80 milliarder dollar. Faktisk, i løpet av sin tid som utenriksminister, ble den totale våpeneksporten fra USA doblet, målt i dollar.

JP: Doblet. Og selvfølgelig, konsekvensen av dette er at den beryktede terroristiske jihadist-gruppen kalt ISIL eller ISIS, i stor grad er skapt med penger fra nettopp de folkene som gir penger til Clinton Foundation.

JA: Ja.

JP: Det er utrolig.

JA: Se her. Hillary Clinton er bare et menneske. Jeg synes faktisk ganske synd på Hillary Clinton som menneske, fordi jeg ser noen som blir spist levende av sine egne ambisjoner, plaget bokstavelig talt til et punkt der de blir syke. Du vet, de besvimer som et resultat av å fortsette og fortsette med sine ambisjoner. Men hun representerer et helt nettverk av mennesker, og et nettverk av forbindelser også med enkelte stater. Spørsmålet er, hvordan passer Hillary Clinton inn i dette bredere nettverket? Hun er dette sentrale navet, slik at du har en rekke ulike tannhjul som kommer fra de store bankene som Goldman Sachs, og store deler av Wall Street, og etterretning, og folk i Utenriksdepartementet, og saudierne, og så videre. Hun er, hvis du vil, senteret som forbinder alle disse forskjellige hjulene. Hun er den presentable sentrale representasjonen av alt dette, og alt som er mer eller mindre ved makten nå i USA. Det er hva du kaller etablissementet, eller [Washington] DC-konsensusen, og dens påvirkninger. Faktisk var en av de mest betydningsfulle Podesta e-postene som vi offentliggjorde, om hvordan Obama-regjeringen ble dannet – og halvparten av Obama-regjeringen var rett og slett nominert av en representant fra Citibank. Det er ganske utrolig.

JP: Vel, det er … Leverte ikke Citibank en liste?

JA: Ja.

JP: … som viste seg å være …

JA: Som viste seg å være …

JP: … mesteparten av Obama-regjeringen.

JA: Ja.

JP: Så Wall Street bestemmer regjeringen til presidenten i USA.

JA: Hvis du fulgte Obama-kampanjen nøye den gangen kunne du se at den hadde blitt veldig nær bank-interesser. Den var ikke så nær oljeinteresser, men det var svært nær bank-interesser.

JP: Ja.

JA: Så jeg tror ikke du kan ordentlig forstå Hillary Clintons utenrikspolitikk uten å forstå Saudi Arabia. Forbindelsene med Saudi-Arabia er så nære.

JP: Hvorfor var hun så åpenbart entusiastisk om ødeleggelsen av Libya? Kan du fortelle litt om akkurat hva de e-postene har fortalt oss – fortalte deg – om hva som skjedde der? Fordi Libya er en kilde til så mye av kaoset som nå er i Syria: ISIL, jihadisme og så videre. Og den var nesten Hillary Clintons invasjon. Hva forteller e-postene oss om dette?

JA: Libya, mer enn noen andres krig, var Hillary Clintons krig. Barack Obama var i utgangspunktet imot den. Hvem var personen som var forkjemper for den? Hillary Clinton. Dette er dokumentert gjennom hennes e-post. Hun hadde … Hun lot hennes favoritt-agent, Sidney Blumenthal, på saken. Det er mer enn 1700 e-poster fra de 33.000 av Hillary Clintons e-poster vi publiserte som omhandler Libya. Det handlet ikke om at Libya har billig olje. Hun oppfattet fjerningen av Gaddafi og styrtingen av den libyske staten som noe hun ville bruke i presidentvalgkampen. Så sent 2011, er det et internt dokument kalt «Libya Tick Tock» som ble laget for Hillary Clinton, og det er det … det er en kronologisk beskrivelse av hvordan Hillary Clinton var den sentrale skikkelsen i ødeleggelsen av den libyske staten. Som et resultat, er det rundt 40.000 døde i Libya. Jihadistene flyttet inn, ISIS flyttet inn. Det førte til den europeiske flyktning- og migrant-krisen, fordi du ikke bare har folk som flykter fra Libya, folk som som så flyktet fra Syria, destabiliseringen av andre afrikanske land som følge av våpenstrømmer. Selve den libyske staten var ikke lenger i stand til å kontrollere bevegelsen av mennesker gjennom den. Så, Libya grenser mot Middelhavet. Så det var i realitetene korken i den Afrikanske flasken. Alle problemer, alle økonomiske problemer, borgerkriger i Afrika … Tidligere, endte folk som flyktet fra disse problemene ikke opp i Europa fordi Libya voktet Middelhavet. Og det ble sagt rett ut på den tiden, i 2011, av Gaddafi: hva tror disse europeerne de gjør når de prøver å bombe og ødelegge den libyske staten? Det kommer til å bli flom av innvandrere ut av Afrika, og jihadister til Europa. Og det er akkurat det som skjedde.

JP: Du får en rekke klager fra folk som sier: «Hva gjør WikiLeaks, prøver de å innstallere Trump i Det hvite hus?»

JA: Min analyse er at Trump ikke vil få lov til å vinne. Hvorfor sier jeg det? Fordi han har hatt hver maktgruppe mot seg. Trump har ikke en eneste maktgruppe – kanskje med unntak kristenfundamentalistene, hvis du kan kalle dem en maktgruppe. Men bankene, etterretning, våpenselskapene, de store utenlandske pengene, etc. – alt er samlet bak Hillary Clinton. Og mediene også: medieeiere og til og med journalister selv.

djt_headshot_v2jpg

JP: Anklagene er at WikiLeaks er i ledtog med russerne, og du hører folk si: «Vel, hvorfor undersøker og publiserer ikke WikiLeaks e-poster om Russland?»

JA: Vi har lagt ut over 800.000 dokumenter av ulike slag som er knyttet til Russland. De fleste av disse er kritiske. Og … svært mange bøker har kommet ut av våre publikasjoner om Russland, hvorav de fleste er kritiske. Og våre dokumenter har blitt brukt i ganske mange rettssaker, flyktningsaker der mennesker flykter fra noen typer påstått politisk forfølgelse i Russland, som de bruker våre dokumenter for å dokumentere.

JP: Har du selv et synspunkt på det amerikanske valget? Har du en preferanse for Clinton eller Trump?
JA: Donald Trump – hva representerer han i det amerikanske sinnet og i det europeiske sinnet? Han representerer amerikansk «white trash»; bedrøvelig og uforbederlig. I utgangspunktet det samme. Det betyr, fra en … elite eller utdannet, kosmopolitisk, urbant perspektiv, er disse menneskene, du vet, som ‘rednecks’ , og du kan ikke … de er bare … du kan aldri samarbeide med dem. Og fordi han så klart – gjennom sine ord og handlinger og den typen mennesker som dukker opp på hans valgmøter – representerer folk som ikke er den øvre middelklassen, utdannet, er det en frykt for tilsynelatende å være forbundet på noen måte med det, en sosial frykt som senker klassestatusen for alle som kan bli anklaget for å på noen måte hjelpe Trump, inkludert kritisere Clinton. Og hvis du ser på hvordan middelklassen får sin økonomiske og sosiale makt, er det absolutt forståelig.

JP: Jeg vil gjerne snakke om Ecuador, et lite land som har gitt deg tilflukt og har gitt deg asyl i denne ambassaden i London. Nå har Ecuador avskåret Internett herfra, hvor vi gjør dette intervjuet, i ambassaden, av den tydelig åpenbare grunnen at de var bekymret for å gi inntrykk av å blande seg inn i den amerikanske valgkampen. Kan du snakke om hvorfor de gjorde denne bestemmelsen og dine egne synspunkter på Ecuadors støtte for deg?

JA: La oss gå tilbake for fire år siden. Jeg ga en asylsøknad til Ecuador i denne ambassaden på grunn av den amerikanske saken om utlevering. Og resultatet var at etter en måned, lyktes jeg i søknaden min, og deretter har ambassaden vært omringet av politiet. En ganske dyr politioperasjon, som den britiske regjeringen innrømmer at de bruker mer enn 12,6 millioner pund på – de innrømmet det over et år siden. Og nå er det sivilspanere, og det er automatiske overvåkingskameraer av ulike slag. Så har det vært en ganske alvorlig konflikt her i hjertet av London mellom Ecuador – et land med 16 millioner mennesker – og Storbritannia. Og amerikanerne, som har hjulpet fra sidelinjen. Så, det var en modig og prinsippfast ting for Ecuador å gjøre. Nå har vi det amerikanske valget i gjære. Den ecuadorianske valget er i februar neste år. Du har Det hvite hus, som føler et politiske press som et resultat av den sanne informasjonen som vi har publisert. WikiLeaks offentliggjør ikke fra ecuadoriansk jurisdiksjon, fra landets ambassade eller territorium. Vi publiserer fra Frankrike, vi publiserer fra Tyskland, vi publiserer fra Nederland og en rekke andre land. Så, forsøket på å presse WikiLeaks skjer gjennom min flyktningstatus. Og dette er virkelig utålelig: Når du prøver og ta en publiserings-organisasjon, for å prøve og hindre den i å publisere sann informasjon som er av stor interesse for det amerikanske folk og andre, om et valg.


JP: Fortell oss hva som ville skje hvis du gikk ut av denne ambassaden.

JA: Så ville jeg umiddelbart bli arrestert av britisk politi, og jeg vil så bli utlevert, enten umiddelbart til USA, eller til Sverige. I Sverige er jeg ikke siktet, jeg har allerede tidligere blitt frikjent, etc. Så vi er ikke sikker på nøyaktig hva som ville skje der, men så vet vi at den svenske regjeringen har nektet å si at de ikke vil utlevere meg til de forente stater. Og de har utlevert 100 prosent av folk at USA har bedt om siden minst år 2000. Så i løpet av de siste 15 årene, har hver eneste person USA har forsøkt å få utlevert fra Sverige blitt utlevert. Og de nekter å gi garantier. Så det er … ja.

JP: Folk spør ofte hvordan du takler isolasjonen her.

site_197_world20news_445895jpg

JA: En av de beste egenskapene til mennesker er at de er tilpasningsdyktige. En av de verste egenskapene til mennesker er at de er tilpasningsdyktige. De tilpasser og begynner å tolerere overgrep. De tilpasser seg til selv å være involvert i overgrep. De tilpasser seg motgang og fortsetter videre. Så, i min situasjon … ærlig talt, jeg er litt institusjonalisert. Dette er verden – visuelt, er dette verden.

JP: Det er en verden uten sollys, for det første …

JA: Det er en verden uten sollys, men jeg har ikke sett sollys på så lenge at jeg ikke kan huske det. Så, ja, du tilpasser deg. Den ene virkelige irritasjonsmomentet er at mine små barn – de tilpasser seg også. De tilpasser seg til å være uten sin far. Det er en vanskelig tilpasning, som de ikke ba om.

JP: Er du bekymret for dem?

JA: Ja, jeg er bekymret for dem, jeg er bekymret for deres mor.

JP: Noen vil si: «Vel, hvorfor avslutter du ikke bare det og bare går ut døren og tillater deg å bli utlevert til Sverige?»

JA: FN har sett på hele situasjonen. De brukte 18 måneder på undersøkelser: meg, i FN, mot Sverige og Storbritannia – hvem har rett? FN ga en konklusjon – jeg er vilkårlig arrestert, ulovlig fratatt min frihet. Hva har vært … skjedde, har ikke skjedd under lovene som Storbritannia og Sverige må adlyde. Det er en ulovlig overgrep. Jeg mener, FN spurte formelt hva som skjer her, hva er den juridiske forklaringen på dette? Han sa du burde … du bør godkjenne mitt asyl. Sverige skrev formelt tilbake til FN, og sa «Nei, det vil vi ikke gjøre» og etterlot åpen deres mulighet til å utlevere. Jeg bare synes det er helt utrolig at fortellingen om denne situasjonen ikke blir presentert offentlig og i pressen. Fordi det ikke passer den vestlige etablissementets fortelling at: «Ja, Vesten har politiske fanger.» Det er en realitet. Det er ikke bare meg, det er en rekke andre mennesker også. Vesten har politiske fanger. Ingen stat godtar å kalle folk de fengsler, anholder av politiske grunner, for «politiske fanger.» De ønsker ikke å kalle dem politiske fanger i Kina, de kaller dem ikke politiske fanger i Aserbajdsjan, og de kaller dem ikke politisk fanger i USA, Storbritannia eller Sverige. Det er helt uutholdelig å ha den slags selvoppfatning. Men her har vi en sak. Vi snakker om den svenske saken, hvor jeg aldri har ble siktet for kriminelle forhold, hvor jeg har allerede blitt klarert og funnet uskyldig, der kvinnen selv sa at politiet fant det opp, der FN formelt sa det hele er ulovlig, hvor staten Ecuador også undersøkte saken og fant at jeg burde gis asyl. Dette er faktaene. Men hva er retorikken?

