Tilbake til bloggen

I Norge ser vi tegn til at nye krigsallianser dukker opp

Nye allianser


Jan Hårstad


Det er ikke så mange i norsk debatt som bruker begrepet Den Tredje Verdenskrig av redsel for å få merkelappen konspirasjonsteoretiker på seg. Men leser du hva folk føler og tenker på kommentarfeltene rundt om, så er faktisk tankene om voldelige sammenstøt i verdensmålestokk svært utbredte.


39jpg
Fortsatt tror svært mange at NATO er et freds- og forsvars-prosjekt. (på bildet over: Har levert demokrati siden 1949)


  Nå er det etter hvert ganske klinkende klart at det som er den offisielle "venstresida" i Norge er totaldominert av mer eller mindre akademisk utdannete småborgere. De problemene de basker med er å løse hjemlige problemer innen rammene av sosialdemokratisk globalisme og Nato.


  Det som framviser denne egenskapen tydeligst er at "venstresida" driver ikke med anti-imperialistisk og anti-krigs politikk. Tvert om er det mye som tyder på at miljøet av neo-cons i Norge nå nærmer seg den offisielle "venstresida" i militære spørsmål.


  Her hadde vi Edvard Hoem på gildeste plass i Klassekampen 22 april påpeke svakheter med Natos norske forsvar og Hoem ilte til med forslag om hva som kunne repareres - med tanke på krig i Norge. Men ikke en antydning om at det var noe galt med Natos norske direktiver om Ubåter og F-35.


f11-71897jpg
Fra produksjonshallen til F-35. Disse flyene er rådyre og vil bare tjene USAs krigsindustri. Men det er forbudt å si at ved å avbestille disse ville Norge ha nok penger til vårt landforsvar.  


  Det kom heller ikke et kny på debattsida om at Hoem opptrådte som en rådgiver for vår Nato-regjering i norsk forsvarsdebatt. Det er nærliggende å tro at mesteparten av det norsk småborgerlige venstre i dag befinner seg i dette tankelandskapet: USA-Nato garanterer vår sikkerhet og vi radikalere kommer med velmente forslag til utbedringer.


  Om folk har gode nerver skal de ta seg inn på document.no som gjerne pynter seg med svært åndelige smykker, men som i 2017 har blitt et ledende organ for krigshissing og krigsanbefalinger i Norge. Det er redaktør Hans Rustad som skriver den ene opphissede artikkelen etter den andre om at den moralske stormakten USA som kjemper en heroisk krig mot "bandittstatene." Og rent ut rasistiske formuleringer brukes om de statsoverhoder som står imot The New World order, beslektet med John McCains om Kim i NordKorea: "crazy fat kid.»


14920585997810-kimjpg
Er det han som truer USA eller er det motsatt? Holder Nord-Korea store militærøvelser utenfor USAs kyst eller er det motsatt? Truer Nord-Korea med å bombe USA fordi de har raketter og atombomber?


  Det anslåes at USA fra oktober 2001 av har drept et sted mellom 2-3 millioner sivile mennesker for å nyordne verden i Wall Streets bilde, men ifølge Rustad er dette sivilisasjonsutbredelse med "en moralsk nerve." Les "De første 100 dagene" på document 29 april. Ta kopier av den.Viktig dokument.


  I øyeblikket er det slik at en armada av krigsskip fra Japan, USA, SørKorea og Frankrike nærmer seg nordkoreanske farvann og det er for meg vanskelig å se hvordan dette kan få noen fredelig løsning. Temperaturen i Syria, den Persiske Gulf, Balkan og Ukraina avtar heller ikke.


  Som jeg leser trender og utviklinger i Norge ser det ut for meg som om den tenkningen og praksis som Edvard Hoem-Klassekampen-venstre står for, kommer til å tilnærme seg tenkningen som neo-con webben document.no står for.


  Felles for begge retninger er at de vil ikke ha noen proletære løsninger på krigsfaren av den type som Rosa Luxemburg sto for, men de tror at våre imperialistiske stormakter skal løse problemene for oss - såfremt de lytter til noen velmente råd.


rosajpg
 Rosa Luxemburg, opprinnelig Rozalia Luksenburg var en polsk-tysk revolusjonær politiker. Sammen med blant andre Clara Zetkin og  Karl Liebknecht grunnla hun Spartakusforbundet i 1915. Hun ble skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte frikorps-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i Berlin) (Utdrag fra Wikipedia)

  Så langt som Hans Rustad har gått - å lansere monstret USA som en moralsk leder i verden - har ennå ingen gått på "venstresida", men de var godt i gang med å legge om kursen under Syriakrigen hvor man fant mye edelt ved USA-Natos terroristiske leiesoldater.


  Bli nå ikke forundret om Hoem - Klassekampen og Rustad - document finner hverandre i en allianse under den nye kommende Koreakrigen.


  Småborgervenstre flykter fra virkeligheten i panikk og leter etter noen som kan beskytte dem under tredje verdenskrig.


  Det er selvsagt en illusjon, men den er til å sove på.


  Enn så lenge.



Bilder/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden

USA forbereder evnen til 1.slag med atomvåpen

USAs rakettskjold har som mål å være kamuflasje for plutselig atomangrep mot Russland - sier den russiske generalstaben.


En anti-ballistisk missil ( ABM ) er en overflate -til-luft-missil designet for å motvirke ballistiske missiler (se missilforsvar ). Begrepet "anti-ballistisk missil" er et generisk begrep som formidler et system som er utformet for å fange opp og ødelegge enhver form for ballistisk trussel, men den brukes ofte til systemer som er spesielt utviklet for å motvirke interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). (Forkortet fra Wikipedia)


1200px-the_first_of_two_terminal_high_altitude_area_defense_thaad_interceptors_is_launched_during_a_successful_intercept_test_-_us_armyjpg

THAAD- missil-systemet som USA utplasserer i Sør-Korea i rekordtempo før valget vil øke faren for atomkrig fordi USA kan fristes til 1. slag. Dette systemet øker tryggheten for at motstanderen ikke kan slå tilbake.

 

De Forente Stater er ute etter strategisk global dominans ved å utvikle anti-ballistiske rakettsystemer som skal være i stand til plutselige avvæpningsangrep mot Russland og Kina, ifølge nestlederen i den russiske generalstaben.


Det er en klar lenke mellom Washingtons globale angrepsinitiativ som vil ha kapasitet til å nå «ethvert mål overalt i verden innen én time etter en beslutning» og utplasseringen av rakettsystemer i Europa og ombord i marinefartøyer rundt omkring i verden.


Generalløytnant Viktor Poznikhir sa i en pressebriefing på onsdag: «Tilstedeværelsen av USAs rakettforsvar i Europa, og raketter på marinefartøy i i havområder nært opp til Russland skaper en mektig men skjult angrepsmulighet til å utføre et plutselig atomangrep mot Den Russiske Føderasjonen.


methode2ftimes2fprod2fweb2fbin2f66f3745e-8fe2-11e6-8d9f-b994bff2c484jpg
Generalløytnant Viktor Poznikhir


Mens USA fortsetter å påstå at disse rakettskjoldene kun skal redusere risikoen mot trusler fra kjeltring-stater, bekrefter resultatene av datasimulering at Pentagons installasjoner er rettet mot Russland og Kina, ifølge Poznikhir.


Varslingssystemer i det amerikanske rakettsystemet, sa han, dekker alle mulige baner fra russiske ballistiske raketter som er avfyrt mot De Forente Stater. Og det er bare ventet at disse blir mer avansert når nye satellitter i lav bane skal komplementere eksisterende radar-systemer.  


 «Når de prøver ut plutselige avvæpningsangrep rettet mot russiske eller kinesiske strategiske atomstyrker, øker dette effektiviteten til USAs rakettforsvarssystem», la Poznikhir til.


Amerikanske ABM-systemer skaper ikke bare en «illusjon» om sikkerhet mot gjengjeldelsesangrep, men kan også brukes til å utføre et snik-atom-angrep mot Russland.


furtherance1-e1355344863601png
Det er også verd å merke seg at NATO (USA) har første bruk av atomvåpen som en del av sin strategi.


Det er et åpenlyst brudd på avtalen om mellomdistanse atomraketter. Disse standard landbaserte rakettsystemene kan i alle hemmelighet erstattes med Tomahawk krysserraketter i stedet for avskjæringsraketter. Og at Pentagon nekter for dette faktum, ifølge Poznikhir, er « for å si det mildt lite overbevisende».


Videre har Washington ensidig trukket seg fra avtalen om anti-ballistiske raketter som ble undertegnet i 1972, og som ble inngått med Sovjet-Unionen. Dette har gjort det mulig for dem å utvikle mer avanserte våpen som nå ikke bare utgjør en trussel mot mål på bakken, men også i rommet.


«I februar 2008 demonstrerte Pentagon muligheten til å få til romraketter med ABM-kapasiteter», sa Poznikhir. «En amerikansk satellitt i en høyde på omtrent 250 kilometer ble ødelagt av en Standard-3-rakett, skutt ut fra en destroyer fra USA».


«Når en ser på den globale muligheten til ABM-skipenes utplassering, er enhver stat sin virksomhet i rommet truet, inkludert Den Russiske Føderasjonen og Folkerepublikken Kina».


13822753-v-rf-nazvali-esminec-donald-cook-v-baltjpg
Aegis-destroyeren, Donald Cook, er en del av dette systemet. Den har flere ganger havnet i episoder tett oppunder russisk territorialgrense både i Svartehavet og i Østersjøen. Hadde russerne gjort noe lignende utenfor USAs kyst hadde verden vært på randen av krig.


Russland har gjentatte ganger uttrykt sin bekymring over den risikoen de amerikanske ABM-systemene utgjør i den globale maktbalansen, og dermed mot fred og stabilitet. Men de har hele tiden blitt satt på sidelinjen.


«Når det gjelder rammen for samarbeid, har vi foreslått i fellesskap å utvikle et rakettsystem spesielt beregnet til forsvar for Europa, som kunne garantere sikkerhet mot virkningen av ikke-strategiske raketter», sa Poznikhir.


«Men alle russiske initiativ har blitt avslått».


«Derfor er Russland tvunget til å opprettholde balansen med strategiske våpen, og minske de mulige skadene mot nasjonal sikkerhet som er et resultat av De Forente Staters utvikling av ABM-systemene».


360_missile_defense_0917jpg
Et slikt "rakettskjold" er foreslått også utplassert i Norge. Det vil gjøre Norge til et russisk atombombe-mål og verden til et mindre trygt sted.


«Dette vil ikke gjøre verden til et tryggere sted», advarte han, og ber innstendig Washington om å bli med i en konstruktiv dialog i stedet for gjentatte ganger si at systemene ikke har som mål å underminere Russlands eller Kinas nasjonale sikkerhet.



Oversatt og noe forkortet av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Dollaren gjør USA i stand til opprustning og krig.

Bare en måte å stoppe USA-aggresjonen. Vi må kvitte oss med dollaren

sier Putin-rådgiver Glatsijev.


glaziev1jpg

Sergei Glatsijev og Putin


Putins rådgiver Sergei Glatsijev tror `president Trump bare gjør det eliten venter han skal gjøre`, i intervju med Tass 21/4-17, som fortsetter slik: `Jo mer krigersk USA opptrer, desto raskere kommer dollarens siste kollaps. Eneste måte å stoppe et aggressivt USA er å kvitte seg med US-dollaren. Så snart Russland og Kina gjør det, stanses USAs militær-dominans. Om Donald Trump, sier Glatsijev: `Jeg har ingen illusjoner om endret kurs med ham`.


Glatsijev utdyper: `For det første er aggressiviteten rotfestet i ambisjoner om å holde på sitt hegemoni mens de er i ferd med å tape global-økonomisk mot Kina. `USAs eneste verktøy for å få andre land til å klamre seg til dollaren er pisken. Når de involverer militær-apparatet sitt i flere hybride kriger, flytter de gjeld utenlands, US-dollar påtvinges som valuta og de svekker områder de ikke kan kontrollere. Med russofobi og anti-russisk hysteri skal interessene til den herskende eliten i USA betjenes. De driver ukonvensjonell krigføring og påstår det er det vi russere, `fiendene deres`, som står for. Krigene deres er direkte og indirekte rettet mot oss`.


iraq-war-us_2523169bjpg
Et av USAs mange krigsteatre i dag: Afghanistan

Glatsijev viser til erfaringer fra 2 verdenskriger på 1900-tallet: `Mer som kan sies om dette når det skjer parallelt med utskifting av globale ledere i USA og UK. Krigene tar sikte på å få kontroll over ytre randstater. Under 1. og 2. verdenskrig fungerte UK som provokatør-land i et forsøk på å opprettholde sitt globale hegemoni. Nå gjør USA det samme. Trump er eksponent for slike interesser`. 


Oversatt av Per Lothar Lindtner 24/4 fra DONi News Agency, også fra Donetsk-sjefens web-site.

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Hvem bygget bunkeren?

Edward Snowden: Den afghanske bunkeren som «MOAB» ødela var bygget av CIA.


Av Ricky Twisdale


USA har nettopp brukt 314 millioner dollar på å ødelegge islam-terroristenes hulekompleks som CIA bygde med hjelp fra Bin Laden.


0_3jpg
Dette monsteret koster  mer enn 2,5 milliarder kroner. Hadde pengene brukt til noe så formastelig som fredstiltak og avspenning hadde en kanskje oppnådd noe.


Mediene var oversvømt av entusiastiske rapporter om at USAs militære hadde sluppet den største konvensjonelle bomben som noen gang er bygd, Massive Ordnance Air Blast bomb , eller MOAB (11 tonn med eksplosiver) over et hule-bunker-kompleks nær Tora Bora i Afghanistan - samme sted der Osama Bin Laden antas å ha gjemt seg ikke lenge etter 9/11.


6jpg
Slik fremstilles den enorme bunkeren i Tora Bora-fjellene.


USA sier komplekset ble brukt av IS. USAs president Trump har fått kreditt for bombingen, både fra støttespillere og motstandere (inkludert tidligere støttespillere), selv om han fortalte pressen at det var ikke han personlig som hadde gitt ordren.


Likevel ser bombingen til å passe inn i Trumps strategi for å bekjempe terrorisme. Men det er én ting som ikke kommer fram i medienes rapport. Hvordan i all verden kunne IS (eller al Qaida, eller mujahedeen, eller hvilken som helst islamsk terrorgruppe som USA i all hemmelighet har støttet denne uken) greie å skaffe seg en slik vidunderlig bunkers i utgangspunktet? Edward Snowden minner oss om svaret.


des-combattants-shebabs-dans-village-dans-sud-somalie-en-2011jpg
Al-Qaida ble skapt av USA og Saudi-Arabia. USA skaffet våpen og trente dem. Saudi-Arabia sørget for rekruttering og penger. De har vært brukt som kanonføde i USAs kriger i Midt-Østen.  


Dette er Twittermeldinger fra Snowden:


Edward Snowden:

Bomben som ble sluppet et eller annet sted i Afghanistan kostet 314 millioner dollar.


Edward Snowden:

Dette nettverket av mujahedeen-tunneler som vi bomber i Afghanistan? Vi betalte for dem.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Hva skjer bak lukkete dører?

Alle kommentatorer jeg har sett vedrørende Trumps tilsynelatende politiske helomvending regner den som reell - mange i vesten som en gledelig begivenhet, selv om det bringer verden på kanten av atomkrig - andre som en bekreftelse på noe de har fryktet men håpet ikke ville skje.


300px-tomahawk_block_iv_cruise_missile_-cropjpg
Tomahawk Land Attack Missile (TLAM) er et subsonisk kryssermissil med lang rekkevidde og korte vinger (wikipedia). 59 slike, som 6. april ble skutt mot Syria, har en sprengkraft tilsvarende 2 Hiroshima-atombomber

 

Thierry Meyssan har allerede ansett det som skjer som et skritt nærmere katastrofe, men i dette innlegget holder han fortsatt muligheten for et annet utfall åpent. Jeg håper han har rett, men tror det dessverre ikke. 

Knut Lindtner


Trump - To skritt frem og et tilbake


Av Thierry Meyssan


Mens den internasjonale pressen skriver i detalj om den forbausende helomvendingen til Donald Trump, viser Thierry Meyssan at det ikke er korrekt. Fra å ha oppgitt sitt freds-ideal ved at han driver og bomber og truer   passer han samtidig nøye på å ikke gjøre noe som ikke lar seg reparere.


President Trump radikale språklige endring vedrørende hans utenrikspolitikk ble fulgt opp gjennom bombingen av fly-basen i Cheyrat og den i de Afghanske fjellene.


Verden skalv foran en slik fremvisning av makt - 59 Tomahawk missiler i Syria og en GBU-4/B3 mega-bombe i Afghanistan. Likevel var Cheyrat-basen operasjonell igjen den følgende morgen, mens «alle bombers mor» førte til at tre tunell-utganger som naturen hadde skapt falt sammen, men den ødela ikke kilometerene med undergrunns-passasjer som over tid var skapt av elver inne i fjellene. Kort sagt absolutt ingenting.


34ea2f1e-df70-4592-aaa0-d7cff103cebb-51jpg
GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast (ofte forkortet MOAB) er en kraftig konvensjonell bombe som har vært en del av arsenalet til det amerikanske forsvaret siden 2003.


Disse to operasjonene hadde helt klart til hensikt å overbevise «Dyp-staten» i USA om at Det Hvite Huset enda en gang støttet dets imperie-politikk. De hadde også den ønskete effekten på Tyskland og Frankrike. Kansler Angela Merkel og Francois Hollande applauderte deres herre og mester og ba om å få slutt på Syria-situasjonen. Overraskelsen kom fra annet hold.


Storbritannia fulgte ikke bare opp. Deres utenriksminister, Boris Johnson, foreslo å forsterke sanksjonene overfor Russland, som ifølge han var medskyldig i «forbrytelser» i Syria og ansvarlig på en eller annen måte for den afghanske motstanden og for overfloden av andre frykteligheter.


Under G7s utenriksminister-møte annonserte Johnson at han avlyste turen sin til Moskva og inviterte alle sine partnere til å bryte politiske og handelsmessige relasjoner med Russland. Selv om de støttet det britiske initiativet, holdt disse partnerne seg klokt i bakgrunnen. USAs utenriksminister, Rex Tillerson, avviste demonstrativt dette ville forslaget og fortsatte reisen sin til Moskva. Deretter erklærte Johnson skamløst at europeerne hadde utnevnt Tillerson for å dra og snakke fornuft inn i russerne.


image_update_img_1jpg
Den britiske utenriksministeren, Boris Johnson


Selv om internasjonale protokoller slår fast at ministre skal mottaes av sine respektive motparter og ikke av statsoverhodet, beskrev den atlantiske pressen (NATO-pressen, overs.) Tillersons mottakelse av Lavrov som en nedkjøling av Russland-USA-relasjonene. Før han fikk tid til å hilse på sin gjest ble Lavrov avbrutt av en Washington-journalist som tok tak i han. Ved å minne han på reglene for grunnleggende høflighet, nektet den russiske ministeren å svare ham og kuttet ned på presentasjonen.


Møtet bak lukkete dører varte i mer enn 4 timer, som virker ganske lenge for folk som ikke har noe å si hverandre. Til slutt ba de to mennene om audiens hos president Putin som tok imot dem i 2 ekstra timer.


Etter disse møtene ga ministrene en pressekonferanse. De erklærte uten ironi at de ikke hadde gjort særlig mer enn å notere seg sine uoverensstemmelser. Sergey Lavrov advarte journalistene om den faren dette bruddet representerte for verden.


170216151707-02-rex-tillerson-g20-bonn-0216-exlarge-169jpg
Gjorde Lavrov og Tillerson likevel avtaler i Moskva slik Meyssan antyder i denne artikkelen?


Da han henvendte seg til den russiske pressen allerede neste dag, antydet imidlertid Lavrov at han hadde gjort en avtale med gjesten sin. Washington hadde gått med på ikke å fortsette angrepene på den Syriske Arabiske Hæren og den militære koordineringen mellom Pentagon og den russiske hæren for flyging i det syriske luftrommet var blitt gjeninnført.


Slik det kan virke brøler Trump-regjeringen og slenger bomber rundt seg, men i virkeligheten passer de nøye på å ikke forårsake noe som ikke kan repareres. Det verste og det beste er derfor mulig.


Oversettelse Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Militære muskler kan brukes til mye

Vi skal merke oss følgende: Disse meningsmålingen gjelder ikke alle menneskene i USA. Den gjelder bare den som kan tenkes å stemme ved presidentvalg, dvs. mellom 50 og 60%. Det faktiske flertallet i USA har egentlig gitt opp landets politiske system noe som viser seg ved guvernør og kongress-valgene hvor oppslutningen i enkelte stater er under 30%.

I virkeligheten er ikke USA et demokrati. Folk får et valg mellom to representanter som begge representerer Wall Street og rustningsindustrien. Særlig tydelig var dette ved det siste presidentvalget i USA

Knut Lindtner

votingagainst-a_1jpg



Krig: Et virkemiddel som aldri slår feil:


Støtten til Trump øker nå på meningsmålingene.


poll1png

Den 6. april bomber Trump i Syria og en uke seinere slipper USA "alle bombers mor" (MOAB) over Afghanistan


USAs befolkning «elsker» krig. 50% støtter nå Trump.


Nå som Trump er blitt en krigs-president stiger han på meningsmålingene.

Begge Bush-presidentene og Bill Clinton brukte «falske kriger» til å pumpe opp oppslutningen sin på meningsmålingene. Det trikset virker alltid, og med Trumps ulovlige rakettangrep i Syria og ved å heve krigs-spenningen overfor Nord-Korea, har Trump at den eneste måten å forene venstre og høyre i USA er å bombe land tusenvis av kilometer hjemmefra.


dead_iraqi_troops3jpg
Det var tildels stor oppslutning i USA om Irak-krigen etter en voldsom sponsing av den på forhånd i de fullstendig ukritiske mediene - helt til tusenvis av  USA-soldater kom hjem på denne måten.


Rasmussens daglige meningsmålinger viser at 50% av de som sannsynligvis vil stemme ved et valg i USA støtter Trumps politiske tiltak. 50% misliker disse. Dette er første gangen på en måned at oppslutningen har vært rundt 50%. Like etter at var innsatt var tilfredsheten med hans virksomhet på topp med 59% og forble over 50% til ut i mars. Etter det har det falt til 42%


De siste tallene viser at 30% i stor grad støtter Trumps politikk og 39% er sterkt imot den.  



Oversettelse/Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Ingenting nytt fra USA lenger

Gal mann med bombe


Truende kroppsspråk mot Iran og Nord-Korea.


apprentice-donald-trumpjpg

Commander in chief og president Donald Trump kaster masseødeleggelsesvåpen over Afghanistan.


US-regjeringen eskalerer militært over hele verden med flagget til topps. Natt til 14/4, slapp et fly fra US-Air Force for første gang superbomben `GBU` over Afghanistan. Med 11 tonn TNT og en dødelig trykkbølge i en radius på 1,6 km er den det farligste masseødeleggelsesvåpenet utenom det kjernefysiske arsenalet. `Alle bombers mor` eller `Massive Ordnance Air Blast` er fram til nå bare prøvd på `slagmarker`. Kort tid etter bombe-slipp hastet militæreksperter fra USA og afghanske militære til nedslagsfeltet for å evaluere virkningene.  


c6071fb89ebc518179a27cd2341ba136jpeg
"Alle bomber mor" - kaller de dette monsteret. De kan ikke ha vært særlig kjærlige, mødrene til de som konstruerte denne drapsmaskinen.

 

Militært er det meningsløst å slippe `GBU-43` mot angivelige IS-krefter i Øst-Afghanistan. I de første meldingene fra forsvarsdepartementet i Kabul tok superbomben (til 16 millioner US-dollars) `bare` 36 IS-krigere. Den afghanske IS-filialens total-styrke er beregnet til mellom 700 og 1500 mann, og da blir det nærmest irrelevant. Her var det en hovedsak å prøve ut et våpen for masseødeleggelse, som først ble testet under jorden i 2003. Dette aspektet tvitret tidligere afghanske president Hamid Karsai, 13/4: `Det er ingen krig mot terror, men derimot en svært brutal og umenneskelig misbruk av landet vårt som testområde for nye farlige våpen`. 

 

`Å slippe en `GBU-43`-bombe over Afghanistan er entydig trusel mot Iran og enda mer mot Den demokratiske folkerepublikken Korea, DPRK. Der venter vestlige medier og politkere på 105-årsdagen for Nord-Koreas grunnlegger Kim il Sung, 16/4 og om DPRK enten vil ta en 6. a-våpen-test eller sende ut en mellomdistanse-rakett. US-president Trump `foretrekker en løsning av problemet med Nord-Korea i felleskap med Kina`, men truer samtidig med `alene-gang` om det ikke blir noe av Kina-samkjøret. Som signal om at USA er klar til krig sendte Trump et hangarskip med støtte-skip mot Korea for en uke siden. Trump er i tidsnød: Det er nyvalg i Sør-Korea 9/5. Som følge av korrupsjonsanklager ble president Park Geun Hye avsatt av parlamentet. Et resultat av prosessen mot henne vil trolig være at regjeringsmakten går over til en opposisjon, som er skeptisk til krig mot DPRK.


park-geun-hyejpg
Sør-Koreas første kvinnelige president. Park representerte partiet Ny verden. Hun ble 10. mars avsatt med øyeblikkelig virkning grunnet korrupsjon. De voldsomme truslene USA kommer med overfor Nord-Korea skyldes nok også at de er redd de politiske virkningene i sør etter at Park ble avsatt.

Under henvisning til flere medarbeidere i USAs e-tjenester melder NBC at USA er forberedt på å utføre et angrep mot DPRK om det kommer en ny a-bombe-prøve. Kina er alarmert og ber om tilbakeholdenhet fra alle sider: `Vi krever slutt på provokasjoner og trusler, for de kan føre oss ut i en situasjon da ingenting kan reddes`, sa Kinas utenriksminister Wang Yi fredag 14/4 i Beijing. 

           

Knut Mellenthin,JW, 15/4-17. Oversatt og noe forkortet av Per Lothar Lindtner, 16/4-17.

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Krigskreftene har nå kontroll over Det hvite Hus

12. april 2017. Nå setter igjen krigen dagsorden.


Av Thierry Meyssan


Det hvite hus er tilbake i foldene til koalisjonen av neocons i UK og ulike multi-nasjonale konserner. USA tar opp igjen en imperialistisk politikk som landet slo inn på i 1991 og reaktiverer Nato. Brudd med Kina og Russland kom 12/4-2017. Verden er igjen på randen av krig med kjernefysiske våpen.   


03_greenepeace_autobahn_1jpg

En tenkt situasjon etter en slik krig 


Etter 2 ukers intens kamp i Trump-administrasjonen brøt USA folkeretten med sitt angrep på flybasen Sharyat etter å ha opptrådt uklart, før landet nå har kastet hanskene og viser kortene åpent: Igjen er han tilbake på imperialist-sporet etter å ha presentert 7 ulike syn på den arabiske republikken Syria i løpet av 2 uker.  


Det store vendepunktet fra USA kom 12. April 2017.

 

Samtidig som utenriksminister Rex Tillerson dro til Moskva i et siste diplomatisk forsøk; ble det gjort samlet front i FNs sikkerhetsråd og president Trump gjør nå Nato klar til konfrontasjon mot Russland. Trumps spesial-rådgivere, Steve Bannon og Sebastian Gorka fulgte etter general Michael Flynn ut av det hvite hus, mens en tidligere pro-Trump-presse oppsummerte det som hadde skjedd. Et rykte vil ha det til at presidentens svigersønn, Jared Kushner, er den eneste som nå vinner gehør hos presidenten, men den meldingen er ikke bekreftet.


Det virker som om det hvite hus har slått om til en linje som med alle midler prøver å holde på det jihadistiske systemet de selv har skapt, ut fra en britisk påvirkning. UK-utenriksminister Boris Johnson støttet seg på regjeringssjefene i EU, som lot seg overbevise av neocons under `sikkerhetskonferansen` i München, 19/2-17. For å rettferdiggjøre aggresjon mot et suverent land, medlem av FN, støttet Tillerson seg på USAs `hemmelige tjenester` da han uttalte seg om hva som skjedde i Khan Shaykhun. Der fremmes ingen bevis som kan peke ut Syria som skyldig, men baseres på hemmelige kilder og avsluttes med at `regimet må styrtes`.


sept-11jpg
Ifølge den offisielle rapporten var det Al-Qaida som stod bak angrepet på Twin Towers. Nå skal USA redde Al-Qaida i Nord-Syria. Ringen er sluttet.


Det irreversible i denne Trump-omdreiningen kan forstås om vi leser det som foreligger av forslag fra Nato til FNs sikkerhetsråd, som Russland har nedlagt veto mot. I Vesten legges det fram som et enkelt forslag om nøytral etterforskning av gass-hendelsen i Khan Shaykhun, men det dreier seg faktisk om å tvinge fram kontroll nr 2 via FN rettet mot Syrias flyvåpen. Jeffrey Feltman, USAs ex-assistent under Hillary Clinton er forfatter av en plan om total og betingelsesløs kapitulasjon fra Syria.


Teksten i forslaget er endret fra forslaget 6/4, som da ikke ble lagt fram til votering av USA, for de var usikre. Det nye forslaget tar ikke hensyn til meklingsforsøk fra valgte medlemmer av sikkerhetsrådet, som ville tilbake til bruk av normale etterforsknings-prosedyrer. Prinsippet med å plassere ansvaret for Syrias flyvåpen under FN-kontroll tar opp igjen en taktikk, brukt for 19 år siden. Da, i 1998, var FN-vedtak rettet mot Serbia, helt til Nato militær-angrep i strid med folkeretten.


701400embargojpg
Naturligvis brukes FN i dette spillet. Alt brukes, media, kulturen, idretten osv. All kontakt fryses og Russland, Nord-Korea- Syria og Iran demoniseres. Krigs-produksjonen går for fullt.

President Donald Trump gjorde helomvending under møtet med Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, i det hvite hus. I felles pressekonferanse sa Trump at `alliansen ikke lenger er `ute ut på dato` og vil takke Nato for støtte og felles innsats med sine Nato-allierte mot Syria.


Som reaksjon på dette har Russland meldt at 60 % av landets -a-våpen er oppdatert for å være forberedt på krig.  


Nå er vi altså kastet 6 måneder tilbake. Da nektet USA under Barack Obama å arbeide med Kina, Russland og deres allierte i Shanghai-gruppen og CTO, den kollektive sikkerhetspakten, men foreslo å dele verden i strengt atskilte deler, som ikke kommuniserer med hverandre.

 


Oversatt av Per Lothar Lindtner 

Tekst/bilder: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden


Forholdet til Russland forverres

Nye anklager fra Trump-administrasjonen


«Russerne visste om Assads gass-angrep på forhånd» - og: «De prøvde dekke over det».


201382382451462734_20jpg

Kontrollerer mediene kan en lure falske historier inn i hodene på folk , slik som nå med gassangrepet i Syria som bare Al-Qaida tjener på. Og i stedet for å vente på en upartisk undersøkelse - for det er god grunn å tro at dette var det jihadistene som stod bak - bomber en i vei.


