Et Judas-kyss

Et Judas-kyss


USA støtter Saudienes Jemen-krig.


USAs utenriksminister Kerry har vært i Saudi-Arabia på besøk. Etter møtene med landets ledelse går han ut og støtter krigen landet har startet mot nabolandet i sør. Han gjentar påstandene, som ikke står til troende, om at det er Iran som står bak Houthi-bevegelsen som var i ferd med å overta kontrollen i landet og som krigen har rettet seg mot.


Siden krigen går dårlig på alle måter for Saudi-Arabia kan det derfor være på sin plass å se litt på bakgrunnen for krigen og den overraskende støtten fra USA, som særlig etter Iran-avtalen og opphevelsen av straffetiltakene ikke kan har åpenbare politiske interesser i forlengelse av konflikten på den Arabiske halvøyen. Men kanskje det ligge noe annet bak.


Jemen er Saudi-Arabias nabo helt sør på den Arabiske halvøyen mellom Rødehavet og den Persiske Gulfen. Det bor like mange mennesker i dette landet som i Saudi-Arabia, men landet er langt fattigere fordi det ikke har oljeproduksjon. Men det flyter av våpen i landet som har vært herjet av innbyrdeskriger og intervensjoner - sist fra Saudi-Arabia med leiesoldater. Men USA har også i mange år drevet en dronekrig i landet, angivelig mot Al-Qaida, hvor også mange uskyldige er drept.


Jeg gjengir her litt av bakgrunnen for krigen. Stoffet er hentet fra en artikkel jeg oversatte av Michael Horton som er en Midt-Østen Analytiker.

 

images-2_25.jpeg

Kirkelig gjengivelse av Judas-kyss

 

«Saudi-intervensjonen i Jemen, sett i sammenheng med intervensjonen i Bahrein i 2011, er uttrykk for en markert endring i landets utenrikspolitikk. Den har tidligere vært kjennetegnet av forsiktighet, tilbakeholdenhet og bruk av betalte grupper eller leiesoldater (proxies). I Bahrein var Saudienes anstrengelser for å kvele det shia-ledete opprøret vellykket. Kontrasten mellom Jemen og Bahrein kunne ikke være større. Bahrein er en nasjon med en liten, ubevæpnet befolkning og med flatt terreng. Motsatt har Jemen en av de mest bevæpnete befolkninger i hele verden, terrenget er en drøm for geriljakrig og landet har en to tusen år lang historie om å motstå inntrengere utenfra.


Høsten 2009 satte Saudi-Arabia i gang en stille men meget velutstyrt kampanje mot Houthiene, som tilhører Zaidi-sekten av Shia-islam. På dette tidspunkt var houthiene fastlåst i deres 6., og som det senere viste seg å være, den endelige krigen mot den tidligere Jemen-presidenten Ali Abdullah Salehs regjering. Som svar på et angrep mot Saudiske grensevakter av krigere fra Houthimilitsen, startet saudiene sine operasjoner mot Houthiene. Saudiene brukte deler av krigsmakten, spesialstyrker og luftforsvaret. Operasjonen utviklet seg til en katastrofe for den Saudi-Arabiske krigsmakten og førte til en fullstendig omorganisering og gjennomgang av hærens krigsevne. Houthiene som på dette tidspunkt slet med krig både mot regjeringen i Jemen og Saudiene ved siden av at de også var dårlig utstyrt, klarte å ta til fange i det minste en av Saudienes elitesoldater og i tillegg en del avansert krigsmateriell. I løpet av 2009 og 2010 klarte de å kjempe seg frem til en militær likevekt-tilstand.


I løpet av 2010 og frem til 2011-revolusjonen, som førte til avgangen til president Saleh og innsettelsen av hans etterfølger, tidligere visepresident Abd Rabbuh Mansur al-Hadi som president, konsoliderte Houthiene sin stilling ved å feste grepet på det nord-vestlig Jemen. De utvidet det territoriet som var under deres kontroll ved å inngå allianser med lokale stammer og klaner. Konsolideringen var også et resultat av virksomheten til deres relativt veldisiplinerte og velfungerende militære enheter. Innsettelsen av den ineffektive nye presidenten bidro også til den raske fremgangen deres.