JP: Anderledes.

JA: Retorikken later, later stadig, som om jeg har blitt siktet for kriminelle forhold. De nevner aldri at jeg allerede har vært klarert tidligere, nevner aldri at kvinnen selv sier at politiet fant det opp, prøver å unngå at FN formelt fant at det hele er ulovlig. De nevner aldri at Ecuador har gjort en formell vurdering gjennom sine formelle prosesser og fant ut at ja, jeg er utsatt for forfølgelse av USA.

Intervju med Al-Qaida-leder i Aleppo: USA støtter oss!

Intervju med Al-Nusra-leder: Amerikanerne står på vår side.


Av Jürgen Todenhöfer.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/tekst: Knut Lindtner


o-jurgen-todenhofer-facebook.jpg

Jürgen Todenhöfer snakker med en IS-kriger i et IS-område

 

Dette intervjuet ble først publisert i Tyskland den 26.september i Kölner Stadtanzeiger, en større avis i Köln-regionen.


Det var min sjuende tur min sønn og jeg tok i det borgerkrigsherjede Syria.  Vi var der i 13 dager.  Ord kan neppe beskrive omfanget av skadene og lidelsene på  begge sider.  Vi fikk dette intervjuet med en leder for Al-Qaida-grenen «Jabhat al-Nusra».  Abu al-Ezz fortalte åpent om hvordan de blir finansiert av Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait.  Vi har vært i stand til å undersøke identiteten til mannen, og vet nesten alt om han.


Intervju i et steinbrudd i Aleppo.


Intervjuet ble ordnet av en opprører fra Aleppo.  Jeg har hatt kontakt med syriske opprørere i flere år.  Intervjuet fant sted utenfor Aleppo i et steinbrudd, med direkte oversikt - og innenfor skuddhold fra Jabhat al-Nusra, og kunne bare bli trygt nådd av al-Nusra-medlemmer.   Hans stridende var bare delvis maskert, altså lette å identifisere.  Deler av hans utsagn ble muntlig bekreftet kort tid etter av en mufti i Aleppo.  Andre påstander om mangel på interesse fra opprørerne om våpenhvilen og en internasjonal hjelpekonvoi  ble underbygget.  Likeså hans forutsigelser om planlagte militære aktiviteter i flere byer i Syria.


Abu al-Ezz sier dette om Jabhar al-Nusra (al Qaida):


Vi er en del av al Qaida.  Våre prinsipper er: Å slåss mot umoral, for renhet og sikkerhet.  Det vi utfører og måten vi gjør det på er blitt forandret.  Israel, for eksempel, støtter oss nå fordi Israel er i krig med Syria og Hizbollah.


Amerika har også forandret sin mening om oss.  Opprinnelig var IS og vi én gruppe.  Men IS ble bare brukt i de store landenes interesse, som Amerika, av politiske årsaker, og  fjernet seg fra våre prinsipper.  Det ble klart for oss at deres ledere arbeider med hemmelig etterretning.  Vi, Jabhat al-Nusra har våre egne metoder.  Tidligere var de med oss, de støttet oss.


Vårt mål er å styrte det diktatoriske regimet, det tyranniske regimet, regimet til de frafalne.  Vårt mål er å seire, slik [den store arabiske generalen] Khaled ibn al-Walid (militær arabisk leder rundt år 600. overs.)gjorde.  Først i den arabiske verden og så i Europa.

 

141223_dvo_journalist_isis1_16x9_992.jpg

Her intervjuer han andre islamister


Jürgen Todenhöfers intervju med opprørslederen Abu al-Ezz.


T (Todenhöfer):  Hvordan er forholdet mellom dere og De Forente Stater?  Støtter USA opprørerne?


A (Abu al-Ezz):  Ja.  USA støtter opposisjonen, men ikke direkte.  De støtter de landene som støtter oss.  Men vi er fremdeles ikke fornøyd med støtten.  De skulle støtte oss med svært avanserte våpen.  Vi har vunnet seire takket være Tow-raketter. ("Tube-lansert, Optisk spores, Wire-guided. overs.)  Vi oppnådde balanse med regimet med disse rakettene.  Vi fikk tanks fra Libya gjennom Tyrkia.  Vi fikk også «BMs», flere bærereaketter.  Regimet overgår oss bare med sine kampfly, raketter og utskytingsramper.  Vi erobret noen av disse utskytingsrampene, og en stor del av dem kom fra utlandet.  Men det er ved hjelp av de amerikanske «TOW» at vi har situasjonen under kontroll i noen av områdene.

 

31e0c38149d9d709ac012ff377f9c536.jpg

Her skytes en TOW-rakett ut. Dette er meget avanserte og dyre våpen. Det er USA som produserer disse.

 

T: Hvem leverte USA disse rakettene til før de kom til dere?  Ble disse rakettene først gitt Den Frie Syriske Hæren av USA, og derfra til dere?


A: Nei, rakettene ble levert direkte til oss.  De ble levert til en bestemt gruppe.  Da «veien» ble stengt og vi ble beleiret hadde vi offiserer her fra Tyrkia, Qatar, Saudi-Arabia, Israel og De Forente Stater.  


T: Hva gjorde disse offiserene?


A: Eksperter!  Eksperter i å bruke satellitter, raketter, rekognoseringsarbeid,  overvåkningskameraer i luften…

 

juergen-todenhoefer.jpg

Jürgen Todenhöfer. Han er forfatter, journalist og politiker og medlem av den Kristelig Demokratiske Unionen som er et tysk konservativt parti.


T: Var det også amerikanske offiserer?


A: Ja, det var eksperter fra flere land.


T: Inkludert amerikanere?


A: Ja.  Amerikanerne er på vår side, men ikke slik de burde være.  For eksempel blir vi fortalt:  Vi må fange og slå «Battalion 47»(vestlige hær. overs).  Saudi-Arabia ga oss 500 millioner syriske pund.  For å ta «al-Muslimiya»-infanteriskolen for noen år siden fikk vi fra Kuwait 1,5 millioner kuwaitiske dinarer, og fra Saudi-Arabia 5 millioner amerikanske dollar.


T: Fra regjeringene eller fra privatpersoner?


A: Fra regjeringene.


T: Kampen er vanskelig, regimet er sterkt og har støtte fra Russland …?


A: Vi kjemper til regimet har falt.  Vi vil bekjempe Russland og Vesten, fordi Vesten ikke står på vår side.  Vesten sender oss bare mujahedin.  Det passer til den kampen de kjemper.  Hvorfor støtter ikke Vesten oss skikkelig?  Vi har mange stridende fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Amerika, fra alle vestlige land.


T: Dere har mange stridende fra Europa i Aleppo ved «al-Nusra-fronten»?


A: Mange, mange, mange.


T: Hvor mange?


A: Mange.


T: Hva tenker der om våpenhvilen?


A: Vi anerkjenner ikke våpenhvilen.  Vi vil omplassere våre grupper.  I de neste, få dagene vil vi komme med et overveldende angrep mot regimet.  Vi har omorganisert våre væpnede styrker i alle provinser, i Homs, Aleppo, Idlib og Hama.

 

3095588233622168dmflashteaserresfeu_toden.jpg.jpg

Interjueren på nytt avbildet sammen med opprørere.


T: Dere vil ikke ha de 40 lastebilene med hjelpesendinger som skal til de østlige delene av Aleppo?


A: Vi har krav.  Så lenge regimet har posisjoner langs Castello-veien, i al-Malah og i de nordlige områdene vil vi ikke la disse lastebilene passere.  Regimet må trekke seg vekk fra alle områder hvis vi vil la lastebilene passere.  Hvis en lastebil kommer inn til tross for dette vil vi arrestere sjåføren.


T:Hvorfor trakk noen av gruppene deres én kilometer eller 500 meter vekk fra Castello-veien?


A: Regimet brukte  svært avanserte våpen mot oss.  Vi fikk et tilbakeslag.  Det var derfor vi stille og rolig trakk oss tilbake, for å komme oss og for å angripe regimet igjen.  Men dette angrepet må føre til regimets fall.


T: Så det var et triks, en militær taktikk?


A: Ja, det var militær taktikk.


T: Var målet for denne taktikken å motta mat eller å omgruppere de stridende?


A: Vi var ikke enige i våpenhvilen.


T: Gjelder dette kun for al-Nusra-fronten men også for alle de andre gruppene og resten av deres allierte?


A: Det gjelder alle våre integrerte grupper som er våre allierte.


T: Islamsk front, Islamsk hær?


A: De er alle med oss.  Vi er alle sammen al-Nusra-fronten.  Det er dannet en gruppe som kaller seg «islamsk hær», eller «Fateh al-Sham».  Hver gruppe har sitt eget navn, men vi tror på det samme.  Det felles navnet er al-Nusrah-fronten.  Én person har for eksempel 2000 stridende.  Så danner han en ny gruppe med disse, og kaller den «Ahrar al-Sham».  Brødre som tror, tenker og har samme mål er identiske med al-Nusrah-fronten.


T: Er dette bare din personlige mening, men også meningen til de høyere opp i systemet?


A: Det er den generelle meningen.  Men hvis noen kommer til deg og gjør deg til en moderat soldat og tilbyr deg mat og drikke, vil du ta imot det eller ikke?


T: 450 000 mennesker har blitt drept i denne krigen.  Jeg har vært i Aleppo og i Homs.  Mange deler er ødelagt.  Hvis krigen fortsetter vil hele landet bli ødelagt.  Millioner vil dø …. i Tyskland hadde vi en ‘tretti-års-krigen’ ……


A: Vi har til nå bare 5 år med krig, til sammenlikning er det kort!

 

strasbourg_walter_gustave_adolphe.jpg

30-årskrigen (1618-1648) foregikk over store deler av det sentrale Europa, men Tyskland ble særlig hardt rammet. Den var en av de mest ødeleggende i denne verdensdelen. Bildet over viser Sveriges kong Gustav II Adolf. 


T: Ville dere akseptere en fra Assad-regimet i en overgangsregjering?


A: Vi aksepterer ingen fra Assad-regimet eller noen fra Den Frie Syriske Hæren, de som kaller seg moderate. Vårt mål er å styrte regimet og grunnlegge en islamsk stat etter islamsk sharia.


T: Folket i Aloush som reiste til Geneve for forhandlinger aksepterte en overgangsregjering.


A: Det finnes syriske leiesoldater.  Aloush kjemper med al-Nusrah-fronten.  De gruppene som holder til i Tyrkia der Den Frie Syriske Hæren ble dannet har tidligere vært med i al-Nusrah-fronten.  Disse menneskene er svake mennesker, de har mottatt masse penger, de solgte seg selv.  De må følge de ordrene de får fra sine sponsorer.  


T: «Islamsk hær» og «Islamsk Front» forhandlet i Geneve.


A: Fordi lederne deres er produsert i Vesten.  De er betalt og blir rådet av vestlige hemmelige tjenester og de hemmelige tjenestene i Gulf-statene for å oppnå målene til disse landene.  Vi her er de fremste observasjonspostene til sjeik Said-området. Disse er under vår kontroll.  Bak disse husene og al-Majbal er det regimesoldater.  Våre bevæpnede styrker står 200 meter herfra.