Siste dreining av eskalerings-skruen for full konfrontasjon mellom Russland og USA ser vi nå rett før det planlagte møtet mellom utenriksministrene Rex Tillerson og den russiske ledelsen i Moskva: US-talspersoner anklager russerne: «De kjente på forhånd til at Syria planla angrep med gass mot opprørere i Idlib-provinsen».  

  

`Beviset` som skal støtte denne anklagen er tilstedeværelse av en russisk drone hengende over sykehuset som ble brukt for å ta seg av skadde, men det ble ikke lagt fram noe bevis på at dronen i så fall faktisk var russisk og US-talspersoner sa først at `de ikke var sikre på dronens identitet`.

  

Dessuten fremmes beskyldninger om angrep fra uidentifisert fly mot det ene sykehuset som bevis på at `Russland prøvde å fjerne bevis`. Anklagen kommer selv om de ikke vet `med sikkerhet om flyet var russisk eller syrisk`.


rex_tillerson_russia_pkg_848x480_919441987633jpg
Det virker som om Tillersons Moskva-besøk ikke finner sted for å skape betingelser for avspenning og samarbeid i kampen mot IS, men for å tilfredstille haukene i USAs behov for ytterligere konfrontasjoner.

Mens anklagene går ut på at om en drone var i nærheten av sykehuset, måtte de kjenne til et nært forestående angrep med kjemiske våpen. Imidlertid lar USA rutinemessig droner henge over ulike områder i USAs mangfoldige krigssoner. 

 

Begravet midt i en haug med ikke-dokumenterte beskyldninger mot Russland, fremmet av `anonyme senior rådgivere` kom en samtidig en klar innrømmelse om at `USA ikke har bevis på russisk involvering i det aktuelle angrepet med kjemiske våpen i Nord-Syria`. Det kan ikke overraske ettersom organisasjonen for å hindre bruk av kjemiske våpen, OPCW, ikke en gang har vært i stand til å bekrefte at angrepet faktisk fant sted, 4/4, selv om USA lynraskt angrep Syria, 7/4, på nettopp det grunnlaget og uten å vente på en avklaring.


Og nå, etter at Syria er angrepet etter en umoden vurdering, ser det ut til at USA er villig til å gå enda lenger i forverring av USA-Russland-forbindelsene. De fremmer grovere anklager, som de selv innrømmer at de ikke kan bevise. Det virker som om hensikten er å holde spenningen så sterk som mulig.


usa-vs-ryssland-63039673jpg

Mens hensikten med Tillersons besøk i Russland opprinnelig var et forventet et forsøk på å normalisere forholdet mellom USA og Russland etter år med fiendtligheter, ser det nå ut til at Tillerson vil gjøre en god jobb om han unngår å forverre forbindelsene mellom de to land ytterligere og unngår å starte en ny krig.  

  

Jason Ditz, Antiwar, 10/4-17, Oversatt og bearbeidet: Per Lothar Lindtner, 11/4-2017. PS: `Rutinemessig ble meldingen om nye anklager gjengitt av morgensendinger på SVT og BBC World uten motforestillinger. 

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Tilbake til Verdenspoliti?

På en rekke uavhengige nettsteder diskuteres nå hva USAs bombing av Syria betyr. Er det et forsøk fra Trumps siden på å komme på offensiven internt - å vise alle kritikerne i USA at han ikke er en "svak" president. Betyr dette en kursendring i forhold til det han tidligere har annonsert? For både han og utenriksminister Tillerson snudde 180° i løpet av to dager etter jihadistenes gass hadde drept en masse mennesker. Hvordan katastrofen ble utløst er det ikke noen offisiell forklaring på, men enten har bombefly truffet et jihadist-gasslager eller så har jihadistene sluppet gassen for å utløse dette mottiltaket fra USAs side. Syria hadde alt å tape på det som har skjedd.


syria-sarin-gas-attackjpg


De offisielle vestlige mediene har allerede godtatt den eventyrfortellingen som visse krefter i vest vil fore befolkningen med - å klistre gassen til den syriske regjeringen uten fnugg av bevis og uten at noen uavhenging gransking er foretatt. Det kan føre til at det kommer flere gassangrep. USA bombet denne gangen en nærmest forlatt flyplass og de fleste rakettene kom ikke frem. Men hva de finner på neste gang er et helt annet spørsmål.


Men nå rykker altså USAs utenriksminister et skritt videre ved å innta den gamle rollen som verdenspoliti. Det lover ikke godt. Nå skal også Nord-Korea taes, og de har atomvåpen. USA har fortsatt store militære "muskler", men moralen og integriteten er det dårlig med. Det er dette siste som virkelig er farlig. "Falken" (en russisk-talende blogger i USA) sier at Russland forholder seg nå til USA som en partner det ikke kan inngås avtaler med. De brytes hele tiden. det er også et farlig trekk ved utviklingen. For et "politi" uten hjerne og moral er ikke politi, men en forbryter.

Knut Lindtner



Tillerson: USA vil straffe forbrytelser «overalt i verden».



0192jpg
USAs tegneseriehelter er så langt fra virkeligheten en kan komme, men de skaper hele tiden illusjonene om USA som forsvarer av det gode.


Av Jason Ditz


Blir det enda mer internasjonal innblanding (altså bombing)?


Som presidentkandidat gjorde Donald Trump det klart at hans syn var at De Forente Stater ikke lenger skulle være verdenspoliti. Som president ser det nå ut til at Trump tvert imot legger opp til en utenrikspolitikk for USA der de skal være dette mer enn noensinne.


I en ultimat uttalelse om USA som «verdens politimann» erklærte USAs utenriksminister Rex Tillerson i dag at De Forente Stater er forberedt på å straffe alle «som begår forbrytelser mot uskyldige overalt i verden».


or-37264jpg
Tillersons uttaleser er naturligvis ment som masker, som kamuflasje for USAs uhyrlig bombeangrep i Mosul nylig som drepte mellom 200 og 300, for det meste kvinner og barn. Og også i denne sammenhengen er Syrias angivelige gassangrep en kjærkommen historie for å få oppmerksomheten bort fra USAs forbrytelser.


Sammenhengen Tillerson kom med denne uttalelser var en minnedag for en nazi-massakre, men rekkevidden av erklæringen var helt tydelig å gå mye lenger enn kun å være en gjentakelse av å rettferdiggjøre USAs innblanding mot Nazi-Tyskland i den andre verdenskrig.


Én sak er at denne kommentaren kommer bare få dager etter at De Forente Stater angrep Syria etter et «gassangrep» USA påstår var utført av den syriske regjeringen, men før noen slags internasjonal etterforskning hadde blitt utført.


Talen kom også mens det har vært stadig stigende snakk i USA om ytterligere innblanding i Syria av andre grunner, blant annet noen forvirrende meldinger om at USA må gå inn i Syria hvis disse fortsetter å bruke tønnebomber. Og han truer også med å straffe Russland hvis de fortsetter å støtte den syriske regjeringen mot de USA-støttede opprørerne.


10_barrel_g_w-nonejpg
Dette er en "tønnebombe" som angivelig Syrias militære bruker, noe de sjøl benekter. Den har langt mindre sprengkraft enn de bombene USA og Russland bruker - og dreper dermed færre mennesker. Det er nærmest latterlig at noen fordømmer "tønnebomber" men godtar de fryktelige bombene som USA og Russland disponerer.


Naturligvis mener ikke USA bokstavelig å straffe forbrytelser mot sivile «overalt i verden». Det er helt klart at de ikke mener å straffe Saudi-Arabia for krigen i Jemen, eller den egyptiske juntaen for deres voldelige aksjoner mot de pro-demokratiske protestantene.  


Men det blir forstått som et formelt politisk utsagn som klart sier at en kan vente mer innblanding fra USA overalt der administrasjonen kan tenke seg. I nær tid betyr det antakelig flere angrep på Syria, men det kan også bli brukt til å angripe andre land rundt omrking i verden. Som for eksempel når vi nå ser skip fra USA damper mot Nord-Korea.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Nå skjer det som har vært i emning

Krigen i Midt-Østen


Jan Hårstad  


Det som har skjedd i de timene som har gått siden Trump sendte 59 Tomahawk-missiler inn i Syria, er at mange folk både til høyre og venstre har fått det fryktelig travelt med å ombygge sine tanker om Trump.


trump_sikkatvinfojpg
Nå vil retorikken om Trump i våre medier og hos våre politikere endres: Med krigen i Syria er han blitt stueren.


  Det forteller meg at ingen av retningene har noen metode for analyse utover psykologisering og synsing. Og ingen gjør heller USAs historie gjeldende i debattene.


  Allerede i 1961, i sin avskjedstale, advarte president Eisenhower om at den militær-industrielle makten truet alt og alle i USA. Alle personer som går imot denne blir rett og slett fjernet eller drept. Listen er lang.


  Det kunne også Trump blitt hvis han gjorde det, men 7 april 2017 forenet han seg med de zionistiske neocons med å starte opp krigen mot Syria som de ikke klarte å få Obama til. Som israelsk presse hysterisk av glede uttrykker i dag: verdensordningen er gjenopprettet.


  Hva betyr det? Det betyr at USA og Nato skal krige for at Israel skal bli StorIsrael etter modell av de visjonene som allerede Theodor Herzl uttrykte: fra Eufrat til Nilen.


hakbari20130109130019417jpg
Theodor Herzl var en østerriksk-jødisk journalist som grunnla den politiske sionismen. (Wikipedia)


  Det er verdt å erindre at rundt 25 prominente neo-cons, flest jødiske, begynte å jobbe for at USA skulle smadre Irak allerede 1996-97 og fikk arbeidet sitt fullbyrdet i mars 2003 - med bare løgner som påskudd.


  Det var en prominent zionistisk redaktør i Los Angeles som rett og slett tok til orde for at Obama burde drepes fordi han ikke kriget i Syria.


  Som jeg har redegjort for her på derimot.no: Israel har holdt store militærøvelser lenge med tanke på å knuse Hamas på Gaza og Hizballah i Libanon/Syria.


  Med Tomahawk-missilene over Syria gir USA et klarsignal til Israel at: vær så god, sett i gang og krig. Derfor er det en enorm lettelse blant israelske kommentatorer.


    Og følgende er sagt: siden den offisielle Libanesiske Hæren har godt samarbeid med Hizballah, utgjør Libanon en samlet fiende. Israelske generaler truer med å legge millionbyen Beirut flat!


beirutjpg
Beirut er hovedstaden, største by og havneby i Libanon. Beirut har omtrent 1,8 millioner innbyggere. Beirut er en av Midtøstens mest sammensatte byer, med mange etniske og religiøse retninger innenfor byen. (Wikipedia)


    Det viser seg også at Merkel, Hollande, May og Brende syns det er strålende med krig mot Syria og åpenbart er det ikke noen problemer med å sette inn NATO i krigen også.


    Men nå er det slik at folkene i både USA og Europa er mistenksomme mot politikere og media og nye krigsprosjekt vil polarisere Vestens samfunn.


    All erfaring fra USA-ledete kriger i islamske stater, viser til at USA havner i hengemyrer av terror, gerilja og folkekrig og sånn vil det også bli når de skal hakke opp Syria. Det kan sogar hende at deres leiesoldater i Qaida og Islamsk Stat vender seg mot dem?


    Det er absolutt ikke ment som propaganda-retorikk fra min side, men heller nøktern analyse: Syriakrigen med Tyrkia-USA-Russland-Iran etc kan godt bli inngangen til den tredje verdenskrig. Det er faktisk vanskelig å finne argumenter for at den ikke skulle bli det.


hitler-milosevic-putin-480x383jpg
For å myke opp opinionen i vestlige land brukes hitlerisering av fiendene. Uten lydige og villige medier hadde ikke befolkningen godtatt bombingen, krigene og invasjonene av andre land.

    Hele det norske etablissementets media heier jo på USA og hitleriserer Assad i kjent stil som helt fra serbiske Milosovic, irakske Saddam, libyske Ghaddafi.


    For folk som har levd en stund begynner faktisk dette å bli kjedelig trivielt; vi har opplevd det samme gang på gang. Bombingen av Serbia begynte også med en falsk flagg operasjon som SVs Erik Solheim gikk god for og anbefalte Natobombing - som kom med depleted (utarmet) uran. Derved var hans internasjonale karriere sikret.


    Den nåværende "venstresida" deltar knapt i noen krig mot imperialistisk krig og velger rollen som tilskuere. De tror det blir mere stortingskarrierer av dette i fotsporene til Bombe-SVs Natofraksjon.


    Nå drar jeg til fjells og takker for kommentarer jeg får se på senere.

Det er motstand innad i USA mot krigspolitikken

Mens verden står på randen av storkrig, kanskje med alt-ødeleggende atomvåpen, kan det være verdt å minne om at det fortsatt finnes fornuftige stemmer innad i USA - helt på tvers av partiskillene. Disse skillene er i dag fullstendig kunstige noe vi også opplever i Europa. 

I dag dreier motsetningene seg om USA skal kunne fortsatt bombe seg til lydighet eller om de finner sin nye plass som en av verdens store makter - men ikke den eneste. De er et tankekors at krefter i USA er villige til å sette hele menneskehetens fremtid på spill for ikke å måtte tre ett skritt tilbake. 

hydrogen-bomb-63146jpg

Og ikke minst er det et tankekors at norske politikere som ellers i Europa har "forståelse " for eklatante brudd på internasjonale lover og folkeretten - som de ellers bruker når det passer seg slik. En slik form for prinsippløshet forteller om forfallet i den vestlige politikken, om dobbeltmoral og fullstendig knefall for maktspråket så lenge vi er tjent med det.

Knut Lindtner


Rand Paul:


randjpg


Angrepet på Syria må godkjennes av kongressen.


Ved senats-valget i november 2016 fikk Paul 57,3 % som republikansk kandidat i Kentucky. Han er sønn av ex-senatoren fra Texas, Ron Paul, som også har advart utallige ganger mot en aggressiv linje fra USA i verden.

 

Umiddelbart før US-angrepet med tomahawk-raketter mot Syrias territorium advarte Ran Paul: Krig gjør situasjonen i Syria enda verre.  


Mens president Trump fortalte om planlegging av mulig angrep på Syria og ville diskutere et angrep med forsvarsminister James Mattis, gikk Paul ut med en advarsel om at et slikt angrep krever kongress-godkjenning.


nikki_haley_confederate_flagjpg
Nikki Haley, ikke en fredsdue akkurat. Men det var heller ikke USAs forrige FN-ambassadør som også var kvinne.  


Senator Paul refererte til uttalelser fra USA s FN-ambassadør, Nikki Haley, som ville gå til krig uten godkjenning fra kongressen. Mens nåværende og tidligere US-administrasjoner har brukt tillatelsen fra 2001 som blanko-fullmakt til å angripe terrorister hvor som helst, har angrepet mot Syria ingen som helst relasjon til al-Qaida.

 

Det vil være å tolke vedtaket om kamp mot terror fra 2001 langt utover det troverdige.


Behovet for godkjenning fra kongressen av en krig for `regime-skifte` i Syria, stanset Obamas krigs-planer i 2013, særlig fordi det britiske parlamentet stemte mot krig. Folkene i Obama-administrasjonen begynte da å bearbeide kongressen for å se om den kunne få flertall for krig. Da det ble klart at de ikke ville få godkjenning til nok en krig, og Putin på samme tid intervenerte med å få til en avtale om å fjerne kjemiske våpen i Syria, droppet de forsøket på storkrig, trass i at Obama-administrasjonen var innstilt på å gå til krig uten godkjenning fra kongressen. 


hillary-clinton-staring-696x392jpg

Enda en krigshauk, Hillary Clinton, tidligere utenriksminister under Obama. Startet krigen som ødela velferdstaten Libya. 


USA-presidenters lyst til å gå til krig i nyere tid uten behandling og tillatelse i US-kongressen har lagt et tungt press på en kongress, når den ikke åpent våger å utfordrer slike skritt, selv om presidentenes krigslyst øker faren for storkrig, også mulighet for krig mot Russland. Med en slik behandling blir det tøffere for de folkevalgte å benekte sin rolle i beslutningen om krig.

Senator Paul advarte også fordi et USA-angrep for å `skifte ut regimet` kan gjøre sakene mye verre, for det kan føre enda mer militante aksjoner i den syriske borgerkrigen.


Jason Ditz, April 06, 2017, oversettelse, Per Lothar Lindtner, 6/4-2017. 

Bilder/tekst: Knut Lindtner 


Tilbake til Forsiden

Du må kjenne deg selv og din fiende før du går til krig

Krigføringens kunst og 3. verdenskrig


Av Jan Hårstad

Boka "Krigføringens Kunst" av Sun ZI utkom flere hundreår før Kristus og er sammen med tyskeren Clausewitz verker, det mest filosofiske som er blitt skrevet om krig.
  Clausewitz var Hegelianer og oversatte hans tenkning til praktiske krigsteorier.


51715_1jpg

 
  På den tida Sun Zi levde var krig sett på som en ridderlig konkurranse og derfor er det noe edelt og lyrisk over hans bok som også avspeiler kinesisk visdom. Og da Damm Forlag i 2006 utga en illustrert praktutgave, er dette virkelig noe å eie. Jeg har brukt min utgave. Grundig og.


 
  Når nå euro-amerikansk imperialisme, ledet fra Washington, på død og liv skal ha en tredje verdenskrig, slår det meg at de lager en ny bok som kunne hatt tittelen "Anti-Sun Zi". Absolutt alt lederskapet i Washington sier og gjør går imot advarslene og klokskapen til Sun Zi. I stort som i smått.



  Kanskje det viktigste er dette: hvis du har en stat og denne staten er plaget av dårlig økonomi, politiske motsetninger og liten begeistring for lederne, ja, så må man ikke finne på å føre krig.



  Iallfall ikke føre kriger som ligger i fjerne land og som det koster formuer å drive logistisk.


us-war-afghanistan-barack-obama-nationalturk-0245jpg
USA er fortsatt i Afghanistan på 15. året og er i ferd med å tape krigen. Hva gjør de der egentlig? Hva gjorde Norge der?


  Allerede etter få år av Afghanistankrigen begynte jeg å få en følelse av at dette ville USA tape og havnet i en debatt med en militært sakkyndig på document.no.



    Å frakte inn enorme mengder våpen, ammunisjon og drivstoff via fly til Bagrambasen der, kostet formuer selv om Norge i særklasse subsidierte. Så man begynte å sende skip med krigsmateriell til Karachi i Pakistan og laget konvoier av trucker i retning Khyberpasset.



    Allerede ved utgangspunktet var dette mislykket da Taliban hadde kadre som deltok i lossing av amerikansk krigsmateriell ved havna og kunne fortelle lederne når konvoien dro og hva den inneholdt.



    Den ene konvoien etter den andre brant opp før den kom til Afghanistan. Helt astronomiske tap i dollar.


alg-burntvehicles-jpgjpg

Nedbrent transport-materiell fra USA, helt nord i Pakistan.



    Så skrev min motdebattant: Ja, men noe kommer igjennom - som om USA var en evighetsmaskin av velstand og rikdom.



    Før USA gikk inn i Afghanistan i oktober 2001 sa de russiske generalene med lang erfaring,til USA: dere må ikke finne på å gå inn der for Pashtunstammene er et ledende krigerfolk som vil kjempe til siste mann for å knuse okkupanter av alle slag.



    Situasjonen i dag: USA/Nato taper mot Taliban og generalene trygler om ytterligere titusener av nye soldater.



    Ingenting er så dyrt som krigføring. Og USA holder seg med minst 500 store og små baser verden over som koster millioner dollar i timen om vi tar med hangarskipsflåten.


    Sun Zi ville ha sagt noe sånt: Vi må komme oss ut av Afghanistan under en ærefull fredsløsning. Eller: Vi har mer enn nok med å vinne krigen mot Taliban, selv den er for risikofylt og kostbar.



    Men det er ikke slik det tenkes i Washington. Nei, heller dette: siden vi er verdens supermakt, kan vi skape våre egne realiteter. Vi trenger egentlig ikke bry oss om prosaiske saker som krigens økonomi og innvirkning psykisk på nasjonen.


pun2jpg

Ingen utenlandske krigsmakter har vunnet i Afghanistan. Her krigere fra Taliban.


Derfor har da Trumpene i løpet av noen uker klart det mesterstykke å provosere fram krigstilstander mot:


    NordKorea.
    Iran
    Syria
    Russland


Og de har trappet opp handelskriger mot Kina og Tyskland og er iferd med å fordrive Tyrkia fra Nato med sin allianse med kurdiske PKK.



    Med en slik type ikke-tenkning kan det bare gå en eneste vei: rett mot tredje verdenskrig.


99_bigjpg



    Det er faktisk veldig godt gjort å ikke se eller forstå dette.
Det eneste bidrag til en ny type krigsfilosofi som USAs Rand Corporation og Brookings har kommet med det siste tiåret, er teorien om CREATIVE CHAOS.Og det består i å væpne sånne som IS og Qaidas og slippe dem løs på stater som Vesten ikke liker, såsom Libya og Syria.



    Resultatet har vært at ingen kontrollerer dette kreative kaos lenger og kaoset har allerede gjort seg gjeldende i St.Petersburg, London og Paris. Og det vi har sett så langt er bare begynnelsen. Det blir nå kreativt kaos verden over.



  Det er ikke slik at det innen Nato er noen massiv enhetlig blokk av begeistring for USAs ledelse. Tvert om ønsker mange generaler i Nato- stater at man skal slutte med sanksjoner mot Russland og droppe nynazistene som herjer i Ukraina. Det sies høyt og tydelig i mange stater av utenriksministre likeså.



  Men det er ikke der Norge er. Norge har ikke en eneste innvendig mot USAs opptrapping mot tredje verdenskrig.


borge-brende---jpg

Det er lettere å forutse Børge Brendes tenkning enn været i Sahara. Han mener alltid det samme som USA. Han trenger ikke tenke - bare hvordan han skal si det, slik at det virker som tenkning.



  Det er heller slik at det offisielle Norge står og applauderer og sender ut våre beste soldater til de amerikanske killing Fields - uten debatt og uten hemninger.



  Norges opphør av tradisjonell basepolitikk ved 300 US Marines til Værnes Garnison diskuteres ikke, heller ikke det som sminker seg som «venstre", fra Senterpartiet til Rødt, tar fatt i dette.



  Det er på tide å gi den store Sun Zi det siste ordet:



  "Om du verken kjenner deg selv eller fienden, vil du være i fare i hvert slag."


science-fictionjpg

En fiksjonsverden. Men den er ikke virkelig selv om den virker slik.



    Akkurat der er vi nå. I en fiksjonsverden.
    Oppvåkningen vil bli smertelig og forferdelig.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Tyskland vil ikke finansiere USAs krigsutgifter

Det som melingen under forteller, føyer seg inn i rekke andre saker som er uttrykk for økende motsetninger innad i NATO. Denne saken dreier seg om motsetninger særlig mellom ledende EU-land (Tyskland/Frankrike) og USA. 


Bakgrunnen er naturligvis kompleks. Styrkeforholdene i verden er inne i en dyp endring hvor USA-imperialismens muligheter til å tvinge gjennom sin vilje er betydelig svekket. Dette gir imperialistiske krefter i EU, særlig Tyskland, muligheten for å skape seg et eget politisk rom uavhengig av USAs dominans. Men da må de samtidig også skaffe seg en egen militær makt som USA ikke kontrollerer. 


eu-644654jpg
Planene om en EU-hær kan ikke realiseres hvis alle midler skal inn i NATO

Når USA nå krever at hele NATO skal være med å finansiere deres enorme krigsbudsjett kommer dette i direkte motsetning til de tyske imperialistenes stormakts-drømmer. Ikke bare vil det låse landets budsjett til USA/NATO fremover og umuliggjøre utviklingen av en EU-hær. Det vil også fungere som en direkte innsprøytning i USAs krigsindustri som vil få mesteparten av disse pengene. 


NATOs våpensystemer er de siste ti-årene i økende grad blitt standardisert. Det betyr at det er USA-produserte våpen som mer og mer er standardutstyr innad i NATO, noe som har svekket tysk og ikke minst fransk våpenindustri. 


Standardiseringen er ikke urimelig siden NATO ikke er en forsvarsallianse men USA-imperialismens redskap til verdensdominans og USA har stått for 70% av utgiftene frem til nå. Saken blir en helt annen når USAs evne til å betale svekkes.


screenshot2015-02-26at125329pm_1png
Tabellen viser ganske klart at NATO har vært et USA-foretak og at øvrige NATO-land har spilt en sekundær rolle i finansieringen av organisasjonen frem til nå.


Men når USAs innflytelse svekkes vil også  alle motsetningene som USAs har klart å holde nede komme til overflaten, slik denne saken under forteller om. Hvor Norge vil plassere seg i konfliktene som nå vokser frem blir interessant å seg. Foreløpig ser det ut til at spagaten blir norsk politikk. 

Knut Lindtner




Sparsommelige tyskere vil ikke hoste opp 70 milliarder Euro for USAs korstog mot en innbilt trussel.


Hvis tyskerne virkelig følte det var tyngde bak historien om et ekspansjonistisk Russland ville de naturligvis smelle til med to-prosenten til krigsutgifter.


sigmar_gabriel_2012_politischer_aschermittwoch_spd_vilshofen_13jpg

Sigmar Gabriel



Da den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel snakket med USA utenriksminister i Brussel, sa han at USA var villedet hvis de trodde at Tyskland ville punge ut med penger til forsvaret mot en trussel som ikke eksisterer i virkeligheten.



Tyskland kan gråte fuktige krokodilletårer over farene ved et ekspansjonistisk Russland, men en ny opprustning vil ikke skje. Utenriksminister Sigmar Gabriel sa at det hverken var «mulig eller ønskelig» for Tyskland å bruke opp til det oppsatte NATO-målet på to prosent fra medlemsstatenes økonomi til forsvaret. NATO-allierte skal klare dette frem til 2024.



«To prosent vil bety militære utgifter på rundet 70 milliarder (mellom 600 og 700 milliarder kroner, overs.) euro. Jeg kjenner ingen tyske politikere som vil hevde at dette er mulig å få til eller som anser det som ønskelig», sa Gabriel i det første møtet med NATOs utenriksministre hvor Tillerson deltok.


rextillersonjpg

Rex Tillerson, USAs utenriksminister, spøkefullt kalt "T Rex" (viser til dinosauren Tyrannosaurus Rex)



Politkerne i Berlin er villige til å holde fast ved den latterlige neocon-tanken (viser til tidligere regjeringer i USA) at Russland er en revisjonistisk makt som vil prøve å sluke Øst-Europa (og deretter Tyskland, antagelig) så lenge dette er en lek med fakter og ord.



De vil fortsette med denne pantomimen så lenge det ikke krever mer enn å ofre noen forretningsavtaler med Russland, hvor de kan holde seminarer om anti-hybrid-kriger og utplassere et panser-kompani i Litauen. Det betyr: så lenge dette er et skuespill for opinionen.


hac_robin_hood_panto_3_1pixedjpg
Pantomime over "Robin Hood" - eller "et spill for galleriet."



Det de imidlertid ikke vil gjøre er å foreta betydelige politiske vedtak som om fantasiene var fakta. Hvis tyskerne virkelig følte at det var tyngde i historien om det ekspansjonistiske Russland, ville de naturligvis ikke nøle med å bla opp to-prosenten på krigsutgifter.



Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Små begivenheter som er tegn på kommende storm

Krigsforberedelser og provokasjoner


Jan Hårstad

Her skjer merkelige saker i Palestina-Israel som fortjener oppmerksomhet.


133854502_14186003267241njpg

QassemBrigadene



Fredag 24 mars ble et høytstående kader i Hamas militære organisasjon, QassemBrigadene, MAZEN FAQHA, skutt med en lyddemperpistol. Dette skjedde ved hans leilighet nær sjøen i Gaza og drapet var høylig profesjonelt noe man ikke kan si om likvideringen av Denis Voronenkov i Kiev som Russland selvfølgelig får skylda for.



  Da Faqha ble gravlagt på søndag med sine fire kulehull i kroppen, ropte de mange sørgende: Hevn! Hevn!


000_mz5g4-e1490444165793jpg
Fra begravelsen til MAZEN FAQHA


 
    To teorier gjør seg gjeldende om denne likvideringen siden det var proffe saker. Morderne kan ha kommet seg inn via sjøen organisert av Mossad, eller utført av noen inni Gaza på oppdrag av Mossad.



  Det som skjer er det uvanlige at Hamas stenger alle grensestasjoner, oppretter veisperringer og finkjemmer Gaza for infiltratører. Dette har knapt skjedd før.



  Den ene teorien går ut på at Israel har startet en ny type krig mot Hamas med meldingen: ingen Hamas leder skal lenger føle seg trygg, enhver sentral person er et potensielt mål.



    I forbindelse med dette var det noen på Twitter som spurte den israelske forsvarsminister Liberman om hvorfor han ikke hadde likvidert Hamas statsminister Haniyeh som han hadde lovet ved sin tiltredelse. Til dette svarte Liberman at min periode som forsvarsminister er ennå ikke over.


ismail-haniyehs-quotes-3jpg

Statsminister Haniyeh



   Eller det kan være slik at Israel hadde håpet at Hamas skulle bli så kokende sinna at de sendte avgårde en eller flere raketter inn i Israel. Og derved åpnet opp for israelske motreaksjoner.



  Situasjonen var den at på søndag 26 mars begynte to store militærøvelser samtidig som er ment å vare i to uker. Den ene foregår på Golan og er ment å demme opp for Hizballah/iransk framrykning der, den andre med 2000 deltagere foregår i og rundt Vestbredden og er uttalt øvelser i Gaza-krig.



  Og ikke nok med det: Israel legger planer for at hele 250 000 israelere som bor i grenseområder både i nord(mot Libanon) og sør(mot Gaza) må evakueres i tilfelle krig - som det garantert vil bli før eller senere.



  En annen merkelighet som israelske etterretningsweb Debka brakte på bane 25 mars var at Islamsk Stat hadde beordret sine Jihadister til å sette kursen mot de sunni-islamske byene Sidon og Tripoli i Libanon.


25e552c8731a7277ef060386552d41d0jpg

Tripoli er Nord-Libanons hovedby med et innbyggertall på rundt 500 000



  Såfremt dette er riktig overenstemmer dette perfekt med hva den israelske overkommandoen har sagt lenge, at for å knuse Hizballah må vi høyst sannsynlig legge Libanon flat, ja, også millionbyen Beirut.



    Men det er ennå ikke slutt på noen måte i Syria. På søndag sendte Jihadistene en TOW-missil mot syriske soldater i Hama og rundt 20 skal være døde av denne ene missilen.



    Den lages da av Raytheon i USA og koster en liten formue hver enkelt. ManPad til å skyte ned fly har Jihadistene også og en kan jo bare spørre hvem det er som betaler disse ultradyre våpnene. Det er mange Nato-stater som ikke har den slags.


167d62e0788ef4858f66e05808a6b73ejpg

Her fyres en TOW-missil. I 2014 bestilte Saudi-Arabia 14 000 Tow 2 missiler til en samlet pris på rundt $ 750 millioner. ( Ca. 6,3 milliarder kroner).



