Hvordan påvirke uten at det merkes? Del 2

Dette innlegget er hentet fra Midt i Fleisen


Edward Bernays : Propagandaens far. Del 2


edwardbernays-1_1.jpg

Propagandens far, Edward Bernays


Abby Martin intervjuer Mark Crispin Miller, professor i mediestudier ved universitetet i New York. Dette er del 2 av 2. Del 1 med norsk tekst ble publisert for et par dager siden.

 

Den første delen av dette intervjuet ble offentliggjort på derimot.no under overskriften "Hvordan påvirke uten at det merkes?"

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Abby Martin: Her er vi i dag, hvor 90% av hva amerikanere ser og hører er kontrollert av 6 gigantiske selskap. Hvordan fungerer dette? Du har kalt dette et kartell, fordi det synes som hvert eneste media gjengir nøyaktig den samme fortellingen, denne pro-amerikanske ensidigheten.


Mark Crispin Miller: Ja, det stemmer. Veldig lenge brukte jeg å tenke at det som har skjedd med media er utelukkende et spørsmål om ukontrollert deregulering. For mye maktkonsentrasjon, for få uavhengige stemmer, for lite regelverk, osv. Jeg tror dette har mye av ansvaret. Men jeg skjønner nå at en annen faktor også må tas med i betraktningen. Det er den energiske deltagelsen av den skjulte delen av vår egen stat i nyhets- og underholdningsbransjen. Utallige mennesker innen media er frivillig involvert med våre etterretnings-etater, noe som begynte å bli avslørt i 1970-åra med kongress-høringene. Ikke bare CIA, men også FBI.


TV-klipp fra Church-komiteen

Senator Frank Church: Jeg trodde det var et svært bekymringsfullt tema, at plantete nyheter som hadde til hensikt å tjene nasjonens interesser i utlandet, kom hjem, ble publisert her og trodd her. Fordi dette vil bety at CIA kan manipulere nyhetene i USA ved å kanalisere dem gjennom [pressen] i utlandet.


Spørsmål i senatskomité: Har du noen folk som blir betalt av CIA som bidrar til en avis med store lesertall?

-Vi har folk som gir artikler til andre… til amerikanske aviser.


– Har du noen folk, betalt av CIA, som jobber i TV-nettverk?

-Jeg synes dette er detaljer som jeg skulle ønske å diskutere i en lukket høring.

(Slutt på klipp.)

Men så er det også mange folk som er manipulert på tradisjonelle måter. De har kilder innen myndighetene som gir dem enkelte tips, enkelte saker. Til slutt er de avhengige av disse kildene for denne slags informasjon. De avslører store saker osv. Så begynner de, jeg tror uten å en gang vite det, å tjene disse etatenes interesser.


Du kan ansette folk, du kan faktisk betale dem på kontrakt, som er skremmende og galt i et demokrati. At myndighetene betaler folk som det er meningen skal forsyne befolkningen med nyheter. For rett og slett å sette inn statlig propaganda i deres nyheter; det er galt. Men dette er bare en av mange måter som pressen og ofte underholdningsindustrien, ender opp med å gjenspeile – tjene statens dagsorden. Og svært mektige store selskaper.


Hvordan kan vi ellers forklare den bisarre enstemmigheten vi merker i dag i pressen angående enkelte saker, som de på en eller annen måte greier å framstille helt feil – gang på gang på gang på gang. Jeg har levd lenge. Jeg har studert pressen i dette landet i årtier. Jeg har aldri sett noe lignende. Det er nesten som Alice i Eventyrland, fordi vi lever i et land som er stolt av ytringsfrihet og ‘ideenes markedsplass’. Likevel ser vi gang på gang, i sak etter sak, at det er en slags Sannhet som håndheves, med nøyaktig den samme slags hensynsløshet og utålmodighet med folk som er uenige, som du finner i land som Nord-Korea.

 

1200x800copy_1.956x637.png

Et engelsk eventyr som er 150 år gammelt hvor en beskriver en drømmeaktig, ulogisk, forvirrende virkelighet - som om en befinner seg i et bakvendt-land.