Trumps politikk driv dei neokonservative til vanvit

Kritikk av NATO og globalistiske frihandelsavtalar som TPP gjer at nykonservative som Bush stiller seg i rekka bak Hillary.


av Michael Hudson for the Real News Network 29. juli, 2016









Michael Hudson er ein Distinguished Research Professor [utmerkt (høgste grad i det akademiske hierarkiet i USA) med forskning som hovudoppgåve (lite eller ingen undervisning), oms] i økonomi ved Universitetet i Missouri, Kansas City. Han er forfattar av bøkene The Bubble and Beyond og Finance Capitalism and its Ciscontents. Den siste boka hans har tittelen Killing the Host: How Financial Parasites and Debt Bondage Destroy the Global Economy.

michaelhudson.jpg




Økonomen Michael Hudson seier Trump sin divergens i forhold til den konvensjonelle plattformen til Republikanarane genererer indignert belæring frå både nykonservative og nyliberale.


 therealnewsnetworkperies.jpg

Videoen med intervjuet


Transkripsjon:

SHARMINI PERIES, PRODUSENT, TRNN: Dette er the Real News Network. Eg er Sharmini Peries og vi sender frå Baltimore.

På fredag, rett etter at Republikanarane sin nasjonale kongress hadde avslutta med sin presidentkandidat Donald Trump, skreiv Paul Krugman for New York Times ein artikkel med tittelen «Donald Trump: The Siberian Candidate» [sannsynlegvis eit ordspel på tittelen the Manchurian Candidate, ei bok av Richard Condon frå 1959 (med to filmatiseringar) om kinesisk infiltrering av dei høgaste politiske kretsar i USA, vha. hypnose og fjernstyring, oms.]. Han sa i denne at, om valgt, ville Donald Trump bli Vladimir Putins mann i Det kvite hus? Krugman sjølv bekymrar seg over, kor vanvittig og skandaløst det enn måtte verke, Trump-kampanjens nylege åtferd har fått ein heil del ekspertar på utanrikspolitikk til å undrast, seier han, kva for eit grep har eigentleg herr Putin på Republikanarane sin nominerte, og kjem det til å halde fram dersom han vinn?


themanchuriancandidatebokcover.jpg

Boka frå 1959 som har fått heile to filmatiseringar, den siste i 2004. Handlar om korleis kinesarane har infiltrert høgste politiske plan i USA og prøver å ta kontroll over landet ved hjelp av hjernevasking og hypnose.


Vel, lat oss greie ut denne påstanden saman med Michael Hudson. Her med oss no frå New York. Michael er ein utmerkt forskningsprofessor i økonomi ved Universitetet i Missouri, Kansas City. Den siste boka hans, Killing the Host: How Financial Parasites and Debt Bondage Destroyed the Global Economy [Om den hadde vore omsett til norsk, kunne den heitt 'Å drepe verten: Korleis finansielle parasittar og gjeldsslaveri øydela den globale økonomien']. Mange takk for at du kjem hit til oss, Michael.

MICHAEL HUDSON: Det er godt å vere her, Sharmini. Det har vore ei spennande veke.

PERIES: Så lat oss ta ein kikk på denne artikkelen til Paul Krugman. Kva vil han fram til med denne analysen om den sibirske kandidaten?

HUDSON: Vel, Krugman har slått seg saman med dei nykonservative, og også dei nyliberale, og dei er livredde for å tape konrollen over det Republikanske partiet. Gjennom det siste halve hundreåret har det Republikanske partiet vore pro-Kald krig, korporatistisk. Og Trump driv faktisk og reverserer dette. Reverserer heile den politiske plattformen. Og det gjer verkeleg dei nykonservative bekymra.

Før talen hans hadde heile den Republikanske kongressen, kvar einaste talar unngått å snakke om saker som har med økonomiske politikk å gjere. Ingen refererte til partiplattformen, som ikkje er spesielt god. Og det var for det meste eit angrep på Hillary. Messing om 'sett ho i fengsel'. Og Trump-barn med målsetning om å humanisere han, få han til å sjå ut som ein kjærleg mann.

Men til slutt kom Trump sin tale, og for første gong var der politikk på tale. Og han tar ein venstresving rundt Hillary. Han apellerte to gonger til Bernie Sanders-støttespelarar, og dei to hovudlinjene som han la fram i talen braut radikalt med tradisjonelle standpunkt hos høgrevingen til Republikanarane. Og det kallar høgrevingen øydelegging av partiet, og Trump sa at han ikkje øydelegg partiet, han bygger det opp og apellerer til arbeidarklassen, og apellerer til dei rasjonelle interessene som elles hadde støtta Bernie Sanders.

Så med tanke på nasjonal sikkerheit, ville han redusere pengebruken på NATO. Og han la vekt på dette, å rulle tilbake militære utgifter så dei kan bruke pengane på infrastruktur, dei kan bruke dei på å sysselsette amerikansk arbeidskraft. Og i talen sa han: vi treng ikkje militærbasar i utlandet og pengebruk utanlands for å forsvare våre allierte. Vi kan forsvare dei frå USA, for i verda i dag er atomkrig den einaste typen krig vi kjem til å ha. Ingen kjem til å invadere noko anna land. Vi kjem ikkje til å sende amerikanske troppar for å invadere Russland, om dei skulle angripe. Så ingen så mykje som snakkar om det. Så lat oss vere realistiske.

Vel, å vere realistiske har drive andre folk til galskap. Ikkje berre sa Krugman at Trump ville, sitat: faktisk følge ein pro-Putin utanrikspolitikk på bekostning av Amerikas allierte, og han refererer til Ukraina og han har blitt ein lobbyist for det militærindustrielle komplekset. Men i tillegg har du Anne Applebaum ved Washington Post, som eksplisitt kalla han ein mandsjurisk kandidat, refererande til filmen frå 1962 [og 2004, oms.] og ein som står imot den nykonservative galskapen. Dette har drive dei gale av bekymring for å miste det Republikanske partiet under Trump.


applebaumplegatuminstitute.jpg

Victoria Applebaum (t.h.) kallar Trump ein mandsjurisk kandidat. Ho er spaltist ved Washington Post og leiar for Transitions Forum under Legatum Institute og har skrive bøker som Gulag: a history (som vann ein Pulitzer-pris i 2004) og Iron Curtain: The Crushing of Eastern Europe, 1944-1946 (Jernteppet: knusinga av aust-Europa, 1944-1946 som også vann ein pris). Her saman med The Times-spaltisten Tim Montgomerie.


Når det gjeld økonomisk politikk opponerer Trump også imot den korporative maktgrabbinga ved hjelp av TPP [Trans-Pacific Partnership, frihandelsavtale mellom USA og land på andre sida av Stillehavet, oms.] og TTIP [Transatlantic Trade and Investments Partnership, frihandelsavtale mellom USA og EU (og dermed EØS), oms.] for å blokkere offentleg styring. Og dette var også ein stor planke i Bernie Sanders sin kampanje mot Hillary, noko Trump er klar over. Den korporatistiske vingen både i det Republikanske og det Demokratiske partiet fryktar at Trump sin opposisjon mot NAFTA og TPP vil føre til at Republikanarane ikkje pressar igjennom i 'lame duck-sesjonen' etter november. Heile planen har vore at så snart valet er over, vil Obama sameine alle republikanarane og få gjennomslag for den Republikanske plattformen han har pressa på for dei siste åtte åra, TPP, den andre handelsavtalen med Europa og den andre nyliberale politikken.

Og no når Trump prøver å gjenoppbygge det Republikanske partiet, er alt det trua. Så på den Republikanske sida av New York Times-pasjen hadde du David Brooks som skriv «Døden til det Republikanske Partiet». Så det som Trump kallar gjenfødselen til det Republikanske partiet betyr døden for det reaksjonære, konservative, korporatistiske, anti-arbeidarklassen Republikanske partiet.

Og då han skreiv dette, sitat, desimerte Trump dei tinga Republikanarane stod for: NATO, rettigheitsreformar ['entitlement reforms', retten til medisinsk behandling, sosial stønad, utjevningstiltak er utgiftspostar Republikanarane tradisjonelt sett har ønska å minimere. Dei vil endre MediCare og MedicAid-programma], med andre ord tilbakespoling av 'Social Security', og støtte til den korporatistiske trans-stillehavspartnarskapsavtalen (TPP). Så det er nesten urkomisk å sjå det som no hender. Og Trump har også reversert den tradisjonelle Republikanske nedskjeringspolitikken dei begrunnar med 'økonomisk ansvarlegheit' overfor statskassen. Ikkje eit ord om budsjettbalanse lenger. Og han sa at han skulle køyre på ein politikk for å sysselsette amerikanske arbeidarar med jobbar innan infrastruktur. Igjen har han tatt ein venstresving rundt Hillary. Han seier han vil få på plass att Glass-Steagall, medan det var Clinton-paret som kvitta seg med det.

Og dette kan vere spel for galleriet, berre for å stemple Hillary som Wall Street sin kandidat. Men det verkar også som det faktisk kan vere eit angrep på Wall Street. Og Trump sitt geniale trekk var å vende alle angrepa på han som lyssky forretningsmann. Han sa: høyr, ingen kjenner systemet betre enn eg, det er derfor det berre er eg som kan fikse det. No, kva det eigentleg betyr, er at han som forretningsmann kjenner til småskrifta som dei har brukt til å rundlure folk med ['småskrift' – minste onde av ordval for det engelske 'fine print' som spelar på ein velbrukt taktikk med å legge til vilkår og klausular med lita skrift på slutten av ein avtale – så lita at ein ofte ikkje ein gong legg merke til at ho er der, eller treng briller for å lese ho – av typen 'Denne avtalen gjeld ikkje dersom ...'; vanleg i forsikringsavtalar. Føremålet er gjerne å narre kunden til å tru at han får ein avtale som er meir fordelaktig for han enn det den verkeleg er. Oms.]. Så berre ein som han veit korleis Wall Street skal bekjempast. For han har jo narra Wall Street-bankar i årevis, som han likar å seie, og han kan no kjempe for folket som kjempar mot Wall Street, på same måten som han har klart å trasse bankane.

Så det er på ein måte komisk. På den eine sida hadde du Republikanarar som seier kast Hillary i fengsel. Og Hillary som seier kast Trump tilbake til rugekassa. Og så har du heile valet som kjem med...

PERIES: Kanskje vi burde ta styringa og stenge dei alle inne. Michael, det som har blitt svært tydeleg, er at der finst mange sjølmotseiingar innad i det Republikanske partiet. Ulike folk seier ulike ting, som når du høyrer visepresidentkandidat Mike Pence tale, så høyrer du Donald Trump, og så høyrde du i går Ivanka Trump tale, dei seier alle forskjellige ting til forskjellige folk. Det er liksom noko for einkvar smak. Og når det gjeld marknadsføring, som Trump er spesialist på, så er vel dette nett som det skal vere. Berre klapp alle på ryggen så dei føler at det er dei som blir representerte, dei han talar om og deira saker som vil kome på dagsordenen.


trumpogpence.jpg

Mike Pence (t.h.) er utpeikt til visepresidentkandidat. Han har terga på seg mange med blant anna lovforslag om å la restaurantar forby servering til homofile.


Når det gjeld – på den måten apellerte han også til, som du sa, Bernie Sanders-folka då han snakka om handelsavtalane. Du veit, han har snakka om NAFTA, TTIP, TPP, og desse områda har tradisjonelt vore venstre-venstre-saker. Og no er det dette at han er imot desse handelsavtalane og han skal bringe jobbane heim att. Kva betyr det?

HUDSON: Vel, du har rett når du seier det er forvirring om politikken i det Republikanske partiet. Og det er nok slik at om dette hadde vore marknadsføring, er det idéen om at alle høyrer det dei vil høyre. Og om dei får høyre høgrevridde slag mot homsar frå Indiana-guvernøren, og dei får høyre Trump tale om LGBTQ [Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer, lesbiske, homofile, bifile, tvekjønna og queer, der queer er ein slags paraplyterm som dekker allslags seksuelle avvik frå normalen], så vil alle på ein måte vere på deires side.

 

 pencedemo.jpg

Mange protesterer mot Pence sine homofobiske ytringar (og gjerningar)

 

Men eg høyrde på guvernør Pence då han snakka om å forsvare Trump sitt syn på NATO. Og han er så glatt. Så sleip at han omsette det Trump hadde sagt på ein måte som gjorde at ingen Republikansk konservativ eigentleg kunne vere ueinig. g trur han var eit svært godt val som visepresident, fordi han kan – openbert har han gått med på å følge det Trup seier, og han er så glatt, som advokat – at han kan få det heile til å framstå som mykje meir fornuftig enn det elles ville.