    På denne begivenhetsrike søndag stilte visepresident Mike Pence opp i det årlige israelske AIPAC i Washington og bedyret at USA står ved Israel i ett og alt, også i anstrengelsen om å knekke Irans innflytelse i Midtøsten.



Som påpekt tidligere:
Her bygges det opp til en hel serie av kriger og konflikter som vil få globale ringvirkninger.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Huff! Putin ødelegger alle opprustnings-argumenter: Russland ruster ned.

Denne artikkelen har en ironisk form, men et meget alvorlig innhold. Det illustrerer misforholdet mellom NATO-retorikken og virkeligheten. Det er ikke slik at det er Russland som truer NATO. Det er motsatt. Når NATO bruker samlet mellom 10 og 15 ganger mer enn Russland til krig er det umulig å hevde det motsatte og samtidig forholde seg til realitetene. 


top_ten_military_expenditures_in_us_bn_in_2014_according_to_the_international_institute_for_strategic_studiespng
Dette er krigsutgiftene til enkelte land. Det er vanskelig å hevde ar det er Russland som driver rustningskappløpet - tvert imot peker alle fakta på USA/NATO. Derfor skal dette ikke snakkes om. Våre medier fortier ubehagelige fakta.


Jeg har tidligere kalt dette elefanten i rommet. Den ruver og dominerer hele opprustnings-rommet, men mediene retter hele tiden oppmerksomheten mot det langt mindre "dyret" (den russiske bjørnen) i hjørnet. Det er ikke falske nyheter, for det er sjelden mediene lyger direkte, men det er en omskriving av virkeligheten som må karakteriseres som løgnaktig i hele sitt vesen. 

Og det er slik virkeligheten presenteres, ved å fremheve mindre forhold og tone ned andre. Ved å unnlate å skrive om enkelte betente tema og rette oppmerksomheten mot bagateller. Et godt eksempel ser vi nå hvor den hemningsløse USA-bombingen dreper sivile i Syria og Irak (Mosul) i hopetall. Men dette tones ned av mediene i motsetning til da Russland bombet Øst-Aleppo. Da skrek en opp om folkemord og uhyrligheter. 


Knut Lindtner


Putin forbereder invasjon av Europa med massive kutt til militære formål.


Av Riley Waggaman

Russland kunngjør «det største kuttet i forsvarsbudsjettet siden 1990-tallet». Putin må stoppes før det er for sent!


putin-winkingjpg



Siden Berlin-murens fall har verden kunne glede seg over en enestående periode med fred og framgang.



Borte er dagene med bortkastede militære utgifter og ensidige kontrakter for å bygge fly og hangarskip som verken kan fly eller flyte.



Den permanente krigsøkonomien som aldri ble avviklet etter den andre verdenskriger er nå gammel historie. Det er simpelthen ingen grunn til å bruke mange milliarder dollar hvert år på Raytheon romlasere. I De Forente Stater lager nå tidligere jetfly-fabrikker gressklippere og segwayer. 

 

Vi lever i gode tider. Fornuftige tider.



Men alt det vi har oppnådd i de siste omtrent 25 årene blir nå truet av én mann.



Fra Baltimore til Bagdad roper folk ut: «Hvem vil stanse Vladimir Putin fra å erobre verden?»


world_war_ii_casualtiessvgpng

Denne tabellen viser antallet døde som følge av 2. verdenskrig. Særlig er misforholdet åpenbart mellom antallet døde mellom USA og Sovjetunionen (Russland). Angsten for krig sitter helt sikkert i den russiske befolkningen - men hva med USAs befolkning?



Ja, Russlands tsar har imperialistiske ambisjoner - globale ambisjoner. Han vil ha krig. Han trenger krig. Og slik det nå ser ut er det presis det han forbereder seg på.



Tall som er kommet ut fra det russiske finansdepartementet bekrefter at Russlands forsvarsbudsjett har blir kuttet med 25,5 % for 2017, ned fra 3,8 milliarder rubler til 2,8 milliarder rubler. Denne reduksjonen er det største kuttet i militære utgifter i landet siden tidlig på 1990-tallet.



Mens vi skriver dette, smører Russland sine tanks, tilsølte med blod fra Al Nusra og andre moderate LGBTQ-vennlige (homse-vennlige overs.) strikkeklubber i Syria.



Voldtekten av Aleppo var ikke nok for Putins blodtørst. Han kommer til Europa. Og så tar han verden.


image_12jpg

Bryan MacDonald



En tweet fra Bryan MacDonald (kanadisk politiker overs.):
Putin er så oppsatt på å kjempe mot NATO og invadere Europa og ta over verden at han nå har redusert militærutgiftene med 25 %.

Lykke til til alle de som vil ruste opp mot russisk invasjon.

Og la oss be om at disse russiske forsvarskuttene ikke på noen måte gjør at Washington mister motet til å bruke mer på militæret enn hele resten av verden til sammen.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Blir franske atomvåpen omgjort til EU-våpen?

Krigskunst:

Det store atomspelet i Europa


Av Manlio Dinucci

Skulle Trump-administrasjonen respektert ikkje-spredningsavtalen, ville dei ha trekt tilbake atomrakettane dei ulovleg har utstasjonert i Europa, og dei ville ha slutta med konfrontasjonane sine mot Russland. Men medlemsstatane i EU, som vel å halde fram med den tidlegare politikken som dei allereie kjenner, samla seg rundt US-amerikansk «kontinuitetsstyreform» under Tryggingskonferansen i München. Så dei vurderer seriøst å subsidiere den franske atombomba, i «sjølvforsvaret» sitt namn.


csm_msc53_m18feb17_4208-pano-4_d1de4c4c88jpg

Frå tryggingskonferansen i München



Avisa New York Times skaut ut torpedoen: skuldinga om at Moskva hadde brote traktaten om nukleære mellomdistanserakettar (INF). Og denne har treft målet sitt: å intensivere spenningar i relasjonen mellom USA og Russland, trenere eller blokkere forhandlingar om avtalen som Trump ymta om under valkampen. Torpedoen har Obamas signatur. For det var han som i juli 2014 (rett etter kuppet på Maidan-plassen og den følgande krisa i forholdet til Russland) skulda Putin for å ha testa ein nukleær kryssarrakett kalla SSC-X-8 og dermed brote INF-avtalen av 1987 som forbyr utstasjonering av landrakettar med rekkevidde mellom 500 og 5500 km.




I følge anonyme kjelder i det US-amerikanske etterretningsvesenet, har to russiske bataljonar allereie blitt væpna, kvar av dei med fire mobile utskytingsramper og 24 rakettar med atomstridshovud.




Før han gjekk av som øvstkommanderande for dei allierte styrkane i Europa (Supreme Allied Commander in Europe) i fjor, åtvara general Philip Breedlove om at utplassering av denne nye russiske raketten «ikkje kan passere utan respons». Men han sa framleis ingenting om det faktum at NATO har utstasjonert i Europa kring 700 US-amerikanske, franske og britiske atomstridshovud mot Russland; nesten samtlege klare til utskyting 24/7. NATO har trekt sine styrkar gradvis nærare Russland, inkludert til delar av den tidlegare Sovjetunionen.


breedlovejpg
General Philip Breedlove


Det var i konteksten av ein slik strategi at Obama-administrasjonen tok avgjerda om å erstatte dei 180 B-61-atombombene – installert i Italia (50 ved Aviano og 20 ved Ghedi-Torre), Tyskland, Belgia, Holland og Tyrkia – med B-61-12. Sistnemnde er dei nye atomvåpna, kvart av dei med fire alternativ ein kan velge mellom utifrå kva mål ein ønsker å treffe. Dei har kapasitet til å penetrere terrenget for å øydelegge kommandosenter-bunkrar. Eit program til 10 milliardar dollar, gitt at kvar B61-12 vil koste meir enn si eiga vekt i gull.



Samtidig har USA bygd den første landbaserte rakettbataljonen i Romania til «anti-rakett-forsvar». Denne vil bli følgd av ein annan i Polen, med Aegis-rakettar som allereie er installerte om bord i fire US-amerikanske krigsskip stasjonerte i Middelhavet og Svartehavet. Dette er det såkalla «skjoldet», som tener til å angripe, heller enn å forsvare. Om dei skulle klare å realisere det, skulle USA og NATO halde Russland under trusselen om nukleært førsteangrep, trygge på at «skjoldet» deira skulle klare å nøytralisere represaliane. Vidare er Lockheed Martins system med vertikal utskyting (Mk 41), installert i skipa og på basen i Romania, i stand til å skyte ut «missilar for einkvar misjon», inkludert slikt som å «angripe landmål med Tomahawk kryssarrakettar» som også kan ladast med atomstridshovud.


mk-41-vls-009jpg

Mk 41-systemet på båter


Moskva har åtvara om at desse bataljonane, som også er kapable til å skyte ut atomrakettar, utgjer eit brot på INF-avtalen.


Kva vil EU gjere i dette scenariet? Medan dei gnålar vidare om at dei arbeider for atomnedrustning, unnfangar dei i sine politiske sirklar det New York Times kallar «ein idè som før har vore utenkbar: eit EU-atomvåpenprogram». I ein slik plan skulle det franske atomvåpenarsenalet bli «omprogrammert til å verne resten av Europa og plassert under ein felles europeisk kommando», som skulle finansierast gjennom eit felles fond. Dette skulle bli gjort «om Europa ikkje lenger ville kunne stole på vern frå USA». Med andre ord, om Trump vel Putin si side og bestemmer seg for å ikkje lenger lagre B61-12 i Europa, skulle EU vurdere å gå for ein nukleær konfrontasjon med Russland.




Omsetting Monica Sortland
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

En ny krig i Midt-Østen vil spre seg til Europa

Storkrigen og Europa


Av Jan Hårstad

Det skal de ha de israelske avisene at de skriver mye og realistisk om de nye krigene som skal føres mot Irans allierte Hizballah og andre Shia-militser i Syria. Det er nok til daglige beskjeftigelse bare det.


image1807187xjpg
Den siste Israelske invasjonen i Libanon i 2006 endte med militært nederlag for Israel overfor Hezbollah, som er mye sterkere i dag. Israel måtte trekke seg ut med halen mellom beina. Saken ble umiddelbart dysset ned i våre medier.



    Men selv de beste strategiske hjernene i Israel har noen høl i hue. De er istand til å analysere vilke konsekvenser storkrigen vil få i forhold til Egypt, Jordan og Saudi Arabia, men ikke et kløyva ord om hva som vil skje i Europa og særdeles i Frankrike som har en halv million jøder.



    La oss begynne med den aller siste Gazakrigen i 2014 som drepte 2100 palestinere og 73 israelere. UngJihadene i de franske ghettoene gikk løs på alt de fant av jødiske skoler og butikker.



  I Oslo sentrum var det også unntakstilstand. Jeg var tilstede og jeg har aldri sett noe lignende i Norge.



  I Israel våger en ikke helt å tenke den tanke at et angrep på Hizballah/Libanon umiddelbart også vil utløse en ny Gazakrig.



  Som jeg har redegjort for tidligere: Hamas har fått en ny ledelse og lagt om kursen for en strategisk allianse med Iran. Bortsett fra å grave 15 militære tuneller har unge Hamaser deltatt på militærakademier rundt om og er i dag å regne som en profesjonell utdannet hær med mye raketter.


al-gaza-strip-0807ejpg
Gaza-krigen i 2014 ble er politiske nederlag for Israel.


  Militære i Israel - som håper å se Hamas heise det hvite flagget denne gang - vet at bare krigen mot Hamas vil bli kostbar og vanskelig. Derfor har de bygd en kopi av Gaza-bebyggelsen i Zeelim hvor hundrevis av israelske soldater er spesialtrenet for krig mot Hamas - også for tunnelkrig.



  Når det gjelder begge disse krigene,Hizballah og Hamas,sier israelske militære at de skal være korte med overveldende våpenmakt.



  Trumpadministrasjonen har med sine mange utspill klart å begrave 2-stats løsningen til Obama som var palestinernes aller siste håp. Nå gjør USA anstrengelser for å moderere seg, men palestinerne på gata har gitt opp Trumpene. Den siste illusjon fjernet.



  Meldinger fra palestinsk hold er at Trumpene objektivt har igansatt en prosess av en TREDJE INTIFADA. Den sosiale situasjonen er på sett og vis verre enn noen gang og her demonstreres det i Ramallah mot PA/PLO Abbas for samrøre med Israel. Og Hamas opererer internasjonalt for at de skal være det nye PLO.


41a78aa6889ec34771155310b71d90c9jpeg
Mahmoud Abbas, leder for PLO siden 2004 og valgt til palestinernes president i 2005. Det virker som han er valgt for livstid - for vesten og Israel er tjent med at han blir sittende. 


  Det går altså ikke an å adskille oppgjøret med Hamas fra oppgjøret med Hizballah som mange israelske eksperter tror. Iranske Revolusjonsgarden binder disse to sammen.


 
  Selv om dette da ikke er noe tema i de israelske avisene: disse skisserte krigene vil få både Berlin,Malmø,Marseilles,Birmingham,Paris,Toulouse til å eksplodere i europeiske Intifadaer som hærene vil bli utkommandert til å slå ned.


dag6g7-486794jpg
I Frankrike ber muslimene i gatene


  Spørsmålet blir: vil de lykkes med det eller må vi belage oss på å bli dhimmier under Islam?



  Får de politisk korrekte det som de vil, må vi belage oss på det.



Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Her skal det kriges

Beklager å måtte si det: men NATO/USAs krigsforberedelser fortsetter. I Norge går vi søvngjengeraktig med på denne dødsmarsjen uten at noen stortingspolitikere roper et varsko om den økende krigsfaren. Det er ikke Russland som ruster opp, det er USA med NATO-partnerne motvillig på slep.


7468c96a232c9f608eed04e27b605d41025230a5607e0687c982cdaa9609535d_1jpg

NATO, med den gamle Nato-motstanderen Stoltenberg som leder, begrunner den voldsomme opprustningen som nå skjer med: Avskrekking, avskrekking avskrekking....



De (F.eks, Nato-Jens) sier det er avskrekking som er siktemålet, men det går bare mot en ny krig på denne måten. Har noen av dere hørt noen Nato-politiker snakke om fred og avspenning? Det forekommer ikke.

Nato bruker mellom 10 og 20 ganger mer enn Russland på krigsforberedelser. Den elefanten snakker heller ingen om.

Knut Lindtner



Enda et tegn på krigsforberedelser:


USAs hær vil ha nye baser i Europa for tropper
To steder i Nord-Tyskland er funnet


merrellbarracksaerialjpg
Gigantiske brakker i Nürnberg for en US-base



Av Jason Ditz

Mens representanter for USAs hær understreker at det ennå ikke er tatt noen beslutning om nye utplasseringer, så sier representanter som er godt informert at hæren en begynt å leite etter nye plasser til nye baser i Europa. Et par steder i Nord-Tyskland er allerede i sikte.

Det er interessant at Tyskland er stedet siden alle de siste USA-utplasseringene til Europa har vært lenger øst, med den målsettingen å få et større antall tropper frem langs den russiske grensen. USA-tropper er blitt utplassert i Polen og i de baltiske statene.


size0_1jpg

Tidligere i vinter ble store mengder tungt krigsmateriell flyttet fra USA til Øst-Europa. Det kan vanskelig kalles noe avspenningstiltak.



Det er også overraskende fordi USA bare for noen få år siden prøvde å redusere antallet tropper utplassert i Europa som et sparetiltak og som en del av den planlagte vendingen mot Asia («Asian pivot») som tok sikte på å plassere flere tropper rundt Stillehavskanten.

Naturligvis er dette helt i tråd med tidligere utspill fra Pentagon, ved at en først sier at en skal betale for nye utplasseringer ved at gamle legges ned, men ender gjerne opp med at begge deler består - og Kongressen dekker gladelig regningen uansett om utplasseringen er rettferdiggjort eller ikke.


Oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner
Tekst/Bilder: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Vitenskapen brukes for å ødelegge Trump

Det mest interessante med denne artikkelen, slik jeg ser det, er hvordan mektige media-, kapital- og etteretnings-grupper bruker all den erfaring og kunnskap de har tilegnet seg gjennom 100 år for å ødelegge en valgt president. Medienes virkelige makt og innflytelse vil vi virkelig kunne få et inntrykk av i tiden som kommer. 

Men det står også mye for spill for mediene. De risikerer å ødelegge sin egen troverdighet i en slik prosess. Dette har allerede i en viss grad funnet sted. En kan ikke kjøre "russerne-har-skylden" kortet alt for lenge før folk flest begynner å stille spørsmål? En kan heller ikke skremme med russerne i all evighet.  Virkeligheten er at opprustningens sin drivkraft er i USA som bruker 8-9 ganger mer til krig og opprustning enn det Russland gjør. 

mb2015defencebudgetsandexpenditurejpg
Det er ganske utrolig at ingen snakker om elefanten i rommet, USA. Alle de store mediene peker på Russland som den aggressive. Det forteller alt om deres seriøsitet.


Det er bare overfor en uopplyst befolkning en slik argumentasjon kan fungere i lengden. 

Knut Lindtner


Clinton-systemet prøver å diskreditere Donald Trump


Av Thierry Meyssan


Denne artikkelen er en advarsel - i november 2016 ble et stort agitasjons-system organisert for å ødelegge ryktet og autoriteten til president Donald Trump så fort han ankom Det Hvite Hus. Dette er første gangen en slik kampanje har blitt vitenskapelig organisert mot en president i USA og med så mye ressurser. Ja, vi går virkelig inn i en post-Sannhets tid, men rollefordelingen er ikke slik en kan tro den er.


-dc57c4f469ec408b_1jpg



Kampanjen som er ført mot USAs nye president av sponsorene til Barak Obama, Hillary Clinton og for ødeleggelsen av det større Midt-Østen pågår nå. Etter «Kvinnemarsjen» den 22. januar, er det lagt opp til en Marsj for Vitenskap som skal avholdes ikke bare i USA, men også over hele den vestlige verden den 22. april. Dens målsetting er å vise at Donald Trump ikke bare er en kvinnehater, men også en som bevisst motarbeider fakta.



Det faktum at han er en tidligere organisator av missekåringen av Miss Universe og at hans tredje ekteskap var med en modell, er åpenbart tilstrekkelig som bevis på at han ser ned på kvinner. Det faktum at presidenten bestrider den rollen som Barak Obama spilte i etableringen til « the Chicago Climate Exchange» (lenge før han ble president) og forkaster tanken på at klimaendringer er forårsaket av utslipp av kulldioksyd (CO2) i atmosfæren er bevis på at han ikke forstår noe om vitenskap.



For å kunne overbevise opinionen i USA om presidentens galskap - en man som sier han ønsker å skape fred med sine fiender, og ønsker å samarbeide med dem mot en universell felles velstand - har en fått tak i en av de fremste spesialistene på agit-prop (agitasjon og propaganda), David Brock, til å etablere et imponerende system, faktisk før Trumps tiltredelse.


17firstdraft-brock-tmagarticlejpg
David Brock blir ansett å være en mester i agit-prop (agitasjon & propaganda) i det 21. århundre. Som en person uten skrupler er han i stand til å forsvare en sak like godt som han kan ødelegge den, alt ut fra hans arbeidsgivers behov. Han er sjefen for et imperium for masse-manipulasjon.



Da han arbeidet for republikanerne lanserte Brock en kampanje mot president Bill Clinton som etterhvert skulle bli kjent som «Troopergate» (fra hans tid som Arkansas-guvernør, overs.), Whitewater-historien og Lewinsky-affæren. Etter å ha skiftet side arbeider han nå for Hillary Clinton, hvor han ikke bare allerede har organisert ødeleggelsen av Mitt Romneys kandidatur, men også hennes forsvar av historien om drapet på USA-ambassadøren i Benghazi. Under første runde i primærvalgene var det Brock som sørget for angrepene mot Bernie Sanders. The National Review har karakterisert Brock som «en høyre-fløy leiesoldat som har blitt en venstre-fløy leiesoldat».


Det er viktig å huske at de to forsøkene etter andre verdenskrig på å ødelegge en sittende president ble satt ut i livet til fordel for «the deep state» og overhode ikke for å fremme demokratiet. Slik at Watergate ble fullstendig administrert av en bestemt «Deep Throut», som 33 år seinere ble avslørt å være Mark Felt, assistenten til J.Edgar Hoover, sjefen for FBI. Når det gjelder Lewinsky-historien var dette ganske enkelt en måte å tvinge Bill Clinton til å akseptere krigen mot Jugoslavia.


clintonwarjpg

Bombekrigen mot Jugoslavia gjorde flere enn Bill Clinton til krigsforbryter, bl.a. flere norske politikere.



Den nåværende kampanjen er organisert i hemmelighet etter fire retningslinjer:



Media-sakene som har til oppgave å ta seg av Donald Trumps feiltrinn. Du kan lese hver dag hans historier i avisene dine - presidenten kan ikke stoles på, har tar feil vedrørende ditt eller datt.



American Bridge, 21. Century har samlet inn mer enn 2000 timer med videoer som viser Donald Trump over mange år og mer enn 18 000 timer av resten av hans regjeringsmedlemmer. De disponerer sofistikert teknologisk utstyr som er utviklet for Forsvarsdepartementet - angivelig i ustand - som setter dem i stand til å se etter uoverensstemmelser mellom tidligere uttalelser og deres nåværende meninger. De skal utvide sitt arbeide til å omfatte 1200 av presidentens medarbeidere.



Borgere for ansvar og etikk i Washington - CREW er et firma med topp-advokater som har til oppgave å finne frem til enhver ting som kan skape en skandale i Trump-administrasjonen. Mange av advokatene i denne foreningen arbeider «pro bono» (frivillig), altså for saken. Dette er folkene som forberedte saken for Bob Ferguson, sjefsanklageren til staten Washington, mot immigrasjons-dekretet (Eksekutiv-ordre 13769).


maxresdefault_63jpg
Bob Ferguson, advokat og politiker tilknyttet det demokratiske partiet.



Shareblue er en elektronisk hær som allerede er forbundet med 162 millioner internauter i USA (et sammensatt ord av internett og astronaut, dvs folk som er flinke på internett, overs.). Den arbeider med å spre ferdig-bestemte tema, for eksempel:



- Trump er autoritær og en tyv.
- Trump er under innflytelse av Vladimir Putin.
- Trump er en svak og hissig personlighet, han en manisk-depressiv.
- Trump ble ikke valgt av et flertall av USAs borgere og er derfor ulovlig.
- Hans visepresident, Mike Pence, er en fascist.
- Trump er en milliardær som hele tiden vil stå overfor interessekonflikter  mellom egne forretninger og statens.
- Trump er en nikkedukke som styres av Koch-brødrene som er kjente  sponsorer til   ytre høyre.
- Trump er en hvit supremacist (en som tror den hvite rasen er overlegen,  overs.) og   dermed en trussel mot minoriteter.
- Anti-Trump-opposisjonen fortsette bare å vokse utenfor Washington.
- For å redde demokratiet, la oss støtte parlamentarikere som angriper  Donald Trump   og la oss ødelegge de som samarbeider med han.
- Å få Donald Trump fjernet vil ta tid så la oss ikke ble svekket i vår  besluttsomhet.


kochsjpg
Koch-brødrene



Disse organisasjonene vil produsere nyhetsbrev og 30-sekunders videoer. De vil knytte seg til to andre grupper- et selskap som lager dokumentar-videoer, The American Independent, og en statistisk enhet, Benchmark Politics.


Hele dette systemet som ble etablert i løpet av overgangsperioden, altså før Donald Trump flyttet inn i Det hvite Hus, engasjerer allerede mer enn 300 spesialister og i tillegg kommer mange som jobber frivillig. Årsbudsjettet deres som i utgangspunktet var på $35 millioner er øket til ca. $ 100 millioner.



Å ødelegge image - og dermed autoriteten - til presidenten i USA før han har fått tid til å gjøre noe i det hele tatt, kan få alvorlige følger. Ved å eliminere Saddam Hussein og Mouamar Kadhafi, kastet CIA disse to landene ut i en lang periode med kaos, og «frihetens land» kan selv komme til å få stor skade av en slik operasjon. Denne typen massemanipulasjons-teknikker har aldri før blitt påført et statsoverhode i den vestlige verden.



For øyeblikket virker planen - ingen av verdens politiske ledere har våget å feire valget av Trump med unntak av Vladimir Putin og Mahamoud Ahmadinejad (Iran, overs.).


Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

 Tilbake til Forsiden

Nå skal det brukes penger til krig!

En må være ganske hjernedød og blind for ikke å se elefanten i rommet. Men slik er det blitt. Alle våre medier peker på Russland og ikke på USA, som den aggressive og truende parten i internasjonal politikk. Tallene under er åpenbare og ikke til å misforstå - det er USA som er drivkraften i rustnings-spiralen og som bringer verden nærmer en katastrofe. 


elephantpng

Når Russland i tillegg har annonsert en reduksjon i krigsutgiftene for 2017 trenger en ikke engang leseferdigheter for å skjønne tegningen. Men våre politikere og medier er nå så ruset på stoffet "virkelighetsfornekting" og går med så sterke USA-briller på seg at de ikke lenger klarer å se hva som skjer i verden. Å slippe slike til med ansvar og retten til avgjørelser garanterer besluttningsfeil i megaklassen. Og det er det vi får - f.eks. vedrørende innkjøp av flyet F-35 - som aldri vil kunne brukes til annet enn å overføre penger til produsenten Lockheed Martin. 


f-35-money-4-copy_3_1jpg
Denne maskinen kan ikke brukes til annet enn å overføre penger til produsenten.

Men mediene er en del av den rådende makten - ikke uavhengige kritiske stemmer som ettergår alle beslutninger i sømmene. Derfor kommer opprøret nå i alle vestlige land - og venstresiden som ikke er venstre lenger - ligger med brukket rygg. De er blitt en del av en rådende makten og folk vender seg til de som kan formulere motstand mot det som skjer. 


Knut Lindtner


Trump foreslår en økning av krigsbudsjettet på 9%.


Økningen utgjør 80% av hele det russiske krigsbudsjettet.


USAs regjering bruker allerede $600 milliarder hver år på det militære - mer penger enn de syv neste land på listen over verdens største krigsforbrukere, inkludert China og Russland.


screen-shot-2017-02-27-at-51220-pm-1488233648-e1488233869713-1024x931jpg

Militærutgiftene til en del land i 2015. Kan noen se elefanten i rommet?


Mandag sa det Hvite Huset at de ville be om $ 54 milliarder mer til krigsutgifter for neste år. Økningen utgjør omtrent størrelsen på Storbritannias militærbudsjett, verdens 5. største, og det er mer enn 80% av hele det russiske budsjettet i 2015. Hvis Kongressen støtter Trumps forslag, da vil USA krigsbudsjett står for mer enn 40% av verdens totale utgifter til det militære neste år. USA vil overgå Russland med en margin som er større enn 9 til 1.



På et møte med Guvernørene i USA mandag beskrev Trump sitt budsjettforslag som «et offentlig og nasjonalt sikkerhetsbudsjett».



USAs militærbudsjett har vært på et permanent krigstilstandsnivå siden terrorangrepene i 2001, til tross for betydelig tilbaketrekning i Afghanistan og Irak under president Obama. Utgiftene har gått ned siden krigene var på det heftigste i 2010, men USAs militære utgifter ligger på 190% av hva de var før 9/11 ifølge data fra fra Stockholm Internasjonale Fredsforsknings-institutt, eller SIPRI, som er ledende når det gjelder undersøkelser vedrørende våpen og krigsutgifter.


maxresdefault_62jpg
Fredsprisvinneren Obama besluttet at USA skulle bruke $1000 milliarder til å fornye slike våpen som på bildet over. Trump har antydet at de kanskje burde doble beløpet. I Norge sier hverken politikere eller mediene et knyst om det som skjer. Kritikken mot Trump har i stedet rettet seg mot f.eks. muren mot Mexico - en politikk som bare er en videreføring av det Clinton, Bush og Obama gjorde. Det vil ikke komme kritikk mot opprustningen.



Under presidentvalg-kampen har Trump kritisert de oppsvulmete våpen-kontraktene og de generelle utgiftene til krigene i Midt-Østen. Men han har også lovet å gjøre det militære «sterk igjen», ved at har lovet å bygge 70 nye krigsskip og øke antallet tropper i hæren til samme nivå som under krigene i Afghanistan og Irak.



Trump har også bedt om en «vesentlig utvidelse» av landets atomvåpen-kapasitet ved å signalisere vilje til å bruke $1000 milliarder mer i moderniserings-anstrengelser, enn det Obama startet. Det er allerede sterkt kritisert som alt for dyrt som følge av budsjett-krisen.



Det Hvite Huset har ikke angitt hvordan Pentagon skal bruke disse ekstra pengene. CNN rapporterte at Det Hvite Huset planlegger dramatiske kutt i miljøtiltak (EPA) og utenlands-hjelpen. Begge disse er små budsjettposter og vil ikke kunne kompensere noe i nærheten av $54 milliarder.

Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/Tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Nå er Tyskland klar for en ny runde militarisering

I Russland er det nazi-tyske overfallet på landet et nasjonalt traume. Land som Norge og USA slapp billig fra krigen til sammenligning. USA sitt landområde ble praktisk talt ikke berørt av krigshandlingene, mens  store deler av Russland (Sovjetunionen) var jevnet med jorden. Det er anslått at Sovjetunionen mistet mellom 20 og 30 millioner mennesker mens f.eks. USAs tap var på rundt 400 000, altså en brøkdel (1/60) av det russiske tapet. 


 unseen-images-from-battle-of-stalingrad-city-destroyed-after-the-warjpg
Ikke bare mistet Sovjetunionen svært mange mennesker som følge av krigshandlingene, men store deler av landet ble knust til pinneved. Her fra Stalingrad.

Tyskland hadde like store tap som Sovjetunionen hvis en tar folketallet i betraktning. At den politiske ledelsen i Tyskland ikke har lært av dette er derfor skremmende. Se bare meldingen under. Men i Russland husker de nok. Den kollektive erfaringen sitter helt sikkert i befolkningen. 


I Norge har vi politikere som følger USA uansett. De tror at opprustning og tropper på den russiske grensen virker avskrekkende på russerne. At de ikke skjønner at dette blir oppfattet som en provokasjon forteller i grunnen hvor lite de vet og har forstått. Og de smiler og ler og trekker på skuldrene når Russland advarer.  


ta4f98c5jpg
Her er to norske politikere som ikke er på høyde med situasjonen. De lever fortsatt i den drømmeverdenen hvor Russland skal kunne avskrekkes med opprustning. De er villig til å gjøre alt det de får beskjed om fra lederne i USA. Det faller dem ikke inn at våre to land kan ha ulike interesser bl.a. på grunn av beliggenhet.


Og at Tyskland, til tross for landets historisk erfaring, skal plassere tropper og tanks på den russiske grensen - det går over all forstand. En større provokasjon skal en leite lenge etter.

 

Knut Lindtner


Tyskland varsler militær opprustning. Vil sende tanks til den russiske grensen.