Dette er ikke en stor konspirasjonsteori, der det er 100 menn sitter i et rom og røyker, og sier ‘vi skal trekke dette fra det nyhetsbyrået, FOX skal publisere dette, de sammenvevde styrene, sponsorer, reklame, særlig når det gjelder den farmasøytiske industrien. Hvordan vil du si det funksjonerer? Er det bare en maskin som virker på egen hånd og folk sensurerer seg selv, de bare vet at enkelte temaer er tabu?


Noen ganger skjer det i øyeblikket, fordi en særinteresse utøver press. Mange ganger hender det slik. Det er særinteresser. De er årvåken i å forsvare seg selv, de holder øynene åpne for saker som vil ødelegger profitten deres. Dette har pågått i hundre år. Men du nevnte noe viktig på slutten av spørsmålet ditt om selvsensur.

Du brukte uttrykker ‘konspirasjonsteori’, og jeg mener det er viktig vi snakker om det, fordi det vil hjelpe oss forstå nøyaktig hvordan dette virker – ‘konspirasjonsteori’. Folk som meg – folk som deg – blir ofte avvist, latterliggjort, hånet som ‘konspirasjonsteoretikere’. Dette har blitt særlig intenst og voldsomt nylig. Der statsminister Cameron faktisk sa, to ganger: Konspirasjonsteoretikere er like farlige som ISIS (!).


TV-klipp av David Cameron:

Cameron: Vi må være klar til å overvinne ekstremismens ideologi. Vi må ta hånd om alle former for ekstremisme, ikke bare voldelig ekstremisme.

(slutt på klipp)


Og etter Charlie-Hebdo-affæren, sa Francois Hollande at de faktisk ville lage lover for å gjøre ‘konspirasjonsteori’ ulovlig. Hans ideer om konspirasjonsteorier var et merkelig sammensurium av anti-semittiske fantasier, ‘9/11 sannhet’, folk som stiller spørsmål ved vaksiner, Putin-fan, Chávez-fan; det var en salig blanding av forbudte temaer.

Men å faktisk gjøre det ulovlig!? ‘Konspirasjonsteori’ ulovlig? Når vi hører denne slags hysteriske angrep på hva de kaller ‘konspirasjonsteorier’, må vi spørre oss selv: hva nøyaktig er det? Hvor stammer det fra? Hva mener de? Jeg har selv blitt på en måte marginalisert som dette, rett etter at jeg publiserte min bok om valgfusk, «Fooled again» i 2005, ble jeg svært interessert i dette spørsmålet. Siden når ble vi så bekymret om noe vi kaller konspirasjonsteori?

Svaret på spørsmålet er at forestillingen om konspirasjonsteori – dette ‘memet‘ – eksisterte egentlig ikke i amerikansk journalisme før slutten av 1960-årene. Hvis du søker i arkivene til New York Times og Washington Post, vil du finne svært få eksempler. Og eksemplene du finner, er svært inkonsekvente. Frasen blir brukt på mange forskjellige måter.


Med start i 1967, er det en forandring. Dette har alt å gjøre med at CIA på våren 1967 sendte et memorandum til alle stasjons-sjefene i hele verden.  Det gjorde dem oppmerksom på at det nylig hadde blitt utgitt en rekke bøker som angrep Warren-kommisjonen. Memoet forsvarer kommisjonen.

 

what-is-the-warren-commission_1.jpg

Warren-kommisjonen overleverer sin rapport om mordet på president Kennedy. "Kommisjonens rapport ble etter 10 måneders arbeid offentliggjort den 27. september 1964. Kommisjonens konklusjon var at Lee Harvey Oswald var alene om drapet på president Kennedy" (Wikipedia). De som seinere stilte spørmål ved denne konklusjonen fikk fort klistrert på seg betegnelsen"konspirasjonsteoretiker".

 

 

 

Det oppfordrer CIAs stasjonssjefer i hele verden til å bruke deres propaganda-ressurser og ‘venner i media’ til å vekke mistro til disse forfatterne hvor det var mulig. Fra da av, dukker konspirasjonsteori opp stadig oftere. Det blir brukt igjen og igjen. Og alltid på samme måte. Det er (nesten) alltid brukt til å angripe folk som stiller spørsmål ved statens forbrytelser.


Så det er drapet på JFK, på Robert Kennedy, Martin Luther King, Iran-Contras, valgfusk.