Eg trur at den største motseiinga var, du kan sjå på korleis kongressen starta med guvernør Christie. Han anklaga Hillary for å vere pro-russisk når ho faktisk trua med krig [mot Russland], og kritiserte ho for å ikkje hjelpe ukrainarane når det var ho som bragte inn Victoria Nuland for å presse fram statskuppet med nynazistane og gav dei $5 milliardar. Og Trump reverserte heile greia og sa nei, nei, nei. Eg er ikkje anti-russar, eg er pro-russar. Eg kjem ikkje til å forsvare ukrainarar. Tvert imot.

 nuland-mccain-tyagnibok_svoboda.jpg

Både høgrevingen hos Demokratane og tradisjonelle Republikanarar (her ved John McCain) støtta det fascistiske statskuppet i Ukraina. Victoria Nuland (På bildet til venstre, nede) vart utsendt av Hillary Clinton til å møte kuppmakarane, mellom anna Oleg Tyagnibok (på samtlege av bilda) frå partiet Sloboda og ein av hovudmennene bak kuppet.  Tyagnibok er uttalt Hitler-sympatisør og etterkomar av dei ukrainske nazistane Bandera og Sjukhevitsj.

 

Og det er klart at Republikanarane har falle inn i rekkene bak dei. Og ikkje til å undrast over at Demokratane vil dei skal tape. Alt dette – du har hatt Koch-brørne som seier: vi kjem ikkje til å gi pengar til Trump, Republikanarane, no. Vi støttar Hillary. Du har hatt Handelskammeret (the Chamber of Commerce) som seier at fordi Trump ikkje er for den korporative overtakinga av utanlandshandelen, så støttar vi no Demokratane, ikkje Republikanarane.


kochindustries.jpg

Koch-brørne Charles G. og David H. Koch styrer USAs nest største privateigde selskap, Koch Industries, Inc. Dei har oppigjennom åra vore vore velgjerarar for diverse politiske parti med mange hundre millionar dollar berre i valkampsstøtte. I år støttar dei Hillary.


Så dette er eigentleg ein klassekrig. Og det er ein krig mellom Wall Street og den korporative sektoren til den Demokratiske sida mot Trump og den populistiske sida. Og kven veit om han faktisk meiner det han seier når han seier han er for arbeidarane og ønsker å gjenoppbygge byane, sette arbeidskrafta i arbeid att. Og når han seier at dei svarte og latinoane må skaffe seg arbeid nett som kvite, kan han snakke sant, for dette er verkeleg måten som landet kan bli gjenoppbygd på på ein positiv måte.

Og det interessante er at alt han får frå Demokratane er fordømming. Så eg kan knapt vente til den Demokratiske kongressen neste veke for å høyre kva Bernie Sanders har å seie om alt dette.

PERIES: Greit, Michael. Mykje å diskutere vidare der. Eg takkar deg så mykje for at du deltok her i dag og ser fram til ein rapport neste veke.

HUDSON: Ja, godt å vere her i desse spennande tidene.

PERIES: Og takk til dykk for å ha vore her med oss på the Real News Network.

 

Publisert på http://therealnews.com 22. juli, 2016

Omsett av Monica Sortland

 

Lagre

Chomsky: 'Ei av Clintons mange kriminelle gjerningar var å ekspandere NATO austover'

publisert på Sputniknews.com 14. juni, 2016


Når no kappløpet om presidenttittelen i USA går mot ein duell mellom milliardæren Donald trump og tidlegare utanriksminister Hillary Clinton, har lingvisten Noam Chomsky uttrykt at han ikkje er begeistra over Amerikas alternativ.

 

chomsky.jpg

Legendariske Noam Chomsky er bekymra for USA og verda si framtid etter presidentvalet

 

«Trump appellerer til dei som føler og erfarer samanbrotet til det amerikanske samfunnet – til djupe kjensler av sinne, frykt, frustrasjon, håpløyse, sannsynlegvis blant deler av befolkninga som opplever ein auke i dødsraten, noko som er uhøyrt utanom krigstid», seier Chomsky i eit intervju med Truthout.

Men sjølv om Chomsky ikkje er nokon Trump-tilhengar, så har han ikkje mykje godt til overs for Clinton heller, gitt familiehistoria hennar.

«Ei av [tidlegare president Bill] Clinton sine kriminelle gjerningar, etter mitt syn – og der var mange – var å ekspandere NATO austover, eit brot på lovnaden som forgjengarane hans gav til Gorbatsjov etter at denne overraskande lot eit samanslått Tyskland gå inn i ein fiendtleg militærallianse.

 

uskonvoiitsjekkia2015.jpg

US-amerikansk militærkonvoi i Tsjekkia i fjor

«Desse svært alvorlege provokasjonane vart borne framover av Bush, saman med ei aggressivt militaristisk haldning som, som forutsett, utløyste sterke reaksjonar frå Russland. Men amerikanske raudlinjer er allereie plasserte på Russlands grenser.


Hillary Clinton vil mest sannsynleg følge ektemannen si linje», ifølge den tiljubla forfattaren.

 

theclintons.jpg

"Hillary Clinton vil mest sannsynleg følge ektemannen si linje"

 

«Men i det store og heile har dei europeiske elitane føretrekt passivitet og for det meste følgt i Washington sine fotspor», seier han.

NATO har dramatisk auka sitt nærvere i Aust-Europa under president Obama. Medan dei viser til «russisk aggresjon», har alliansen halde svære militærøvingar i regionen og auka engasjementet i dei baltiske landa.

«Basert på råd frå våre militære planleggarar, vil vi engasjere, ved rotasjon, fire robuste, multinasjonale bataljonar i dei baltiske statane og i Polen», sa generalsekretæren for NATO, Jens Stoltenberg på måndag.

«Dette vil sende eit sterkt signal om at NATO står klar til å forsvare kven som helst av sine allierte.»

Chomsky peikte også på Bill Clinton si rolle i å utstyre Tyrkia.

«Tyrkia har sjølvsagt vore ein svært viktig alliert av USA, så mykje at dei vart den viktigaste mottakaren av US-amerikanske våpen under Clinton,» seier Chomsky. «Clinton lot våpena strøyme inn i Tyrkia for å hjelpe dei med å gjennomføre ein brei kampanje med mord, destruksjon og terror mot sin kurdiske minoritet.»


Meir kan lesast på sputniknews.com



Omsett av Monica Sortland

 

Lagre

Faren for atomkrig

 

Dette er del 2 i et intervju «Falken» har gjort med Dr. Paul Craig Roberts. Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West og How America Was Lost. Intervjuet er offentliggjort på «falkens» hjemmeside. Det kan leses i si helhet på engelsk her: http://thesaker.is/the-saker-interviews-paul-craig...

 

Intervjuet er viktig fordi han, som tidligere har arbeidet for systemet, nå ser ut til å være uten illusjoner om den nåværende politiske ledelsen i Washington og deres hensikter.


F: Hvilke av de 12 instansene som jeg listet opp innledningsvis, var etter din mening mest sentrale i planlegging og utføring av «falsk flagg» - operasjonen 9/11? Egentlig er det vanskelig å forestille seg at dette ble planlagt og utført fra Bush ble innsatt og frem til det skjedde. Det må ha blitt forberedt i Clinton-perioden. Er du enig i at Oklahoma-bombingen var en generalprøve for 9/11?


(Def. av «falsk flagg-operasjoner» finner oversetter ikke på norsk men denne i den engelske Wikipedia: False flag (or black flag) describes covert operations designed to deceive in such a way that the operations appear as though they are being carried out by entities, groups, or nations other than those who actually planned and executed them.)


R: Etter min mening var 9/11 et resultat utsprunget fra de neo-konservative, mange av dem er jøder eller tilknyttet Israel, Dick Cheney og Israel. Formålet var å skape et nytt Pearl Harbour, som de neo-konservative mente de trengte som påskudd for å starte angrepskrigene i Midt-Østen. Jeg vet ikke hvor langt tilbake det var planlagt, men Silverstein (eier av World Trade Center, oversetter) var åpenbart en del av det og hadde ikke hatt WTC lenge før 9/11.

Med hensyn til Oklahoma-bomben viste en sakkyndig rapport utover enhver rimelig tvil, at bygningen ble sprengt innefra og lastebilbomben på utsiden var et «cover up». Kongressen og media har ignorert denne rapporten. Syndebukken McVeigh, var allerede plassert i gapestokken og ingen annen fortelling enn at det var han som stod bak, ble tillatt.


1995-oklahoma-city-bombing-timothy-mcveigh.jpg

Thimothy McVeigh, var ifølge Roberts en syndebukk som ble brukt for den falske flagg-operasjonen som han mener Oklahoma-bomben fra  19. april 1995 var. (Bombingen tok livet av 168 mennesker og var den dødeligste terrorhandlingen i USAs historieinntil terrorangrepet på World Trade Center i New York. Wikipedia)


F: Tror du at de menneskene som leder USA i dag forstår at de er på kollisjonskurs med Russland, noe som kan føre til en kjernefysisk krig? Hvis ja, hvorfor tar de en slik risiko? Tror de virkelig at Russland i siste øyeblikk vil blunke og trekke seg, eller tror de at de faktisk kan vinne en kjernefysisk krig? Er de ikke redd for at i en slik kjernefysisk brann vil de miste alt de har, også til og med livet?


R: Jeg er like rådvill som deg. Jeg tror Washington har fortapt seg i overmot og arroganse og er nå mer eller mindre  preget av galskap. Det er også en forestilling om at USA kan vinne en kjernefysisk krig med Moskva. Det var en artikkel i Foreign Affairs som kom til denne konklusjonen. Troen på å kunne vinne en kjernefysisk krig er blitt styrket av troen på ABM-forsvaret. (Anti-rakett forsvar). Argumentet er at de kan ramme Russland så hardt i et første slag at Russland ikke vil våge å svare.


F: Hvordan vurderer du den nåværende helsen til Imperiet (USA)? I mange år har vi sett tegn til en klar tilbakegang, men enda ikke noen synlig kollaps. Tror du en slik kollaps er uunngåelig, og hvis ikke, hvordan kan det forhindres? Vil det komme en dag hvor dollaren blir verdiløs eller vil en annen mekanisme fremskynde sammenbruddet til dette Imperiet?


R: Økonomien er uthult. Det har ikke vært noen virkelig vekst i familieinntektene til folk flest på flere ti-år. Da Alan Greenspan var sjef for sentralbanken ble en utvidelse av forbrukerlånene brukt som erstatning for svikten i lønnsvekst, men befolkningen er nå så nedsyltet i gjeld at det ikke går lenger. Det er ingenting til fremdrift av økonomien. Dessuten har mange jobber i produksjon og service blitt flyttet til utlandet, slik at middelklassen er skrumpet. Folk med universitetsutdannelse får ikke arbeid som gjør dem i stand til en selvstendig tilværelse. De kan derfor vanskelig stifte familie, kjøpe seg bolig eller utstyre den med hvitevarer og møbler. Regjeringen lager sine måletall på lav inflasjon uten å måle den i virkeligheten og lav arbeidsledighet på den samme måte. (Etter en viss tid som arbeidsledig faller du ut av statistikken hvis du ikke har fått jobb. Overs.) Finansmarkedene er fikset og gullprisen holdt kunstig lav til tross for økende etterspørsel. Dette er et korthus som har stått lenger en jeg trodde var mulig. Tilsynelatende vil det stå helt til verden ikke lenger vil bruke dollar som reservevaluta.


Det er mulig Imperiet har presset Europa for langt i konflikten med Russland. Hvis f.eks. Tyskland trekker seg fra NATO, kollapser Imperiet. Eller hvis Russland har vett nok til å finansiere Hellas, Italia og Spania mot at disse forlater NATO og EU, vil dette være et dødelig slag mot Imperiet.


Alternativt kan Russland fortelle europeiske ledere ar de ikke har noe alternativ til å måtte rette kjernefysiske våpen mot europeiske hovedsteder, fordi Europa slutter opp om USA i krigbestrebelsene mot Russland.


F: Russland og Kina har gjort noe historisk enestående og de har også gått ut over den vanlige modellrammene for alliansebygging: De er blitt enige om gjensidig avhengighet - en kan si at de er blitt enige om et symbiotisk forhold. Tror du de som leder Imperiet har forstått de fundamentale forandringer som er i ferd med å skje, eller driver de med total benektelse fordi det er for skremmende?


