Full strid i EU om Russland-sansksjoner

EU er splittet: Tysklands Angela Merkel forærer Vladimir Putin en stor diplomatisk seier


Av Alexander Mercouris


At EUs ledelse nektet å støtte flere sanksjoner mot Russland over Syria-politikken ryster Merkels autoritet og viser at hun ikke lenger er på høyde med situasjonen, i og med at hun eksponerer splittelsen i EU vedrørende Syriakonflikten og relasjonen til Russland.


2941bd76-3d41-11e6-85fd-bc764e092fac_93.56_thumb_169_1467126166_1467126166.jpg

Disse gruppebildene er standard etter disse møtene og har nok til hensikt å signalisere enighet og styrke. Men like under overflaten er splittelsen stor mellom medlemstatene, feks. vedrørende sansksjonspolitikken overfor Russland


Truslene fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland om at EU ville innføre flere sanksjoner mot Russland på grunn av Syria-konflikten kom det ingenting ut av.


Et møte i EU-rådet - EUs høyeste organ - hvor lederne for EU-statene samles, klarte ikke en gang å bli enige om et slutt-kommunike hvor en truet Russland med sanksjoner.


Sanksjonene skulle bare rettes mot utpekte russere og agenter som hadde med Syriakonflikten å gjøre. Uoffisielt var det kun snakk om 12 personer som skulle utsettes for sanksjoner.


Før møtet i EU-rådet ble forslaget utvannet fra å innføre, til å true med å innføre sanksjoner. Selv dette ble for mye. I kommunikeet heter det: «EU vurderer alle muligheter hvis de nåværende grusomheter fortsetter.»


I rapportene fra møtet snakkes det om en anspent stemning. EU-offisielle snakket før møtet om at en tredjedel av representantene var mot sanksjoner. I virkeligheten viste det seg at det var et flertall, ledet av Italia, Spania og Østerrike.


Med hensyn til de tre statene som ønsket sanksjoner - Frankrike, Storbritannia og Tyskland: Frankrike ville ha sanksjoner etter at de ble ydmyket av Russland i FNs sikkerhetsråd, Storbritannia skal ut av EU - de teller ikke med lenger - og Tyskland er splittet: Merkel vil ha sanksjoner mens utenriksminister Steinmeier er mot dem.


Dette er et av de sjeldne tilfellene hvor EUs to store - Tyskland og Frankrike - mislykkes i få det slik de vil. Det forteller dessuten hvor ute av kontakt med den europeiske opinionen nå Merkel er blitt.


Møtet med Putin, Poroshenko, Merkel og Hollande for å diskutere Ukraina fant sted i Berlin torsdag 21. oktober. Putin hadde også et eget møte med Merkel og Hollande samme dag for å diskutere Syria. Her måtte Merkel og Hollande innrømme da de var tilbake på møtet i EU-rådet, at Putin ikke lot seg rikke både vedrørende Ukraina og Syria. Han avviste tvert en endring av betingelsene i Minsk II avtalen, og ville heller ikke endre den russiske Syriapolitikken.


Det er ikke noe poeng å forlange mer av en politikk som ikke fungerer, men det var presis det Merkel forsøkte seg på.


hollande_merkel_23_oct_2014.jpeg

Her diskuterer Merkel i en pause med bl.a. Frankrikes president Hollande.


I tillegg kommer det forhold at opinionen i Europa - og ikke bare i sør-Europa - gir stor oppslutning til det Russland gjør i Syria, til tross for mediekampanjen mot det.


På denne bakgrunn er det derfor ikke overraskende at da Merkel dukket opp på EU-rådets møte ble hun møtt med en uoverstigelig motstand mot flere sanksjoner. Den største motstands-smellen fikk Merkel fra Spania, til tross for at de var sammen med Frankrike om forslaget i FNs sikkerhetsråd. Det forteller alt om hvor sterk motstanden mot flere sanksjoner i Sør-Europa har vokset seg og hvor formell den spanske støtten til det franske resolusjonsforslaget egentlig var.


Dette endte altså med en viktig diplomatisk seier til Russland som nå vet hvor splittet EU er i Syria-saken, om sanksjoner og i forholdet til Russland.


Den store taperen er Merkel som har opplever at henne autoritet i EU - rådet vedrørende relasjonene til Russland blir utfordret, og med suksess.


For russerne smaker denne seieren spesielt søtt, ikke minst fordi de ikke gjorde noe for å vinne den. Den ble i stedet gitt dem som en gave - fra Merkel og Hollande.


Artikkelen er oversatt, bearbeidet og noe forkortet av Knut Lindtner

Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Bloggkommentarer levert av Disqus