Fra forbryter til offer

Fra forbryter til offer.


En historie om hvordan mediene styres, ikke som formidler av sannheten, men som talerør for de interessegrupper som betaler.


Der Spiegel er fylt av indignasjon over en mediekampanje som i sin tid pågikk til støtte for arresterte Julia Timosjenko. Den tidligere regjeringssjefen i Ukraina ble i sin tid dømt til flere års fengsel for misbruk av stilling og skal ha beriket seg selv med flere hundre millioner dollar. 


Men tyske medier drev i sin tid en unison kampanje for løslatelsen av henne, dvs. en korrupt politiker.  Fra Hamburg til München ble hun framstilt som Kievs svar på Jeanne d`Arc, en kvinnelig martyr for demokrati og menneskerettigheter i Ukraina. All kritikk var bannlyst. 


Berlins Charité-sykehus ga attest på at hun hadde en alvorlig rygglidelse, som ville ta livet av henne om hun ikke ble operert i Tyskland. President Joachim Gauck avbrøt sin Ukraina-reise.  Kansler Merkel deltok ikke i fotball-EM i Polen og Ukraina (Lviv, Kiev, Kharkiv og Donetsk) sommeren 2012. Flere EU-utenriksministrer appellerte i New York Times, om at «Kiev må stanse undertrykkelsen av opposisjonen, for det kan sette EU-integrasjonen i fare».  

   

For å danne meg (Frank Schumann) et eget bilde i en unison meningsmur, dro jeg våren 2012 til Ukraina. Et nytt innblikk bak kulissene endte i boka: En kvinnelig svindler - tilfellet Timosjenko. 


Junge Welt kalte boka en «finans-thriller, politisk thriller og artikulert medie-provokasjon». Tydelig rystet: «Hvordan en forbryter kan forvandles til offer får hårene til å reise seg», skrev de  27/10-2012. 


Selv om flere 10-talls redaksjoner anbefalte boka, kom ingen omtale. Den var også oversatt til fransk, russisk og ukrainsk. 


Jeg spurte om begrunnelse i tause redaksjoner. Overalt fikk jeg det samme svaret. En Spiegel-redaktør og kjenner av stoffet likte at Timosjenko endelig hadde fått så hatten passet, men drøfte boka ville han ikke: Tenoren hadde ikke fulgt notebladet. Ingen tilbakemelding.


screen-shot-2015-02-14-at-3.40.54-pm.png

Kontrollerer du mediene kan du få mange til å tro nesten hva som helst.


Nå avslører der Spiegel: Med 500 000 euro fra Ukraina, betalt i to avdrag, ble det satt i gang en mediekampanje i Tyskland for Timosjenko. Sentral person i kampanjen var Arsen Avakov, som var Kiev-kuppmakernes innenriksminister fra 27/2-2014. 


Allerede i mars 2012 ble Avakov anklaget for makt-misbruk og personlig berikelse ved å ta til seg tomteland ulovlig og ble arrestert i Roma i samarbeid mellom Ukraina under Janukovitsj og Interpol. Appellretten i Roma opphevet arrestordren etter få dager, begrunnet med at den var politisk motivert. 


Russland ba i 2014 Interpol offisielt om å ta Avakov for krigsforbrytelser, drap, hindring av journalisters profesjonelle virksomhet og bortføringer. I november 2014 ble Avakov fordømt av den ledende rabbien, Yaakov Bleich, for å ha utnevnt kommandøren i Asov-bataljonen (nu-nazistisk frikorps i Ukraina, overs.) og leder av nazi-partiet Ukrainas patrioter, Vadim Troyan, som politisjef i Kiev. Bleich krevde Avakovs avgang, om han fortsatte å peke ut folk preget av fascistiske og høyre-ekstreme holdninger.    

 

Den samme Arsen Avakov hadde altså i følge der Spiegel-rapporten, nr. 52/2015, tatt kontakt med lobbyister i Berlin en gang i 2011.  


Først skulle Timosjenko styrkes i mediene. 12/12-2011 intervjuet Bild datteren: `Min mor dør om dere ikke hjelper henne`! Der Spiegel, som da var velvillig, er rystet nå: «Kampanjen for Timosjenko var et lære-stykke i lobby-arbeid.»


Drap på journalister og stenging av medier       


Etter at Janunkovitsj-regjeringen ble erstattet av Porosjenko-regimet i 2014, er Timosjenko  blitt et like lite aktuelt tema som presse -og ytringsfriheten i Ukraina. Vi husker jo hvor hardt, ifølge våre tyske medier, medier i Ukraina ble undertrykket under diktatoren Janukovitsj. 


Riktignok hevder ulike kilder at bare i 2015 har det vært 224 attentat av mot journalister og medier som ikke følger dagens regjeringslinje i Kiev. 


45-årige journalist og historiker Oles Buzina ble skutt i Kiev 16/4-2015. Han gikk ut mot korrupsjon og støttet et føderalt Ukraina. Etterforskningen har til i dag ikke ført til noe. 


3 dager før ble journalisten Sergei Suchobok myrdet: Også han var erklært motstander av loven som erklærte ukrainske nazister under 2. verdenskrig (UPA) som frihetskjempere, vedtatt av parlamentet, 9/4-15. 


imagination_by_distorted_colours-d69le5n.jpg

Gjennom mediene kan også virkeligheten pyntes f.eks. med farger og eventyr slik at den blir slik se som betaler vil.


Buzina, Suchobok, Olga Moros, sjefsredaktør i Neteschinski Westnik, andre myrdete eller journalister som ikke lenger våget tale, ble samtidig hånet som «fredsaktivister»: De ville også ha en slutt på borgerkrigen.


Nå ser det ut som om regimet opptrer mer subtilt overfor kritikere. Det viser tilfellet med radio -og TV-kanalen 112 Ukraina. Den var i virksomhet fra november 2013 under starten av Maidan-protestene. Via kabel og satelitt når den om lag 75 % av Ukrainas territorium med  450 medarbeidere. Kanalen ga både regjering -og opposisjonspolitikere en talerstol. 


Det var nok å true 112 Ukraina gjentatte ganger med lisens-tap og straffeforfølgelse. Det var nasjonalrådet for radio og TV i Ukraina, som kontrolleres av Porosjenko, som tok i bruk en slik framgangsmåte. 


Presidenten selv kan ha sett seg tjent med å  kutte ut en framgangsrik konkurrent. Selv eide han kanal 5, som i ranking lå bak 112 Ukraina, blant Ukrainas 10 største TV-stasjoner. 

 

Men mer skjuler seg bak dette scenariet: Frykten for et nytt Maidan. Porosjenko, som ifølge ukrainske medie-rapporter skal ha ha økt sin formue 7 ganger, vil for enhver pris beholde sin makt. I opposisjonskretser sies nå at Kiev er så langt vekke fra europeiske verdier som presse -og ytringsfrihet som for 10 år siden da Timosjenko var statsminister. Har penger igjen begynt å flyte fra Ukraina til en ny PR-kampanje?

 

Oversatt og bearbeidet av Per Lothar Lindtner, 5/1-2016. Kilde: JW/Frank Schumann, 24/12-15.          

Bloggkommentarer levert av Disqus