R: Stephen Cohen (ekspert på Russland, overs.) sier at det ganske enkelt ikke er noen diskusjon om utenrikspolitikk. Det er ingen debatt. Jeg tror Imperiet tenker at de kan destabilisere både Russland og Kina, og det er en av grunnene til at de har satt igang «fargerevolusjoner» i både Armenia, Kirgisistan og Usbekistan. Fordi Washington for enhver pris vil forhindre andre stater til å vokse seg likeverdige og er fortapt i overmot og arroganse, tror de sannsynligvis at de vil lykkes. Historien valgte jo Washington.


stephencohen.png

Professor  Stephen Cohen: "Det er ingen utenrikspolitisk debatt i USA". Men det har det heller ikke vært i Norge på 20 år.


F: Har presidentvalget fortsatt noen betydning? Hvis ja, hva kan en i beste fall håpe på i 2016? Jeg ser på Hillary Clinton som en spesielt farlig og direkte ond person. Men med den innflytelsen som de ny-konservative nå har i det republikanske partiet, er det realistisk å regne med en «ikke-ny-konservativ» kandidat her i det hele tatt?


R: Den eneste måten presidentvalget kan ha noen betydning på, er om det står en sterk bevegelse bak den som velges. Uten en slik bevegelse vil presidenten være uten maktgrunnlag utover dem som i dag sitter bak og styrer. Presidenter er fanger. Reagan hadde en viss støtte, tilstrekkelig til å stoppe stagflasjonen til tross for motstanden fra Wall Street. Han var også i stand til å få slutt på den kalde krigen selv om CIA og det militær-industrielle komplekset satte seg imot. Dessuten var han en gammel mann som fortsatt trodde embetet var mektig og så handlet han også deretter.


F: Hva med krigsmakten, de væpnete styrkene? Kan du forestille deg at sjefen for disse (Joint Chief of Staff, JCF, overs.) sier: «Nei, Hr. President. Dette er galskap. Vi vil ikke gjøre det», eller regner du med at de lystrer ordre f.eks. til å starte en kjernefysisk krig mot Russland. Har du noe håp om at folk fra krigsmakten kan gripe inn og stoppe de galningene som nå sitter i det Hvite Hus og Kongressen?


R: De væpnete styrkene er våpenindustriens verk. Hele hensikten med å bli general er at du da kvalifiseres til å kunne være konsulent for «forsvars»-industrien eller å bli et styremedlem til militær-kontraktørene. Militærvesenet fungerer som en kilde til «pensjons-karriærer" hvor generalene tjener stor penger. Militærvesenet i USA er gjennomkorrupt. Les Andrew Cockburn bok, «Kill Chain».


F: Er virkelig USA i ferd med å bevege seg mot en krig med Russland? Hva må Russland i så fall gjøre? Skal de gi etter og finne seg i underkastelse fremfor å utsette seg for en kjernefysisk krig? Tror du at en bevisst og åpen styrkedemonstrasjon fra Russlands side vil avskrekke USA fra å angripe?


R: Jeg har tenkt mye på dette. Jeg vet ikke. Jeg tror Putin er menneskelig nok til ikke å ville ta del i en ødeleggelse av verden, men Putin må forholde seg til andre krefter i Russland og jeg tror ikke nasjonalistene vil finne seg i overgivelse.


Etter min mening må Putin konsentrere seg om Europa og gjøre europeerne klar over at de forventer et amerikansk angrep og at deres svar på det er å slå ut Europa. Putin burde oppmuntre europeerne til å bryte ut av NATO for å forhindre 3. verdenskrig.


Putin må også sørge for at kineserne forstår at de også representerer den sammen trusselen overfor USA som Russland, og at de to landene derfor trenger å stå sammen. Kanskje vil etableringen av en kjernefysisk beredskap formidlet til verden sammen med budskapet om at det gjøres fordi en er redd for et angrep fra USA, kunne få verdensopinionen til å endre seg og bidra til isolering av USA.

Kanskje ville meldinger til indisk, fransk, japansk, tysk osv. presse om forventing om amerikanske overraskelsesangrep føre til at en unngår dette. 

Så langt jeg kan forstå er etter mange intervjuer i russiske medier, har disse journalistene ingen kunnskap om Wolfowitz-doktrinen. Russerne tror det dreier seg om en form for misforståelser vedrørende Russland hensikter. Russiske medier forstår ikke at Russland er uakseptabel fordi landet ikke vil være USAs vasall. Russerne tror på alt tullet om «frihet og demokrati», og at det er de som er på etterskudd her, selv om de gjør fremskritt. De har altså ingen ide om at de skal ødelegges.


F: Hva er etter din mening røttene til det hatet så mange i USAs ledelse nærer overfor Russland. Er dette bare et etterslep fra den kalde krigen eller er det en annen grunn for denne nærmet russofobiske holdningen hos eliten i USA? Selv under den kalde krigen var det uklart om det bare var anti-kommunisme eller anti-Russland. Er det noe ved den russiske kulturen, nasjonen eller sivilisasjonen som fremmer denne fiendtligheten. Hvis ja, hva da?


R: Fiendtlighetene overfor Russland går tilbake til Wolfowitz-doktrinen:

«Vårt første mål er å hindre at det gjenoppstår en ny rival, enten på territoriet til tidligere Sovjet-Unionen eller andre steder, som utgjør en trussel på samme nivå som tidligere Sovjet-Unionen. Dette er den bestemmende overveielsen som må styre den nye regionale forsvarsstrategien og den krever at vi bestreber på å forhindre at enhver fiendtlig makt dominerer en region med ressurser, som hvis de kommer under kontroll er tilstrekkelig til å skape en verdensmakt.»


chess-world-2560x1600.jpg

Ifølge Wolfowitz-doktrinen sees verden som et enormt sjakkbrett som det spilles på.


Mens USA konsentrerte seg om Midt-Østen, gjenoppbygget Putin Russland, blokkerte USAs angrep på Syria og bombing av Iran. Det første målet i den ny-konservative doktrinen ble blokkert. Russland måtte settes på plass. Det er dette som er utgangspunktet for Washingtons angrep på Russland. De avhengige og svinebundne mediene i USA og Europa bare repeterer «den russiske trussel» til befolkningen. 


Eliten i USA opplever nok også at uforskammetheten ved den russiske kulturen er der, gjennom kristen-moralen, respekten for humanismen, diplomati i stedet for tvang og tradisjonelle moral-koder. Men alt dette er ikke fremtredende. Russland hates fordi Russland (og Kina) blokkerer USAs ensidige verdensherredømme. Det er denne blokkeringen som vil føre til krig.


Hvis ikke Russland og Kina forbereder seg på et førsteslag-atomangrep fra USA, vil de få nettopp det og bli ødelagt.

 

Hvem styrer USA? Intervju med Dr. Paul Craig Roberts. Del 1.

 

Dette er del 1 i et intervju «Falken» har gjort med Dr. Paul Craig Roberts. Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West og How America Was Lost. Intervjuet er offentliggjort på «falkens» hjemmeside. Det kan leses i si helhet på engelsk her: http://thesaker.is/the-saker-interviews-paul-craig...

 

Intervjuet er viktig fordi han, som tidligere har arbeidet for systemet, nå ser ut til å være uten illusjoner om den nåværende politiske ledelsen i Washington og deres hensikter.

 

Falken (F):  Det har gradvis gått opp for mange, om ikke flertallet, at USA ikke er et demokrati eller republikk, men et plutokrati som er ledet av den 1% rikeste delen av befolkningen. Vil du være snill å ta deg tid til å vurdere innflytelsen og den politiske makten, en for en, for følgende politiske grupper i USA:

Federal reserve

Storbankene

Bilderberg

Council on Foreign Relations (tenketank, etablert for ca. hundre år siden med stor innflytelse over USAs utenrikspolitikk, overs.)

Skaller og Bein (Skulls and Bones)

CIA

Goldman Sachs og de største bankene

De 100 viktigste familiene (Rockefeller, Rothschild, nederlandske og engelske kongefamilier, osv.)

Israellobbyen

Frimurerlosjen

Big Business (det militær-industrielle kompleks, oljeselskapene osv.)

Andre mennesker og organisasjoner som ikke er listet over.

Hvem, hvilke grupper anser du som maktkjernen, altså som står bak USAs utenrikspolitikk?

 

an7_0.jpg

Det er mange med makt i USA men felles for alle er at de aldri trer frem sjøl, bare gjennom stedfortredere.


Paul Craig Roberts (R): USA styres av private interessegrupper og en ny-konservativ ideologi som sier at historien har valgt USA som «det enestående og uunnværlige» landet som har rett til og ansvar for å påtvinge verden sin vilje. Etter min mening er de mektigste interessegruppene følgende:

Det militærindustrielle kompleks

De 4-5 største bankene som ikke kan røres (gå konkurs) og Wall Street

Israel-lobbyen

Næringsmiddelindustrien

Utvinningindustrien (olje, gruver, tømmer osv.)

 

Deres interesser er sammenfallende med den ny-konservative ideologien. Den ny-konservative ideologien støtter USAs finansielle og militær-politiske imperialisme eller hegemoni.

 

Det finnes ingen uavhengige skriftlige- (aviser, blader osv) eller fjernsyns - medier i USA. I løpet av Clintons siste periode ble 90% av medieindustrien konsentrert i 6 kjempekonsern.

 

I løpet av Bush-perioden mistet den offentlige radiokanalen sin uavhengighet. Så mediene fungerer nå som et «propaganda - departement».

 

Begge de politiske partiene, Republikanerne og Demokratene, er økonomisk avhengig av de samme private interessegruppene, slik at begge danser for de samme sjefene. Ved at arbeidsplasser ble flyttet til utlandet mistet landet både industrien og fagforeningene som var knyttet til industrien. Dermed mistet Demokratene fagbevegelsens bidrag. Tidligere var Demokratene fagbevegelsens parti og Republikanerne var næringsinteressene sitt.

 

The Federal Reserve eksisterer først og fremst av hensyn til de største bankene. Institusjonen ble skapt som den siste redningsplanke for bankene. New York Federal reserve, som driver med finansielle tiltak, har et styre utelukkende med folk fra storbankene. De siste tre lederne for «The Federal Reserve» har alle vært jøder og den nåværende viseformannen er leder av Israels sentralbank. Jødene er fremtredende innen finans, f.eksempel i Goldman Sachs. De siste årene har ledere i Finansdepartementet og ledere i virksomheter som regulerer finanspolitikken vært folk som har vært ansvarlige for svindel eller den type utlånspolitikk som utløste den siste finanskrisen.

 

goldman-sachs-building-2.jpg

"Gullmannen Sachs", Goldman Sachs har vært lenge helt sentral innen USAs finansvirksomhet og har stor makt

 

I det 21. århundre har sentralbanken og finansdepartementet utelukkende vært et verktøy for de store bankene. Dette har skjedd på bekostning av økonomien og befolkningens interesser. For eksempel har pensjonister ikke lenger hatt renteinntekter de siste åtte årene, på grunn av bankens behov for å tjene penger.

 

Uansett hvor rike enkelte familier er, kan de ikke konkurrere i makt og innflytelse med store interessegrupper som det militær-industrielle komplekset eller Wall Street og bankene. Familier som har vært rike over tid kan nok ivareta egne interesser, og noen, f.eks. Rockefellene har aktive legat som arbeider nært med «the National Endowment for Democracy». I denne typen samarbeid skapes og utrustes ulike typer ikke-statlige organisasjoner (NGO) i land hvor USA har ønsker å få mer innflytelse eller å styrte regjeringer, f.eks. slik vi nylig har sett i Ukraina. NGO-ene er i praksis USAs 5.kolonne (Femte kolonne er en enhet som har til formål å undergrave et lands lovlige styre til fordel for en fremmed makt, overs.). De opererer under slike betegnelser som demokratibevegelser, menneskerettighetsbevegelser osv. En kinesisk professor fortalte meg at Rockefeller Foundation  hadde etablert et amerikansk universitet i Kina og brukte det til å organisere ulike anti-regjerings virksomheter. På et tidspunkt, kanskje ennå, var det rundt 1000 NGO-er i Russland, finansiert fra USA og Tyskland.

 

ngo.jpg

Slik fremstilles NGOene seg selv, men de fungerer i stor grad som redskap for å undergrave regjeringer som USA vil ha bort. Mange er finansiert av CIA eller av andre komersielle aktører som f.eks George Soros.