Jeg hater hvordan språket har blitt kapret, så mye at du kan ikke en gang snakke om ekte, åpne konspirasjoner som er dokumenterte. Du kan [ikke] snakke om et par som konspirerer om å drepe deres barn. Du kan ikke snakke om konspirasjoner på Wall Street eller når finansinstitusjoner konspirerer for å fikse valutamarkedet; som vi vet hendte. Disse konspirasjonene er tabu. La oss snakke om media. Det var ikke bare at de var medskyldige i å selge Irak-krigen. Det er hver eneste krig. Det er hvert eneste tema. De støtter beinhardt amerikansk militarisme og det som er nyliberal doktrine. Hver gang noe skjer, er det et kobbel generaler på TV og også i ‘alternative’ publikasjoner, nettsteder. Det er helt bisart, hvordan skjedde dette?


Det er bare et par skrullinger ute der i alternative media som stiller spørsmål ved riktigheten av å disse generalene som gjester/eksperter for å velsigne den siste militære intervensjonen. De er alltid i styret hos store forsvars-entreprenører.


‘Forsvars-entreprenører’- dette er hvordan propaganda virker. Det blir vevd inn i språket vi alle bruker. Forsvar. Det er ikke ‘forsvar’. De bruker egentlig samme manus. Dette har økt, blitt forsterket, strammet opp siden 1970-årene.


lockheed-martin-war.jpg

Er disse våpnene laget for å fosvar landet USA, eller for å forsvare USA-kapitialens interesser overalt i verden hvor disse er truet? Å bruke "forsvar" på våpenindustrien er å snu virkeligheten på hodet. Våpnene på bildet over brukes kun til angrep på andre land. De har aldri vært brukt til å forsvare USA.


Da var det et lite øyeblikk av, en slags usikkerhet og uenighet. En respons på Vietnam-krigen, som delte elitene. Det var et øyeblikk (med ting som Watergate) som gjorde folk i stand til å se med kritisk blikk på den utøvende makten, og CIA var til dels i skuddlinjen, du vet, den ble gransket av Kongressen. Et øyeblikk midt i det tiåret var det et vindu på gløtt.


Det vinduet ble raskt lukket, før slutten av 1970-årene. Så kom den såkalte Reagan-revolusjonen og fikk oss til å holde kjeft svært lenge. Men jeg tror virkelig, og ikke bare ved å bruke mine egne studenter som eksempler, men unge folk i alminnelighet, Black Lives Matter, Occupy, disse forskjellige opprørene antyder at mens ulikheter skjerpes, blir mer åpenbare og ødeleggende; mens nøysomhet blir mer og mer dødelig; folk beveger seg nærmere å si nei til ting de ikke engang hadde tenkt over for et par år siden.


Bernays levde i en tid da det fantes flere imperier i konkurranse med hverandre. Du nevnte at å ‘forme opinionen’ går tilbake til Napoleon. Nå som det er en dominerende militær makt… du snakket om at USA hadde perfeksjonert hva Bernays startet, men hva er forholdet i dag mellom å opprettholde imperiet og denne propaganda-modellen?


Jeg mener at propagandaen som hamres inn i oss alle er så gjentakende og monoton, nettopp fordi den er i tjeneste for en enestående, dominerende makt – du brukte ordet hegemonisk, jeg tror det er sannheten, det stemmer. Alle våre kriger eller all vår krigerske oppførsel, som nasjon, synes å være engasjert i å eliminere enhver form for motstand, ethvert avvik fra det nyliberale prosjektet. De har eliminert mange av frigjøringsbevegelsene som var ganske spretne i 1970-årene og begynnelsen av 80-tallet. Men vi ser at de angriper Venezuela, for eksempel, som en slags etterdønning av denne lange kampen mot venstresiden. Men angrepene på regimer som ikke er venstreorienterte på en ekte, progressiv måte, som Saddam Hussein i Irak, Gadafi i Libya eller Assad i Syria, er del av dette blinde forsøket på å eliminere all motstand, for å skape en perfekt Pax Americana.


Som forløperen i krigstid, var etterkrigs-propagandaen en massiv suksess, fordi den ikke bare overtalte forretningsfolk, men journalister og politikere, om at ‘formingen av opinionen’ var nødvendig i det offentlige rommet.

– Edward Bernays

 

 

Bloggkommentarer levert av Disqus