Domstolen blokkerer Brexit

De blokkerer Brexit: Seier for egeninteressen og fiender av demokratiet.


premier1_400x400jpg
Av Carol Adl



Avgjørelsen til de tre ikke valgte dommerne om å velge side med de sårede taperne som ønsker å blokkere Storbritannias skilsmisse fra EU har utløst et konstitusjonelt raseri, og en seier for egeninteresser og fiendene av demokratiet, ifølge Richard Littlejohn.

Han sier at det vi er vitne til nå er et kuppforsøk planlagt for å omgjøre folkets vilje. Det ble bestemt den 23. juni, da 17,4 millioner stemmeberettigede leverte regjeringen det største enkeltmandatet i historien.

Det var ingen tvil om resultatet rundt spørsmålene i folkeavstemningen. Vil du at Storbritannia skal forbli i EU - eller melde seg ut? Ingen hvis, ingen men.

Med klart flertall på 52 prosent mot 48 prosent stemte folket på «leave» - melde seg ut.

Fanatiske «remainere» - forbli - har aldri akseptert denne avgjørelsen, og de har tatt i bruk alle mulige metoder - råtten propaganda, parlamentariske hindringer, og nå aktiviteter i loven - for at Storbritannia står fast i EU.

Først svertet de Leave-stemmerne som idiotiske rasister, altfor dumme til å forstå konsekvensene av det de gjorde , for så å forlange en ny folkeavstemning. Så hevdet de at resultatet bare var ‘rådgivende’, og ikke bindende for parlamentet. De begynte også å late som om det var et valg mellom et ‘hardt’ Brexit, som ville føre til finansiell ruin, og et ‘mykt’ Brexit - i virkeligheten ikke å gå ut av EU i det hele tatt.

Dette såkalte ‘myke’ alternativet ville ha oss til å akseptere frihet til bevegelse og beholde saken om bestemmelser i Den Europeiske domstolen - selve saken vi stemte mot.
 
Samtidig insisterte medlemmer av parlamentet at de skulle ha det siste ordet for å utløse artikkel 50, som er det endelige vedtaket om vår intensjon om å forlate EU i løpet av to år, og tillate dem å diktere forhandlingene.

De fastholder at de har krav på dette, fordi det folkeavstemningen virkelig handlet om var å gi parlamentet dets overlegenhet.
 
Og de ville hatt et poeng hvis ikke medlemmene av parlamentet hadde stemt 6 mot 1 for å gjennomføre folkeavstemningen. Statsminister David Cameron lovet utvetydig å respektere og sette i verk resultatet

Faktisk sa «Call me Dave» i løpet av kampanjen at hvis det ble et flertall for Leave, ville han iverksette artikkel 50 neste dag.

cameronthumbsupv2jpg
Istedet for å iverksette Brexit neste dag gikk han av

Dette løftet forsvant ut av vinduet da Cameron gikk av i et anfall av ergrelse - en forsmedelig avskjed for en mann som i løpet av kampanjen sa at «Britene gir seg ikke».  
 
Selv om han ganske raskt ble erstattet av Theresa May, som lovet å ære resultatet, forsto remainerne at spillet var slutt, og at leken nå var over.

Så snart hun gjorde det klart at hun ikke ville haste med å iverksette artikkel 50, ante de anti- demokratiske kreftene en mulighet.

Selv om Mrs May sa at det ville bli satt i verk ved slutten av mars, er det Remaindernes plan å utsette prosessen på ubestemt tid, slik at valget i 2020 kan bli en ny folkeavstemning som de til nå har blitt nektet.

De federalistiske Liberaldemokratene har allerede sagt at de akter å gjøre det kommende ny-valget i Richmond til et Brexit-valg, selv om det bare handler om det konservative parlamentsmedlemmet Zac Goldsmith som har truet med å gå av på grunn av beslutningen om å bygge en tredje rullebane på Heathrow.

Så det som antakelig blir et valg om flyplassutvidelse, vil bli dominert av en omkamp av Prosjektet Frykt. Kampanjen for å skremme oss til å forbli i EU har, om noe, blitt trappet opp etter folkeavstemningen.  

Dommmedags-varslerne har ropt enda høyere etter at de tapte - og gitt en høyttaler til BBC - som har snudd til å bli pro-EU etter at de på en beundringsverdig måte dekket folkeavstemningen.

Surmulende, allvitende Remainders, som de konservative parlamentsmedlemmene Anna Soubry og Nicky Morgan, bor nå permanent i fjernsyns-og radio-studioene, kan det se ut som - der de i time etter time på alle kanaler, jamrer ut sine sirene-advarsler om at Storbritannia går på dunken.

tory-mp-anna-soubry-wants-parliament-to-trigger-article-50-727492jpg
Anna Soubry

Brexit har fått skylden for alt - fra fallende huspriser til at Marmite for en periode forsvant fra hyllene hos Tesco.

Kyniske selskaper, som Apple computers, bruker avstemmingen til å gjøre profitt på britiske kunders bekostning.

Brexit har blitt en omfattende unnskyldning, det 21.århundrets svaret på :»Vet du ikke at det er krig?». Den mest latterlige utbyttingen så langt kommer fra eierne av et treningsstudio ved Holiday Inn i Portsmouth, som annonserte at de ikke lenger vil gi gratis håndklær til kundene.

