Hvem stod bak Paris-angrepene?


Hvem organiserte angrepene i januar og november 2015 i Paris?


Av Thierry Meyssan


Ny informasjon, publisert av den kroatiske avisen Slobnodna Dalmacija påstår at den franske staten var ansvarlig for angrepene i Paris i januar og november 2015.  Enten hadde franske myndigheter tidligere infiltrert gruppene som utførte angrepene, og valgt ikke å gripe inn for å forhindre dem, eller de var direkte implisert i organisasjonen bak angrepene.  I alle fall gjenstår det å finne ut hvem som tok disse beslutningene, og om vedkommende handlet på vegne av republikken.


Ifølge den offisielle versjonen var angrepene i januar og november 2015 i Paris sponset av Al-Qaida (AQAP)  for å henrette utgiverne av Charlie Hebdo og at IS stod bak alle de andre.  Myndighetene har innrømmet  at Charlie-Hebdo-angrepet var koordinert med angrepet på supermarkedet ved Port de Vincennes, selv om - ifølge dem selv, AQAP og IS er fiender.  De innrømmer også at det er tvil om Amedy Coulabaly var medlem av IS.


Reuters avslørte at våpnene som ble brukt i angrepene kom fra en fabrikk i Crvena Zatava som ligger i Kragujevac i Serbia.  Både Associated Press og Palm Beach Post tror at en av de serbiske pistolene har blitt transportert av Century International Arms, et Floridafirma som er knyttet til CIA. Pressebyrået - men ikke Post - senere har trukket tilbake denne påstanden.

 

alikasapoglu-12.jpg


Ifølge den kroatiske avisen Slobodna Dalmacija kom våpnene som ble brukt i januar-angrepet mot supermarkedet, og andre som ble brukt i november, fra  den serbiske produsenten Crvena Zavasta. De ble bragt til Frankrike av samme forhandler, Claude Hermant.  


Våre lesere vil huske at i 1998 avdekket Réseau Voltaire overraskende aktivitet til sikkerhetsavdelingen til Front National  Departement Protection Securite (DPS).  Denne enheten hadde laget en liste over visse personer og hadde spionert på hjemmene deres.  Tilsynelatende skulle en liten gruppe innen DPS forberede diverse  ulovlige handlinger.  Etter lange og kompliserte forhandlinger fant vi det var nedsatt en parlamentarisk kommisjon som skulle etterforske disse fakta.  Fakta som vi forela nasjonalforsamlingen om den doble oppgaven til DPS - for Front National i Frankrike og for å  organisere statskupp i Afrika, ble raskt stanset av sikkerhetstjenesten.   Men denne informasjonen framkalte krise og uenighet i Front National, så til slutt var den ingen som var i stand til å svare på påstandene.  To år senere, i 2001, innrømmet et av eks-medlemmene i DPS, Claude Hermant (nevnt tidligere) til den franske avisen Liberation at det fantes en aksjonsgruppe innen DPS:

 

a6f40b726b5d9d6d25bcbbf89d526b78.jpg


Her er en oppfrisker av vårt arbeid mellom 1998 og 1999.  Vi hadde slått fast at i 1972  hadde Jacques Foccart i hemmelighet dannet «Front National pour l´Unite Francaise», som var ansvarlig  for saker om Afrika og Madagaskar i Elysee. dette ble gjort etter forespørsel fra president Georges Pompidou.  Front National var fra begynnelsen ledet av Jean-Marie Le Pen, som hadde spilt en viktig rolle da Charles de Gaulle kom til makten i 1958.  Vi har også vist at i 1984 brukte Francios Mitterand og Guy Pennes, Jacques Foccarts forgjenger i Elysee, hemmelige republikanske midler for å finansiere valgkampen til Front National i europavalget.  Vi har derfor kommet til den konklusjon at Front National er, har alltid vært, ikke bare et politisk parti som ønsker makt, men en organisasjon som har vært nødvendig for Elysee for å kontrollere personer på ytterste høyre fløy, og så introdusere dem i det politiske landskap.


Når det gjelder DPS har vi vist at det på den tiden var ledet av Bernard Courcelles som også var livvakt for Anne Pingeot, Francois Mitterands elskerinne, og av Gerard Le Vert.  DPS besto av en hemmelig gruppe på omtrent 60 menn, som alle var knyttet til de hemmelige tjenester, hovedsaklig i Afrika.  Dette er gruppen som Claude Hermant hørte til.  Det virkelige direktoratet til DPS var ikke Front National, men forsvarsdepartementet, ved DPSD, en hemmelig tjeneste med nesten samme navn, hvis oppgave det var å beskytte de væpnede styrker.


Nå begynner  avsløringene til Slobodna Dalmacija å få en mening.  I januar 2015, da Claude Hermant var fengslet for «våpenhandel», beskrev han seg selv til den aktuelle dommeren som «informant» for Custom and the Gendarmerie .  Når dommeren spurte om detaljer om våpnene han hadde solgt, trakk han opp forsvarshemmelighet-kortet.  Den rådgivende komite for Secret-Defense og daværende innenriksminister Bernard Cazeneuve vitnet til hans fordel.

 

mystical_fantasy_paintings_kb_wall_josephine-strange_craft.jpg


Kort sagt, Mr. Hermant hørte til et arrangement  som under dekke av en sikkerhetsenhet for Front National var uoffisielt engasjert av Elysee til hemmelige oppdrag utenlands.  I dag er han fortsatt freelancearbeider for Custom and the Gendarmerie, fremdeles uten noen offisiell status.  Ifølge Slobodna Dalmacija kjøpte han utrangerte våpen i Serbia og oppgraderte dem selv, og det var disse våpnene som ble brukt i januar og november.  Den kroatiske avisen forteller også om resultatet av mikroskopanalyser som ingen ennå har nevnt.  Mr. Hermant har angivelig solgt våpen til islamister i Brussel.  Hans trafikk, selv om den er ulovlig, blir  dekket av Secret-Defense.


La oss også nevne at ifølge US Press Agencys McClatchy, var brødrene Kouachi, morderne i Charles Hebdo, knyttet til franske hemmelige tjenester.  La oss til slutt nevne at Claude Hermant ble fengslet etter beslutning av dommere i Lille, Stanislav Sandraps og Richard Folzer, som etterforsket hans våpenhandel, og ikke av parisdommere  som etterforsket angrepene, Christophe Tessier, Nathalie Poux og Laurence Le Vert.  Fru Le Vert er forresten søskenbarn til Gerard Le Vert, som er nevnt tidligere, og som er Claude Hermants ex-sjef i DPS.


Som konklusjon arbeidet Mr. Hermant  enten med å infiltrere terroristcellene som gjennomførte angrepene, eller - noe som er mindre sannsynlig - deltok hans nåværende overordnede, sannsynligvis Elysee, i organisasjonen som gjennomførte angrepene.  Men det står ennå tilbake å finne ut hvorfor og i hvilket navn Claude Hermants overordnede handlet som de gjorde.


Oversatt og bearbeidet av Ingunn Kvil Gamst


Bloggkommentarer levert av Disqus