CIA og media


I en større artikkel på Global Research skriver professor James F. Tracy en artikkel om dette tema. Han innleder slik:


«Siden andre verdenskrig har CIA vært en hovedkraft i USA og overfor utenlandske nyhetsmedier, hvor organisasjonen har utøvet en betydelig innflytelse over det opinionen får se, høre og lese til enhver tid. CIAs medarbeidere og journalister vil forsikre (offentlig, overs.) om at de har få, om noen, relasjoner (til mediene). Likevel viser den sjeldne erkjente historien om deres intime samrøre en helt annen fortelling, en som medie-historikere er meget uvillig til å undersøke.»


free-speechgif
Hvis journalister utfordrer den rådende fortellingen er det fort gjort å få en slutt på karrieren. Det er ingen som sier hva de ikke skal skrive eller skrive - så primitivt er det ikke, men har du sosial teft merkes det for hva om er tillatt.


Prof. Tracy viser i denne artikkelen til en rekke avgjørende begivenheter for verdensutviklingen de siste årene hvor de dominerende medienes kritiske holdning har sviktet fullstendig: f.eks. medienes systematiske «cover up» av valgjukset i USA i 2000 og 2004 (der Bush vant), 9/11 (sprengingen av Twin Towers), invasjonen av Afghanistan, Irak, destabiliseringen av Syria og etableringen av IS. 


I informasjonsalderen hvor nyheter kan spres raskt og til hele verden må spørsmålet stilles om hvorfor denne uoverensstemmelsen mellom teknologi og mangelen på kritisk journalistikk eksisterer.


I akademiske og andre kretser forklares denne svikten i kritisk journalistikk med en rekke ulike mekanismer: nyhetsredaksjons - sosiologi, press fra annonsører, monopoleierskap, nyhetsredaksjoner som bare får informasjon fra offentlige kilder og journalistenes karriere-ambisjoner. Det er heller ikke tvil om at PR-byråer påvirker med ulike typer utspill.


dream-burning-man22-599x445png
Den kritiske journalismen er mer en fjern drøm i dag, til tross for alle de tekniske mulighetene som foreligger. Kapitalkreftene kontrollerer nå de store mediene fullt og helt.

Men den rungende tausheten vedrørende svært viktige og avgjørende begivenheter viser at det i tillegg til de kreftene som er nevnt over også er en kraft ingen vil snakke om. Det dreier seg om CIA og andre hemmelige tjenester som kontinuerlig er involvert i nyhetsmediene for å forme disse på en måte som kan skape den ønskede opinionen uten at det merkes av folk flest hvordan de påvirkes.


Deretter følger en liste fra Professor Tracy på 50 begivenheter i årene etter 2. verdenskrig hvor han fremlegger historiske fakta og begivenheter som viser hvordan denne makten former opinionen og det som blir den offentlige historien og sannheten over tid, og hvordan også respektable offentlige institusjoner  blir påvirket og underlagt denne samme kraften.


Denne listen starter med etableringen av operasjon «Mockingbird» (spottefugl), som var en hjørnestein i etterretningstjenesten sitt forhold til de ledende nyhetsmediene i USA. Han viser til at tidligere CIA-direktør Richard Helms var rekruttert fra pressekorpset av sin veileder ved United Press International sitt Berlin-byrå.


r_10jpeg
Richard Helms


Fra midten av 50-tallet har CIA på ulike måter søkt å unngår direkte kritikk overfor deres skjulte virksomhet gjennom ulike påvirkningtiltak overfor mediene. Bl.a. påvirket de redaksjonelle personaldisponeringer. F.eks forut for USA-kuppet (ledet av CIA) av Arbenz -regjeringen i Guatemala, fikk de sørget for at New York Times reporter, Sydney Gruson, ble flyttet fra Guatemala til Mexico City.