Abd Rabbuh Mansur al-Hadi ble valgt av Jemens tidligere og hensynsløse president som visepresident av en grunn: Han hadde ingen maktbase i Jemen og kunne derfor ikke utgjøre en trussel mot president Saleh eller hans familie. Hadi er fra Sør-Jemen som tidligere var en uavhengig nasjon og hvor fortsatt mange ønsker seg dette. Mange i sør anser Hadi som en forræder fordi han stilte opp sammen med Saleh fra nord i borgerkrigen mellom nord og sør i 1994. Og av samme grunn, siden han er fra sør, har han liten innflytelse hos stammene i nord. Hadi var en glimrende mann som visepresident for en som ønsket å videreføre makten til sin sønn.»

 

images-3_16.jpeg

Hollywoods gjengivelse

 

Siden den gang, i løpet av et knapt år fortsetter krigen, men situasjonen er nå endret. Jeg siterer noe av det Vijay Prashad, en indisk journalist, kommentator og marxistisk intellektuell, skriver om denne krigen etter at Saudi-Arabia henvendte seg til sin tidligere allierte, Pakistan om troppehjelp i Jemenkrigen:


Tidlig i april i år (2015) hadde det pakistanske parlamentet en viktig debatt over fem dager. Saudi-Arabia og Emiratene hadde angrepet Jemen. De ba om tropper fra Pakistan. Hverken Saudi-Arabia eller Emiratene hadde evne til bakkekrig, men krigerne deres koste seg i luften. Det pakistanske parlamentet overrasket både saudiene og emiratene med en tolvpunkts-resolusjon.


Enstemmig sverget de å forsvare saudisk territorium, som hjemmet til Mekka og Medina. De anbefalte at FN og «Organisasjonen for Islams Samarbeid» (OIC) å få i stand våpenhvile og forhandlinger.


Det viktigste av punktene var punkt åtte:


«(parlamentet) ønsker at Pakistan skal være nøytral i Jemenkonflikten, slik at de blir i stand til å spille en forebyggende diplomatisk rolle i krisen.» Med andre ord skulle ingen pakistanske tropper inn på den saudisk-emiratiske siden.

 

Les hele artikkelen på norsk her.


Det betyr at gamle venner ikke lenger var å stole på og det er den saudiske hæren heller ikke, hvor en stor del er houthier som skal kjempe mot sine slektninger i sør. Krigen har derfor utviklet seg til en luftkrig med terrorbombing fra luften, bla er 120 helseinstitusjoner (sykehus m.m.) ødelagt. Leger uten grenser roper nå et varsko om at det kan se ut som om dette gjøres med hensikt og at det derfor er mer utrygt i sykehusene enn inne i dem.


I praksis er krigen i ferd med å utvikle seg til et bunnløst pengesluk for Saudi-Arabia sammen med Syria-krigen som de også finansierer. Landet sliter derfor nå økonomisk og må ut på lånemarkedet for å finansiere krigene sine. Fallet i oljeprisen som de selv har en stor del av ansvaret for bidrar til det samme.


USA har lenge, ifølge Thierry Meyssan, stilt spørsmål ved ledelsen i Saudi-Arabia:


Siden de er langt unna ethvert forsøk på å forhindre det som nå utvikler seg, sitter USA, som har vært regimets beskyttere, utålmodig og venter. De priser uavlatelig prins Mohammeds «visdom», nesten som for å oppmuntre han til å begå flere feil. Allerede i september 2001 arbeidet «the US Committee of the Chiefs of Staff» med et kart for å omforme «det større Midt-Østen», og i det planla de å dele opp landet i fem stater. I Juli 2002 vurderte Washington måter de kunne kvitte seg med Saud-familien på. Fra nå av er det bare et spørsmål om tid.


Les hele artikkelen på norsk her.

 

images_39.jpeg

Enda en gjengivelse av et Judas-kyss

 

At USA nå støtter Saudi-Arabias krig i Jemen skulle derfor ikke være noen stor overraskelse hvis det Thierry Meyssan skriver er korrekt. For det betyr at USA bare strammer reipet rundt halsen på landets ledelse - et reip de sjøl har plassert der. Og det betyr at det som Kerry uttaler etter møtet med Saudiske ledelsen, altså at de støtter luftkrigen i Jemen kanskje må tolkes som et Judas-kyss og ikke som en faktisk støtte:


«Bare fortsett ut i hengemyren. Vi støtter dere hele veien.»

Bloggkommentarer levert av Disqus