 

Jeg vet ikke om Bildenbergerne gjør det samme. Kanskje er de rike mennesker som benytter sine protegeer i ulike regjeringer til å ivareta interessene sine. Men jeg har aldri sett noen tegn på at Bildenbergere, Rothchilder eller Masonene har prøvet å påvirke beslutninger i hverken Kongressen eller andre organer som foretar viktige beslutninger.

 

På den andre siden er Council on Foreign Relations svært innflytelsesrikt. Rådet er sammensatt av tidligere politikere, fremtredende embedsmenn og akademikere som tidligere har hatt ansvar for utenrikspolitikk og relasjoner til andre land. 

 

"Skulls and bones" er et hemmelig brorskap på Yale-universitetet. Det er lignende hemmelige brorskap på mange universiteter. Innflytelsen deres er avgrenset til de relasjoner som skapes mellom sønner av elite-familier.

 

F: Hva med enkeltpersoner? Hvem er etter din mening de mektigste menneskene i USA i dag? Hvem tar de endelige, strategiske beslutningene på topp-nivået?


R: Det finnes egentlig ikke noen mennesker som har makt som personer. Mektige mennesker er de som mektige institusjoner står bak. Helt siden forsvarsminister William Perry privatiserte en stor del av krigsmakten i 1991 har det Militær-industrielle komplekset vært ekstremt mektige. Makten deres forsterkes av evnen til å finansiere politiske kampanjer i en rekke stater hvor krigsindustrien sysselsetter mange mennesker. I virkeligheten er Pentagons utgifter i praksis kontrollert av krigskontraktørene. (En kontraktør er en privat næringsdrivende eller firma som gjennom kontrakt påtar seg å utføre en spesifikk jobb, så som leveranser av varer og/el. tjenester Def. fra Wikipedia. Oversetter)

 

20130802-140011.jpg

Det militær-industrielle komplekset er en økonomisk gjøkunge som har krig som den viktigste inntektkilden

 

F: Jeg har alltid trodd at hvis vi tenker internasjonalt er slike organisasjoner som NATO og EU egentlig de som stilles i front, og at de som står bak og som i praksis kontrollerer det som skjer er ECHELON-landene, altså USA, Storbritania, Canada, Australia og New Zeeland, med USA og Storbritannia som senior-partnere og de tre andre som junior-partnere. Er du enig i denne modellen?


R: NATO ble skapt av USA angivelig for å beskytte Europa fra en invasjon fra Sovjet. Formålet gikk ut på dato i 1991. I dag fungerer NATO som dekke for USAs aggresjoner og bidrar med leiesoldater for USAs imperium. Storbritannia, Canada og Australia er i praksis USAs vasaller (Ordet brukes også i begrepet vasallstat, som er en stat som har begrenset selvstyre som følge av en annen stats overherredømme, eller hvor avhengigheten av en annen stat er så stor at selvstendigheten er mer av formell art. Fra Wikipedia. Oversetter), på samme måte som Tyskland, Frankrike, Italia, Japan og de andre er det.

USA foretrekker EU fordi det er lettere å kontrollere enn de enkelte medlemstatene hver for seg.

 

F: Det er ofte sagt at at Israel kontrollerer USA. Chomsky og andre sier at det er USA som kontrollerer Israel. Hvordan vil du karakterisere forholdet mellom Israel og USA? Er det hunden som logrer med halen eller er det halen som rister hunden? Har Israel-lobbyen total kontroll eller er det andre krefter som er i stand til å si nei til Israel-lobbyen og sette i verk sin egen agenda?


R: Jeg har aldri sett noe bevis på at USA kontrollerer Israel. Alle bevis går ut på at det er Israel som kontrollerer USA, men bare i Midt-Østen politikken. I de seinere årene har Israel eller Israel-lobbyen vært i stand til å kontrollere eller blokkere akademiske utnevnelser i USA og blokkere professorater til folk som kritiske til Israel. Israel har med hell klart å blokkere utnevnelser og stillinger i både statlige og katolske universitet. Israel kan også blokkere utnevnelser fra presidenten og har stor innflytelse både overfor pressen og TV-mediene. Israel-lobbyen har også masse penger som kan brukes på politiske kampanjefond og har alltid klart å forhindre valg av folkevalgte som er ansett som kritiske til Israel. Israel - lobbyen var i stand til å vinne fram i det svarte kongress-distriktet til en farget kvinne, Cynthia McKinney, og forhindre gjenvalget av henne. Som admiral Tom Moorer sa: «Ingen amerikansk president kan stå imot Israel.» Han klarte ikke engang å få til en offentlig gransking av Israels dødelige angrep på USS Liberty i 1967. (Les om historien her: http://whatreallyhappened.com/WRHARTICLES/ussliber... oversetter).

 

Alle som kritiserer Israels politikk, selv på en vennlig måte, blir kalt antisemitt.

 

I amerikansk politikk, media og universiteter er dette et dødelig slag. Du kan likså godt bli truffet av en «hellfire»-rakett.

 

Siste del av intervjuet: http://www.derimot.no/blog/faren-for-atomkrig

 

Et alternativt syn på Syriakonflikten

Her er et alternativt syn på årsaken til voldseksplosjonen over

hele Midtøsten.

Dette intervjuet er offentligjort i «The Indipendent» 31. oktober 2014. Det er oversatt og noe bearbeidet av Knut Lindtner.

Robert Fisk intervjuer Dr. Bouthania Shaaban, en av Syrias President Bashar al-Assads nærmeste rådgivere.

Fisk: Hva i all verden har skjedd i Midtøsten? Shabaan: Hvorfor en slik episk eksplosjon av vold?

Det er merkelig å stille henne dette spørsmålet her vi sitter på kontoret hennes i Damaskus med blomster, varm og søt kaffe, avsondret fra verden. Noen hundre kilometer unna hvor IS halshugget gislene sine, sliter hun med å definere hva IS egentlig er for noe.

Men slik er det ikke med USA og krigen i Syria. Helt fra begynnelsen av krisen følte jeg at det egentlig ikke dreide seg om Syrias president Assad. Det dreide seg om å svekke og ødelegge Syria. Det har vært så mye ødeleggelse – av sykehus, skoler, fabrikker, regjeringsinstitusjoner, alt mulig. Jeg forestiller meg at USA sier de sloss mot ledere og presidenter, men det er bare som et påskudd for å ødelegge stater. Saddam var ikke det egentlige målet – det var Irak. Det er det samme med Libya nå. USA fortalte alle at det dreide seg om Gaddafi. Det egentlige målet var å svekke arabisk krigsmakt, hvor enn den befant seg. Da USA invaderte Irak, hva var det første de gjorde? De oppløste hæren i landet.

Shabaan representerer naturligvis den syriske regjeringen. Likevel kaller hun krigen en «krise» og velger ikke å problematisere regimets ansvar for dette – eller tallet på drepte av regjeringen eller opprørerne. Det hun har, er en meget klar og analytisk hjerne som kan formulere sammenhengende argumenter, uansett hvor uenig du er med henne. Dette viste hun gjennom forskningen sin, som en finner i arkivene til presidenten og utenriksdepartementet. Hun har skrevet en bemerkelsesverdig bok om fredsforhandlingene mellom tidligere president Hafez al-Assad (far til nåværende president) og Clinton – administrasjonen, hvor det fremgår at den gamle «løven i Damaskus», viser seg å være langt klokere enn det verden forestilte seg – og USAs bedrag og forræderi mye dypere enn det vi mistenkte den gangen. Hun snakker om ødeleggelsen av Iraks hærstyrker, tapene for Syrias hær, de massive selvmordsangrep mot Egyptiske tropper på Sinai og drapene på Libanesiske tropper i Tripolis. Og du lytter.

Nå er alle arabiske tropper målet – og formålet er å endre karakteren i den Arabisk-Israelske konflikten. Denne konflikten er mest vesentlig for alt som foregår i Midtøsten. Jeg sier ikke at en vil lykkes i denne taktikken. Jeg sier at det de angriper er arabisk militærmakt. Den egyptiske hæren er meget sterk. Det er en militærmakt som har til hensikt å forsvare landet sitt. Og så får den disse voldsomme angrepene i Sinai. Jeg mener at målet er å eliminere den trusselen som de arabiske styrkene representerer for frigjøringen av Gaza, Vestbredden og Golan og å gjøre Israels okkupasjon lettere og mindre kostbar. Det er en sentral dimensjon hvis en skal forstå årsaken til «den arabiske våren». Jeg kaller den for «den israelske våren».

Naturligvis er det ikke vanskelig å argumentere mot dette. Hvorfor skulle Vesten – regissøren til alle disse arabiske ulykkene – ønske å svekke den egyptiske hæren, som direkte eller gjennom stedfortredere beskytter Israel? Hvorfor skulle Vesten ønske at den nye irakiske hæren bli knust av IS? Hvorfor bomber vesten IS hvis de ønske å svekke den syriske hæren?

USA er sterkest i verden og de bruker makten med hensikt. Men hva er IS? Jeg opplever at de ikke kan fungere slik som nå, uten hjelp finansiell og politisk av ledere i andre land. Hvordan klarer de å selge oljen sin og slik få tak i penger? Syria har sanksjoner og kan ikke overføre penger via New York. Så hvordan får IS ordnet finansiering i så stor skala? La meg spørre deg om en sak. Da Mosul falt i hendene på IS gjorde USA ingenting. USA intervenerte først da Kurdistan ble truet – noe som betyr at USA støtter oppdelingen av Irak. Så USAs motstand mot IS er en politisk motstand med andre målsettinger. Det er interessant at det syriske folket i Kobane har vært mer suksessfulle i bekjempelsen av IS enn USA.

Hun ser skarpt på meg. Hun nevner ikke de vedvarende bombeangrepene fra USA mot IS rundt Kobane. Men hun vurderer de mørke sidene ved den organiserte hodekuttingen, kvinnen som ble steinet til døde i Idlib, den ekstraordinære propagandakampanjen som føres. «Denne propagandaen er utført av meget profesjonelle eksperter. Her er det profesjonell mediefolk involvert. Den er dirigert av profesjonelle. Og med en gang de som står bak IS har oppnådd sine mål, kan de kvitte seg med ekstremismen, ta av seg de svarte klærne og bli en «moderat» opposisjon.

Shaaban ler. Hun vet at dette er et smart bedrag – Midtøsten har vært proppfulle av skremmende «terrorist» - organisasjoner – PLO, Muslimske brorskap, Abu Nidal – som enten er blitt forvandlet til pusekatter eller har eliminert seg selv. Neste setning ventet jeg meg. Og forresten, hva er den «moderate» opposisjonen som en mener eksisterer her i Syria? Den «moderate» væpnete opposisjonen, kaller de den. Hvordan kan noen som er bevæpnet og retter et gevær mot hodet ditt være moderat? Våre væpnete styrker forsvarer befolkningen.

Jeg avbryter. Verden vil si at sivile har rett til å væpne seg hvis sivile blir drept av regjeringens styrker.

Ikke noe svar. Folket i Syria kjemper for deres president, sier hun, moralen er høy, ødeleggelsen som deres fiender har gjort, fra helsevesen til utdanningsinstitusjoner til arkeologisk verdensarv, er enorm. Og slik fortsetter det, det er unødvendig å si at president al- Assad reinvaskes.

Men så retter hun oppmerksomheten mot Saudi Arabia, de «rettroende» læreplanene i saudiske skoler, tradisjonen med å hodekappe kriminelle, støtten til Taliban. Dette er en kultur som er svært lik den IS dyrker. Så hvorfor ble IS skapt?

Men som arabisk nasjonalist ønsker Shabaan å gjenopprette de gamle Syces-Picot koloniale grensene mellom Syria og Irak som IS symbolsk har ødelagt?

Jeg håper den nye generasjonen av arabiske nasjonalister vil bryte disse grensene og således bidra til å skape en ny arabisk identitet, fremveksten av en annen virkelighet, og å bli en virkelig medspiller i internasjonal politikk. Jeg håper ikke unge arabere vil klamre seg til disse grensene. Hvorfor skal libanesere og syrere måtte stoppe ved grensene mens terrorister kan bevege seg fritt over dem? Som arabere skulle vi kunne sette oss ned sammen og tenke gjennom hvordan vi kan møte disse utfordringene. Det er en overordnet plan. Ja, jeg vet at folk sier at det er en konspirasjonsteori. Men det jeg sier er at konspirasjonen ikke lenger er en teori, det er en realitet vi må møte samlet.