Av Jason Ditz.

Tanks og pansrede kjøretøy vil slutte seg til den anti-russiske styrken i Litauen.


0_4f5d9_a01be34e_xljpg

Den tyske imperialismen har vært i Russland tidligere også. Det gikk meget dårlig.



Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyden varslet 22. februar at landet vil utvide sin militærstyrke med rundt 50 000 soldater, og dermed utvide sin totale styrke til rundt 200 000. Hun sier at det er en voksende etterspørsel etter tysk militær deltakelse i utlandet, det er derfor nødvendig med denne utvidelsen.



Dette kommer samtidig med annonseringen om at Tyskland vil utplassere en betydelig styrke med tanks og pansrede kjøretøy i Litauen, langs den russiske grensen. Der vil de slutte seg til NATOs anti-russiske styrke i regionen. Der er allerede opp mot 1000 tyske tropper involvert.



Mens timingen skulle bety en direkte lenke fra Tysklands militære opprustning i forbindelse med den anti-russiske utplasseringen, så er det i realiteten et forsøk på å øke utgiftene for å blidgjøre Trump-administrasjonen, slik det har vært krevet.


d53b4302031a424a1eda5724d57f3f26-2jpg
Tyskland skal ut i verden med sine økende militære muskler - for å tjene tysk storkapital. Slik har det vært to ganger tidligere. Det ble i sin tid kalt 1. og 2. verdenskrig.



Selv om Tyskland har et av verdens mest kostbare militære, bruker de kun 1,22 % av BNP, tross sin sterke økonomi. Trump-administrasjonen forlanger et minimum på 2 % fra sine NATO-medlemsland. Det vil bety at Tyskland vil overgå Russland i pengebruk til våpen og krig.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

For syk til å arbeide, men de kan krige.

Dette er ingen stor økonomisk sak - tvert imot er den meget liten. Det dreier seg om små beløp sammenlignet med det som stjeles fra fellesskapet av de rikeste. Og jeg har liten forståelse for det moralske raseriet som enkelte danske politikere hisser seg opp til (se under) - ikke minst fordi de i praksis har støttet krigen mot den syriske republikken fra dag en - slik praktisk talt alle deres norske kolleger også har gjort. 

Politikerne i Norge og Danmark fordømmer altså de som kriger og samtidig lever av uføretrygd. Det disse som kriger i praksis gjør er det samme som politikerne sjøl driver med, men med andre midler. Politikerne driver med  økonomiske straffetiltak som rammer hele den syriske befolkningen. Det mener politikerne ikke er moralsk forkastelig.


refugee-childrenjpg
Å krige på uføretrygd er moralsk forkastelig, men å nekte befolkningen mat og medisiner er det ikke, ifølge danske politikere.

Altså: en kan støtte krigen (det kalles opprøret) mot Syrias folk og den syriske regjeringen gjennom økonomiske straffetiltak av landet. Men hvis du reiser dit for å krige mens du samtidig mottar uføretrygd, da...


For at det skal være sagt: Jeg har ingenting til overs for dansker som sloss mot Syrias folk i Syria. Jeg har ingenting til overs for dansker som misbruker velferdsordninger - for dette vil i neste omgang ramme alle som er avhengige av dem. 

 

Knut Lindtner



Rapport: Dansker som slåss for ISIS i Syria mottar uføretrygd hjemme.


Danske borgere som kjemper sammen med terrorister i Den Islamske Staten (IS) påstås ha mottatt sykepenger og uføretrygd fra den danske regjeringen, ifølge en rapport.



Dansker som ble antatt være for syke eller for uføre til å arbeide fikk derfor tidligpensjon. Senere reiste de til Syria for å være med og krige. Dette rapporterte Berlingske Tidende på mandag, der de siterte Danish Security and Intelligende Service (PET).


113976_story__aroundjpg
Men å krige for sin religion - for å tvinge den på andre - er det høyverdig moralsk?  



PET delte denne rapporten ut i forbindelse med en diskusjon om et nytt parlaments-forslag som blant annet skal hindre dansker i å slåss i Syria samtidig med at de mottar ytelser fra regjeringen.



Nå skal det bli slutt på at ISIS-krigere skal motta dansk arbeidsløshetstrygd. «Det er en stor skandale at vi utbetaler penger fra velferdsfond i Danmark til mennesker som drar til Syria eller andre steder i verden, og underminerer det demokratiet vi har kjempet for i hundrevis av år i Danmark» sa arbeidsminister Troels Lund Poulsen til avisen. «Å oppholde seg i en krigssone og direkte eller indirekte være med på militæraksjoner er ikke på noen måte forenlig med å få uføretrygd», la han til.


20075jpg
Troels Lund Poulsen


Udbetaling Danmark, (Payments Denmark) byrået som er ansvarlige for å betale ut disse trygdene, sier at loven ikke tillater umiddelbar stans av utbetalinger til dansker som kjemper i Syria.



«Lovgivningen gir ikke Payments Denmark mulighet til å stanse utbetaling av pensjon bare fordi PET kommer med informasjon om at mottakeren tar del i kamper i Syria», fortalte Carsten Bodal, organisasjonens visedirektør til avisen.



«Reglene tillater deg å stanse utbetalingene hvis mottakeren har rømt fra varetekt, eller hvis den generelle regelen for internasjonale reiser er brutt», sa han.



De konservatives talsmann for immigrasjon og integrering, Naser Khader sa: «Det er helt vanvittig at det offentølige systemet i Danmark hjelper til med å støtte terrorisme».


naser-khader_5219884_37ashxjpeg
Naser Khader



Det Danske Folkepartiets Bent Bogsted, leder i Employment Committee sa at han er overrasket over at en som er syk nok til å få uførepensjon kan være frisk nok til å dra i krig.


«De har ingenting å gjøre her i Danmark hvis de deltar i krigen i Syria og har underslått offentlige midler», sa han til avisen.


Avsløringen av at folk som kjemper i Syria mottar tidligpensjon i Danmark kommer etter at avisen Ekstrabladet i desember skrev at minst 36 dansker som kjemper i Syria mottar én eller annen form for utbetaling. Lokale kommuner og arbeidsløshets-forsikringsfond prøver nå å kreve tilbake totalt 672 000 kroner som feilaktig er utbetalt til 29 individer. Dette skriver avisen.

Oversatt Av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden 

Storkrigen mot Russland forberedes. Norge er med for fullt.

Nå ruster vi mot russerne:


Krigen forberedes på alle fronter

Forsvarsministerne i Nato vedtok eskalering i Øst-Europa. Den tyske forbundshæren får mer innflytelse.


a75c70af09b5ed084c0f6a70670033a5jpg
NATO 5 kvinnelige forsvarsministre er glade. Nå skal det rustes for fullt til krigen mot Russland


Nato bygger ut stillinger rundt Russland. Det bekreftes av krigsministrene 15 - 16/2-17 på det første Nato-topp-møtet etter Trump. Først fikk ministrene orientering om stasjonering av fire bataljoner i Polen og de baltiske land. De er klar til innsats i juni 2017. Ministrene var enige i å styrke Nato i Svartehavet. Marine-øvelser der skal øke presset mot Russland fra sørvest. Og AFP viser til Nato-kilder: 



Mer Nato i Svartehavet muliggjør spionasje mot russiske styrker generelt og bakke-luft-raketter spesielt. 16/2 hadde generalsekretær Stoltenberg møte med Georgias krigsminister, Levan Izoria, for å drøfte Nato-utvidelse. 3 av 6 Svartehavsland er alt med i Nato; Romania, Bulgaria og Tyrkia. Ukraina og Georgia nærmer seg. 


 
I tillegg til utbygging av Nato i Øst -og Sørøst-Europa sier den tyske krigsministeren at disse aktivitetene vil styrke Nato-nettverket i hele Europa. Modell er tysk-nederlandsk samarbeid som startet for 3-4 år siden. `Da kom to tredeler av Nederlands krigsmaskineri under tysk kommando for å bruke knappe ressurser optimalt`, som det het på offisielt hold. Ursula von der Leyen har inngått liknende avtaler med Romania og Den Tsjekkiske Republikken; Den 81. mekaniserte Romania-brigaden glir inn i DSK; `lynraske tyske enheter`, mens `den fjerde tsjekkiske inngreps-brigaden` glir inn i 10. tyske panserdivisjon i Veitshöchheim, Würzburg, Nord-Bayern.


800_nj3n1edz4kak0akeqf7maymlg8hjbxuejpg

Tysklands krigsminister Thomas de Maiziere sammen med sin nederlandske kollega Jeanine Hennis-Plasschaert. Den sistnevnte underordnes nå sin tyske kollega. Det er mer effektivt slik.



`I tråd med modellen vil Nato bygge ut 3 felles-utrustete, felles-trente og integrerte divisjoner i Europa`, sier Tysklands krigsminister til Süddeutsche Zeitung. Dermed får Bundeswehr ikke bare flere styrker under sin kommando, men også direkte kontroll over en voksende EU-hær, i følge observatører rygg-graden i en Europa-armé, som skal operere på vegne av Nato, men til enhver tid også kan tjene EU. 

 

Kravene fra US-forsvarsminister James Mattis, framlagt på toppmøtet i Brüssel vekker også oppsikt: Europeiske Nato-land må absolutt øke sine bidrag til Nato til minst 2 % av BNP. Det har utløst flere tyske sosialdemokrater i `valgkamp-protest`-faner; men sosialdemokratenes regjeringskoalisjon med Merkels CDU la allerede i juni 2016 føringer. Da sa kansler Merkel at `Tyskland vil tilpasse sitt apparat til USAs krigsmaskineri.



For 2017 er det alt lagt inn planer om 8 %-økning. Berlin har dessuten satt igang en massiv militariseringsbølge via EU-systemet. Det drypper på EØS-landet Norge og andre land i EU-periferien. 


ourworldindata_top_ten_military_expenditures_in_us_bn_in_2014_according_to_the_international_institute_for_strategic_studiespng

Her kan en se at NATOs utgifter til krig er mangedobbelt Russlands. Tallene er riktignok fra 2014, men er ikke vesentlig endret siden. Russland reduserer krigsutgiftene i 2017 men NATO ruster hva remmer og tøy kan holde. Og så vil rustningsindustrien få oss til å tro at det er Russland som er den aggressive parten. Men sier media at svart er hvitt mange nok ganger vil mange tro på det.



I denne sammenheng leser vi en `gladmelding` fra Solberg-regjeringen i dagene før Nato-toppmøtet om tysk-norsk milliardsatsing på ubåter og missiler. Kontrakten for utvikling av `Naval Strike Missile` i Kongsberg Gruppen er på 10 milliarder kroner: `Kongsberg Gruppen vil sammen med et nettverk av 100 små og store leverandører over hele Norge levere mye til de nye ubåtene. Blant annet vil ubåtenes kampsystem bli levert av norsk industri, skriver selskapet`. I samme melding: ` For Kongsberg Gruppen er kontrakten en etterlengtet nyhet. Konsernets datterselskap Kongsberg Maritime er hardt rammet av olje-bremsen, og effektene slo inn for fullt i fjor. Selskapet ser nå en vekst i våpenmarkedet, og håper det vil gi mer aktivitet i årene framover`. 


moneybulletsjpg

Krigsforberedelsene lønner seg også for norsk krigsindustri



Slike framtidsutsikter krever oppstramming av det nye norske fiendebildet: `Russerne er farlige. De og bare de bryter folkeretten! Kritikk av tysk-norsk Nato-samarbeid eller norske `fredsoperasjoner` i Syria, Libya og andre land er `russisk propaganda`. Og et høylytt krav fra Trumps nye forsvarsminister Mattis hjelper både Berlin og Oslo til å skape et inntrykk av at vi egentlig ikke vil ruste opp, men er tvunget til det. 



nato-russlandjpg
For de som forstår statistikk fremgår det svært tydelig hvem som ruster mest. Slike ting vises aldri i våre medier fordi opprustnings-prosjektet da fort vil miste sin folkelige støtte.

 

Samtidig slår toppmøtet mellom krigsministrene inn på ny offensiv på sørflanken. Nato vil etablere en såkalt `hub` eller akse, for `å fylle behovet for informasjon og koordinering rundt Middelhavet`. Slik kan alliansen sende krav til sør-europeiske medlemsland, som ikke har interesser i øst men i Nord-Afria, Midtøsten og Sentral-Asia. 



Første prosjekt for denne nye skruen på rustningsspiralen kan bli trening av libyske soldater. Under Nato-toppmøtet kom det da en slik henvendelse fra `overgangs-regjeringen` i Tripolis, som er innsatt etter USA-press. Den har riktignok neppe innflytelse utenfor havneområdet til den libyske hovedstaden. 


sayahlibyadestructioncnn640x360jpg
Naturligvis skal NATO krige på nytt i Libya. Her har alliansen god erfaring.



Sist men ikke minst styrker Nato cyber-samarbeidet med Finland, som ikke er Nato-medlem Samarbeidet med Finland er av særlig interesse, for landet er riktignok formelt nøytralt, men bindes til Vestens antirussiske linje av liknende `stimulansepakker` som Solberg og Søreide er så glad for at Kongsberg Gruppen har fått på plass. Med Norge på slep omringes Russland.


Per Lothar Lindtner for derimot.no , 18/2-2017. Kilde: JW/Jörg Kronauer, 18/2-17, E24.no, 13/2-2017.
Bilder/Tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Norge støtter alt USA gjør

Mer Pentagon enn Pentagon.


Jan Hårstad

   

  Da paret Børge Brende og Søreide hadde virket som utenriksminister og forsvarsminister i en måneds tid begynte jeg å skrive at dette er langt, langt verre enn paret Koht/Nygaardsvold i perioden 1938-40.


300px-nygaardsvold_cabinetjpg
Deler av regjeringen Nygaardsvold foran slottet i 1935



      De to siste var en slags heimstadnorskinger som ikke forsto så mye av internasjonal politikk på et tidspunkt hvor det norske borgerskapet drev og digget Hitler og Mussolini. Vi bør kanskje ha i mente at Norge lot NaziTyskland drive militære vinterøvelser på Finse.



    Men med Brende/Søreide - som kommer fra Unge Høyre - finnes det ingen verden utenfor USA og deres mediaskapte verdensbilde. Om man slo dem i hue med fakta ville det aldri gå opp for dem at USA sakker akterut i verdensøkonomi og politikk.



    Så hjernevasket er de fra sitt miljø og parti at USA er ikke bare en stat, men det er også en slags sekulær religion som evig frelser verden fra ondskap. I denne Pentagon-religionen befinner Brende/Søreide seg.


globalpolicejpg
USA oppfattes av mange, tydeligvis også av Brende/Søreide, som verdens frelser.



    Absolutt alt det de har gjort og sagt i de snart fire årene de har virket handler om å gjøre USA great again med Norway som den mest komiske vasallstat. Landets forsvar ble ombygd til å være en komponent i internasjonale kriger for USA, på Balkan, Afghanistan, og nå i Syria og Baltikum. Norske elitesoldater oppholder seg ikke i Norge, de er i krigføring for Nato/USA rundt om i verden.



    Først fikk Moskva seg et sjokk ved at Norge brøt baseavtalen de hadde med Russland om ikke å utplassere utenlandske tropper i landet. Jeg sikter til de 300 US Marines som fikk seg tildelt Værnes Garnison.



  Deretter kommer Natos øvelse i Svartehavet som heter Sea Shield 2017 hvor 16 krigsskip legger seg helt oppi fjæresteinene rundt Krim uten at Norway har noen innvendinger mot dette, samt en rekke mega-militærøvelser langs Russergrensa i Polen og ØstEuropa. Norsk deltagelse med Telemarksbataljonen.


gettyimages-471438342-714x502jpg
Hadde Russland og Kina gjennomført slike militærøvelser i Mexico og på Cuba som NATO/USA driver i Øst-Europa hadde det vært verdenskrig for lengst.



  Vi får ta med at Russland har hatt Sevastopol som flåtebase siden 1804 og at Krimbefolkningen stemte 96,77% for tilhørighet til Russland. Innenfor etablert geopolitisk tenkning har Svartehavet helt siden Tyrkerkrigene på 1800-tallet vært regnet som a Russian lake.



  Så hadde russiske embetsmenn gående samtaler med general Michael Flynn som ledet Trumpadministrasjonens kontakter med Russland.


 
  Da han ble sparket, skjønte Moskva at romansen med USA var slutt og det man sto tilbake med var en verdenshistorisk militær innringning av Russland fra Svartehavet til Finnmark.Operasjon Barbarossa nr II.


operation-barbarossa_1jpg

Operasjon Barbarossa var Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941. Den kostet landet mellom 20 000 000 og 30 000 000 menneskeliv.



  Det er på denne bakgrunn vi må forstå pressemeldingen som den russiske ambassaden sender til Solberg-Brende-Søreide regjeringen fredag 17 februar 2017 som i sannhet er det historisk dokument. Russland har forstått at her nytter det ikke lenger med silkehansker og brennmerker Norway som en fiendtlig aktør. Helt korrekt.



  Men dette er jo altfor vanskelig for både Aftenposten og Erna Solberg som til avisa i dag 18 februar sier at "dette er propaganda" og tar det hele "med stor ro." Åpenbart er damen så provinsielt tjukk i hue at dette skjønner hun overhodet ingenting av.



  Og fra Brende/Søreide kan vi heller ikke vente oss noe som helst annet enn amerikansk type reaksjoner da disse to genetisk sett overhodet ikke er istand til å komme med noe annet enn Pentagon-reflekser.


1024356375jpg

Hadde Russland gjennomført tilsvarende militærøvelser i Mexico-gulfen som NATO/USA nå bedriver i Svartehavet ville vi hatt verdenskrig. Solberg/Søreide/Brende støtter provokasjons-politikken.



  Allerede for tre år siden begynte jeg å skrive at Brende/Søreide er en nasjonal katastrofe på lik linje med Svartedauen og Koht/Nygaardsvold.



  Forut for 1940 fantes det faktisk folk i Høyre som forsto litt av internasjonal politikk, så som Carl Hambro, men nå er det ingen.



  Og tendensen inni SV er jo ikke spørsmålet om hvordan vi kan få gjenopprettet tradisjonell norsk basepolitikk, men hvordan få ruste opp det norske Natoforsvaret for å krige mot Russland.


maxresdefault_60jpg

Er SV motstander av NATO?



  Og fram til i dag har ikke smulene av den norske "venstresida" klart å stifte en folkeaksjon for å få US-Marines ut av Norway. Hvilken tilstand vi befinner oss i!



  Smulene av den norske venstresida er mer enn nok fornøyd med å tolke verdenspolitikk på blogger, men ikke forandre den i handling og mobilisering. Den oppfører seg som om de bekjempet Marx teser om å forandre verden, men foretrekker å se på den.


Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Vankelig å skille mellom SV og Høyre i utenrikspolitikken

Litt fra galehuset.


Jan Hårstad
   

  Som jeg har fortalt tidligere: til frokost leser jeg Klassekampen (statsorgan) og Aftenposten og da jeg ikke alltid er fullvåken, har jeg i årevis tatt meg i dette: leser jeg nå ledere i Klassekampen eller Aftenposten?


man-reading-newspaperjpg
Hva leser jeg nå: Klassekampen eller Aftenposten? Innholdet er likt men formuleringene ulike.



      Begge aviser uttrykker klassetenkningen til to forskjellige eliter i Norge: det tradisjonelle borgerskapet som alltid dilter med de mektige i verden uansett hva som skjer og det nye akademisk-intellektuelle borgerskapet ofte knyttet til statsforvaltning,
undervisning og media.



    Det er derfor langt mer intellektuelt jåleri i Klassekampen enn det er i Aftenposten for avisa sikter seg overhodet ikke inn på arbeiderklassen/folk men på meningsfeller i etablissementets Røde Borgerskap.



    Dette påpekte jeg allerede for over ti år siden men det blir bare verre og verre. To aviser som begge jobber for multikulturell globalisme og politisk korrekthet.


3122_506jpg
Tja, gjør de nå egentlig det?



    Her har vi en leder i går i KK som opererer med begrepene deskriptiv , preskriptiv og performative utsagn.(17 feb.)



      Selv Aftenposten bruker ikke et sånt akademisk språk, men begge lederne i dag er i innretting på tenkning fullstendig like.



      Det handler om for begge avisene å roe ned det der med Trump-administrasjonen og så fort som mulig normalisere de norsk-amerikanske relasjonene.



      Overskriften hos Aftenposten er "Alliansen med USA må pleies". Europa må ikke kutte båndene med Trump regime."Da er det fra europeisk side bedre å ha tettest mulig kontakt med Trump og folkene rundt ham. " Om europeiske forsvarsbudsjetter: "Slik verdenssituasjonen er nå, bør det komme en ytterligere økning, uansett hva som sies i Washington DC.»


http---imft-staticcom-content-images-0053a4dd-1753-4360-bb8c-a4ea69b97cb4imgjpeg
Avisa Aftenposten støtter alltid USAs kriger og økende opprustning. Avspenning og nedrustning" er åpenbart fy-ord i redaksjonen.



      Klassekampens leder heter "Alarmisme?" og tar også sikte på å avdramatisere der der med Trump og finne en balanse mellom overivrig normalisering og overdrivelser:
"Tross alt er det få som påstår at Donald Trump er en potensiell diktator, og enda færre- om noen- har tatt til orde for å styrte ham.»



      Bortsett fra at alt som står i denne setningen er rent tøv, er siktemålet å komme fram til det samme som Aftenposten: dette må vi leve med og vi innretter oss deretter, for normalisering. Tankene går til Chamberlaine i 1938.


chamberlainjpg
Den britiske utenriksministeren Neville Chamberlain (1938) vifter med et papir med avtale med Hitler. "Fred i vår tid", sa han. Hitler på sin side rustet opp for fullt og året etter var krigen et faktum. Voldsom opprustning må før eller siden føre til krig - det ligger i sakens natur.


     
      Så var det livet i det ultrasmåborgerlige SV hvor Klassekampen 16 februar vil vite litt om hva som foregår av militær tenkning i partiet. Etter at Fylkesnes hadde ivret for massiv norsk opprustning.



      Her har man da funnet fram til en Per Botolf Maurseth som sitter i SVs programkomite og avisa løfter fram dette:


      "Han mener utviklingen i Russland gir grunn til bekymring. Men russisk aggresjon de siste årene de siste årene må delvis forstås som et svar på opprustning og utvidelse og isolering av Nato, mener Maurseth."


      Som vi ser: hovedvekten av bekymring i SV retter seg ikke mot Natos planlagte storkrig mot Russland, men bekymringen over det aggressive Russland.


1727176jpg
Er SV for eller mot NATO? Her er Lysbakken på besøk til de norske styrkene i Afghanistan? Hva hadde de egentlig der å gjøre? Afghanistan har da aldri gjort hverken NATO, USA eller Norge noe som helst.



      I mars skal det da foreligge et nytt SV program som høyst sannsynlig vil dra Nei til Nato-partiet SV tettere til Natos kriger mot Iran og Russland.



      På dette skisserte viset har vi da knapt noe som heter en kritisk venstreside i Norge som står opp mot de enorme opprustningene og krigsforberedelsene. Alle borgerskap i delstaten Norway  er helt enige om at vi må late som om alt er normalt og ruste opp.

Noen kommentarer om krigspolitikken

Pinlig for mange.


Jan Hårstad

 

  I visse miljøer i Norge som gjerne vil framstå som avansert i tenkning, har det eksistert mest ønsketenking om hva dette med Trump innebar. Pinligst blir det høyst sannsynlig for brukerne av document.no hvor det regelrett har hersket en utbredt kultus av Trump og hans stab. Nærmest vanvittige saker.


4zxyhjpg
USAs nye forsvarsminister er ingen engel.



    En har innbilt hverandre de merkeligste ting om de interne maktkamper i USA som om det skulle dreie seg om antagonistisk strategisk fiendskap mellom blokker, mens det i virkelighetens verden var en konflikt om taktikk. Vilke midler skal USA ta ibruk for å gjenvinne sitt verdenshegemoni?



    Svaret på det spørsmålet er enkelt for begge parter: bruke Pentagons og Natos krigsmaskineri til å knuse rivaler som Kina, Russland og Iran.



    Jeg er den siste som skal oppkaste meg til å være noen avansert økonomisk analytiker, men siden det blant forståsegpåere og akademikere i norske media ikke skrives om sånt, noen poenger her:

    Oppunder 100 millioner er arbeidsløse i USA.
    40-50 millioner går på foodstamps.
    Konsumergjeld er på 12 billioner dollar.
    Handelsunderskuddet i 2016 var på 500 milliarder dollar.
     Statsgjelden er 20 billioner dollar.
    Pentagonbudsjettet er rundt 55% av statsbudsjettet.


21be1f7696c7a46456c7553395e7639ajpg

"Så, så lille barn. Vær stille"



     Begge de rivaliserende blokkene i USA er helt enige om at her må det kriges, men med hvilke prioriteringer?



      Trump har allerede klart å smi en foreløpig krigsblokk som ser slik ut:
England-Israel-Japan-USA og når Netanyahu i dag møter Trump i et historisk møte, står krigen mot Hizballah-Hamas og Iran øverst på dagsorden.



      Og i dag møter team Trump opp på Nato-toppmøte i Brüssel for å finne ut hvordan de kan tvinge motstridige Nato-stater i Europa på å bli med på dette.



      For selv den krigsgale eliten i USA skjønner at skal de gå løs på SCO-blokken ledet av Russland-Kina, må man hakke den opp i mindre skiver og ta en krig av gangen ellers er storkrigene tapte på forhånd.



      I mine øyne er allerede nå USAs krigføringer totalt vettløse da de lader opp i Svartehavet, VestUkraina, Baltikum, Polen, Romania, Jemen, Irak, Syria og den uendelige Afghanistankrigen som de bare taper.


160223122211-afghan-police-helmand-province-exlarge-169jpg

Hva gjorde Norge og hva gjør USA egentlig i Afghanistan?



      Det sier seg selv at Mad Dog Mattis i dag brysker til Nato-politikerne i Brüssel: Er dere med oss eller mot oss? Hvis dere er med oss, må dere stille opp med Hær og Penger, begge deler.



      Og hvis det da skulle være en europeisk Nato-stat som sier NEI til dette, vil CIA umiddelbart rykke inn for å destabilisere det landet med Gladio B metoder.



      Beveger vi oss hjemover til Noreg igjen ser vi at Aftenposten på lederplass igjen i dag 15. feb. begynner å se lys i tunellen, dvs at USA vender tilbake til normalt imperialistisk barbari. Og deres Moskva-korrespondent mener at "romansen mellom Putin og Trump kan være over før festen har startet".



      For den siste meldingen fra Trump er: We expects Russia to Return Crimea.
Har du noen gang hørt noe så stupid? Det er som en infantil snakker.


the_crimea1jpg
Krim. Praktisk talt hele befolkningen slutter opp om tilhørigheten til Russland. Hvis folkerett skal være folkenes rett blir sanksjonene mot Russland på grunn av Krim en parodi.



      Men det mange Trump-synsere på document.no og andre steder trodde i ramme norsk naivisme var, at det skulle oppstå en Russisk-Amerikansk allianse som sammen skulle knuse islamsk terrorisme. Det kan de nå glemme og finne seg noen nye planker av ønsketenkning.



      Faktisk har Trump med sin islamske politikk så langt vært beste rekrutteringsmaskin for islamsk terror en kan tenke seg. Grønt lys for all zionistisk galskap og gnistrende islamofobi.



        Og andre saker som er merkelige: i USA er det minst 50 blogger som skriver kvalifisert og kritisk om USAs utvikling, så som Counterpunch som eksempel.


f32e0c5c-f55e-4a52-86f6-efd4bbe76a89jpg

Francis Fukuyama. Klassekamp er også en kamp om ideer og virkelighetsforståelse. Når Klassekampen velger å trykke ideer fra denne mannen sier også det sitt.



        Klassekampen henter ikke stoff derfra, men deres siste favoritt er Francis Fukuyama som trykkes og omtales av redaktør Braanen i dag. Denne Fukuyama var jo en av de store gutta innen den zionistisk dominerte neo-con bevegelsen for kriger i Midtøsten. I ideologisk henseende er han definitivt krigsforbryter, men altså varm i Klassekampen!!!



      SV-topp ville 13 februar militært ruste opp den bloddryppende norske Nato-staten som deltar i alle kriger som er. Alt dette stikk i strid med alt som står i SVs politiske program.


      Sannelig vi lever i dystre tider, som Brecht skrev.



Forstå det den som kan.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Haukenes seier i USA

Det vi nå ser er en maktkamp innad i USA. General Flynn hadde som en viktig del av sin agenda å omorganisere CIA, som han ikke anså som en effektiv etterretningstjeneste, men som en organisasjon som bl.a drev med statlige snikmord både hjemme og i utlandet. At han i tillegg ønsket mer dialog med russiske myndigheter ble også ansett som farlig.


mq-9-reaper1jpg
En maskin for statlige snikmord som USA har utført. særlig i Midt-Østen. Alle godkjent av fredsprisvinneren Obama.

Han er nå fjernet. Men her foregår et voldsomt spill i kulissene i USA drevet av ulike makt-grupperinger med ulik målsetting og interesser. Vi vet lite om det som skjer akkurat nå, men merker det når toppene faller, slik tilfellet et med Michael Flynn. 

Det uhyggelige er at det ansees som en trussel innad i USA å ha en dialog med Russland, verdens andre store atomvåpenmakt. Og det uhyggelige her hjemme er at ingen hverken i de store mediene eller politiske ledere skjønner hvor farlig dette er for Norge der vi geografisk befinner oss, eller for verdensfreden. Det signaliseres ingen kritisk avstand til denne politikken. De verste krigskreftene applauderes uten forbehold.

Knut Lindtner


Offisielle russiske reaksjoner ser på Flynns avgang som et avgjørende slag mot Diplomatiet


handshake-globe-720x3301jpg
At diplomati ansees som en sikkerhetstrussel av "the establisment" i Washington forteller sitt om hvilke krefter og holdninger som rår.


Statsministeren anser Flynn som et offer for russofobien i USA

Av Jason Ditz

Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn sin avgang, og spørsmålene i tilknytning samtalene han hadde med den russiske ambassadøren forut for presidentinnsettelsen - alt dette har ført til en ny runde media-oppmerksomhet omkring relasjonene mellom Russland og USA.


michael-flynn2-article-headerjpg

Michael Flynn



En rekke høytstående russiske parlamentsmedlemmer reagerte med sinne på nyheten om at Flynn effektivt var presset ut av stillingen sin og anså det som et resultat av den negative oppmerksomheten han hadde fått fordi han støttet diplomati i USA-Russland-relasjonen. De pekte også på at omstendighetene nå er blitt slik at en undervurderer faren som offisielle representanter i USA utsetter seg for ved å innta en forhandlingsposisjon. Det russiske senatets leder for utenlandsforbindelser, Konstatin Kosachey, uttalte at Flynns «vilje til til dialog ble av haukene i Washington ansett som en tanke-forbrytelse.»