De skylder på Brexit for økning i vaskeriregningene. En plakat i resepsjonen sier:» Grunnen til at selskapet har bestemt seg for å gjøre dette er fordi pundet har mistet sin betydning etter at Storbritannia stemte for å gå ut av EU».

Dette kan kanskje bety at studioet vil sende håndklærne til Tyskland eller Italia for å bli vasket.

Å nei. De blir sendt til et selskap i Reading, som lå i Berkshire sist noen undersøkte. Så den post-Brexit nedgangen på pundet har ikke hatt noen betydning, uansett hva det koster.

Hvor dumme tror de folk er? Igjen - når hadde sannheten noe å gjøre med Prosjektet Frykt?
Allikevel, mens ‘Remainerne’ (de frustrerte overs.) forsetter med sine alarmist-profetier om forestående økonomisk kollaps og millioner av tapte arbeidsplasser, er det nøyaktig det motsatte som har hendt.

Alle tegn tyder på at Storbritannia nyter en post-Brexit oppgang, ført av eksport som drar nytte av fallet i pundet, som tidligere var over-priset, men nå har nådd et mer realistisk konkurransenivå.

Men til og med gode nyheter blir møtt med klager. Det er likevel ikke noe hold i argumentene deres.

De samme personene som for et par måneder siden forlangte at regjeringen måtte kausjonere for den skrantende stålindustrien, hyler nå i raseri om forsikringer ministrene har gitt til Nissan og andre bilfabrikker om at de ikke vil lide etter at Storbritannia forlater EU, de hyler selv om disse garantiene sikrer arbeidsplasser og nye investeringer.

Hvis alt vi må tåle er manøvreringen til disse parlamentsmedlemmene og grepet til resten av de tapende remainders, ville det vært noe vi kunne tåle.

Men det kom smertelig til syne i går, det er skumle krefter i arbeid. Saken ble sendt til Høyesterett , brakt inn av formuende City-investorer Gina Miller og en frisør, Deir Dos Santos. Han er lite kjent, men blir beskrevet som en britisk borger, av brasiliansk opphav.

d8a23d86-8657-11e6-8897-2359a58ac7a5jpeg
Gina Miller

Mrs. Miller er gift med en multi-millionær hedge-fond-leder, hun fronter et samling som kaller seg People’s Challenge - grunnlagt av en tidligere brite, Grahame Pigney, som bor i Carcasonne i Frankrike, og en regjeringsansatt i Gibraltar.

Dette er også støttet av noen som kaller seg Fair Deal for Expats (tidligere briter. over.) hvis ledende lys inkluderer en britisk selskapsdirektør som bor i Limoges i Frankrike, en forretningsmann som driver en forretning med å leie ut feriehus i Italia, og til slutt en engelsk språklærer i Hamburg i Tyskland.

De krever ikke å velte resultatet, men ganske enkelt at parlamentet må få kontrollere prosessen.  

Nå har vi sett inn i en Looking Glass - verden (som Alice through the Looking-Glass overs.) for å sitere Humpty Dumpty - resultatet av avstemminger blir nøyaktig det advokater og dommere betyr hva de mener. Utenfor retten leverte advokaten for Deir Dos Santos følgende uttalelse, noe som grenser til satire: »Vi er demokratene her, ikke regjeringen». Hvem stemte for han?

Ingen kunne ha drømt om at Storbritannias beslutning om å forlate Den Europeiske Union - som 17,4 millioner mennesker trodde de hadde vært med på ved stemmeurnene - kunne bli avsporet av en rik finansmann og en mystisk brasiliansk frisør, betalt for av feite hedge-fond-katter og misfornøyde briter i utlandet.

Det er helt utrolig.

For å rettferdiggjøre sin avgjørelse måtte dommerne grave opp eksempler fra så langt tilbake som 1610 og 1689. Det var en reminisens av Crown Prosecution Service som tydde til en gammel statutt om ‘konspirasjon for å vise dårlig oppførsel i offentlig embete’ om å forfølge uskyldige journalister for å betale informanter og varslere. Igjen viser det at den selvgode, selvutvalgte såkalte eliten vil synke så dypt for å få viljen sin og knuse all opposisjon.

Regjeringen sier den vil appellere til The Supreme Court. Men glem ikke at the Supreme Court er underordnet Europa, og ble satt opp av Labour for å erstatte det tradisjonelle Law Lords som sitter i Westminster. Så innbill deg ikke at de omgjør gårsdagens dom. Iallfall trodde parlamentsmedlemmene at de var berettiget til å stemme over artikkel 50. De skulle gjøre det selv - ikke overlatt til formuende City-folk og Brasils svar på Teasy-Weasy (en gammel komiserie overs.) til å gjøre det skitne arbeidet for seg.

dyson_26465cjpg
Britisk høyesterett

Enda viktigere - i de siste fire tiår har medlemmene i parlamentet vært fornøyd med å overlate stadig mer makt til de ikke valgte byråkratene og dommerne i Brüssel.

Så hvorfor skulle de nå innvende mot å la de britiske folket ta en demokratisk beslutning for en gangs skyld?

Her er en tanke til slutt. Tenk om avstemmingen hadde gått den andre veien, og at Leave-kampanjen hadde prøvd å sette i gang et juridisk kupp for å omgjøre folkets vilje.

Det vill blitt opprør i gatene.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Bloggkommentarer levert av Disqus