Dette var en bit av slutten på en lang symfonikonsert, den brusende avslutningen mens den arabiske nasjonalismen gjenfødes. Faktisk er det dette det syriske Ba`ath partiet egentlig skulle handle om. Shabaan fordømmer Tyrkia for «løgnene» og president Erdogans ønske om et nytt «Ottomansk militært hegemoni» i Midtøsten. Hun finner trøst i den letthet som sunni- flytninger fra Idlib og Aleppo har funnet seg til rette blant Alawitter og kristne rundt Lattaki og Tartous, selv om hun ikke på noe tidspunkt nevner disse gruppene med navn. Og hun snakker om det store antallet familier som har mistet noen kjære – ingen anklager i noen retning her – men så sier hun den ubestridelige sannheten:

Når du dreper noen i en familie, dreper du hele familien. Og dette er det egentlig ikke noe svar på.

CIA bak kuppforsøk i Venezuela

Eks-CIA-agent avslører hvordan venezuelanske studenter fikk kupptrening


Denne artikkelen er mer enn to år gammel, men den gir en glimrende illustrasjon på hvordan CIA arbeider gjennom de såkalte NGO-er (ikke-regjerings organisasjoner). Kombinert med intervjuet med Udo Ulfcotte har vi den grunnleggende oppskriften for det som er kalt farge- eller regnbuerevolusjoner - som egentlig er et dekke for CIA-regissert kupp rundt om i verden. Et av de siste er det såkalt Maidan-opprøret i Ukraina som har utviklet seg til en politisk, økonomiske og militær katastrofe for landet.


Cubaneren Raul Capote avslører her CIAs strategi på venezuelanske universiteter for å skape en form for destabiliserende opposisjonsbevegelse blant studentene. Han diskuterer også medias manipulering og bekrefter at en utvist USA-diplomat (høsten 2013) var CIA-agent.

 

serpa-capote0231jpg

Raul Capote

 

Oversatt av Knut Lindtner

 

Raul Capote er cubaner, men ikke hvilken som helst. I ungdommen ble han vervet av CIA. De tilbød han store pengebeløp for å konspirere mot Cuba. Men noe uventet skjedde. Capote arbeidet i virkeligheten for Cubas sikkerhetstjeneste. Han fungerte dermed som dobbeltagent. Her er et intervju han ga i Havanna.

 

SP: Hvordan var prosessen som førte til at du ble vervet av CIA?

 

Det var en prosess over mange år hvor jeg ble forberedt og vervet. Jeg var leder for en cubansk studentorganisasjon som var utgangspunktet for en annen organisasjon, «Asociación Hermanos Saíz» (Saíz- brødrene stiftelse). Det var en gruppe for skapende unge malere, forfattere, artister, altså kunstnere. Jeg arbeidet i en by, Cienfuegos, som hadde virksomheter av stor interesse for fienden. Det var en by hvor storindustrien ble bygget ut på dette tidspunktet, f.eks. et senter for elektrisitetsforsyning, det eneste på Cuba akkurat da. Mange ungdommer jobbet her. Av samme grunn var det mange unge ingeniører her med utdannelse fra Sovjetunionen. Vi snakker om siste del av 80 – tallet under perestroikaperioden i Sovjet. Mange cubanere som kom fra Sovjet denne tiden var antatt å være påvirket av disse tankene. Også derfor var dette et interessant område for CIA. Og utfra det faktum at jeg var en ungdomsleder av en kulturorganisasjon hvor mange ingeniører deltok, førte til at jeg ble av interesse for nord- amerikanerne. De oppsøkte møtene våre, men opptrådte aldri som fiender eller offisielle representanter for CIA.

 

SP: Var det mange eller bare én?

 

Flere. De presenterte seg altså aldri som representanter fra CIA eller som folk som kom for å lage bråk. De presenterte seg for oss som mennesker som ville hjelpe oss med vårt prosjekt og som hadde evnen til å finansiere det. Forslagene deres var interessante, okay, fordi et litteraturprosjekt krever muligheten til publisering. Det er et meget sammensatt marked og de kom opp med navn på forleggere. Det som skjedde var at i kontaktprosessen med oss ble det de ønsket helt åpenbart. Etter at de hadde tatt kontakt, frekventert møtene våre, begynt å love finansiering, da kom betingelsene for finansieringen.

 

hugo-chavez-008jpg

Nå avdøde Hugo Chavez, Venzuelas tidligere president som uttalte fra FNs talerstol etter at president Bush hadde gjort ferdig innlegget sitt før han fikk ordet: "Her lukter svovel. Djevelen har vært her."

 

SP: Hvilke betingelser hadde de?

 

De sa: Vi har evnen å stille markedet til deres disposisjon, få dere inn i bokmarkedet, eller skulptur – film, hva som helst. Men vi trenger sannheten, fordi det vi selger i markedet er bildet av Cuba. Det må være realistisk, ha med problemene om hva som skjer i samfunnet. De ønsket å sverte Cuba. Det de var ute etter var at vi kritiserte revolusjonen, basert på deres egen anti-cubanske propaganda.

 

SP: Hvor store budsjetter disponerte de?

 

De kom med ubegrensede pengemidler, dette skjønte vi etter hvert som vi fant ut hvor pengene kom fra. F.eks. var USAID en stor bidragsyter, egentlig de som kontrollerte budsjettet. De kanaliserte pengene gjennom NGO (ikke-statlige organiasasjoner), mange av dem konstruert bare for bruk på Cuba. Det var NGOer som egentlig ikke

eksisterte men bare konstruert for dette formålet, altså for denne typen oppgaver på Cuba. Vi snakker her om tusener av dollar. Et eksempel. En gang tilbød de meg ti tusen dollar bare for å ta med anti-cubanske elementer i en roman jeg skrev.

 

castrojpg

Fidel Castro, Cubas revolusjonsleder og statsminister og president på Cuba i mange år.

 

SP: Hvilket år snakker vi om?

 

Rundt 1988/89.

 

SP: Hvor mange kunne være kontaktet eller blitt knyttet opp mot disse folkene?

 

I virkeligheten varte deres suksess ikke lenge på Cuba. Det henger sammen med at det på Cuba eksisterte en kultur for total konfrontasjon i møtet med denne typen ting. Folk skjønte at det lå noe bak historien om at de ønsket «å hjelpe» oss. På et bestemt tidspunkt rundt 1992 avholdt vi et møte med alle våre medlemmer hvor vi besluttet å utestenge dem. De fikk ikke delta mer på møtene våre. Da vi gjorde dette, stengte dem ute fra vår organisasjons hovedkvarter, begynte de å kontakte oss enkeltvis. De oppsøkte meg, spesielt, men også andre yngre kamerater.

 

SP: Hvilke profilering var de ute etter?

 

De ønsket fremfor alt den gangen å presentere Cuba som et land i kaos, at sosialismen på Cuba ikke var i stand til å dekke befolkningens behov, at Cuba var et sosialistisk land med stor fattigdom og ikke minst en modell som ingen likte. Dette var hovedmålet de forfulgte den gangen.

Vi var innledningsvis med på dette inntil 1994. Da dro jeg til Havanna og her i hovedstaden begynte jeg å arbeide for fagforeningen til kulturarbeiderne. De representerte kulturarbeiderne i hovedstaden. Da ble jeg mer interessant for dem fordi jeg steg fra å være en ungdomsleder for 4.000, til leder av en fagforening med 40.000 medlemmer bare i Havanna. I denne perioden dukket det opp en kvinnelig professor fra et nytt universitet som skulle gi min litterære produksjon en pangstart, bli min representant og sørge for at det skjedde noe.

 

SP: Vet du hva hun het?

 

Nei, fordi de brukte pseudonymer, aldri virkelige navn. Og dette med å fremme meg som forfatter, var de virkelig interessert i, fordi de ville gjøre meg til en internasjonalt kjent person. Promotering og derigjennom kompromittere meg indirekte. Og i 2004 dukket det opp i Havanna en person som er velkjent i Venezuela, Kelly Keiderling. Kelly kom til Havanna som sjef for kontoret for presse og kultur. De arrangerte et cocktail – party og der traff jeg 12 nord – amerikanske (fra USA) og europeiske funksjonærer. Dette var erfarne folk som hadde drevet tidligere i Sovjetunionen. Andre hadde trent folk i tidligere Jugoslavia, vært med på regnbuerevolusjonen. De var interessert i å treffe meg. Kelly ble veldig nær. Hun begynte å forberede meg, instruere meg. Etter hvert fikk jeg en meget grundig trening om hvordan organisere alternative, uavhengige grupper, hvordan organisere og trene ungdomsledere osv.

 

golinger-documents-venezuela-destabilization-si-1-690x280jpg

Nicolás Maduro, Venezuelas nåværende president som etterfulgte Hugo Chavez

 

Da jeg begynte å arbeide satt hun meg direkte i kontakt med representanter fra CIA. Jeg var klar for oppdrag. Renee Greenwald var den som representerte CIA. Det var han som hadde direkte kontakt med meg. I tillegg satt de meg i kontakt med Mark Waterhein, som var leder av Prosjekt Cuba. (Pan –American Foundation for Development). Denne mannen hadde direkte tilknytning til Cuba gjennom finansiering av anti - revolusjonære prosjekter. Også i Venezuela. Disse prosjektene var nært forbundet og i perioder var det vanskelig å skille hvem som arbeidet med hva. I denne sammenhengen oppstod tanken om å skape prosjektet Genesis.

 

Genesis er kanskje oppskriften på mange ting som foregår i verden i dag fordi det startet som et prosjekt som var rettet mot universitetsungdom på Cuba. De gjorde noe lignende i Venezuela. Hvorfor? Ideen var å omdanne universitetene, som alltid hadde vært revolusjonære, som alltid hadde produsert revolusjonære i disse landene, til fabrikker for reaksjonære. Hvordan? Ved å skape ledere.

 

SP: Kjenner du navnet på venezuelanerne?

 

Nei. Vi snakker om hundrevis. Jeg overvåket en gruppe og fulgte en annen. De arbeider langsiktig og etter den samme planen som ble brukt overfor Cuba. De startet i Venezuela før Chavez ́ regjering kom til makten. Det langsiktige arbeidet dreier seg altså om å gjøre universitetene om til reaksjonære festninger for derigjennom skape en ny høyrebevegelse.

 

SP: Arbeidet CIA bare i Caracas?

 

Nei, i hele Venezuela.

 

SP: Hva gjorde professorer interessante for dem?

 

Professorer er meget enkle. Finn de professorene som er misfornøyd med institusjonen de arbeider i, altså frustrerte mennesker, fordi de anser at de ikke får det eller den anerkjennelsen de fortjener. Var de opp i årene var det enda bedre. Du sender dem invitasjon til å delta på en stor internasjonal vitenskapelig kongress innen deres fagfelt. Da er de evig takknemlig overfor deg fordi det var du som oppdaget deres talent som ikke ble anerkjent på universitetet. Etter deltagelsen på kongresser utstyres de med CVer som beskriver hvilke kurser de har deltatt på og som øker egoet og deres faglige status på universitet, fordi de ansees som ledende fagpersoner innen visse fagfelt, selv om kursene har vært bagatellmessige.

 

SP: Var dette effektivt?

 

På Cuba oppnådde de ikke mye. Først av alt fordi jeg ledet prosjektet og jeg var ikke CIA-agent. Hele prosjektet gikk gjennom meg. Vi reduserte tempoet i prosjektet så mye som mulig fordi vi visste hensikten med det. Men tenk på målsettingen som var langsiktig. De ventet bare på den rette historiske situasjonen hvor kontrarevolusjonen kunne iverksettes. De tenkte i fem og ti-års perioder. De ventet på det øyeblikket på Cuba når våre historiske ledere Fidel og Raul Castro var borte. Da skulle de slå til, med full støtte fra den internasjonale pressen, NGO - ene, USAID og alle de som arbeidet for CIA og for deres penger. Vi skulle stifte en organisasjon som skulle fremstå som et alternativ til revolusjonen. Det var poenget med «Genesis Foundation For Freedom.»

 

SP: Hva er «Foundation»?