9_1jpg

Konstatin Kosachey



Kosachev anså fjerningen av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren for noe som han beskrev som en «uvanlig diplomatisk praksis» og noe som ga grunn for alvorlig bekymring. Han sa at det faktum at Trump ikke hadde kjempet med nebb og klør for han, tydet på at russofobien hadde gjennomsyret den nye administrasjonen fra topp til bunn.



En rekke russiske representanter uttrykte tvil om hvorvidt president Trump noensinne ville kunne følge opp sine tidligere utsagn om forbedrete relasjoner med Russland. De vurderte fjerningen av Flynn som uttrykk for et skifte mot flere «establishment-figurer» i Trumps innerste sirkler og en fortsettelse av den anti-russiske politikken fra Obama-tiden.



Trump har ennå ikke møtt Putin og noe slikt møte forventes ikke før tidligst til sommeren selv om det er en mulighet for at utenriksminister Rex Tillerson vil møte den russiske utenriksministeren, Sergey Lavrov, om noen få dager. Om dette vil gi mer avklaring vedrørende en mulig tilnærming gjenstår å se.


Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Hva skiller SV og Høyre når det gjelder opprustning?

SV - Trumps drømmeparti?


Jan Hårstad

Sist SV-leder Vegar Solhjell ble intervjuet i Aftenposten sa han at han var for Nato. Det kom ikke et ras av utmeldinger etter dette.


brd-vegar-solhjell_1jpg
Da SVs utenrikspolitiske talsperson annonserte at han var tilhenger av den imperialistiske organisasjonen NATO, betød det bare at SVs snuoperasjon fra å være sosialistisk til pro-imperialistisk var fullført. NATOs bombe-kriger har de støttet hele veien.



    Og den samme Solhjell holdt en berømt tale på et landsmøte om hvor riktig det var at Nato og Norge bombet Libya. Heller ikke den gang kom det til et ras av utmeldelser og en kan kanskje trekke den konklusjon om at i det nåværende SV bør man helst være for Nato som er et annet ord for amerikansk militær imperialisme.



  Nå er jeg så gammel at jeg personlig har hilst og snakket med stifterne av SF og tenker ofte på dem. Det er en velsignelse at de alle er døde nå for hadde de opplevd det nåværende SV, ville de ha dødd av sorg og fortvilelse.


finn1jpg
Finn Gustavsen, en av stifterne av SF, forløperen til SV. Partiets første stortingsrepresentant. Ville nok snurret som en mix-master i graven hvis han visste hvilken glideflukt partiet hadde gjort i politikken.



  Klassekampen har i går valgt som førsteside oppslag at en SV-er fra Troms vil ruste opp Norge til tennene og sette det i krigsberedskap på alle områder.



  Men denne SVer Fylkesnes redegjør ikke et øyeblikk for om dette krigsberedte Norge skal forsvare seg mot USA eller mot Russland. Det eneste han klarer å hoste opp er at "Trump har sådd tvil om USAs Nato-støtte».



  Javel. SV-eren er bekymret for tilstanden i Nato selv om Nato ruster opp en angrepslinje som strekker seg fra Bulgaria til Finnmark, den største siden Hitlers Operasjon Barbarossa. Nato understøtter Kievs kriger mot Øst-Ukraina.



  Og mon tro om ikke Fylkesnes har total-misforstått Trump, for det som plager Trump er at de europeiske Nato-statene ikke betaler nok, han som Stoltenberg forlanger minst 2% av brutto nasjonalprodukt. Tradisjonelt har det vært slik at USA har stått for oppunder 70% av driften av Nato og når Trump har brummet kommer ikke det av at USA skal kvitte seg med Nato, men at klient-statene må stille opp mer på USAs premisser.Politisk og økonomisk.



homs_syria_2016jpg
Her er noen av krigens resultater. Det er pussig at det hele tiden snakkes om stadig flere penger til krig - ikke til fredsarbeid, ikke til avspenning eller nedrustning - også nå i SV.



  Som et eksempel kan vi ta forsvarsminister James Mattis besøk til SørKorea og Japan hvor presset på for at disse skulle betale mer for de amerikanske basene der. Og attpåtil gjorde han et varp for krigsindustrien i USA ved å få dem til å kjøpe rakettsystemene Thaad og SM-3. Alt sammen rettet mot Kina selvfølgelig.



  Så nå er både James Mattis, Mike Pence og Rex Tillerson på vei til Europa og da for å få fart på krigsalliansen mellom Israel-USA-England på den ene side og motvillige stater som Tyskland, Frankrike og Italia på den andre. Visse av disse møtene vil bli knallharde for USA- gutta vil ha hele Nato med på kriger mot Hizballah og Iran i første omgang.



  Skulle de komme til Oslo vil de løfte fram SV som et forbilledlig Nato-parti som ivrer for krigsberedskap mot Russland i Norge.


mo200610109010026arjpg
Høyres  Øyvind Halleraker. Skal SV konkurrere med Høyre i opprustningskåthet? 


 
  Her er hva offisiell norsk politikk er om tilstanden nå-av Høyres Halleraker, første nestleder av utenriks- og forsvarskomiteen i en artikkel i Klassekampen  11 februar:
  "Helt siden 1949 har Nato vært bærebjelken i norsk forsvarspolitikk. Det skal det fortsette å være. 



USA er vår sterkeste og nærmeste allierte. President Trump har påpekt det samme som sentrale amerikanske politikere har gjort over tid: Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Det er det ingen tvil om at det er det et behov for.



  Derfor både styrker Norge forsvarsbudsjettene, investerer i moderne kapasiteter, tar ansvar i internasjonale operasjoner og bidrar til økt alliert samarbeid."



  Kan SV-ledelsen klargjøre hva som er forskjellen på deres opprustnings-program for Nato og Nato-Høyres aktuelle program?



Og hva er det med SVs program som Trump måtte mislike?



  Svar utbedes.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Det står på vippen

Så lenge retningen på USAs utenrikspolitikk synes å være uavklart publiserer vi her på derimot.no ulike vurderingen av situasjonen akkurat nå. Denne gang er det den anerkjente journalisten Robert Parry som skriver.


Knut Lindtner


Trumps utenrikspolitikk ved et veikryss


Fra oversetter: I denne artikkelen brukes begrepet neocons. Det er nødvendig med en forklaring her og den henter jeg fra wikipedia:

Nykonservatisme (engelsk: Neoconservatism) er en retning innen amerikansk konservatisme. Retningen oppstod i USA i 1960-årene, men har også fått innflytelse blant konservative i andre deler av verden, skjønt fenomenet ikke lar seg overføre direkte til eksempelvis europeiske forhold. Nykonservatismen kombinerer elementer av tradisjonell konservatisme med individualisme og en sterk tro på markedsliberalisme



USAs utenrikspolitikk som har vært drevet av neocons og liberale hauker (eks. Clinton og Obama, overs.) - har spredt kaos og død over hele verden. Men kan «crazy» Donald Trump bringe fornuft til hvordan USA tilnærmer seg verden, spør Robert Parry.


robert-parry_2jpg


Av Robert Parry

Robert Parry (født1949) er en undersøkende journalist fra USA. Han er mest kjent for avsløringen av Iran-Contras saken. Han har fått flere priser for sin journalistikk , bl.a. George Polk utmerkelsen og I.F. Stone-medaljen for uavhengig journalistikk.

Hvis du ønsker å bringe fornuft til en USA-utenrikspolitikk som har forvillet seg fullstendig ut av kontroll, da er det noen øyeblikkelige grep du, eller egentlig utenriksminister Rex Tillerson, kan gjøre. Og det er å starte med en fornyet forpliktelse om å fortelle sannheten til USAs befolkning. I stedet for en evinnelig «persepsjonsforvaltning» (perception mangement) eller strategisk kommunikasjon eller «psykologiske operasjoner» eller hva nå den nye måten å snakke på kalles, i stedet for alt dette så kan du åpne arkivene vedrørende øyeblikkene for de utenrikspolitiske veikryssene og fremlegge de faktiske forholdene for våre innbyggere. Det er «vi, folket» som angivelig skal være USA virkelige herskere.


crossroad-1jpg

Et veikryss: Den veien eller den veien eller en annen vei?



For eksempel kan du frigjøre hva USAs regjering faktisk vet om saringass-angrepet 21. august i 2013, hva arkivene viser om bakgrunnen for kuppet i Ukraina 22. februar 2014, hva USAs etterretnings-analytikere har samlet om nedskytingen av Malaysia-Airlines-flyet over Øst-Ukraina den 17. juli 2014. Og dette er bare tre eksempler på saker hvor USA-regjeringens propagandister har solgt «tvilsomme varer» til USA befolkning og resten av verdens befolkning i «informasjonskrigen» mot den syriske og russiske regjeringen.



Hvis du ønsker å bygge USAs utenrikspolitikk på et solid grunnlag av faktiske forhold, så kan du også la USAs befolkning få slippe til, slik at de kan få vite hvem som faktisk er den viktigste sponsoren for terrorisme som de bekymrer seg for: altså Al-Qaida, Den islamske staten (IS), Taliban, alle de sunni-ledede typene, og hvor ingen støttes av det sjia-ledede Iran. Nå forteller offisielle politiske representanter i Washington og media-folk at det er Iran som sponser terrorisme.



Dette siste er naturligvis det Saudi-Arabia, Gulf-statene og Israel vil at du skal tro fordi det tjener deres regionale og sekteriske interesser, men sant er det ikke. Saudi-Arabia og Gulf-statene er de som bevæpner og finansierer Al-Qaida og IS mens Israel fra tid til annen bomber Al-Qaidas militære fiender inne i Syria og sørger for medisinsk hjelp til Al-Qaidas syriske grein som opererer nær Golan-høydene.


bushkiss2_1jpg

Det er slike typer som står bak terrorismen, ikke prestestyret i Iran, selv om det hadde vært behagelig å tro det.



Grunnen til denne usmakelige alliansen er at Israel på samme måte som Saudi-Arabia og de sunni-ledede Gulf-statene anser Iran og den såkalt shia-halvmånen - fra Teheran via Damaskus til Beirut - som sitt største problem. Og på grunn av sjeikenes finansielle velstand og Israels politiske innflytelse, så kontrollerer de hvorledes nærmest alle i Washington-establishment oppfatter Midt-Østen. 



Men Israels, Saudi-Arabia og Gulf-statenes interesser er ikke i tråd med USAs befolknings interesser - heller ikke gjennomsnitts-europeerne sine. For de er på langt nær så bekymret for militante shiaer som de er for militante sunnier. Tross alt har de verste terrorangrepene i Europa kommet fra sunni-ekstremister som har vært medlemmer eller inspirert av Al-Qaida og IS.



Avstanden mellom den sunni-ekstremistiske terroristiske virkeligheten og fantasiene til den offisielle gruppe-tenkning i Washington med peking på Iran, denne avstanden forklarer det ulogiske ved president Trumps reiseforbud mot 7- for det meste muslimske - land. Utover at forbudet er uttrykk for fordommer mot muslimer så er det et faktum at han ikke tok med de landene som har produsert terrorister som har angrepet USA, blant annet flykaprerne bak 9/11.



hijackers-grouppng
Her er bildene av de USAs regjering mener stod bak 9/11 angrepet. Et av problemene som oppstår her er at flertallet av disse er fra Saudi-Arabia og ingen fra Iran.



Dette bisarre trekket ved Trumps president-beslutning viser hvor dypt den offisielle dysfunksjonen i Washington går. Trump har funnet frem til en konstitusjonell slagmark vedrørende et reiseforbud som er rettet mot feil land.



Men det er en grunn for denne dysfunksjonen. Ingen i det offisielle Washington kan uttale sannheten om terrorisme uten å påføre seg selv betydelig politisk skade eller å bli svartelistet av mainstream-mediene. Siden sannheten plasserer Israel og ikke minst Saudia-Arabia i en ubehagelig stilling, kan den ikke uttales.



Håp for Trump



Det var et visst håp om at Trump - som følge av hans hissighet og uforutsigbarhet - kunne bryte ut av det meningsløse «Iran er hovedkilden til terrorisme» - mantraet. Men så langt har han ikke det.



Heller ikke har han gjort noe for å åpne mappene om Syria og Ukraina-konfliktene slik at USAs befolkning kan få tilgang til hvordan Obama-administrasjonen har forsøkt å manipulere dem til å støtte disse «regime-endring»-eventyrene.


nuland1jpg

Victoria Nuland som iscenesatte statskuppet i Ukraina mot landets demokratisk og lovlig valgte president.



Men Trump har motstått det intense presset på igjen å betro utenrikspolitikken til neokonservative, en rekke av dem som har mistet jobbene sine da president Obama sluttet. Kanskje den mest betydningsfulle av disse var assisterende utenriksminister for europeiske saker, Victoria Nuland, som hjalp til med å iscenesette det voldsomme kuppet mot Ukrainas valgte president og som også er en arkitekt bak den Nye kalde Krigen overfor Russland.



Andre neocons som har peilet seg inn mot jobber i den nye administrasjonen har ikke klart å hale slike i land, f.eks. John Bolton og James Woolsey. Akkurat nå er det et press for å sikre en ledende neocons helt tilbake til Reagans tid, Elliot Abrams, nøkkelstillingen som viseutenriksminister, men også den tanken møter motstand.


4815ab8c-b165-463d-b6c1-e135fe4756a9jpg

John Bolton, en utenrikspolitisk råtass



De nykonservatives (neocons) trussel overfor Trumps uttalte hensikt om å gjenopprette en viss geopolitisk realisme over USAs utenrikspolitikk henger sammen med at de opererer nærmest som en hemmelig ideologisk klikk, ofte sammenknyttet på en skjult måte - eller som visepresident Dick Cheneys stabsjef (neocon) I. Lewis Libby skrev i et kryptisk brev til journalisten Judith Miller (neocon): ospe-trærne «befinner seg ofte i klynger, fordi de er forbundet gjennom røttene.»



Med andre ord, hvis en neocon gis en nøkkel-jobb kan en regne med at andre kommer i kjølvannet. I så fall vil ethvert Trump-avvik fra neoconenes ortodoksi bli undergravet på den klassiske Washington-måten gjennom lekking til mektige medier og allierte i kongressen.



Så langt har de innerste sirklene til Trump fremvist administrative ferdigheter slik at de har unngått å bringe inn forestillinger som ville synliggjøre eventuelle anstrengelser for virkelig endring av retningene på USAs geopolitikk.


170111_war_tillersonjpgcroppromo-xlarge2jpg
Rex Tillerson, USAs nye utenriksminister



Det som er mindre klart er om Trump, Tillerson og hans såvidt flygedyktige utenrikspolitiske team har den intellektuelle tyngden for å forstå hvorfor USAs utenrikspolitikk har drevet inn i det kaos og konflikter som omgir dem - og om de har tilstrekkelig dyktighet til å navigere en kurs mot en tryggere havn.



Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Establishment i USA kjemper med nebb og klør for å stoppe avspenning

Har det amerikanske etablissementet valgt atom-krig?


Av Paul Craig Roberts.

pcr3jpg


Paul Craig Roberts har jobbet som sekretær i det amerikanske finansdepartementet i årene 1981-82 under daværende president Ronald Reagan. I tidsrommet 1982-1993 medvirket Roberts i den utenrikspolitiske tenketanken «Center for Strategic and International Studies» (CSIS), som har sitt hovedsete i Washington, D.C. Av utdannelse har Roberts en bachelor i økonomi fra Georgia Institute of Technology og en doktorgrad i økonomi fra University of Virginia. Roberts har jobbet som redaktør og skribent for Wall Steet Journal og BusinessWeek ved siden av å ha vært gjesteskribent i blant annet Washington Times, The New York Times og Los Angeles Times. (Fra Wikipedia)



Hvis du gjerne vil være talsmann for amerikansk TV eller vestlig prostituert presse, da kreves det at du er hjernedød og en utfordrer av hederlighet slik som Bill O’Reilly. CNN, MSNBC og New York Times, Washington Post, Wall Street Journal og resten av denne gjengen. I et intervju med president Donald Trump sa O’Reilly: «Putin er en morder».

time-magazine-vladimir-putin-65566jpg
Mediene i USA fremstiller Putin på denne måten. Poenget er naturligvis at folk skal glemme de virkelige morderne - USAs regjering. Det er en variant av tyven som skriker: "Stopp tyven", for å avlede oppmerksomheten.



O’Reilly er likegyldig til det faktum at atom-krig vil drepe planeten Jorden. For O’Reilly er president Trumps ønske om å normalisere forholdet til Russland et tegn på at presidenten i USA er komfortabel med å gjøre avtaler med mordere. Som om USAs tre siste presidenter ikke har vært massemordere, komfortable med å ha ødelagt totalt mange land og millioner av mennesker.


President Trumps svar til O’Reilly var: «Vi har en hel haug mordere. Hva tror du - er vårt land uskyldig?».


Det eneste gale med Trumps svar er at han også går med på at Putin ikke noe annerledes enn Obama, George W. Bush og Bill Clinton. Allikevel er det ikke noen bevis for at Putin er en «morder». Beskyldningen er en påstand fra de som har fordel av å ha «en russisk trussel» for at penger og makt kan komme dem selv til gode.

bcz1jpg
Skal statsledere karakteriseres som drapsmenn (ingen gjør slikt personlig, naturligvis) er her et bedre utvalg å ta av. Obama har f.eks. personlig godkjent alle dronedrap USA har utført de siste årene. Dronekrig er en form for statlige snikmord. Det er drap av skyldige og uskyldige uten rettergang. 



Som Finian Cunningham sier, Trump burde ha gitt O’Reilly en reprimande for hans ubegrunnede og udiplomatiske anklager mot en president i et land som president Trump håper å gjenopprette normale forhold til.  


President Trumps uttalelse av et selvsagt faktum ble raskt til «forsvarer en morder» av republikanere i kongressen, Hillary-demokrater, de liberale, de progressive, de på venstresiden og den vestlige prostituert pressen.


Til og med nettsider, som politico.com hoppet med på kritikken: «Donald Trumps forsvar for Vladimir Putins morderiske historie». Påstander om «Putins morderiske historie» er forbausende, etter 24 år med Washingtons folkemord mot muslimer i Afghanistan, Libya, Irak, Somalia, Jemen, Pakistan og Syria, og ikke-muslimer i Jugoslavia og de russiske regionene i Ukraina. Washington rangeres som en av de verste massemordere i menneskehetens historie. Men den vestlige prostituerte pressen betegner Putin som en som er morder.


fd1mj6lb9sxjvo4plkmejpg
Mitch McConnell


Hør på disse medlemmene av kongressen , de som representerer USA i Washington:


Senatets flertallsleder Mitch McConnell (R, KY) sa da han refererte til den tre ganger valgte presidenten i Russland: «Han er en bølle».   McConnell har støttet Washingtons massemord av mennesker i 15 år, og denne medskyldige til massemord sa at Washingtons mord på talløse millioner, og som har sendt ut flyktninger overalt i den vestlige verden, ikke er noe bevis mot USA. I sitt svar til Trumps uttalelse sa McConnel faktisk: «Vi operer ikke på noen måte slik Russland gjør. Jeg mener det er en klar forskjell her som alle amerikanere forstår, og jeg vil ikke ha karakterisert det på den måten».


Den republikanske senator fra Florida, Marco Rubio sa: «Vi er ikke slik som Putin». Naturligvis er vi ikke det. Vi er massemordere.


sasse2jpg
Ben Sasse


Den republikanske senator fra Nebraska, Ben Sasse sa - og dette er et nivå av uvitenhet som er vanskelig å begripe til og med for amerikanere: «Putin er en fiende av politisk dissens. USA feirer politisk dissens og retten til å argumentere uten at det fører til vold om plasser eller ideer som er i konflikt. Det er ingen moralsk likhet mellom De Forente Stater i Amerika, den største frihetselskende nasjon i verdenshistorien, og de morderiske bøllene som er Putins forsvar for hans kameraderi».


Journalist Bret Stephens i Wall Street Journal sa: «Trump sidestiller USA moralsk med Putins Russland. Aldri historien har en president bakvasket landet sitt på denne måten».
 

Neida, Bret. Du har sett det baklengs. Ingen president i USA har noen gang bakvasket Russland som dette. Det er ingen moralsk likhet mellom Washington og Moskva. I Washington finnes det ikke lenger noen slags moral. Det gjør det i Russland. Det er ikke Russland som har myrdet, lemlestet og sendt flyktninger over hele den vestlige verden, noen av dem som uten tvil er lovlig bitre.


_89496946_976xgettyimages-492437716jpg
Et eksempel på USAs sykehusbombing. Her i Kunduz i Afghanistan. Den norske regjeringen har ikke sagt et ord i protest. De protesterer overhode aldri overfor USAs massedrap rundt i verden. De støtter dem.


Trumps visepresident, Mike Pence, hastet til med å fortelle NBC at Trump ikke mente at Washington ikke er moralsk overlegen i forhold til Putins Russland. Naturligvis er USA moralsk overlegen i forhold til alle. De millioner av mennesker vi dreper og forflytter er kun bevis på vår udiskuterbare moralske overlegenhet. Hver gang vi bomber et bryllup, en begravelse for bryllupsgjestene, en fotballkamp for barn, utallige sykehus og medisinske sentre, skoler, bondegårder eller offentlig transport er det bare vi eksepsjonelle og uunnværlige amerikanere som demonstrerer vår moralske overlegenhet på jorden. Bare de med moralsk overlegenhet kan utføre enorme forbrytelser mot menneskeheten uten å bli holdt ansvarlige.


Normale forhold til Russland ser ikke ut til å ligge i kortene. Demoniseringen og løgnene vil fortsette. Den Nye Kalde Krigen er for viktig for det herskende etablissementet, og for medlemmene av Representantenes Hus og Senatet, som er avhengige av kampdonasjoner fra det militære og sikkerhetsvesenet. Derfor vil de ikke tillate Trump å normalisere forholdet til Russland.

military-industrial-complex-20jpg
Hvem som tjener på kriger? Aksjeeierne i det militær-industrielle kompleks (Lockheed Martin, Halliburton, Boeing, Raytheon) og Wall Street naturligvis. Ingen andre.


Alt det Reagan og Gorbatsjov oppnådde er blitt ugyldig. De materielle interessene til noen få har satt menneskeheten i fare.


«Den største frihetselskende nasjonen i historien» kan ikke engang diskutere dette, fordi en debatt vil måtte handle om Putins moralske ståsted i forhold til sitt eget.  


Oversatt og bearbeidet av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Opprustningen fortsetter

Mad Dog Mattis kommer snart.


Jan Hårstad


    Jeg har det slik at jeg til frokost leser Klassekampen og Aftenposten. Det er vanligvis ikke noe til å bli i godt humør av, men i dag ble jeg regelrett slått ut. Det begynner å ligne totalt akademisk galehus.


    Det er sikkert femten år siden jeg begynte å skrive at hvorfor slår ikke Morgenbladet og Klassekampen seg sammen for det er jo samme avis for den samme intellektuelle klassen av akademikere som viser fram belestheten sin. Om de har noen poeng utover det er høyst tvilsomt.


johan-galtungjpg
Johan Galtung


    På fredag var det da Johan Galtung, fredsforskeren, som ryddet opp i verdenspolitikken. Hele Galtungs fredsvirksomhet har ikke bestått i noe annet enn å komme med gode råd til verdenselitene om en mer intelligent imperialisme og status qvo som han da omtolker til fredsskapning. Sånn har han holdt på siden jeg var gutt.


    Den gang jeg var voksen abonnerte jeg på eksklusive Palestine Journal som utgis av Universitet i USA. Der hadde han laget masse piler og konstruksjoner av tegninger i ymse retninger og skrev at såfremt hans tegnete modell blir etterfulgt i praksis ville det bli fred i Palestina.


    Da skjønte jeg typen Galtung: den uhyre begavete teknogutten fra beste vestkant som med matematiske modeller reddet verden fra elitenes dumhet. Sånn var det og sånn er det. Fredsforskning kalles det.


    Så kommer lørdag 11 februar. Frank Rossavik i Aftenposten med synsing om Trump i hytt og vær, så sølete og grøtete at det går knapt an å polemisere mot all denne schizofreni. Småborgerskapet med både mageproblemer og nervesykdommer.


    På side 10 i dagens Klassekampen benytter da Rune Slagstad to hele siden til å reklamere for Nazi-sjefs Jurist Carl Schmitt som her lanseres som "en av det 20.århundres mest betydelige teoretikere.»


images_101jpeg
Ernst Jünger og Carl Schmitt (t.h.) i Paris. Jünger var en tysk, konservativ forfatter.


    For hvem da? For nazister selvfølgelig.


Det er først på tampen av artikkelen at Slagstad kommer inn på utviklingen i Trumps USA og her maler han med bred pensel og og skriver saker som de fleste kan være enige om: vi ser konturene av et nytt, postdemokratisk system etc. men man kan mistenke Slagstad for å være mer opptatt av å relansere NaziJuristen. En ser: de intellektuelle justerer seg.


    Ytterligere komisk er Asle Toje,"utenrikspolitisk forsker" som behandler samme Trump-tema hvor poenget er at Trump er ingen Hitler.


      For å komme fram til denne briljante balanserte innsikt henviser han til oppunder et titalls størrelser og bokskrivere i den akademiske verden som få eller ingen har lest eller hørt om. Det er nesten som en parodi på akademisk ghettokultur hvor det gjelder å sitere de aktuelle guruer. For å komme fram til en slags moderat konklusjon.


maxresdefault_58jpg
Nafeez Ahmed


    Nærmest utslitt mentalt av å lese alt dette, er det da en webside som gjør meg oppmerksom på den siste artikkelen til Nafeez Ahmed som jeg holder som en av de store av samtidsforståere. Artikkelen får jeg ta grundig en annen dag da den er lang, men jeg har fattet poenget: Trumpismen er ment å være en del av wider transnational Deep System. Den skal utbres globalt.


    Forsvarsminister Mad Dog Mattis var nylig i Sør-Korea og Japan. Der ga han ordre om at disse statene må sette opp rakettsystemene Thaad og SM-3 samt øke krigsbudsjettene og betale mer for amerikanske baser. Alt dette naturligvis som forberedelser til storkrigen mot Kina.


we-spent-a-day-with-thaad-the-worlds-most-advanced-missile-system-that-has-north-korea-spookedjpgpng
Thaad-systemet.


    Noen må jo si dette: før eller senere kommer Mad Dog Mattis til Norway og gir direktiver til det norske kompradorborgerskapet om hva de skal gjøre for å forberede krigene som står på dagsorden: Iran-Russland-Kina.


    Og hva vil Morgenbladet/Klassekampens akademikere si da?
Kommer de til å protestere?


    Høyst tvilsomt.


Det vil mest sannsynlig komme gode råd til verdenseliten om hvordan lage snillere imperialisme etter modell av Johan Galtung.


    Du tror meg ikke?


    Du skal få se.

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Dommedagklokken tikker

To og et halvt minutt til midnatt


Av Manilio Dinucci

Endelig ringte telefonen og Gentiloni (Italias statsminister, overs.) hørte stemmen til USAs nye president, Donald Trump, etter en lang og anspent ventetid. Telefonsamtalen informerer Palazzo Chigi (Statsminister-residensen i Roma, overs.) om «det historiske vennskapet og samarbeidet mellom Italia og USA», i tilknytning til «Natos fundamentale betydning.» Imidlertid utelater kommunikeet et punkt som Det Hvite Hus har offentliggjort: i telefonsamtalen til Gentiloni har ikke Trump bare bekreftet USAs forpliktelse innad i Nato, men han «understreket også betydningen av at alle Nato-allierte deler den økonomiske byrden med forsvarsutgiftene.»


paolo-gentilonijpg
Paolo Gentiloni, Italias statsminister



Med dette mener han at alle skal bidra med minst 2% av deres BNP. I Italias tilfelle koker dette ned til å øke utgiftene fra minst 55 millioner euro pr. dag (som er Natos tall og ikke de faktisk utgiftene som er langt høyere) til 100 millioner euro pr.dag. Gentiloni og Trump skal treffes i mai til G7-møtet som skal ledes av Italia. Møtet vil finne sted i Taormina, litt mer enn 50 km. fra US/Nato-basen i Sigonella og 100 km. fra Muos i Niscemi. Dette er «brohoder» til det som i telefonsamtalen ble definert som «samarbeidet mellom Europa og USA for fred og stabilitet.»



Atom-vitenskapsfolk i USA har bekreftet hva dette kan føre til: hånden på «Dommedagsklokken», den symbolske tidsmåleren som i sine vurderinger sier hvor langt unna en atombombe-midnatt vi står, har blitt flyttet frem fra 3 minutter til 2,5 minutter i 2017. Dette representer det høyeste farenivået siden midten av 1980-tallet da spenningen mellom USA og Sovjetunionen var på det høyeste.


o-doomsday-clock-facebookjpg
Dommedagsklokken



I virkeligheten er dette en følge av den strategien som ble fremmet av Obama-administrasjonen, som gjennom kuppet på Maidan-plassen startet en kjedereaksjon som utløste en konfrontasjon med Russland, noe som også har spredt seg til kjernefysiske tema. Dette omformet Europa til første-linjen i et kaldkrigs-angrep som noen hevder faktisk er farligere enn forrige gang. 



Hva vil Trump gjøre? Ifølge Det Hvite Hus har Trump i sin telefonsamtale med den ukrainske presidenten Poroshenko sagt at «vi vil arbeide med Russland og andre interesserte parter for å gjenskape fred langs grensene.» Han klargjør imidlertid ikke om Krim faller utenfor eller innenfor Ukrainas grenser. Krim, som har løsrevet seg, er nå igjen en del av Russland. USAs FN-ambassadør Haley har erklært at USAs sanksjoner mot Russland fortsatt fungerer, og har fordømt «aggressive russiske handlinger» i Øst-Ukraina. Likevel er dette det stedet hvor troppene til Kiev, også inkludert de ny-nazistiske bataljonene, bevæpnet og trenet av USA og Nato, har gjenopptatt sin offensiv.


mccain-in-ukraine-2017png
John McCain og Lindsey Graham besøker Ukrainske tropper. Var det noen som snakket om ikke å blande seg inn i andre lands indre forhold? Like etter besøket startet Ukraina en ny offensiv i øst. Et veddemål om disse to hadde noe med det å gjøre gir liten gevinst.



Samtidig har president Poroshenko annonsert sin hensikt med å lyse ut en folkeavstemning om Ukrainas Nato-medlemskap. Selv om Ukraina i praksis er Nato-medlem så vil en offisiell inntreden i alliansen ha en eksplosiv virkning på Russland.



I mellomtiden manøvrerer Storbritannia, og mens deres luft-sjøstridskrefter forsterker samarbeidet med USA, sender de for første gang siden den kalde krigen en av sine mest avanserte sjøstridsenheter inn i Svartehavet helt opp til den russiske grensen. Dette er Diamond-destroyeren (koster mer enn en milliard pund sterling) som leder en Nato militær-gruppe og støttes av 650 britiske soldater som deltar i noe som ikke kan kalles for annet enn «trening i Ukraina». Samtidig sender Storbritannia 1000 soldater til Polen og Estland som deler av en angreps-enhet, og til Romania sender de Typhoon bombeflyene som har dobbel kapasitet, både konvensjonelt og kjernefysisk.


