EU fortsetter sanksjonspolitikken

EU forlenger sanksjonene mot Russland.


Men de sier Ukraina blokkerer Minsk-avtalen.


Av Alexander Mercouris

EU-rådet er blitt enige om å forlenge sanksjonene mot Russland, til tross for at de innrømmer at Kiev ikke setter i verk Minsk-avtalen.


normandy_format_talks_in_minsk_february_2015_03jpeg
Fra møtet hvor Minsk 2-avtalen ble undertegnet.

På sitt siste toppmøte den 15. desember bestemte Den Europeiske Unionen å forlenge sanksjonene mot Russland i nok 6 måneder. Men et krav fra Polen om at den skulle forlenges til 12 måneder for å signalisere EUs fordømmelse av russisk politikk i Syria, ble forkastet.

En av effektene av det siste ramaskriket mot Russland over hendelsene i Aleppo, er at dette har forsterket EUs støtte til de eksisterende sanksjonene. Selv om flere av EU-landene, ledet av Italia, har gått mot at flere sanksjoner skulle pålegges Russland på grunn av Syria, har de måttet gå tilbake på sine krav. Men dette kravet om at de eksisterende sanksjonene skulle lettes, økte betydelig sist sommer.

Paradokset med denne siste bestemmelsen er at det er en allmenn oppfatning at den absolutte majoriteten av EU-statene ønsker å lette på sanksjonene, og at EU selv nå innrømmer at det er Kiev som kan lastes for at Minsk-avtalen ikke blir gjennomført. Det er de som nekter å gjennomføre avtalen, ikke Moskva.

Til og med den franske president Francois Hollande, som sammen med den tyske kansleren Angela Merkel var de som forlangte at sanksjonene skulle forlenges, kritiserer offentlig Kiev med ord som faktisk innrømmer at det er Kiev som holder prosessen tilbake.


hollande-merkel-meeting-berlinjpg
To europeiske ledere hvor i det minste en forsvinner i 2017

Den ukrainske regjeringen skulle for sin del oppfylle forpliktelsene når det gjelder Minsk-avtalen.

Det er unødvendig å si, tross disse innrømmelsene, at ingen av lederne på EU-toppmøtet foreslo at det skulle innføres sanksjoner mot Kiev fordi disse ikke overholder Minsk2-avtalen. Når det gjelder Russland, ringte den tyske kansler Merkel Putin forrige dagen. Hun fant han urokkelig, noe oppsummeringen fra Kreml om samtalen viser.

Når det gjelder fredelige løsningen på den interne konflikten i Ukraina, bemerket Putin og Merkel nødvendigheten av å intensivere forsøkene på å sikre den omfattende gjennomføringen av Minsk-avtalen fra den 12. februar 2015. Presidenten i Russland understreket at den nåværende situasjonen krever at Kievs sikkerhetsstyrker slutter med det provoserende bombardementet mot boligområder i Donbass, at de hever den sosio-økonomiske blokaden mot regionen, og at det blir etablert en direkte kontakt mellom Kiev, Donetsk og Lugansk.  


427jpg
Det har vært en lav-intensiv krigføring fra Ukrainas overfor de to utbryterrepublikkene i øst. By- områder har hele tide vært utsatt for artilleribeskytning men et gradvis økende antall døde som resultat. Dette bidrar til at en evt. forsoningsprosess blir stadig vanskeligere.

I virkeligheten ble ikke vedtaket om å forlenge sanksjonene tatt på EUs toppmøte den 15. desember 2016. Denne avgjørelsen ble tatt kort tid før USAs president Obama var på reise i Europa. På et toppmøte mellom Obama og lederne i de største EU-statene - Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania - ble det bestemt at sanksjonene mot Russland skulle forlenges.

Som jeg har gjentatt flere ganger, så er påstanden om at alle og enhver av EU-landene kan nedlegge veto over bestemmelser i Europarådet en fiksjon. Enhver liten EU-stat som har forsøkt å blokkere forlengelsen av sanksjonene på EU-toppmøtet vil bli utskjelt for å ‘true EU-enheten’, og vetoet deres vil bli satt til side. Bare hvis en kritisk masse av EU-land er forberedt på å motstå lederskapet i EU - det som i bunn og grunn betyr EU-kommisjonen og regjeringene i Tyskland og Frankrike - vil det være mulig med et effektivt veto som kan blokkere en avgjørelse.   I realiteten kan det bare skje hvis de mindre statene ønsker å gjøre det og får med seg én eller to av de store nest største EU-statene, Spania og Italia.

Den store forskjellen i avgjørelsen om å forlenge sanksjonene denne gangen var at det faktisk var en diskusjon. Tidligere avgjørelser om å forlenge sanksjonene har blitt tatt uten diskusjon i Council of Permanent Representatives. Men i sommer har et økende antall EU-stater, inkludert spesielt Spania og Italia, gjorde det klart at dette ikke lenger var akseptabelt. Faktisk tvang dette Merkel og Hollande til å forsvare sanksjonspolitikken i EU-rådet - i seg selv et tegn på at enigheten bak sanksjonene faktisk er borte.  


brussels_summit_hollande_francoisjpg
Dette er et interessant bilde. Legg merke til EU-kommisjones leder Junker med armene rundt halsen på den greske statsministeren Alexis Tsipras. I teksten som følger bildet står det at det er viktig at Hellas behandles med verdighet. Er den greske statsministeren Hellas? Hvem er Hellas?

Når det gjelder Russland er det min mening at de stille og rolig ønsker denne avgjørelsen velkommen. Sanksjonene har kun virket til deres fordel. Å svekke økonomien i forhold til Vesten har oppmuntret dem til å styrke deres finansielle system og styrke dere landbruksøkonomi som et resultat av mot-sanksjonene.


Om EU-lederne - da de bestemte å forlenge sanksjonene den 15. desember 2016 forstår dette - det er helt annen sak.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/Tekst Knut Lindtner

Tilbake til forsiden

Bloggkommentarer levert av Disqus