Hva skjer bak lukkete dører?

Alle kommentatorer jeg har sett vedrørende Trumps tilsynelatende politiske helomvending regner den som reell - mange i vesten som en gledelig begivenhet, selv om det bringer verden på kanten av atomkrig - andre som en bekreftelse på noe de har fryktet men håpet ikke ville skje.


300px-tomahawk_block_iv_cruise_missile_-cropjpg
Tomahawk Land Attack Missile (TLAM) er et subsonisk kryssermissil med lang rekkevidde og korte vinger (wikipedia). 59 slike, som 6. april ble skutt mot Syria, har en sprengkraft tilsvarende 2 Hiroshima-atombomber

 

Thierry Meyssan har allerede ansett det som skjer som et skritt nærmere katastrofe, men i dette innlegget holder han fortsatt muligheten for et annet utfall åpent. Jeg håper han har rett, men tror det dessverre ikke. 

Knut Lindtner


Trump - To skritt frem og et tilbake


Av Thierry Meyssan


Mens den internasjonale pressen skriver i detalj om den forbausende helomvendingen til Donald Trump, viser Thierry Meyssan at det ikke er korrekt. Fra å ha oppgitt sitt freds-ideal ved at han driver og bomber og truer   passer han samtidig nøye på å ikke gjøre noe som ikke lar seg reparere.


President Trump radikale språklige endring vedrørende hans utenrikspolitikk ble fulgt opp gjennom bombingen av fly-basen i Cheyrat og den i de Afghanske fjellene.


Verden skalv foran en slik fremvisning av makt - 59 Tomahawk missiler i Syria og en GBU-4/B3 mega-bombe i Afghanistan. Likevel var Cheyrat-basen operasjonell igjen den følgende morgen, mens «alle bombers mor» førte til at tre tunell-utganger som naturen hadde skapt falt sammen, men den ødela ikke kilometerene med undergrunns-passasjer som over tid var skapt av elver inne i fjellene. Kort sagt absolutt ingenting.


34ea2f1e-df70-4592-aaa0-d7cff103cebb-51jpg
GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast (ofte forkortet MOAB) er en kraftig konvensjonell bombe som har vært en del av arsenalet til det amerikanske forsvaret siden 2003.


Disse to operasjonene hadde helt klart til hensikt å overbevise «Dyp-staten» i USA om at Det Hvite Huset enda en gang støttet dets imperie-politikk. De hadde også den ønskete effekten på Tyskland og Frankrike. Kansler Angela Merkel og Francois Hollande applauderte deres herre og mester og ba om å få slutt på Syria-situasjonen. Overraskelsen kom fra annet hold.


Storbritannia fulgte ikke bare opp. Deres utenriksminister, Boris Johnson, foreslo å forsterke sanksjonene overfor Russland, som ifølge han var medskyldig i «forbrytelser» i Syria og ansvarlig på en eller annen måte for den afghanske motstanden og for overfloden av andre frykteligheter.


Under G7s utenriksminister-møte annonserte Johnson at han avlyste turen sin til Moskva og inviterte alle sine partnere til å bryte politiske og handelsmessige relasjoner med Russland. Selv om de støttet det britiske initiativet, holdt disse partnerne seg klokt i bakgrunnen. USAs utenriksminister, Rex Tillerson, avviste demonstrativt dette ville forslaget og fortsatte reisen sin til Moskva. Deretter erklærte Johnson skamløst at europeerne hadde utnevnt Tillerson for å dra og snakke fornuft inn i russerne.


image_update_img_1jpg
Den britiske utenriksministeren, Boris Johnson


Selv om internasjonale protokoller slår fast at ministre skal mottaes av sine respektive motparter og ikke av statsoverhodet, beskrev den atlantiske pressen (NATO-pressen, overs.) Tillersons mottakelse av Lavrov som en nedkjøling av Russland-USA-relasjonene. Før han fikk tid til å hilse på sin gjest ble Lavrov avbrutt av en Washington-journalist som tok tak i han. Ved å minne han på reglene for grunnleggende høflighet, nektet den russiske ministeren å svare ham og kuttet ned på presentasjonen.


Møtet bak lukkete dører varte i mer enn 4 timer, som virker ganske lenge for folk som ikke har noe å si hverandre. Til slutt ba de to mennene om audiens hos president Putin som tok imot dem i 2 ekstra timer.


Etter disse møtene ga ministrene en pressekonferanse. De erklærte uten ironi at de ikke hadde gjort særlig mer enn å notere seg sine uoverensstemmelser. Sergey Lavrov advarte journalistene om den faren dette bruddet representerte for verden.


170216151707-02-rex-tillerson-g20-bonn-0216-exlarge-169jpg
Gjorde Lavrov og Tillerson likevel avtaler i Moskva slik Meyssan antyder i denne artikkelen?


Da han henvendte seg til den russiske pressen allerede neste dag, antydet imidlertid Lavrov at han hadde gjort en avtale med gjesten sin. Washington hadde gått med på ikke å fortsette angrepene på den Syriske Arabiske Hæren og den militære koordineringen mellom Pentagon og den russiske hæren for flyging i det syriske luftrommet var blitt gjeninnført.


Slik det kan virke brøler Trump-regjeringen og slenger bomber rundt seg, men i virkeligheten passer de nøye på å ikke forårsake noe som ikke kan repareres. Det verste og det beste er derfor mulig.


Oversettelse Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden 

Bloggkommentarer levert av Disqus