5625649110_7b9987a703_bjpg

HMS Diamond (D34) 



Mens Gentiloni snakker med Trump om samarbeid mellom USA og Europa om fred og stabilitet, trekker hånden klokken nærmere den kjernefysiske midnatt.


Oversatt av Knut Lindtner
Tekst/bilder: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Beskyldningene hagler fra Obama mot Trump og tilbake igjen.

«KRIGSKUNST»


Den falske skuldinga som Trump rettar mot Obama

av Manlio Dinucci

Akkurat kor langt dei som støttar Obama-administrasjonen er villige til å gå for å forsvare den, sluttar aldri å overraske oss. Kva var deires respons på president Trump sin kritikk av ødslinga med militære ressursar på bekostning av det amerikanske folkets interesser? Å halde fram med opplistinga av alle velgjerningane dei har hausta. Men slike velgjerningar flyt attende til den herskande klassen aleine.


raw-obama-prince-george-050116jpg
Bare smilet skulle være tilstrekkelig til Fredspisen - for ikke å snakke om alle basene, opprustningen og atombombene.


Skuldinga retta mot Obama-administrasjonen frå den nyleg valde president Trump? At dei berre har fått tilbake smular eller ingenting frå dei allierte i byte mot alt «forsvaret» som USA garanterer dei. Dette har fått avisa the New York Times ut i felten. Den 16. januar publiserte dei ein rapport, basert på offisielle data, for å vise kor mykje Obama-administrasjonen har gjort for å «forsvare US-amerikanske interesser utanlands».



Avtalar har blitt slutta med fleire enn 30 land, som «medverkar til å gje stabilitet til regionar som økonomisk og politisk sett er svært viktige for USA». Med dette målet for auge, har USA permanent utplassert fleire enn 210 000 soldatar på andre sida av havet, spesielt i soner med «aktiv konflikt».


screenshot2015-02-26at125329pmpng
Her er en oversikt over de ulike NATO-landens bidrag til alliansen. Har Trump et poeng, eller har Obama rett?


I Europa sysselset USA kring 80 000 soldatar, pluss Den sjette flåten som er stasjonert i Italia for å «forsvare NATO-allierte» og som «avskrekkingsmiddel mot Russland». Til gjengjeld har Dei allierte i NATO forplikta seg til å «forsvare USA» og gitt USA løyve til å drive eigne militærbasar nær Russland, Midt-Austen og Afrika, som Dei allierte skal ta 34% av kostnadane for. Dette let USA ha EU som sin største handelspartnar.


I Midt-Austen har USA 28 000 soldatar i Golf-monarkia, og i tillegg sin Femte flåte stasjonert i Bahrain, for å «forsvare den frie flyten av olje og gass, og samtidig sine allierte mot Iran». Til gjengjeld har dei fått tilgang til 34% av den globale olje-eksporten og 16% av naturgass-eksporten; dei har også sikra seg retten til å drive eigne militærbasar imot Iran, som Golf-monarkia skal bere 60% av kostnadane for.


us-military-bases-surround-iranjpg
Her er noen av USAs baser i Midt-Østen. Hvis det ser ut på dette kartet som de truer Iran, er det, ifølge offisielle representanter fra USA, helt feil. Det er i virkeligheten Iran som truer alle de andre landene og USA.


I austre Asia held USA fleire enn 28 000 soldatar i Sør-Korea og 45 000 i Japan, pluss Den sjuande flåten som er stasjonert i Yokosuka for å «avgrense påverknaden frå Kina og støtte Dei allierte mot Nord-Korea». Til gjengjeld har dei sikra seg retten til å drive eigne US-amerikanske militærbasar nær Kina og Nord-Korea. Også her skal dei allierte ta ein del av kostnaden: 40% i Sør-Korea og 75% i Japan. Dette lar USA bygge viktige handelspartnarskap med Japan og Sør-Korea.



I sør-aust-Asia har USA eit skiftande tal soldatar, i storleiksorden fleire tusen, for å støtte Thailand og Filippinane og dessutan Australia i Stillehavet. «Militærøvingane for navigasjonsfridom i Sørkina-havet», der 30% av den globale maritime handelen passerer, kjem under dette avsnittet. I byte mot dette har USA sikra seg retten til å «forsvare» maritim handel verd meir enn 5000 milliardar dollar per år. Samtidig har dei sikra seg «ein region som er venlegare mot USA og betre i stand til å alliere seg med dei mot Kina».

 

10a-nuclear-weapons-ready-to-launch_98974209_smalljpg
At den "gode" presidenten utplasserer slik raketter i Asia (Sør-Korea) rettet mot China, er det vanskelig for Trump å trumfe.


Utelate frå denne lista er det faktum at Pentagon under Obama-administrasjonen, ved sidan av krigsskipa, starta utplasseringa av Aegis-systemet oppimot Kinas grenser. [Dette systemet] liknar det som allereie er utplassert i Europa mot Russland, og er istand til å skyte ut ikkje berre anti-rakett-skyts, men også kryssar-rakettar som kan ladast med atomstridshovud.


Såleis er Trump sin kritikk mot Obama totalt grunnlaus. Ein fakta-sjekk demonstrerer dette klart og tydeleg. Så i erklæringa i sin siste Rikets tilstand-tale, slår Obama fast: «Amerika er den sterkaste nasjonen på Jorda. Vi bruker meir på militæret aleine enn dei andre åtte nasjonane brukar tilsaman. Styrkane våre er dei stautaste kampstyrkane nokon gong i verdshistoria.»


love_me_04jpg
Prisen for alle de gode handlingene til Obama må de fattige betale. De rike tjener på godheten.


Dette er arven den «gode» presidenten har etterlate seg. Kva vil hans «vonde» erstattar gjere no?


 
Omsetting
Monica Sortland
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Når rikfolk forbereder seg på å flykte

Flukten til New Zealand


Jan Hårstad

En journalist i USA hadde oppsøkt unge rike i IT-bransjen i California og sjekket hva de drev på med. Det viste seg at de på ulikt vis forberedte et voldelig sammenbrudd i USA og hamstret matvarer og våpen/ammunisjon. Også kalt "apocalypse Insurance».


apclipsia-apocalypse-insurance-1jpg



  Så hadde dette sjiktet funnet ut at New Zealand var et trygt og godt sted ennå. Det fører til at eiendomsmarkedet på New Zealand eksploderer av amerikanske investeringer. I de første 10 måneder av 2016 ble det solgt 3500 kvadratkilometer av eiendom til nyrike amerikanere i panikkmodus.



    Når det ikke foreligger noe tilsvarende i Norge kommer det av at våre elite/media ikke skjønner bæret av hva som foregår rundt dem.



    Her kunne man liste opp en rekke saker, men en sånn som hva tyske imperialister driver med finnes det overhodet ikke stoff om i noe norsk media.



    Vi får begynne med å si at hovedpoenget med de to tyske verdenskrigene var at Europa som innlemmes i det tyske GrossRaum. Nå propper det opp meldinger daglig fra toppene i tysk politikk om akkurat den samme målsettingen, forskjellen består bare i andre ordvalg.



    Det som sies er at Tyskland skal lede et KjerneEuropa og en regner med at Frankrike også blir med i dette. Dette KjerneEuropa skal da organiseres av en tyskdominert EUROPAHÆR, men den har man også tiltenkt rollen som vaktholder av EUs ytre Schengengrenser.


h_51679807jpg



    Ikke nok med det: dette nye tyske kollektive sikkerhetssystem tar sikte på å inkludere Russland (Einschluss) og rett og slett erstatte NATO som er et annet ord for den amerikanske makten. Kvitte seg med Nato!!!!



    Det var i januar 2014 man offisielt erklærte i Bundestag at Tyskland skulle drive Weltpolitik og påta seg en neue globale Rolle.



    Nå er det all grunn til å tro at Tyskland vil gå varsomt fram i virkeliggjørelsen av dette, men selv for USAs National Security Council kommer ikke dette som noen overraskelse.Enorme summer har vært brukt på oppkjøp av politikere og journalister for å holde Tyskland som amerikansk vasallstat. Den tiden er nå forbi. Tyskland framtrer som en rival/fiende av USA.


maxresdefault_56jpg


  For en del tiår tilbake hadde USA rundt 50% av verdenshandelen, nå har de mindre enn 20%. Til sammenligning: i 2016 fantes det 5237 tyske firmaer i Russland og investeringene i de tre første kvartal i samme år var på 2,038 milliarder Euro. Det tyske finanslivet har gitt blanke i de pålagte amerikanske sanksjonene og derfor har de heller ikke skreket og jamret seg så mye.



  Ikke desto mindre er tyske Bundeswehr veldig aktive i Baltikum med utplassering av tanks og tropper, likeledes er Mali et stort satsningsområdet da denne fattige staten har meget sjeldne mineraler.



    Ser man på strategidokumentene fra tysk Overkommando i første og andre verdenskrig er Ukraina nærmest som en drøm for tyske stormaktsambisjoner. Hitler ble så forelsket i Krim at han ville bygge en firefelts motorvei derfra til Berlin slik at tyskerne kunne få Urlaub (ferie) der.


swallows-nest-castle-high-on-the-cliff-above-the-beautiful-black-sea-has-become-an-icon-for-crimeajpg
Ja, Krim er et utmerket sted å feriere, først og fremst for russere



    Med tiltagende fremmedgjøring og rivalisering mellom Berlin og Washington vil Norge få utenrikspolitisk hodebry, iallfall de som forstår noe av internasjonal politikk.Det er ikke overveldende mange.

 
    Det er å anta at tospannet Brende/Søreide er så amerikaniserte oppi huet sitt at de går på autopilot og vil stå ved USA selv på et tidspunkt hvor oppegående amerikanere i panikk har emigrert til New Zealand og de øvrige har gravd seg ned i bunkere. Tankene går til filmen om Hitlers siste dager: Der Untergang.



    Dagens meldinger går ut på at Nasjonal Sikkerhetsrådgiver Michael Flynn har gitt trusler til Iran fordi disse på søndag skjøt i været en missil.


936fd5cb9da74492a0175e8c9d33d337_18jpg



    I Svartehavet driver Nato øvelsen Sea Shield med 2800 soldater og 11 krigsskip.



    I den Persiske Gulf pågår Nato-manøvren Unified Trident helt inntil Irans kyst.



Allikevel er det de som mener at det er et stykke fram til storkrigene.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Telefonsamtalen innledningen til tøvær?

En skal alltid være forsiktig med å tolke ordene i politikken før en ser handlingene. Først da får ordene innhold. Denne meldingen fra Russland etter den første telefonsamtalen mellom Trump og Putin er ord. Nå gjenstår de handlingene som ordene skal fylles med. Men hvis det er rett at Donald Trump antyder at atomnedrustning kan bli følgene av avtaler mellom disse statene er ingenting bedre enn det. Men det gjenstår altså å se. 

Det er klart at det er mange kalde krigere både i Norge, Europa og NATO som med spenning venter på handlingene nå. Avspenning betyr problemer for disse folkene.

Knut Lindtner


Putin & Trump signaliserer ny partnarskap mellom Russland og USA med første telefonsamtalen om ISIS, handel & Ukraina


0507putintrumpjpg

I den første telefonsamtalen, som varte nesten ein time, fekk Russlands president Vladimir Putin og den nye presidenten for USA, Donald Trump, laga eit utkast til område dei har tenkt å samarbeide om, frå å bekjempe islam til å kurere dei bilaterale økonomiske banda dei imellom.

«Begge sider gav uttrykk for at dei var klare til å aktivt arbeide saman om å stabilisere og utvikle eit russisk/US-amerikansk samarbeid basert på gjensidig nytte på ein konstruktiv og rettferdig måte,» og også «bygge opp partnar-kooperasjon» på eit vidtfemnande område av internasjonale saker, ifølge ei utsegn frå Kreml etter diskusjonen deires.

Det kvite hus sa at den «positive» konversasjonen var «ein signifikant start på betringa av sambandet mellom USA og Russland, som treng reparasjon.» «Både president Trump og president Putin har håp om at dei to sidene, etter dagens telefonsamtale, kan kome raskt igang med å takle terrorisme og andre viktige saker av gjensidig interesse,» la utsegna frå Det kvite hus til.


trump-putin-white-house-phone-calljpg


Presidentane har sagt at dei gjerne ser ei etablering av ein reell koordinasjon mellom US-amerikanske og russiske handlingar for å bekjempe ISIS og andre terrorist-organisasjonar i Syria,» sa Kreml.


Dei to leiarane diskuterte også konflikten mellom Israel og Palestina, og Iran sitt atomprogram. «Hovudtrekk ved den ukrainske krisa vart også nemnde,» ytra Kreml.
Leiarane for Russland og USA har tatt notis av behovet for å gjenopprette økonomiske band «for å stimulere» vidare utvikling av forholdet mellom dei to nasjonane.


Putin og Trump vart også einige om å sette i gang ein prosess for å «finne mulege tidspunkt og møtestadar for sine personlege møter.»


Under samtalen uttrykte presidentane også ønske om å «vedlikehalde regelmessig personleg kontakt,» sa utsegna frå Kreml.


Kreml sa vidare at den US-amerikanske presidenten bad sin russiske motpart «ønske hell og lykke til det russiske folket» på hans vegne, og la til at amerikanarane «har varme kjensler for Russland og innbyggarane der.» Putin sa at kjensla var «gjensidig», og la vekt på at russarane og amerikanarane historisk har vore allierte ved fleire enn eitt høve. Putin sa at «i over to hundreår har Russland støtta USA, var deires allierte i to verdskrigar, og ser no USA som ein hovudpartnar i kampen mot internasjonal terrorisme.»


Då han på fredag snakka med den britiske statsministeren Theresa May i ein sams briefing, sa Trump at han håpa på eit «fantastisk forhold» med Russlands president, men skjønar at det kanskje ikkje vil skje.


shutterstock_92717200jpg

Trump hadde tidlegare sagt at han ville ønske velkomen ei involvering frå Moskva i ein felles kamp mot Den islamske staten (IS, tidlegare ISIS/ISIL).


«Eg kjenner ikkje Putin, men om vi kan kome overeins med Russland, så er det ein stor ting. Det er bra for Russland; det er bra for oss; vi drar ut saman og bankar livskiten av ISIS, for dét er ein verkeleg sjukdom,» sa han i eit intervju med Fox News.


Moskva, for sin del, har gjentatte gonger kome med forslag om nærare samarbeid mellom russiske og US-amerikanske flystyrkar i Syria, men skulda den tidlegare president Obama sin administrasjon for å mislykkast i å kome med nokon fullgod respons på bønene.



Relasjonar mellom dei to landa har dei siste åra blitt øydelagde av ulike grunnar, inkludert motsetnader om krisa i Syria og skuldingane om russisk innblanding i valprosessane i USA i november 2016.


sanctionsjpg



USA sina sanksjonar mot Russland – oppretta på grunn av krisa i Ukraina – var eitt av spørsmåla ein hadde venta skulle stå på agandaen i utvekslinga mellom Trump og Putin, men dét spørsmålet vart ikkje nemnt i Kreml si erklæring, som summerte opp konversasjonen.



Siterande ei ikkje namngitt kjelde i Det kvite hus, skreiv ein gravar (researcher) ved Atlanterhavsrådet sitt analysesenter, Fabrice Pothier, i ei Twitter-melding torsdag at Trump-administrasjonen «har ein administrativ ordre klar» om å oppheve restriksjonane mot Moskva, men Trump sa på fredag at det er «veldig tidlig å snakke om dét.»


Men tidlegare, i januar, sa Trump at han ville vurdere ei oppheving av restriksjonane dersom Moskva samarbeider med Washington om visse saker, som til dømes reduksjon av atomvåpenarsenalet.



«Dei har sanksjonar mot Russland – lat oss sjå om vi kan gjere nokre gode avtalar med Russland. Til dømes meiner eg atomvåpen burde vere mykje lenger nede og kraftig reduserte, det er ein del av det,» vart Trump sitert på i avisa the Times.


world-disarmament-1_1gif



Trump sa òg i ei av sine Twitter-meldingar at «å ha eit godt forhold med Russland er ein god ting, ikkje ein dårleg ting,» medan han åtvara om at berre «toskar» skulle tenke annleis. Men førre veke la fleire senatorar i USA fram eit lovforslag som skulle gjere det umuleg for USAs president å oppheve restriksjonane utan Kongressen si godkjenning.



Russland har vore varsame med utsiktene til ei potensiell nullstilling med USA under den nye administrasjonen. Den russiske utanriksministeren Lavrov sa at landet ikkje lir av verken «naive forventningar» eller «illusjonar».


 
Omsett av Monica Sortland

Tilbake til Forsiden

Mange skjær i sjøen. Ingen rett kurs er mulig.


Trump vil prøve å knuse Russland-Kina-Iran-triangelet. Her er hvorfor han vil mislykkes.


Av Pepe Escobar

Henry Kissinger foreslår at USAs utenrikspolitikk bør bruke en Splitt og Hersk-strategi mot Beijing, Moskva og Iran. Men dette kan slå tilbake - spektakulært…


henry_kissingerjpg
Krigsforbryteren som fikk Nobels fredspris fordi han tapte Vietnam-krigen. Er ikke han utdatert?


Kina, Russland og Iran er tre nøkkelspillere i det som kan bli det eurasiske århundre.



Donald Trump kan bli Jokeren; Narren; Sparesset; den ultimate bedrageren. Ingen kan si for sikkert hvordan denne skiftende kameleonen vil forføre, overbevise, splitte og true disse tre landene med sitt slagord om å «Make America Great Again».



Når man ser på sammensetningen av hans kabinett, og også hans tallrike twitringer, ser verden - ifølge Trump - radikal islam som trussel nummer 1, fulgt av Iran, Kina og Russland.



Henry Kissingers strategi, han som er Trumps uoffisielle utenrikspolitiske guru, er en miks av «maktbalanse» og «Splitt og Hersk». Det betyr å lokke Russland vekk fra sin strategiske partner Kina; å holde Kina konstant på en slags «red alert»; og å rette «våpenet» mot Den Islamske Staten samtidig som de trakasserer Iran.



Alt dette har et mulighet for et praktfullt tilbakeslag. Til og med en virkelig tilbakestilling til et normalt forhold med Russland, slik Hillary Clinton ikke ville gjort det, selv det er ikke sikkert.


hillary-clinton-thumbs-upjpg 

Hun var tilhenger av kald og kanskje varm krig med Russland


Trumps valg av utenriksminister, Rex Tillerson, kan faktisk være en mulighet, som privilegert ExxonMobil forhandler eller en trojansk hest for Kissingers syn. Tillerson er en av lederne i den uforsonlige tenketanken Centre for Strategic and International Studies, sammen med Kissinger.



Trump var i utgangspunktet allerede svekket mot USAs enorme og mektige etterretningsapparat. USAs «deep state» - det militær-industrielle komplekset som overlever uansett hvilket parti som har makten - trenger en eksistensiell trussel for å kunne operere. Og den trusselen, ifølge Pentagon, er Russland.  



Den stadig skiftende «krigen mot terror» er død. Den nye normalen, slik Obama-administrasjonen demonstrerte, er den nye kalde krigen.



Alt avhenger nå av hvordan - og hvis - Trump vil være i stand til å påføre «deep state» smerte - og hvordan dette kan røre ved deres «humanitære» imperialist-tendenser.


deep-statejpg

Uttrykket "Deep state" (dyp-staten) viser til det forholdet at det sitter grupper av mennesker som aldri er på valg, men som i praksis setter bestemmer hvordan USA styres. De sitter der i kraft av sine forbindelser, penger eller som representanter for mektige økonomiske interesser. Mange mener at det er disse folkene som i praksis styrer USA.



Kissingers strategi innebærer å ha et nærmere forhold til Russland, samtidig som de overtaler Moskva til å forråde sin eurasiske allierte Iran. Men det er ikke sannsynlig at Moskva vil svikte Iran, og å følge den strategien vil bare forverre Trumps konflikt med «deep state».



Et kompromiss fra Trumps side ligger allerede i kortene - ingen flere sanksjoner fra USA hvis Moskva og Washington sammen kan bli enige om å knuse Den Islamske Staten, og også en ny avtale om atomnedrustning.



Det er forsiktig optimisme i Moskva om at Trumps forretningssans eventuelt kan føre til at han, mot sin hensikt, legger til side det å få kontroll over Russland, og overlate til dem å få fortjeneste av en skikkelig avtale tvers over Eurasia: Økonomisk integrering via det Beijing-støttede One Belt One Road (OBOR) handelsinitiativet. Slik kan de knytte økonomien til et handelsnettverk konsentrert om Kina og den Eurasiske Økonomiske Unionen. (EEC).



Siden de aner en fornuftig åpning, har Moskva invitert Trump-administrasjonen - representert ved den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn- til å ta del i de syriske fredssamtalene i Astana i Kazakhstan, sammen med Iran, Tyrkia og regimet til Bashar al-Assad. Forhandlingene startet på mandag, tre dager etter Trumps innsetting.

maxresdefault_53jpg

Astana er Hovedstaden (fra 1999) i Kazakstan. Det er en moderne storby med et folketall å rundt 700 000.



Russland og Iran arbeider som ett i Syria. Russland har aktivt arbeidet for å få Iran med i Shanghai Cooperation Organisation, den regionale sikkerhetsgruppen. Bilateral handel - fra energi til jernbaner, gruver og landbruk - blomstrer. Russland og Iran går inn for å kaste ut USA-dollar og bruke rials og rubler i handel. Dette betyr å unngå det vanlige våpenet USA har, nemlig sanksjoner. På den måten er det å forråde Teheran ikke noe spørsmål for Moskva.



Trump kan ikke, tross all sin retorikk, reforhandle atomavtalen med Iran, den som ble underskrevet av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland i 2015. Teheran har oppfylt alle sine forpliktelser. Trump kan heller ikke fullføre sitt valgkampløfte om å knuse Den Islamske Staten uten Iran. I stedet for å lytte til sine iranofobiske generaler bør han heller høre på National Iranian American Council i Washington, de som virkelig forstår Irans innsats i Syria, Irak, Afghanistan og den anspente kalde krigen mellom Iran og Saudi-Arabia.



Og når Trump «blir tøff» mot Kina, vil han treffe på en BRICS-mur. Det neste toppmøtet mellom disse fem ledende voksende markedsøkonomiene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) finner sted i Xiamen i Sør-Øst-Kina til høsten, og der vil verten presse på for videre integrasjon.


big-mountain-wallpaper-1280x800jpg
I politikken som ellers i verden, er det noen ting en ikke kommer utenom. En kan ikke flytte et fjell med viljen eller fordi en ønsker det. En kan heller ikke unnslippe økonomiske realiteter - selv om det er ønskelig. Økonomien begrenser alle politiske ønsker.



Trumps generaler vil også måtte informere han om at USA ikke har råd til en krig i Sør-Kina-Havet eller i det vestlige Stillehavet. Dette vil være en krig som de ikke har noen garanti for å vinne.



Trumps rådgivere - til og med kinahaterne - må ha fortalt han at Taiwan og Sør-Kina-Havet er topp prioritet i Beijing.



Som Kinas utenriksminister sier det: «Prinsippet om ett Kina er udiskuterbart».

  

Så er det de 45 % toll som kan bli pålagt kinesiske produkter, og mulige importkvoter. Kinesiske lærde har konkludert med at det er USA som har mest å tape i en handelskrig.


xi-jinpingjpg



Etter Xi Jinpings ypperlige tale i Davos, er dette alt? Kissinger, 93, bør heller gå tilbake til tegnebordet

.

Oversatt av Ingun Kvil Gamst
Bilder/Tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Det hemmelige lydopptaket av Kerry avslører han som krigsforbryter

Tilståelsene til den kriminelle Kerry


Av Thierry Meyssan

Krigen mot Syria er den første som er ført i mer enn 6 år i den digitale tidsalder. En overveldende mengde dokumenter som skulle ha forblitt hemmeligholdt i mange år er allerede offentliggjort. Selv om de er frigitt i ulike land, slik at den internasjonale opinionen ikke skal kunne koble dem, har de allerede gjort oss i stand å knytte sammen de hendelsene de omtaler. Offentliggjøringen av et lydopptak av uttalelser som John Kerry kom med i en privat sammenheng sist september, avslører politikken til utenriksministeren og tvinger alle observatører - meg selv inkludert - til en revurdering av våre tidligere analyser.


john_kerry__ukrain_2843912b_1jpg



Offentliggjøringen som «The Last Refuge» gjorde av det fulle lydopptaket mellom John Kerry og medlemmer av Nasjonal-Koalisjonen (gjelder Syria, overs.) (22. september 2016, i lokalene til Nederlands FN-delegasjon) reiser spørsmål om det vi trodde vi visste om USAs politikk i Syria-konflikten.



Det vi først og fremst trodde var at da Washington hadde lansert operasjonen kjent som «den arabiske våren» for å styrte de sekulære (ikke-religiøse, overs.) regjeringene til fordel for Det Muslimske Brorskapet, da hadde de overlatt til sine allierte å gjenoppta den andre syriske krigen på egen hånd fra og med juli 2012. Siden disse statene forfulgte sine egne mål - re-kolonisering for Frankrike og Storbritannia, tyveri av gass-reserver fra Qatar, ekspansjon av wahabismen og hevn for borgerkrigen i Libanon fra Saudi-Arabia, annektering av den nordlige delen av landet for Tyrkia etter kypriotisk modell, osv. - så var den opprinnelig målsettingen oppgitt. Imidlertid fastslår Kerry i lydopptaket at Washington aldri har gitt opp forsøket på å styrte Den Syriske Arabiske republikken. Dette betyr at de veiledet arbeidet til sine allierte hele tiden. Det som følger av dette er at de siste fire årene har jihadistene vært under kommando, de har vært utstyrt med våpen og koordinert av NATOs LandCom (kommandoen av bakkestyrkene) som befinner seg i Izmir (Tyrkia).


coc_landcom1jpg

En seremoni i LandCom,  Izmir i Tyrkia



For det andre: her bekrefter Kerry at Washington ikke kunne gå lenger på grunn av Internasjonal lov og Russlands posisjon. La oss være helt klare om dette - USA har aldri sluttet med å forfølge sine interesser. De har ødelagt det meste av Syrias olje- og gass- anlegg under påskudd av at de bekjempet jihadistene (som er tillatt ifølge internasjonal lov), men uten å være invitert av president al-Assad (som bryter med internasjonal lov). Imidlertid våget de ikke å plassere troppene sin på bakken og åpent bekjempe republikken, slik de gjorde i Korea, Vietnam og Irak. For å få det gjort, valgte de å plassere sine allierte i fronten - og ledet den utenfra («from behind») - og å støtte leiesoldatene uten å skjule det, slik de gjorde i Nicaragua. Dette gjorde de med fare for å bli saksøkt av Den Internasjonale Domstolen (FNs Internasjonale Tribunal). Washington ønsket ikke å komme i krig med Russland, som, til tross for at landet ikke hadde vist motstand mot ødeleggelsen av Jugoslavia og Libya, nå stod frem og trakk en ny linje som ikke måtte overskrides. Moskva hadde evnen til å forsvare loven med makt, hvis Washington åpent skulle engasjere seg i en ny erobringskrig.


______1999_jpeg

Resultat av NATO-bombingen av Jugoslavia i 1999



For det tredje bekrefter John Kerry her at Washington håpet på en seier til IS over republikken (Syria, overs.). Helt frem til nå - på grunnlag av rapportene til general Michael Flynn 12. august 2012 og artikkelen til Robin Wright i New York Times den 28. september 2013 - har vi forstått at Pentagon hadde til hensikt å etablere et «Sunnistan» som strakte seg over Syria og Irak, med den hensikt å kutte «Silkeveien». Imidlertid innrømmer han at den planen gikk meget lenger enn det. Sannsynligvis skulle Daesh (IS) få innta Damaskus og deretter bli jaget ut av Tel Aviv (med andre ord, de ville bli drevet tilbake til «Sunnistan» som var avsatt til dem. Syria ville deretter bli delt mellom Israel i syd, Daesh (IS) i øst og Tyrkia i nord.



Dette punktet gjør oss i stand til å forstå hvorfor Washington ga inntrykk av ikke lenger å ha kontroll over begivenhetene ved at de ga sine allierte frie tøyler - ja, de trakk virkelig Frankrike og UK inn i krigen ved å gi dem det inntrykket at de kunne være i stand til å rekolonisere Levanten, mens de faktisk hadde planlagt å dele opp Syria uten dem.



For det fjerde - ved at John Kerry innrømmer at USA«støttet Daesh (IS) medgir John Kerry samtidig også at de bevæpnet dem, noe som igjen ødelegger retorikken om «krigen mot terror».



cp3sjt4vmaersoqjpg



- Siden angrepet mot al-Askari moskeen i Samarra den 22. februar 2006 vet vi at Daesh (opprinnelig kjent som «Det islamske emiratet i Irak») ble skapt av USAs nasjonale etterretnings-sjef, John Negroponte, og oberst James Steele - med utgangspunkt i den samme modellen som de hadde brukt i Honduras - i den hensikt å få en slutt på motstanden i Irak og sette i verk en borgerkrig.



- Vi vet, helt siden offentliggjøringen fra PKKs dagsavis, Özgür Gündem, fra planleggingsmøtet som ble avholdt i Amman den 1. juni 2014, at USA hadde organisert en felles offensiv fra IS mot Mosul og den kurdiske regionsregjeringen i Kirkuk.



- Vi vet nå helt sikkert at USA aldri har sluttet å støtte IS.



For det femte tolket vi konflikten mellom Allen/Clinton/Feltman/Petraeus - klanen på den ene siden, og Obama/Kerry-administrasjonen på den andre, som at den dreide seg om en skulle støtte IS eller ikke. Denne fortolkningen var feil. Ingen av sidene hadde skrupler når det gjaldt å organisere og å støtte de mest fanatiske jihadistene. Deres uenighet dreide seg om mulighetene for en åpen krig - og faren for en potensiell konflikt med Russland - eller å velge hemmelige operasjoner. Bare Flynn - Donald Trumps nåværende sikkerhetsrådgiver - har vært motstander av jihadismen.


cp3ucq6ukaeou8njpg

Konfliktene innad i USAs regjering har ikke dreiet seg om støtten til IS. Den har alle vært enige om.



Hvis USA i løpet av noen få år skulle kollapse slik Sovjetunionen gjorde, kan dette opptaket av John Kerry brukes mot han og mot Barak Obama overfor en internasjonal rett - men ikke for den internasjonale straffedomstolen som er diskreditert. Etter at han har innrømmet disse utdragene fra samtalen som er offentliggjort av New York Times, vil han ikke kunne bestride ektheten av hele opptaket. Den støtten som Kerry her gir IS, bryter med en rekke FN-resolusjoner og er et grunnleggende bevis for ansvarlighet, som også omfatter Obama, for forbrytelser mot menneskeheten utført av en terrororganisasjon.

Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

De store krigsforbryterne slipper unna

Blairs blodige løgner.