 

«The Genesis Foundation For Freedom» skulle i utgangspunktet starte revolusjonær debatt, men den egentlige hensikten var å skape forvirring. Revolusjonære i teorien, men når det kom til praksis var de reaksjonære. De forestilte seg at når Fidel døde ville det oppstå intern uenighet og da var tiden inne for dem til handling. Da skulle revolusjonen falle.

 

SP: Vi snakker her om 2006? Hva var planen?

 

CIA sjefen og jeg møttes her i Havanna etter at de tok direkte kontakt. Også diplomatfunksjonærer deltok. En av dem sa til meg at de skulle organisere en provokasjon. Vi vil få en fyr til å gå ut sentralt i Havanna med krav om demokrati og i tillegg sørge for at det ble utført diverse andre provokasjoner på forskjellige steder på en slik måte at de cubanske sikkerhetsstyrkene blir tvunget til å reagere. Seinere setter vi i verk en stor kampanje i pressen. Det mest interessante for meg var dette spørsmålet: Hvordan kan en ambassadefunksjonær ha makt til å sette i gang en mediekampanje, og vite at mediene vil bøye seg servilt for dette?

 

Jeg sa derfor rett ut at planen var galskap. Denne mannen du nevner for meg som du kaller Darcy Ferrer, en ung doktor som de hadde som agent, skal være leder for en oppstand? Ingen kommer til å følge han midt i Havanna sentrum. Dagen de hadde plukket ut var Fidels fødselsdag! Hør her, sa jeg, hvis den mannen på den dagen går ut med proklamasjoner eller starter en eller annen form for oppstand midt i Havana, kommer folk flest bli forbanna. Det er til og med mulig at han blir drept. Hvorfor og hvordan kan dere plassere han i en slik situasjon? Men de sa rett ut at det beste som kunne skje var at han ble drept. Det ville være perfekt. Og de forklarte hva som da ville skje. Alt han trengte å gjøre var å provosere. De ville sørge for at det ble en konflikt i gatene. Hvis det skjedde ville pressen gjøre resten. De ville starte en stor mediekampanje om fullt kaos på Cuba, at landet var uten styring, at Raul var ute av stand til å holde kontroll, at sivilbefolkningen ble drept, at studentene ble slått ned i gatene, at politiet begikk forbrytelser osv. Ligner dette på Venezuela. Det er ikke tilfeldig, det er slik det gjøres.

 

SP: Og etter dette?

 

Straks alle forutsetningene var på plass, når mediene hadde konstruert et «bilde», når hele verden ble antatt å tenke på Cuba som et katastrofeområde, at de drepte mennesker, alle motstandere. Da var min organisasjon klar for sin oppgave.

 

media-corporate-run-media-journalism-news-you-write-what-youre-told-thanks-corporate-news-we-couldnt-control-people-without-youpng

Kontrollen av mediene er helt avgjørende for dette opplegget

 

SP: Og det var?

 

Å samle den internasjonale pressen med utgangspunkt i min posisjon som universitetsprofessor og forfatter og som leder for denne organisasjonen, og gå ut offentlig og be USAs regjering om å intervenere på Cuba for å garantere livene til sivile og bringe fred og rolige forhold for Cubas befolkning. Å snakke til USAs regjering på vegne av Cubas folk. Helt utrolig!

 

Planen falt sammen. Det kom ingenting ut av det, men som dere kan se i ettertid, slik det gikk i Libya, var det regissert på den samme måten. Mer enn 80% av informasjonen som ble gitt var fabrikkert. De gjør det samme i Syria og i Ukraina. Jeg kjenner en rekke ukrainere fra denne organisasjonen. Jeg har snakket med dem om det som skjer. Mange ønsker nærmere kontakt med Vest-Europa og demonstrerer fredelig, men det er andre (på den ytre høyresiden) som tar seg av provokasjonene, brenner og ødelegger. I praksis er dette en repetisjon at det samme opplegget for Cuba hvor media spiller en helt sentral rolle.

 

SP: Er det en direkte forbindelse mellom CIA og ambassadene i de ulike landene?

 

Helt direkte. I hver eneste ambassade i Latin – Amerika har CIA agenter under dekke av å være diplomatiske funksjonærer.

 

SP: Er det noen land med mange CIA-agenter, utfra det du vet?

 

På et bestemt tidspunkt var det en stor konsentrasjon i Ecuador og i Venezuela naturligvis. Det var en stor bokmesse der i 2012 hvor jeg også var, og der traff jeg alle jeg kjente fra Cuba. Alle CIA agentene, inkludert Kelly Keiderling, var i Caracas akkurat da. Jeg var på et TV- show på Venezuelas TV hvor jeg snakket akkurat om dette temaet ganske forsiktig fordi det dreier seg om relasjonene mellom to land. Det gjelder ikke i Cuba fordi landet ikke har forhold til USA, vi er fiender. Men vi snakket om diplomater og relasjoner og det var litt ubehagelig å gjøre dette uten konkrete bevis. Vel, jeg gjorde dette intervjuet og det fulgte en fordømmelse i etterkant. Kelly Keiderling er ekspert på denne typen krigføring, uten tvil. Når en følger hennes reiserute i ulike land følger denne typen konflikter i etterkant.

 

Når en analyserer Venezuela og det som nå skjer der (2013/14, oversetters tilføyelse) tenker jeg at det mest karakteristiske har vært den voldsomt aggressive manipulasjonen av informasjon. Kolossalt aggressiv. Den er tatt til et punkt hvor en må si at det blir en tabbe fordi bilder som brukes ikke er fra Venezuela. Jeg så et mye brukt bilde hvor en soldat opptrer med en journalist med et kamera. De er koreanere, det et foto fra Korea, de er asiater. De ser ikke ut som Venezuelanere i det hele tatt. Det samme med uniformene. Dette bildet har aggressivt blitt brukt overfor verdensopinionen for å gi et inntrykk av hva som foregår i Venezuela.

 

SP: De kontrollerer media. Har du noen erfaring med trening av journalister til dette?

 

Nei, men CNN har alltid vært nært knyttet opp til slike begivenheter. Særlig CNN på spansk har i denne saken vært et uvurderlig redskap for disse folkene. Men for å forstå det som skjer, at de er i stand til å igangsette en kampanje, må du skjønne at TV-stasjoner ikke er fristilte, uavhengige. Det er konglomerater, også kommunikasjonskonglomerater – og hvem er det som styrer disse? Hvem er den øverste sjefen for kabel TV, filmkanalene, vanlig fjernsyn osv.? Her er Westinghouse, General Electric, de samme som produserer krigsfly, de samme som produserer til USAs krigsindustri; dette er de samme folkene som eier fjernsynsnett, filmstudioer, aviser, tidsskrifter, forlag osv. De samme folkene som lager bombefly lager godsakene du koser deg med om kvelden, underholdningen du får på TV og som styrer aviser over hele verden. Hvem står de til ansvar for?

 

SP: Når du ser det som skjer her i Venezuela og sammenligner med egne erfaringer fra Cuba, hvilke konklusjoner trekker du da?

 

Det er en ny strategi de har utviklet basert på erfaringer fra hele verden, men jeg er helt overbevist om at de bare kan oppnå resulter når menneskene ikke støtter revolusjonen. De klarte det med Milosevic fordi han hadde mistet oppslutning som følge av andre begivenheter i Jugoslavia. Det samme skjedde i Ukraina fordi Janukovic var en mann med liten folkelig støtte. Denne strategien virker i land med liten folkelig støtte. Overalt hvor støtten fra befolkningen er stor, hvor folk er villig til å forsvare regjeringen, vil denne planen mislyktes.

 

SP: Og hva gjør de når planen ikke fungerer?

 

Det fortsetter, de perfeksjonerer det. Vi er fienden, Venezuela, Cuba og alt av andre alternative bevegelser i Latin-Amerika. Vi er verdens dissidenter, vi lever i en verden dominert av kapitalismen. Den nye måten kapitalismen dominerer på, kan ikke lenger kalles imperialisme – det er noe nytt som går utover det marxister skrev om i tidligere tider. Det er en ny makt som nesten er global som er dannet av store transnasjonale selskaper. Vi er fienden fordi vi presenterer et alternativt prosjekt. Den løsningen de presenterer for oss er ikke det. Vi vet hvordan vi kan gjøre det og Cuba, Venezuela og de andre landene i ALBA har demonstrert at det er mulig. Den cubanske revolusjonen har eksistert i 55 år og som følge av politisk vilje har den oppnådd resultater som selv ikke USAs regjering med alle verdens penger har vært i stand til. Så vi er et «dårlig» eksempel.

 

Jeg har spurt mine studenter: Kan dere tenke dere at verdens utstøtte faktisk vet hva vi gjør, hva vi makter med sparsomme ressurser men med vilje til revolusjon og en ny fordeling av verdens verdier? Hva ville skje med kapitalismen hvis de visste det? Hvor mye lenger ville systemet vare, systemet som bruker milliarder på milliarder dollar hver dag til å skjønnmale seg selv og lure menneskene?

 

SP: Hvordan kan vi møte CIA, hvordan kan vi forutse CIAs spill? Hvilke anbefalinger vil du gi?

 

Jeg tenker på noe Chavez sa og som Fidel alltid har understreket for å slå imperiet: Enhet. Det er ikke et slagord, det er en realitet. Det er den eneste måten å nedkjempe slike prosjekter. En kan bare slå dem gjennom enhet i folket.

 

SP: Hvordan bruke ressursene, hvordan forsvare oss mot denne typen fremstøt?

 

Armeen til bekjempelse av dette er befolkningen, folket. Dette har erfaringene fra Cuba vist tydelig. Hva skjer ellers i verden når befolkningen ikke står imot og forsvarer revolusjonen? På Cuba har vi lyktes i å bekjempe fienden en million ganger fordi vi har befolkningen med oss.

 

SP: Bruker CIA databasene i sosiale nettverk og lignende i sine planer?

 

De er mesterne, dette kan de bedre enn noen. Vi har nå avsløringene fra Snowden og lekkasjene fra Wikileaks slik at denne siden av virkeligheten ikke er hemmelig lenger. Vi vet nå at serverne og internett er i deres hender. Alle nettverk og tjenester kontrolleres av dem. De har tilgang til all informasjon. De nøler ikke med å lagre og bruke den. Facebook er særlig spesiell slik. Folk lagrer alt mulig der, hvem som er deres venner, interesser, smak, filmer de har sett osv. Dermed er det en kilde til førstehånds informasjon.

 

kelly-keiderling-franz_001jpg

Kelly Keiderling, sjefen for et av USas viktigste destabiliseringeprogram mot uønskete regjeringer

 

SP: Har du vært i kontakt med Kelly Keiderling etter det som nylig skjedde i Venezuela (student – opptøyene vinteren 2014, oversetters merknad)?

 

Nei, jeg har ikke det. Jeg vet ikke hva hennes hensikt var (hun ble utvist fra Venezuela fordi hun møtte og finansierte terrorister.)

SP: Med hennes erfaring, hvor langt tror du hun klarte å komme i Venezuela og på universitetene?

 

Jeg er sikker på at hun kom ganske langt. Hun er en meget intelligent agent, meget godt forberedt, dyktig og meget overbevist om det hun driver med. Hun er overbevist om rettferdigheten i det hun gjør. Hun er en betingelsesløs representant for kapitalismen fordi hun kommer fra kapitalismens elite. Det er ingen motsetning mellom hvem hun er og hva hun gjør. Og basert på min erfaring med henne, hennes kapasitet, er jeg sikker på at hun kom veldig langt i den langsiktige jobben for reversere prosessen på universitetene i Venezuela.

 

SP: Hvilke mennesker som kan være aktivister i det ene øyeblikket kan bli CIA vervet av CIA?

 

De finner dem. Enhver ungdomsleder vil de forsøke å verve. Vi må trene lederne våre. Vi kan ikke overlate dem til spontaniteten, da overlater vi dem til fienden. Ethvert prosjekt vi ikke følger opp, følger med på, vil fienden overta. Med sine enorme ressurser truer de fremtiden vår, og ikke minst ungdommen er nøkkelen her.

 

Den gode tingen er at fremtiden er for ungdommen i Latin-Amerika. Hvis du ikke klarer å få ungdommen til å forstå at den ville kapitalismen ikke er fremtiden og løsningen på deres problemer, da blir det ingen revolusjon i Latin-Amerika. Så enkelt er det.

 

 Tilbake til Forsiden