Siden tidlig på 1950-tallet har de dessuten betalt en rekke utenlandske presse-tjenester, tidsskrifter og aviser, som fungerte som utmerkete skjulesteder for CIA-operatører. Et slikt skjulested var «Rome Daily American, hvor CIAs eierandel var på 40%.


Særlig nevnes CIAs relasjon til «Time» som særlig verdifull, ikke minst i perioden fra 1950 til 1966 hvor ikke mindre enn 10 CIA-ansatte skjulte seg i dette tidsskriftet. Arrangementet var godkjent av utgiveren Arthur Hays Sulzberger.


arthur-hays-sulzberger-4jpg


CBSs (Stor nyhetskanal) medarbeider Paley arbeidet nært med CIA og tillot tjenesten på ulikt vis å nytte kanalens ressurser og personell. Veteranen innen radio-journalistikk, Daniel Schorr skrev i  1977: «Mitt inntrykk var at en relasjon av tiltro og tillit hadde eksistert mellom han og CIA». Schorr pekte på forhold og tegn som indikerte at CBS var blitt infiltrert og viste eksempler på dette.


En rekke av CIA-virksomhetene overfor mediene han tar opp i artikkelen dreier seg om systematisk manipulering og kontroll over aviser, radiokanaler, TV-selskap, forsøk på å stoppe eller påvirke bokutgivelser, plassering av egne folk innen media osv.


F.eks skriver han at tidligere CIA-offiser, Robert David Steele, bekrefter at CIAs mediemanipulering er verre i 2010 enn på 1970-tallet da Bernstein skrev «The CIA and The Media». Denne CIA-agenten hevder at CIA er fullt ut istand til å manipulere mediene og har finansielle ordninger med mediene, med kongressen og med alle andre.


hqdefault_34jpg
Robert David Steele


Og denne prosessen fortsetter frem til nå. Det skulle være tilstrekkelig å minne om  intervjuet med Udo Ulfcotte som ga ut boken «Kjøpt journalistikk» hvor han beskriver hvordan han endte opp nesten som et avskrivingsbyrå for CIA-produserte artikler i sitt eget navn:

 http://www.derimot.no/blog/intervju-med-udo-ulfcot...


I samme gate er avsløringene til Edward Snowdon som bare forteller at videreføringen av denne virksomheten fortsetter i høyt og høyteknologisk tempo.


På det norske Stortinget sitter det i dag dessverre stort sett bare nikkedukker som er så redde for å bli stemplet som «konspirasjonsteoretiker» at de ikke klarer å stille et kritisk spørsmål om denne virksomheten som er en virkelig trussel mot demokrati og folkestyre.


puppetjpg
Nikkedukker


Hele artikkelen til prof. Tracy kan leses her:

http://www.globalresearch.ca/the-cia-and-the-media...


En annen artikkel av Prof. Tracy om samme tema kan leses her:

http://www.derimot.no/blog/krig-mediepropaganda-og...


I denne artikkelen tar prof. Tracy hvordan regjeringen i USA helt fra 1. verdenskrig i økende grad har påvirket og forsøkt benyttet mediene til å få oppslutning om sin politikk i befolkningen.


great-wall-battle-illustrationjpg
Den kinesiske murens oppgave var å forsvare den kinesiske keisermakten mot inntrengere. Mediene har den samme oppgaven, men mer skjult: å forsvare kapitalismen


For min egen del vil jeg gjerne føye til at det nå er en organisk sammenvoksing økonomisk mellom rustningsindustrien, Wall Street (finanskapitalen) og mediene. Hele komplekset eies og drives av de ultrarike i USA og enhver regjering må regjere på deres nåde.


Å snakke om mediene i dag som en egen statsmakt er å lukke øynene for de faktiske forholdene. De dominerende mediene i vesten, særlig i USA (eies av 6 mediegiganter) er en del av den kapitalistiske makten og deres hovedoppgave er å forsvare det rådende systemet.


Oversatt, bearbeidet og kommentert av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Bloggkommentarer levert av Disqus