Intervju med Caroline Lucas like etter offentliggjøring av Chilcot-rapporten, 6/7-2016. (Chilcot-rapporten kommer fra et offentlig oppnevnt utvalg som har undersøkt Storbritannias deltagelse i Irak-krigen)

caroline-lucas_1674885cjpg

De Grønnes leder og ene-representant i det britiske parlamentet, Caroline Lucas, er valgt for 2. gang i kretsen Brighton Pavillon i 2015. Hun er overbevist om at statsminister Tony Blair løy for å få flertall i parlamentet for å invadere Irak. Chilcot-rapportenn ble publisert 14 dager etter Brexit-voteringen, 23/6-16. Ved starten av 2017 kjenner vi ennå ikke konsekvensene av de 2 begivenhetene for UK, EU og Norge.


I samtale med Business Insider samme dag som Chilcot-rapporten ble sluppet, sa hun: `Blair må ta de aller strengeste konsekvensene av sine handlinger`. Hun er like tydelig på at britenes ex-statsminister, David Cameron, som stemte for at UK skulle følge USA i en militær-aksjon mot Irak, også må be om unnskyldning. 

 
Sir John Chilcots Irak-undersøkelse konkluderte med at UK slo inn på en aggressiv krigs-linje før alle muligheter for fred var utnyttet, basert på mangelfull etterretning. 



Lara O`Reilly (LOr): Torsdag sendte du denne tweet-meldingen: `Blair løy. Ulovlig krig. Og den britiske konstitusjonen tråkkes på av `president`-overstyring av regjeringen`. Står du fast på utsagnet ditt? 

blair2_1jpg
Tidligere statsminister Tony Blair


Caroline Lucas (Clu): Ja. Vi må tilbake i tid for å se årsaksforhold: Chilcot viser alvorlige brudd på den britiske konstitujon. Ministrer settes på sidelinjen. En svært liten krets på statsministerens kontor i Downing Street 10 tar vidtgående enkelt-beslutninger. Vi kan nå lese om hvordan til og med justisministeren må be om informasjon han ikke får. Utvilsomt har vi mye å lære av disse bruddene på grunnloven. Ikke minst må parlamentet ta ansvaret for å peke ut justisminister. Det gir ikke tillit når ministrer utnevnes i statsministerens vennekrets.


      
Chilcot så det juridiske krystallklart. Sitat: `Blair ba Parlamentet vedta invasjon uten støtte i Sikkerhetsrådet. Åpen maktbruk mot en suveren nasjon`.



Vi vet nå at det eneste som kan legalisere invasjon er: a) i selvforsvar, som absolutt ikke var tilfellet og ingen har argumentert mot det - eller b) en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd som eksplisitt støtter slik bruk av militær makt. 



John Chilcot er svært tydelig på at det ikke forelå en relevant resolusjon fra FN som ga autorisasjon. I den forstand mener jeg det var ulovlig. Hvorvidt Tony Blair løy, kan vi lese av timingen på uttalelsene hans. Rett før starten på invasjonen sa han i parlamentet at `Saddam Hussein ennå kan unngå invasjon om han følger resolusjonen i FNs sikkerhetsråd`. 


ur9g41v7ihiw1vn6j4gwiyyhlu94najpeg
John Chilcot


Men 6 måneder før har vi uttalelsen fra Richard Dearlove, MI6-lederen, som eksplisitt sa at USA allerede hadde slått fast at de var i ferd med å forberede invasjon. Det eneste uklare var tidspunktet. Det er helt entydig. Du kan kalle det `å være tilbakeholden med sannheten` eller `å fremme villedende fakta med bevisst overlegg`. Det er å lyge. 

    

(LOr): Innebærer det at Tony Blair ikke kommer unna rettslig tiltale? 



(Clu): Jeg mener virkelig han må holdes ansvarlig og det må være tydelig. Ut fra hva jeg har hørt, er ikke den internasjonale straffedomstolen, ICC, klar til å gjøre det nå, men det spørres om hva som må til for at det kan skje senere. Ironisk nok må UK først ratifisere en paragraf i ICC, som kan være til stor hjelp i så måte. En demonstrasjon av våre forpliktelser vil hjelpe oss fram slik at vi ikke får liknende problemer framover. UK må derfor ratifisere paragrafen for å markere at ICC har jurisdiksjon for forbrytelser av denne typen. 



Blair må stilles til strengest mulig ansvar. Vi kan ikke neglisjere det faktum at det også forelå en offisiell posisjon som burde ha behandlet det på en skikkelig måte. Jeg husker ikke antallet ganger medlemmer i parlamentet har gjentatt at de `opptrådte i god tro`. Svaret mitt er: `De skal ikke handle i god tro, men ut fra veloverveid vurdering, basert på bevis`. 


 
Folk undersøkte ikke de faktiske forhold, som eksempelvis det utenriksminister Robin Cook sa i sin utrolig sterke tale da han trakk seg fra stillingen. Så selv om parlamentsmedlemmer ikke ønsket å drive kriminaletterforskning på egen hånd, trengte de bare lytte til Robin Cook, som gjorde det innlysende at et stormangrep mot Irak ikke var svaret. 


cook_robinjpg

Robin Cook

 
(LOr): Jeg så også i uttalelsen din idag at du mente David Cameron må be om unnskyldning for å ha stemt for krigen. 6/7-2016 la han ut om 5 lærdommer fra Chilcot-rapporten. Var det noe han burde ha tilføyet der etter din oppfatning? 



(Clu): Jeg vil først si at han var en av dem som sa de handlet i god tro. Hans parti var den offisielle opposisjonen. Han hørte Robin Cooks mektige tale som smadret standpunktet til regjeringen. Han hadde stemmer i sitt eget parti som sa at invasjon ville bli en katastrofe. Det var nok av bevis for dem som ville sjekke fakta. Derfor følte jeg det som et steg i retning mer tillit til folkevalgte om han kom med en unnskyldning for sin beslutning om å støtte krigen. Ja, jeg står fortsatt for det jeg sa der. 

        

(LOr): På en pressekonferanse snakket han om `å være i god tro`, men forklarte også at han trodde verden ble tryggere etterat UK hjalp til med å styrte Saddam Hussein-regimet enn om vi hadde vedtatt ikke å slutte oss til USA-linjen. Er du enig i at uavhengig av hva som skjedde forut for beslutningen om å gå til krig, så var det den riktige beslutningen? 


mte1oda0otcxnjy3nzg1mji5jpg

Saddam Hussein


(Clu): Nei. Jeg tror Chilcot også tenker slik. Chilcot: `UK valgte å støtte invasjonen før alle forsøk på fredelige løsninger var utnyttet. Militær aksjon var ikke eneste utvei. En militær-aksjon må alltid være siste utvei`. 



Vi kan lese i rapporten hvordan våpeninspektører med overlegg ikke fikk tid fordi det ikke passet inn i den militære timeplanen. Da får vi en sterk følelse av at det gjaldt å sette inn et stormangrep før diplomatiske muligheter var utnyttet fullt ut. Derfor godtar jeg ikke Tony Blairs argument om at utsettelse ville vært farlig. Bevisene peker i stikk motsatt retning.  


 
(LOr): Hva vil de Grønne gjøre nå, etter at Chilcot-rapporten er offentliggjort? 


 
(Clu): Vi må sørge for at det ikke lar seg gjøre å regjere slik. I flere saker må vi jobbe for slike endringer. Eksempel: Attorney General, Riksadvokaten, skal ikke være en politisk utnevnelse av en gammel venn, men må være en oppnevnelse av en uavhengig fagperson som gjøres av parlamentet. Medlemmer av parlamentet kan ikke bare kan stemme for eller mot krig. De må føle seg forpliktet til å stemme etter egen samvittighet og selv finne ut hva som er rett, i stedet for å følge partipisken. Vi må få større innsikt i e-tjenestene. 



Det må være flere måter å sikre oss en skikkelig regjering framover enn bare å overlate det til tilfeldigheter. Når det gjelder Blair personlig, ønsker jeg at han holdes ansvarlig på strengest mulig måte, og det kan være fornuftig å undersøke andre måter å føre sak mot ham gjennom rettssystemet, så lenge vi ikke kan bruke ICC-domstolen. 


 
(LOr): Er de Grønne i stand til å få det til å finne metoder for å få stilt Blair til for retten? 



(Clu): Jeg kjenner til drøftinger mellom jurister som undersøker mulighetene for det.



Oversettelse for derimot.no , Per Lothar Lindtner, 23/1-2017. Kilde: Business Insider, 7/7-16.

Tilbake til Forsiden

Russland støtter et forslag om kjernefysisk nedrustning

For de som ikke bare følger main-stream mediene i vest, har det lenge vært åpenbart at USA ikke har vært interessert i en reduksjon av kjernefysiske våpen. Den privateide krigsindustrien i USA (Lockheed-Martin) har under Obama fått en kjempekontrakt til fornyelse av USAs kjernefysiske våpenarsenal. Det er antydet en vanvittig pris for dette prosjektet, flere hunder milliarder kroner er brukt bare i 2016 - alt etter hvordan en regner.


nuclear_weapons_2jpg



Dette er nok et eksempel på hvordan Obama-regjeringen på slutten av sin periode prøver å pynte på sitt eget ettermæle. Russland har sagt hele tiden at disse våpnene må fjernes. En slik avtale må følges opp for å få til en mer altomfattende avtale om avspenning og nedrustning. Det krever en endring av det politiske klimaet bort fra kald krig-retorikk.

At Trump nå antyder muligheten for dette, det er positivt i seg selv, men skyldes nok mer at USA ikke lenger har økonomiske muskler til de vanvittige krigsutgiftene sine. De har «brukt økonomiske anabole steroider» i årevis for å kunne klare dette, pengetrykking og lån, og i lengden går naturligvis ikke dette.

Vi skal også merke oss at russiske forslag om kjernefysisk nedrustning ikke nevnes i våre sentrale medier - slike utspill ødelegger forestillingen i den norske befolkningen om Russland som aggressiv nabo. USA gigantiske atombombe-opprustning nevnes naturligvis heller ikke, for det har den samme effekten med motsatt fortegn.


shutterstock_113857510jpg



Når vi vet at rakett-skjoldet som NATO også ønske å utplassere i Norge blir oppfattet av russerne, og med god grunn, som et angrepsvåpen, da blir det for meg ufattelig at norske politikere er villige til å gjøre Norge til et russisk atombombemål for å tilfredstille krigshaukene i USA.

Knut Lindtner



Russisk talsperson: Vi er klare til å kutte kjernefysiske våpen


Av Jason Ditz

Den russiske talspersonen, Dimitry Peskov, avviser i dag fullstendig påstandene fra president Obama at det en ble enige om kjernefysiske våpen i hans presidentperiode, det var så langt Russland var villige til å gå. Peskov hevder at Russland alltid har gått inn for fortsatt kjernefysisk nedrustning så lenge den var i samsvar (proposjonal) med USAs eget kjernefysiske våpenarsenal.


56ba0217c36188f9068b45dc_1jpg

Dimitry Peskov

Spekulasjoner om en mulig ny våpenavtale om kjernefysiske våpen dukket opp sist week-end da den kommende presidenten, Donald Trump, antydet at han kunne tenke seg å heve USAs sanksjoner overfor Russland i bytte med en mer omfattende avtale som også tok med en stor reduksjon av kjernefysiske våpen.

Trump kom med dette utspillet i et intervju uten å å være spesielt tydelig vedrørende om en evt. avtale. Den ble kritisert i går av Obama, som sa at USA ikke skulle knytte sanksjonene til en kjernefysisk nedrustningsavtale. Hvis det hadde vært mulig å gjøre noen gode avtaler med Russland, så ville han ha gjort det.

Det var ingen tegn til slike forhandlinger mellom USA og Russland i det hele tatt de siste årene og tidligere anstrengelser har vært svært problematiske, i og med at Obama-regjeringen ikke har vært villige å diskutere deres rakettforsvars-system langs den russiske grensen i Europa. Eventuelle kutt har også møtt hard motstand fra haukene i USAs kongress.


untitled-3png

Her er en skikkelig krigshauk - altså John McCain



Sansynligvis vil enhver fremtidig ny avtale måtte bygge helt på det russiske kravet om proporsjonalitet. Russland anser at NATOs ekspansjon inn i tidligere Warsawa-pakt land (tidl. allierte med Sovjetunionen, overs.) har forårsaket en dramatisk endring av den strategiske situasjonen i Europa. Dette har komplisert anstrengelsene for å oppnå en tjenlig avskrekking.

Oversatt av Knut Lindtner

 Tilbake til Forsiden

Hvor er protestene mot basen på Værnes og "rakettskjoldet"?

Natos Klassekampen.


Av Jan Hårstad

 

  Så lenge jeg har levd har det ikke stått så ille til med norsk venstreside som nå. Her har vi den situasjonen at US-Marines toger inn i landet og der settes opp rakett"skjold" som skal avfyre atomraketter mot Russland, men ingen rører en finger i protest, hverken skriftlig eller organisatorisk.



us-troops-drills-polandjpg

 

Det som har skjedd i den siste uka av historiske begivenheter er at 4000 amerikanske soldater har spredt seg i Polen og Baltikum sammen med bataljoner fra Nato og selvsagt Norge. Og tanks og pansrete kjøretøyer har ankommet i et antall rundt 3000.


  Dette koster. I 2016 var USAs militære utgifter langs Russergrensa 800 millioner dollar, i 2017 er det satt av 3,4 milliarder dollar.

   
Hvordan omtales så dette i Norge?


Det omtales ikke i det hele tatt.
   

Og definitivt verst er Klassekampen som utelukkende er opptatt med å drive krigspropaganda for USA/NATO om hvor farlig Putins Russland er.


ar-170119972jpgmaxw650imageversion16by9jpeg
Bildet fra dagens Klassekampen (16.01.17). I stedet for USA-troppene til den første NATO-basen på Værnes, er det Russlands opprustning i Arktis som er hovedsaken.


    I uka som var fikk de fra ymse hold kritikk for dette, på webben Klassekampens Venner og Steigan.no og en kunne da være fristet til å tro at de modererte sin Nato-krigspropaganda, men det gjør de så absolutt ikke.


    På forsida i dag kan vi lese at Russland "Ruster opp stort i Arktis" og god plass er satt av til temaet på sidene 12-13, men ennå ikke en linje om verken US-marines i Polen eller Værnes og andre norske steder.


    Jeg vet sannelig ikke lenger hva jeg skal si om denne ekstreme tilstanden. At "Klassekampen" har blitt Nato-avis og ingen ser ut til å røre på seg.


    En ting er sikkert: media har gjort en fenomenal jobb i å hjernevaske der norske folk og i dette har de hatt i Syriakrigen og Russlandsskremselen stor hjelp av lissom-venstre på engelsk omtalt som the fake "progressive left" (Wayne Madsen).

francois-hollande_1jpg
Tilhører denne mannen venstresiden?

 

Ytterlig ille er det at mange selvstenkere så lett lar seg dupere av Donald Trumps Russlandspolitikk og har vondt for å forstå at en tilstrebet Trump-Putin allianse har som sentralt siktemål å kunne krige mot Iran og/eller Kina såfremt Russland er passive.


    KRIG - så langt øyet rekker er det vi står overfor.


    Handling må begynne med å forstå situasjonen som den er og ikke som den burde være.



Tilbake til Forsiden

Fredsprisvinner sier at opprustningen på den russiske grensen kan føre til krig

Denne artikkelen er hentet fra Midt i Fleisen

Fredsprisvinner Helen Caldicott advarer:

NATOs styrkeoppbygging kan føre til atomkrig


Caldicott er forfatter av mange bøker, blant annet «Den nye atomfaren» og «Krig i himmelen. Våpenkappløpet i verdensrommet«

helen-caldicottjpg

Helen Caldicott er født i Melbourne i 1938. Av og til har Nobelkomitteen noen gode vinnere. Hennes organisasjon Den internasjonale legeforening mot atomkrig, mottok prisen i 1985. Hun blir nominert på nytt år om annet. (Men dette intervjuet hjelper neppe hennes kandidatur.)

Amerikanske politiske ledere har anklaget Moskva for å true NATOs medlemsland, mens alliansen aggressivt bygger opp militære styrker på Russlands grense, sa fredsprisvinner og fredsaktivist Helen Caldicott.


På torsdag sa James Mattis, nominert til forsvarsminister, til en komitéhøring, at NATO må bygge kapasitet i Øst-Europa for å avskrekke Russlands angivelige aggresjon.


Dette kom en dag etter at utenriksminister Rex Tillerson sa at USA ville forsvare NATOs medlemsland hvis Russland invaderte.


«Det er lite eller ingen bevis for at Russland er aggressiv mot NATO-landene,» sier Caldicott, en av vinnerne av Nobels fredspris 1985. «Det er en løgn USA insisterer på å opprettholde.»


caldicott2jpeg
Helen Caldicott

Men Caldicott påpekte imidlertid at det var USA og NATO, ikke Russland, som var i ferd med bygge opp sine væpnede styrker til et helt nytt nivå i Sentral- og Øst-Europa og forverre spenningene i regionen.


«Den sterkt provoserende oppbyggingen av militære styrker, ABM [anti-rakett systemer] og militært utstyr på Russlands grense, er i det minste unødvendig. I verste fall, kan det føre til en kjernefysisk krig med Russland,» advarte Caldicott.


Langt fra å true med atomkrig, advarte den russiske regjeringen og media sitt folk om farene ved NATOs militære oppbygging, hevdet Caldicott.


«Faktisk behandler den russiske pressen og ledende politikere i Dumaen nå dette som det godt kan være en fremtidig virkelighet, og de oppfordrer den russiske befolkningen til å øve på å søke tilflukt i tilfelle en atomkrig», sier hun.


Den amerikanske offentligheten og amerikanske politikere må også ta trusselen om atomkrig og de marerittaktige konsekvensene som vil stamme fra det, langt mer alvorlig, forklarte Caldicott.
«I tilfelle en atomkrig bryter ut mellom Russland og USA og NATO, er vi alle dømt til å dø en fryktelig død, tilintergjøres, dø av alvorlige brannskader, akutt strålingssyke, eller fryse eller sulte i hjel i atomvinteren som vil følge,» formante Caldicott.


artistic-nuclear-winterjpg


Selv om USAs visepresident Joe Biden roste avtroppende president Barack Obama for å ha redusert trusselen om atomkrig under sine åtte år i embetet, sa Caldicott at Obamas anti-russiske politikk hadde gjort faren langt verre.

«Hva i all verden tror Obama, en gang en fredsfyrste, og [USAs forsvarsminister] Ashton Carter de gjør. Bare Gud vet, med mindre de adlyder ordrene fra sine herrer i det militær-industrielle komplekset, som har behov for krig eller fare for krig for å overleve økonomisk,» sa Caldicott.


Caldicott uttrykte håp om at president Donald Trump ville omgjøre den amerikanske styrkoppbyggingen i Øst-Europa etter at han tiltrer den 20. januar.


«Når Trump innvies, håper man at hans nære forhold til Putin vil føre til rask tilbaketrekking av disse styrkene og en omgjørelse av forholdet mellom Russland og USA som kan sikre vår overlevelse,» sa hun.


Tilbake til Forsiden

Rakettskjold-venstre

Ordet og handlingen.


Jan Hårstad

    Når jeg nå skriver noen tanker om situasjonen for det norske folk, utelukker jeg de apparatene som smykker seg som "venstre" for disse har funnet seg ly under euro-amerikansk imperialisme og trives der. Det har naturligvis sammenheng med klassekarakteren av det offisielle venstre som er akademisk og allment småborgerlig.


missile-hypersonic-1jpg
Det såkalte rakettskjoldet er et angrepsvåpen. Det kan ikke beskytte oss mot slik ting som på bildet over. Tvert imot risikerer vi som følge av rakettskjoldet å få slike i hodet - utstyrt med atomvåpen.


    Nå er det hektiske krigsforberedelser i Polen/Baltikum, flere kriger i Midtøsten og full konfrontasjon mellom USA og Kina over SørKinaHavet.


    Det er bare totale virkelighetsvegrere av "Latte venstre-bohemer" som ikke ser at verden drifter mot horrible kriger, men om de skulle se det, nøyer de seg med å lese om det.


    Så har vi nå etter hvert fått en anseelig mengde bloggere som skriver med sannhetskjærlighet og pasjon om den forverrede situasjonen som hele verden befinner seg i. Det finnes snart ikke den region hvor det ikke er kriser eller krig.


    En eldre kar som jeg kan faktisk bli imponert over hvor kunnskapsrik den nye generasjonen av bloggere er og hver dag leser jeg mange av deres artikler med største interesse.


    Det forteller meg at vi nå lever i en slags ideologisk/politisk overgangsperiode, for et studium av den nye generasjonens artikler viser utelukkende gode beskrivelser av verdenssituasjonen. Det finnes knapt artikler som foreslår politiske aksjoner, handlinger, inngrep som flytter seg ut på gatene og i bygdene. Og like fullt kan dette miljøet gjøre glimrende analyser av den eksplosive militære verdenssitusjonen og USAs aktuelle galskap.


images_95jpeg
Nå kommer det slike til Værnes. Det USAs første base i Norge. Er det noen som tror at dette er et bidrag til fred og avspenning?


    For omkring et år siden ble det kjent at USA skulle sende 300 Marines til Værnes Garnison og i de siste ukene har likeledes den politisk-mediale eliten i Norge, godkjent oppsett av Rakettskjoldet i Norge. Klassekampen lanserte det naturligvis som et forsvarsprosjekt.


    Som jeg ser det bør en nå kunne forstå at det er uunngåelig at Norge blir en kamparena i den amerikansk-russiske krigen.


    Det er veldig lite vi kan gjøre med SørKinaHavet, Syria, Ukraina, Polen, Baltikum etc., men vi har alle objektive muligheter til å igangsette en protestbevegelse mot at Norge blir et krigsterritorium for en krig vi som nasjon har null interesse av.Tvert om kan dette ende opp som en ny stor tragedie for det norske folk. Reprise 1940.


    Den nye generasjonen bør nå overveie å gå fra kloke ord og analyser til politiske handlinger og overhodet ikke vente seg noe fra gammelvenstre. Ikke vent på noen foregangsmenn, ta et grep på de uhyrlige farer som Norge nå står overfor under Børge Brende og Søreides ledelse.


978x_1jpg


    Hvis det ikke kommer opp tanker om politiske handlinger fra dere, kommer knapt noe til å skje i Norge og vi drifter inn i imperialistisk krig på norsk territorium.


    Det tror jeg er de harde realitetene. Rakettskjold-"venstre" er på den andre sida av barrikadene.

Tilbake til Forsiden

Er det israelske angrepet i Syria innledningen til noe verre?

Mezzeh og Chabad.



Av Jan Hårstad

 

  Israel har foretatt et omfattende angrep på den syriske militære flyplassen Mezzeh som ligger bare 5 kilometer fra Presidentpalasset. Mye tyder på at dette siste angrepet var større og mer omfattende enn det siste 7 desember 2016.


cmg5nvouyaawmkdjpg
Russisk fly på Mezzeh

 

  Jeg tror jeg var den første i Norge som påpekte at Trump-administrasjonen nesten utelukkende besto av zionister og absolutt ikke av det softe slaget. Det skjedde på Verdidebatt med artikkelen "Israelsk regjering i USA" 20 november 2016.

    Nå er det jo mange kristen-zionister på Verdidebatt som lenge har irritert seg over mine artikler og nok sagt fra om det. På nyåret 2017 kom det da til en større utrenskning av dissentere på VDebatt og derfor skriver jeg nå her - med stor glede.

    Tiltross for at jeg hadde innsikter om zioniseringen av Trump-administrasjonen,holdt jeg bokstavelig talt på å ramle av stolen da jeg 11 januar leste Times of Israel om at Donald Trump og Kuchner-familiene hadde vært store donorer til den jødiske ekstreme sekten CHABAD. Hadde våre media forstått noe av dette,ville det vært krigsoverskrifter, men det gjør de selvfølgelig ikke og galskapen kan fortsette å bygge seg opp.


791067672jpg
Medlemmer av Chabad

 

  Terminologisk sauses det med begrepene om Chabad som kan omtales som Hasidic, Chabad-Lubavitch eller bare Lubavitch. Denne retningen innen jødedommen oppsto i ØstEuropa på slutten av 1700-tallet og religiøst bygger den på boka TANYA fra 1796.

    Mer normale ortodokse jøder holder seg med babylonske TALMUD på 22 bind som er redselsfull lesning av religiøs overlegenhet og etnosentrisme, men bare blåbær mot TANYA som mener at ikke-jøder er onde og duger kun til å være kveg og slaver for Jødene som er herrefolket til Jahve. Det er jødisk ekstremisme in extremis.

    Det framgår da av nevnte artikkel at Kushner-familiens Foundation har donert 342 500 dollar til Chabad over de siste 10 årene og dette ledet av Jared Kushner, Trumps svigersønn, som nå skal være rådgiver for Trumps Midtøstenpolitikk. Jared har allerede funnet seg en Chabad-synagoge i Washington, rapporteres det.

jaredkushner-1181583-640x360jpg
Jared Kushner

 

  Men det stopper ikke her: Trump Foundation har også donert 11 550 dollar til Chabad!

    Jaha. Bror til Donald het Fredrik og drakk seg i hjel ganske ung. Før han døde sa han i et intervju at Trump-dynastiet stammet fra tyske jøder som het DRUMPF.

      Om vi nå begir oss inn i New York på 1920-tallet ser vi at det var tre rivaliserende mobs som kjempet om makt og markeder: det var irsk mafia,italienske Cosa Nostra og jødiske Kosher Nostra. De siste hadde spesialisert seg på eiendommer og Casinos.

      Sjefen for Kosher Nostra var Meyer Lansky som faktisk klarte å kontrollere Edgar Hoover som var sjef for FBI da denne var homoseksuell, noe som ikke var på moten den gang. Han ble etterfulgt av Roy Cohn som var en slags partner for den unge Trump. Og sånn som eksperter på dette i USA ser det, er det nå Sheldon Adelson, Casinokongen i Las Vegas, som nå er bossen i USAs Kosher Nostra. Og han er også ivrig donor og støttespiller til Donald Trump. Faren til Donald finansierte synagoge i sentrale New York.

      Av eksperter på dette er det blitt sagt at Richard Nixon var den første president i USA som var totalkontrollert av Mafian. Tidligere New York-borgermester Guiliani - som nå er i team Trump - har hatt gode relasjoner til italienske Cosa Nostra.


guilianijpg
Rudy Giuliani

   

  Hovedkvarteret til Chabad ligger da på Crown Heights i Brooklyn. Da de i slutten av november 2016 holdt sin årlige Kinus Hashluchim redegjorde de for at at de nå holdt seg med 4552 emissærer i 90 land. Også i Oslo har de kontor.

      Men hovedkvarteret for Chabad i ØstEuropa ligger i en prangende, enorm bygning i Dniprodzerzhynsk som åpenbart er finansiert av oligarker som er mer eller mindre medlemmer av Chabad.

    Som jeg ser det: Israel hadde ikke startet opp en regelrett krig mot Syria ved massivt å bombe ved det syriske presidentpalasset 12 januar uten at de visste at den nye administrasjonen i Washington ville gi sin fulle støtte til dette. Ja, ikke bare det: kanskje tanken var å sette Chabad-Trumpene på krigsfot for en omfattende krig mot Iran som nødvendigvis må starte med å fordrive Hizballah og Iran fra Syria.

    Det syriske flyvåpnet er helt avhengig av hjelp fra Russland og det er nærliggende å tro at også russisk personell har omkommet under angrepet på Mezzeh. Spørsmålet er om ikke de vennskapelige relasjonene mellom Russland og Israel har sett sine beste dager?

    Samtidig som dette skjer fraktes 3000 amerikanske bakkestyrker inn i Polen/Baltikum og utplasseres tett inntil den russiske grensa.


m1tanks_0jpg
 

  Norge er i akutt nød for oppbyggingen av en nasjonal motstandsbevegelse mot chabadzionistene i Washington, krigsgale generaler i Nato og Pentagon og vårt eget servile borgerskap.


   

Nå begynner vi å få dårlig tid.


Tilbake til Forsiden

Trump tvitrer: Et godt forhold til Russland er bra

Donald Trump tvitrer for fred med Russland.


donald_trump_flagjpg


Av Adam Garrie

Donald Trumps siste tvitring slår fast at Russland ikke er en trussel og dette er hans måte å vise fingeren til Barack Obama og «deep state» (de som virkelig styrer i USA og som ikke er valgt. overs.)

Donald Trump vil falle sammen under presset fra «deep state» og lande hardt på sitt løfte om å samarbeide heller enn å true Russland …. dette sier mange forståsegpåere. Men så langt har de tatt feil - igjen og igjen.

Donald J. Trump har nettopp tweetet følgende:

«Å ha et godt forhold til Russland er en bra ting, ikke en dårlig ting. Bare «dumme» folk, eller idioter vil mene at dette er dårlig.»


Donald J. Trump:

«…det er problemer nok rundt i verden uten at vi skal lage nok ett. Når jeg blir president, vil Russland respektere oss mye mer enn de gjør nå og…».

25345jpg


Donald J. Trump:

..»begge land vil kanskje arbeide sammen for å løse noen av de store og presserende problemer og saker i VERDEN!».



Dette kommer etter uttalelsen der han antyder at Demokratene overdriver innblandingen om DNCs (Democrats National Committee, overs.) hacking. Dette gjør de for å kompensere for sin egen flause i presidentvalget.

Ideen om en politiker som holder ord, spesielt når det går mot ønskene til «deep state», mainstream-mediene og mange i begge de store politiske partiene, det er ganske sjeldent. Men nok en gang, Donald Trump er ikke en karriere-politiker, og det ser heller ikke ut som om han vil prøve å late som han er det.

Ved å henvende seg direkte til USAs befolkning via Twitter, og Facebook omgår Trump et medie-establishment som nærer et perverst hat mot Russland.

maxresdefault_47jpg
Alle disse hater Russland. Hvem er det som eier dem?


Som en kontrast hater ikke de fleste innbyggerne i USA Russland, og de ser ikke på Russland som en trussel.

Det er dette Trump mener når han referer til det anti-russiske tullet som en avledning fra de virkelige problemene.

I økende grad har mange USA-borgere begynt å stille spørsmål om hvorfor verdens største supermakter ikke kan samarbeide om trusselen fra det radikale islam. Den avgående «lame duck»-administrasjonen har merkelig nok gjort en hel del for å bedre forholdet mellom Russland og USA. De har faktisk vekket opp mange politiske pragmatikere fra deres altfor lange dvale. Så i stedet for å la forholdet mellom Russland og USA langsomt forringes, har de tvunget saken fram i offentlighetens lys, og tvunget borgerne til åpent å velge side.

Folk kan støtte Clinton/McCain-aksen med sitt «Russland er ondt, og vi må gå til krig», eller så kan de nå slutte seg til Ron Paul, Pat Buchanan og Donald Trump-klubben som sier:»Russland er ingen fiende, og kan være en konstruktiv alliert».

130221_mccain_hillary_reu_605jpg
To krigshissere. Hvem representerer de?


Så takk til president Obama og takk til fru Clinton. I og med at deres argumenter for å skape enda mer fiendtlighet, har dere faktisk tvunget fram Donald Trumps stadig fastere grep i fredens navn.

Oversatt og noe forkortet av Ingunn Kvil Gamst

Tilbake til Forsiden

Bremen blir havn for militær oppmarsj mot Russland

Naturligvis er det konfrontasjon mot Russland.


US-brigaden i Bremerhaven starter en av de største troppeforflytningene i Europa siden den kalde krigen.


size0jpg

Fredsforum i Bremen

Første fredsdemonstrasjon i 2017 finner derfor sted i Bremerhaven. Bakgrunn for protesten i havnebyen er innskiping av en panserbrigade fra US-army med 4000 soldater, over 2000 tanks, haubitser, jeeper og lastebiler til Nato-øvelser i Øst-Europa.
I appellen fra de tyske fredskreftene heter det: «Nei til sabelrasling. Stopp troppetransportene! Nei til oppmarsj mot Russland. Manøvrer foran den russiske husdøren får uoverskuelige følger.»

Bakgrunn

US-army landsetter en panserbrigade på 4000 soldater med utstyr som skal gå via Bremerhaven til 9 måneders Nato-manøvrer i Øst-Europa. Over ti-år er havnebyen misbrukt til transport av alle typer krigsutstyr. Transporten nå er den mest omfattende siden den kalde krigen. Fra Bremen går det med tog, trailer-kolonner og skip mot øst. Når de tyske militære er med, gjøres Tyskland til sentralt oppmarsjområde.

 photo1b26jpg

Hele bildet

Når US-panserne kommer tilbake er dette enheter i en tungt bevæpnet US-brigade. Første mål for 3. Armored Brigade (Panserbrigade) er Polen. Der samles brigaden for kunne operere i 6 øst -og sørøst-europeiske land: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria, altså tett på den russiske vestgrensen; I Romania og Bulgaria forsterker USAs militære tilstedeværelse ved Svartehavet. I Romania satses på aktiviteter ved Mihail Kogalniceanu - flybasen, like ved havnebyen Constanța. Den ble i 2003 ble brukt som base for krigsmateriell til krigen i Irak. I dag brukes basen til operasjoner i Svartehavet, rettet mot Krim.


Etter 9 måneder trekkes brigaden tilbake til USA, men erstattes straks med like sterke enheter. Slik sikres i følge talspersoner for US-army en konstant tilstedeværelse av US-tropper i Øst-Europa.          
Operasjonene til US-panserbrigaden, som skal rotere i Polen, Baltikum og Svartehavet, er ikke bare koordinert med nye Nato-aktiviteter i Øst-Europa, men må sees i sammenheng med European Reassurance Inititativ, ERI, i US-army.

20a6ea68d252d6ef56ea5cfa57feb56d_ljpg


ERI ble startet i juni 2014 av president Obama for å få US-tropper med allierte i stilling mot Russland i Europa. Initiativet omfattet først intensiverte felles-manøvrer i øst- og sørøst-Europa. Dagens innsats av US-brigaden vil koste 0,8 milliarder US-dollar i 2016 og vokse til 3,4 milliarder US-dollar i 2017; Omregnet til euro blir det 3,25 milliarder euro eller 30 milliarder norske kroner. Pengene skal ikke minst brukes for å bygge ut militær infrastruktur. Moderniserte flyplasser og øvingsfelt skal øke den vestlige slagkraften i Øst-Europa betydelig. Dessuten til forhåndslagring.


Her blir altså framskutte våpenlagre, klare til bruk. I september startet US-enheter å plassere nye våpen i gamle militær-leire i Nederland, Belgia og Tyskland. I alvorlige situasjoner kan US-enheter fly inn tropper til lagre og derfra starte militæroperasjoner uten å tape tid:


`Konseptet er fleksibelt, billig og slagkraftig. Faktisk klarer vi å stille en hel US-divisjon i Europa`,
forklarte USAs Nato-ambassadør, Douglas Lute, i februar 2016.

douglas_lute_1jpg


En US-divisjon utgjør mellom 15000 og 20000 soldater. Lute forklarte også hvorfor de ikke plasserer lagre i øst, men Vest-Europa: `Der er ikke bare gamle bygninger fra den kalde krigen til disposisjon; men infrastruktur for transport er mer robust og bedre utbygget. For så lenge vi ikke kan forutsi hvor troppene blir satt inn, får vi i Vest-Europa også større fleksibilitet i øst.`


Tyskland er dermed omgjort til sentrum for transport i USAs miliitærplanlegging. Og slik blir det på lang sikt: Når US-tropper roteres hver 9. måned i øst-Europa gjentas alle operasjonene via Bremerhaven. Sist, men ikke minst: USAs 4. infanteri-divisjon har sin kommandosentral på 100 mann i Baumholder, Rheinland-Pfalz i Tyskland. Fra denne basen styres og kontrolleres USAs troppe-rotasjon mot Russland.

Jörg Kronauer, JW, 5/1-2017. Oversatt og bearbeidet for derimot.no , Per Lothar Lindtner, 5/1-17.  

Tilbake til Forsiden

Pentagon reiser verden rundt.

Krigskunst:

Pentagon tar en rundreise i verden.


Av Manilo Dinucci

En takk til dere alle. Det er det USAs forsvarsminister nettopp har fortalt sine allierte. Dere har gjort oss i stand til å dyrke krigen over nesten hele Midt-østen og Ukraina. Vi er fortsatt verdens herskere under forutsetning av at den nyvalgte presidenten, Trump, er klar til å videreføre arven vår.

I dag vil Ash Carter, sjefen i Pentagon, komme til Italia. På vegne av den avsluttende Obama-administrasjonen, tar han «en rundtur i verden for å takke USA-troppene som er stasjonert i Asia, Midt-Østen og Europa og for å treffe viktige partnere og allierte.»

kmo_088197_194743_1_t222_054953jpg

Reisen ble innledet 3. desember i California hvor Carter avleverte de avsluttende bemerkningene til «Reagan-forumet», hvor han ble skjenket en pris for «Fred gjennom Styrke».

Deretter dro Carter til Japan hvor han inspiserte USA-tropper og møtte forsvarsminister Inada. Japan, som hvert år bidrar med 1,6 milliarder dollar for de 50 000 USA-soldatenes tilstedeværelse, er spesielt viktig som en fremskutt base for USAs rakett-systemer som er «linet opp» mot China med en «defensiv målsetting», og som ifølge Pentagons presiseringer er en alliert som er i stand til å forsvare andre land som kan bli angrepet.

Fra Japan fløy Carter til India, som nå, etter Saudi-Arabia, er verdens nest største kjøper av USA-våpen: et resultat av USAs strategi som tar sikte på å svekke Indias relasjoner til Russland og å true BRICS-gruppen, som samtidig ble angrepet gjennom et «institusjonelt» kupp i Brasil.

Lederen i Pentagon dro deretter til Bahrain, hvor han deltok i «Dialogen om Manama», organisert av det «Internasjonale Instituttet for Strategiske Studier», en innflytelsesrik britisk tenke-tank finansiert av Emiratene med mer enn 38 millioner dollars.

image_6jpg
Ash Carter i Bahrain


Under talen om «USAs strategiske logikk i Midt-Østen», trakk Carter frem poenget om at denne regionen er tilholdssted for mer enn 50 000 USA-soldater hvor mer enn 5000 befinner seg på bakken i Syria og Irak, «ikke bare for å håndtere terrorister som er IS-medlemmer, men også for å beskytte våre og våre alliertes interesser» (og det er grunnen til hvorfor USA og Gulf-monarkiene, slik det i bøttevis er dokumentert, i all hemmelighet har støttet IS fordi de er hensiktsmessige for deres strategi i Irak og Syria).

Beskyldningen som Carter kom med mot Russland var at «de ikke hadde bekjempet IS i Syria men ganske enkelt fyrt opp under borgerkrigen og på den måten forlenget lidelsene til det syriske folket». Og så fortsatte han med å si at siden Iran fortsetter å «stille opp raketter», måtte USA sammen med sine andre allierte konstruere et «regionalt missil-forsvar» som omfatter en kraftig radar i Quatar, Thaad-raketter i Emiratene og andre rakettsystemer (som egentlig ikke er til selv-forsvar, men til aggresjon i og med at de samme utskytningsrørene kan brukes til rakettangrep, inkludert kjernefysiske raketter.

thaad-terminal-high-altitude-area-defense-image-lockheed-martinjpg

Fra Israel kommer Pentagon-sjefen til Italia i dag for en to dagers visitt til USA-troppene som er stasjonert med det oppdraget - ifølge offisiell dokumenter - om å «støtte USA-operasjoner og dere koalisjon i en global skala, som inkluderer å avskrekke russisk aggresjon i Øst-Europa og for å styrke NATOs sørlig flanke».

Denne globale reisen som vil avsluttes i London 15. desember med et møte i «anti-IS-koalisjonen», har et helt klart politisk mål: «å bekrefte mot slutten av Obama-perioden, USA-regjeringens strategi, som demokraten Clinton skulle ha videreført, slik at spennings-punktene og krigene i sør og øst kunne holdes i live. Dette er arven som demokraten Obama overleverer til republikaneren Trump.

I det minste har Trump den kvalifikasjonen at han ikke har mottatt Nobels fredspris.
 

Oversatt av Knut Lindtner

Tilbake til forsiden

Folkeavstemningen i Italia også viktig for freden

Italia: Nei til militær reform


Av Manilo Dinucci


Sentralisering: Dette var det overordnete målet med den Konstitusjonelle reformen som ble fremlagt for og forkastet av det italienske folket. Således var forslaget ment å øke makten til statsministeren og fjerne tilsvarende makt som var regionalisert. Reformen fikk heller ikke gjennom å fjerne forbudet mot krig som var nedfelt i artikkel 11 i den italienske grunnloven.

image_5jpg


De fleste italienere, som ikke stolte på å gi vide fullmakter til Renzi (Statsministeren, overs.), har forhindret reformplanene hans som ville overkjørt grunnloven. Men for at en ny retning skulle kunne utmeisles for landet vårt, trengtes det enda et fundamentalt NEI: «Nei» til den militære «reformen» som skulle erstatte Artikkel 11, en av bæresøylene i grunnloven vår. Indre økonomiske og politiske valg, slike som de Renzi-regjeringen foreslo og som ble forkastet av et flertall av italienerne, er i virkeligheten uløselig forbundet til utenrikspolitiske og militær politiske valg.


Det ene er knyttet til det andre. Når ganske riktig det legges frem et forslag for oss for å øke de sosiale omkostningene, da kan vi ikke overse det faktum at Italia hver dag svir av 55 millioner euro i militærutgifter (tallet er fra NATO, men er i virkeligheten langt høyere). Når innbyggerne her korrekt blir spurt om sin mening om innenrikspolitikken, kan vi ikke overse at de ikke får uttale seg om den utenrikspolitikken som fortsetter å rettes inn mot krig.


Da valgkampen forut folkeavstemningen pågikk, passerte admiral Backer fra US Navy sin uttalelse, i begynnelsen av november, forbi i nærmest fullstendig stillhet:


«Muos bakkestasjon ved Niscemi, som dekker det meste av Europa og Afrika er operasjonell». 


sicilia-non-si-ferma-la-lotta-no-muos-a-niscemi-653x372jpg

Muos-anlegget i Italia

 

Bygget av General Dynamics - en kjempe innen USAs militærindustri med en årsomsetning på 30 milliarder dollars - er stasjonen ved Niscemi en av Muos sine fire bakkestasjoner (de andre er i Virginia, Hawaii og Australia). Via satellittene til Lockheed Martin - nok en USA-kjempe innen militærindustrien med en årsomsetning på 45 milliarder dollars - er Muos tilknyttet Pentagons kommandonettverk, ubåter og krigsskip, bombefly og droner, militærkjøretøy og bakke-enheter uansett hvor på jorden de befinner seg.


Da Muos-stasjonen ble operasjonell ved Niscemi forsterket dette Italias rolle som utskytningsrampe for USA/NATO sine militære operasjoner mot sør og øst akkurat samtidig som USA var klar til å plassere de nye B61-12 atombombene på vårt territorium.


Dessuten passerte «planen for forsvaret av Europa», presentert av Federica Mogherini ( Italiensk politiker, nå EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, overs.) i nesten fullstendig stillhet under valgkampen om grunnloven: den tillater at kampgrupper kan utplasseres innen 10 dager inntil 6000 kilometer utenfor Europa. I andre halvdel av november hadde den største kampgruppen - hvor Italia er den «ledende nasjonen» - en øvelse, «Europeisk vind 2016» i Udine-provinsen. I denne øvelsen deltok 1500 soldater fra Italia, Østerrike, Kroatia, Slovenia og Ungarn sammen med 100 pansrete kjøretøy og mange helikopter. Siden januar har denne italiensk-ledete kampgruppen, som er godkjent med full operasjons-kapasitet, har vært klar for utplassering i «krise-områder», spesielt i Øst-Europa. For ikke forårsake uoverensstemmelser med Washington, har Mogherini gjort det klart at dette «betyr ikke etableringen av en Europa-hær, men et mer effektivt forsvars-system som er helt tilpasset NATO.»

federica_mogherini_credit_eu_commission_1jpeg

Federica Mogherini


Det betyr? EU ønsker å øke sin militære styrke som fortsatt er under USA-kommando i NATO (Hvor 22 av de 28 medlems-statene er med).


I mellomtiden takker NATOs generalsekretær den nylig valgte president Trump for å «fremheve temaet vedrørende militærutgiftene», som understreker at «selv om pliktene klargjøres, er det fortsatt mye som må gjøres».


Med andre ord må de europeiske NATO-medlemmene bære langt høyere andel av militærutgiftene. De 55 milloner euro som vi (Italia, overs.)) betaler daglig for det militære skal snart økes. Vedrørende dette punktet vil det ikke bli noen som helst folkeavstemning.



Oversatt av Knut Lindtner 

USA øker, Russland kutter i krigsbudsjettet

Denne meldingen skulle egentlig vært en gladmelding for alle. Men det er noen som ikke liker den. Det er de som har portrettert Russland som en aggressiv stat som forbereder angrep og invasjoner i nabolandene sine. Ingen land som har slike hensikter kutter i krigsbudsjettene sine. Det sier seg selv. Dermed får krigskreftene i Norge, i USA og i NATO problemer med å begrunne den ønskete økningen i egne krigsbudsjetter. For en russisk reduksjon i krigsutgiftene skulle blitt møtt med et tilsvarende svar fra motpartens side. Det ville bidra til avspenning, nedrustning og mindre krigsfare. Det vil nok ikke skje. 

coverupjpg
Virkelighets-vegring har vært en del av forestillingen som er bygget opp i vest om verdens-situasjonen. Denne melding fra Russland om kutt i krigsutgiftene vil tvinge frem mer av dette i vest, hvis en vil fortsette den nåværende politikken overfor Russland

For det militær-industrieller komplekset som lever av opprustning og ikke minst kriger, er dette dårlig nytt. For våre medier og politikere som har skapt fortellingen om det aggressive Russland, er dette dårlige nyheter. De fører dessuten til at omleggingen av den norske vernemakten, (som ikke lenger verner Norge men driver krig i andre land,) til full underlegging av NATO-behov (USAs behov), hvor vi skal kjøpe et uferdig ekstremt dyrt bombefly, F-35, hvor USA får en fast base i Trøndelag, noe som kan føre til at Norge blir et russisk atombombe-mål osv. - alt dette begrunnes i en fortelling som er falsk. 

Og når grunnlaget beslutningstakere som skal bestemme for lang tid, med kolossale kostnader og på vegne av det norske folket er falskt - da vil resultatet av beslutningene bli feil. Det blir en noe vi alle vil måtte betale for en gang i fremtiden. 

Knut Lindtner

 

Rapport: Russland kutter rustningsutgifter med 30 %.

Hvorfor akkurat nå?

Ifølge Kommersant, vil Russland kutte til forsvaret. De overraskende nyhetene dukker opp midt under en vestlige krigspropaganda, hvor en lenge har prøvd å etablere fortellingen om et Russland som er i ferd med å invadere Europa. `Har vi ikke i årevis hørt fortellingen om et Russland så fast bestemt på å ta resten av Europa at etablerte vestmedier i årevis holder flere heldagsstillinger på daglig varsling om angrep?`

Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skriver nå Kommersant, basert på forslag som legges fram for statsdumaen i slutten av oktober 2016.

4a8078449e794dfb8cc33add00a6f1afgif
Militærutgifter i absolutte tall. Den aggressive ifølge tallene er ikke Russland, men USA. Men mediene fremstiller dette motsatt. Enten er de hjernevasket eller så...
 
Hva skyldes dette?

Journalisten Bryan McDonald sier i en Russia Today-rapport, at foreslåtte kutt i militær-utgifter i hovedsak har 3 begrunnelser:

Russland må velge mellom `våpen og smør` i en forventet økonomisk krise. McDonald ser også til neste valg.

Behovet for en sterk regjering er en annen hovedgrunn. McDonald mener lærdommer fra den kalde krigen spiller inn. Sovjetunionen ble kvalt av sine militære utgifter. Russerne vil ikke gjenta feilene, som førte til SUs kollaps.

Tredje begrunnelse er at forsøk på å møte anti-russisk propaganda fra Nato-land om at `Russland er en større trussel mot Vest-Europa fordi landets militærmakt vokser`. 

 562a42b2c3618854748b4589jpg
Bryan McDonald

Store kutt er mulig uten å stanse modernisering. Vi ser at nevnte årsaker underbygger kutt i russisk forsvar, men må likevel vente med å konkludere. Det må først vedtas. Dersom det faktisk blir 30 % kutt, er det også som følge av flere års suksess med våpenutvikling. Russland har produsert nye system for land- sjø -og luftforsvar uten store tilbakeslag og budsjett-kriser.

Hva ligger bak denne utviklingen?

De siste år har landet modernisert og sørget for en ny våpen-generasjon til arméen. Det har skjedd innenfor planen og ferdigstilles før fristens utløp. Suksessen for russiske ingeniører, testere og evnen til å levere nye våpen til troppene er åpenbart hovedgrunn til en økende frykt i vestlige militær-industrielle kompleks.

0d0a922373894c0a9c5f0d7e579985e1jpg
Et av russlands nye våpen, en T-14 Armata tank

På enkelt-sektorer for strategisk forsvar planlegger Russland alt nå produksjon av våpen i 6. generasjon. Samtidig strever Nato med å få på plass et system av 5. Generasjon. Geo-politisk har det ført til rask og effektiv militær styrke, som har åpnet for nye markeder for russisk eksport. Mens Vesten har skapt nye fiender, har russerne fått nye strategiske partnere.

Vellykket næringsutvikling har gjort russiske selskap lite avhengig av subsidier. Også fordi moderniseringen er vel forberedt og garantert fra starten av. Forsvarsindustrien i Russland, deriblant storselskapet Rostec, ble ikke opprettet for å skape enorme overskudd for private eiere, som i USAs militærindustrielle kompleks, men for å utvikle våpen til forsvar av landet med lavest mulige kostnader.

hqdefault_25jpg
S-400 antimissil-system

Konkret uttrykk for ulikhetene er Dmitrij Medvedev personlige ansvar for prisene. Det er ikke våpenprodusenter med sin profitthunger som setter prisene. Ulik næringsstruktur og økende salg til land som Kina, India og Iran, gjør det mulig for Russland å kutte 30 % uten at det påvirker hovedmålene i moderniseringen, våpenleveranser og generell framgang for russisk forsvarsindustri.

Oversettelse, Per Lothar Lindtner for derimot.no , 2/12-16. Kilde: DONi-News, Janus Putkonen, 4/11-2016.
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Blir det et utenrikspolitisk jordskjelv eller alt som før?

Forbereder Trump et politisk jordskjelv i utenrikspolitikken?

Tulsi Gabbard vil uten tvil være den rette personene til det.

Av Robert Parry


hqdefault_21jpg


Robert Parry (født1949) er en undersøkende journalist fra USA. Han er mest kjent for avsløringen av Iran-Contras saken. Han har fått flere priser for sin journalistikk , bl.a. George Polk utmerkelsen og I.F. Stone-medaljen for uavhengig journalistikk.

To uker etter Donald Trumps sjokkerende rystelse av Hillary Clinton, kan de mektige og krevende neokonservative og deres liberal-intervensjonistiske avleggere, endelig komme til å miste sitt faste grep på USAs utenrikspolitikk.

Det siste signalet var Trumps invitasjon om et møte på mandag med demokratens representant fra Hawaii, Tulsi Gabbard. Mainstream-mediene sine kommentariater han nesten ikke fått med seg den potensielle betydningen av dette «ukestart-møtet», og antyder at Trump føler seg tiltrukket av Gabbards tøffe retorikk vedrørende «Den radikale islamistiske terrorismen».

Langt viktigere er at Gabbard, en 35 år gammel Irak-veteran, ga sin fulle tilslutning til senator Bernie Sanders under demokratenes nominasjonsprosess på grunn av hans motstand til neocon/liberale hauker sine militære eventyr. Hun var lederen for en av de sterkeste politiske støtte-gruppene til kampanjen med et opprop til befolkningen på Hawaii som het «Krigens omkostninger».

tulsi_gabbard_high1ajpg
Tulsi Gabbard

«Bernie Sanders stemte mot Irak-krigen», sa Gabbard. «Han forstår hva krig koster, at kostnadene fortsetter når veteraner kommer hjem. Bernie Sanders vil forsvare landet vårt og bruke de tusenvis av milliarder dollars som er brukt på disse intervensjonistiske, regime-endrende og unødvendige krigene og bruke dem her hjemme.»

I oppropet kastet hun hansken foran neocons og deres hjelpere, de liberale haukene, ved å beskylde dem for å ødsle milliarder av dollars «på disse intervensjonistiske, regime-endrende, unødvendige krigene.» Hennes bemerkninger ligger tett opp til Trumps eget perspektiv.

Etter møtet sist mandag kom Gabbard med en uttalelse som bekreftet at fokus på diskusjonen hadde vært hennes motstand mot opptrapping av krigen i Syria med å gjennomføre en «no-fly-zone» som neocon og de liberale haukene foreslår. Dette ville kreve en utstrakt militær ødeleggelse fra USAs side av regjeringsinstallasjoner i Syria og føre til at svært mange syrere ble drept.

«Den valgte presidenten Trump spurte meg om et møte om vår nåværende politikk vedrørende Syria, kampen vår mot terror-grupper som Al-Qaida og IS og også om andre utenrikspolitiske utfordringer som vi har», sa Gabbard. «Jeg syntes det var viktig å gripe anledningen å møte den valgte presidenten nå før trommeslagene til neocons krigstrommer trekker oss inn i en opptrapping til en ny krig for å styrte den syriske regjeringen - en krig som allerede har kostet hundretusenvis av liv og tvunget millioner til å flykte fra hjemmene sine for leiting etter sikkerhet for seg selv og familiene sine…

«Mens reglene for politisk hensiktsmessighet sier at jeg skulle ha nektet å treffe den nyvalgte presidenten, så vil jeg aldri leke politikk med livene til våre innbyggere og syrerne…

«Jeg fremla (for Trump) mine alvorlige bekymringer om at opptrapping av krigen i Syria ved å innføre en såkalt «no fly/safe zone» ville være ødeleggende for det syriske folket, landet vårt og vår verden. Det ville resultere i mer død og lidelse, forsterke flyktningkrisen, styrke IS og al-Qaida og få oss i direkte konflikt med Russland som kunne føre til en kjernefysisk krig.»

Om-rokkering

Dermed kan det overraskende valgresultatet den 8. november ha vært et øyeblikk for om-rokkering for neocons og liberale hauker som talte hissig ned dagene før den «svake» presidenten Barak Obama overlot sjefstolen til den tidligere utenriksministeren Clinton. Hun hadde gjort det klart at hun delte deres «aggressive agenda» om opptrapping av krigen i Syria med «no war/safe zone» og en forsterkning av den nye Kalde Krigen overfor Russland.

Det ble til og med spekulert i om en av Clintons neocon-favoritter innad i utenriksdepartementet, Victoria Nuland, kunne bli belønnet med en av statens topp-jobber for hennes medvirkning til «regime-endring» i Ukraina som fyrte opp den nye kalde krigen i 2014.

original_1358415117jpg
Victoria Nuland

Nuland som er gift med erke-neocon, Robert Kagan, saboterte president Obamas pågående strategi om samarbeid med den russiske presidenten, Vladimir Putin, vedrørende følsomme globale spørsmål.

I 2013-14 hjalp Putin med å arrangere to av Obamas mest lysende utenrikspolitiske suksesser: Syrias overlevering av sitt kjemiske våpenarsenal og Irans garanti om at de ikke ville utvikle kjernefysiske våpen.

Men disse arrangementene gjorde neocons rasende. De ønsket å eskalere begge krisene til direkte USA-bombekrig mot Syria og Iran - og dette var i overensstemmelse med ønskene til den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu og det saudiske monarkiet. Likevel var det kanskje enda større uro overfor hva det neste steget fra Obama-Putins felleslag kunne komme til å bli: et krav om at Israel endelig tok på alvor spørsmålet om en fredsavtale med palestinerne.

Dermed siktet neocons seg inn på Ukraina som den neoconske lederen for NED (National Endowment for Democracy), Carl Gershman kalte den «største gevinsten» og som et viktig springbrett til en enda større gevinst, en regime-endring i Moskva som fjernet Putin.

carl-gershman-_1jpg
Carl Gershman

Mens Gershmans NED finansierte (med USAs skattebetaleres penger) diverse prosjekter innad i Ukraina, hvor de trente anti-regjering-journalister og aktivister, tok Nuland oppstilling som nøkkel-organisator for et kupp som fjernet landets valgte president, Viktor Janukovich, den 22. februar 2014 og erstattet han med et sterkt anti-russisk regime.

Tar en i betraktning den geopolitiske betydningen Ukraina har for Russland, og til det hører også flåtebasen på Krim-halvøyen, hadde Putin ikke annet valg enn å reagere hvor han støttet en folkeavstemning på Krim som ga 96% oppslutning om å forlate Ukraina og tilbake-tilslutning til Russland - og til å støtte etniske russeres opprør i øst som satte seg i mot at deres president ble fjernet.

Naturligvis presenterte de vestlige main-stream-mediene det som skjedde som ganske enkelt et tilfelle av «russisk aggresjon» og en «russisk invasjon». Og stilt overfor denne nye «gruppe-tenkningen» oppgav Obama sin partner Putin, og sluttet seg til koret av fordømmelser.

Nuland trådte frem som en ny stjerne innad i utenriksdepartementet, en helt av den Nye Kalde Krigen som ble forventet skulle føre til at det sprutet tusenvis milliarder dollar av skattepengene over i det Militær-Industrielle Komplekset.

Trumps arv

Men Trump inntok overraskende den posisjonen som Obama hadde glidd bort fra, en anerkjennelse om at Putin kunne bli et viktig tilskudd for å løse internasjonale kriser. Den politiker-forvandlete eiendoms-mogulen holdt fast ved denne «ikke-mainstream»-meningen til tross for voldsomme angrep fra rivaliserende republikanere og den nominerte presidentkandidaten Clinton som til og med latterliggjorde han som Putins nikkedukke.

11630_original-e1351961877801jpg
Eksempler på russiske dukker. Ingen av dem ligner på Trump.

Etter Trumps urovekkende seier 8. november antok mange forståsegpåere at Trump ville falle tilbake i folden til Washingtons aggressive utenrikspolitiske «establishment» ved å gi topp-jobbene til neocons, slike som tidligere FN-ambassadør John Bolton og x-CIA direktør James Woolsey, eller Netanyahus favoritter, slike som tidligere den tidligere republikanske presidentkandidaten Mitt Romney eller x-New York-borgermesteren Rudy Giuliani.

Så langt har imidlertid Trump fulgt en annen retning, mer lik den til de libertarianske Koch-brødrene, ikke bare til de mest kjente av disse, Charles og David, men også til deres lenge adskilte bror William, som jeg har fortalt var blitt en slags rådgiver i kulissene under president-valget.

Selv om Trump har avholdt høy-profilerte møter med slike som Romney og Giuliani, står det ennå igjen å levere noen som helst jobb i utenrikspolitikken til folk fra republikanernes neocons-fløy. Hans eneste utnevnelse i denne retningen har vært å utnevne general Michael Flynn som sin nasjonale sikkerhetpolitiske rådgiver. Han har ledet Forsvarets etterretningstjeneste da de kom med en vedvarende advarsel om at USAs politikk i Syria kunne føre til dannelsen av en «Islamsk Stat».

Selv om Flynn ansees som en tøffing i kampen mot islamistisk jihadistisk terror, betraktes han som en uavhengig tenker om hvordan kriger skal føres. F.eks. har Flynn vært imot den antagelsen at at drone-angrep, dvs. dreping av individuelle jihadister, er veien til suksess.

«Vi har en tendens til å si, slipp enda en drone-bombe og få opp en overskrift om at «vi har drept Abu Poseknekk» og det gir oss en god følelse i 24 timer», sa Flynn. «Og vet du hva. Det spiller ingen rolle. Jeg gjorde dem nettopp til martyr, jeg ga dem en god grunn til å sloss enda sterkere mot oss.»

mike-flynn-678x381png
Michael Flynn

Dette åpner opp for muligheten at president Trump kan komme til å unngå «pisk eselet»-tilnærmingen som har villedet «krigen mot terror»-tilnærmingen og heller gå etter «reiret» - hvis du vil - det saudiske monarkiet. Det er disse som lenge har finansiert de islamistiske terroristene både gjennom den den sunnimuslimske greinen, wahabismen, og ved å gi penger og våpen til jihadistene faktisk så langt tilbake som 1980-tallet, hvor den moderne islamistiske terroren oppsto.

Tradisjonelle politikere i USA har rygget tilbake fra å se det faktum i kvitøyet at den harde virkeligheten er at det er det saudiske monarkiet som er den virkelige «terror-sentralen» på grunn av Saudi Arabias enorme rikdommer og innflytelse. Denne er nå forsterket gjennom landet stille allianse med Israel i deres felles kampanje mot den såkalte «sjia-halvmånen» fra Iran gjennom Syria til Libanons Hezbollah.

Å berøre denne saudisk-israelske forbindelsen har lenge blitt ansett som politisk selvmord når en tar i betraktning Israels sterke lobbyister og Saudi-Arabias eksepsjonelle velstand. Men Trump kan samle et team som kan være crazy nok til å ta på seg denne oppgaven.

Mens kampen om USAs utenrikspolitikk er langt fra over - neocons vil uten tvil spile musklene sine i de sentrale tenke-tankene, på de redaksjonelle sidene og inne i kongresshallen - viser Trump en viss kreativitet når han nå skal samle et nasjonalt sikkerhets team som kan komme til å bevege seg i en annen retning.

Mye vil klargjøres gjennom Trumps valg av utenriksminister. Hvis det blir noen som den republikanske senatoren Rand Paul fra Kentucky eller Gabbard eller en liberitarianer fra Kochs verden, da kan det være dårlig nytt for neocons. Hvis det blir noen som Romney, Giuliani, Bolton eller Woolsey, da betyr det at Trump har «blunket» og neoconerne kan trekke et sukk av lettelse.

Oversettelse/bilder: Knut Lindtner