Juridisk gasskrig i Stockholm

Klage på klage: 

Blir prisen 1 milliard høyere? Nå avgjøres gass-striden Russland - Ukraina i den internasjonale voldgift-domstolen i Stockholm.

 

Minst 2 svenske advokat-kontor er involvert, et representerer det russiske statsselskapet, det andre skal hjelpe ukrainske Naftogas. Begge har levert sine skriftlige innlegg til Stockholm-domstolen. Ellers gleder det advokatene at prisen på å føre slike saker stadig stiger. Gasprom krever da også 30 milliarder US-dollars fra Ukraina. Kievs motkrav er 15 milliarder dollars.  


images_44.jpeg


Upopulære gamle synder:


Det dreier seg om betingelser for levering av gass og avtaler om transitt, inngått mellom det ukrainske og russiske selskapet i 2009 med 10 års varighet. Først ble Naftogas ledet til å godta en `take-or-pay`-klausul. Russerne klarte å få den med i avtalen. Den forpliktet kjøper til å betale for en bestemt mengde, selv om det slett ikke ble etterspurt eller mottatt. For Gasprom var klausulen bekvem, som kunne kalkulere og minimere risiki på markedet. Ukraina hadde redusert sin direkte import av russisk gass, først og fremst på grunn av en økonomisk krise som reduserte forbruket med mer enn 40 %, og ned til 6 milliarder m3. Sentralt er begrepet `direkte-import`, for gassen Kiev nå kjøper fra Ungarn og Slovakia, er i utgangspunktet russisk. Den ledes inn i nabolandene via Ukraina. Kiev tar da inn transittgebyr for den samme gassen. Dessuten mener Ukraina at gassprisen må være tilpasset dagens lave  markedspris. Avtalen med Russland fra 2009 ga 450 dollar for 1 000 m3, noe som fra 2009 til i dag er redusert til det halve på det internasjonale markedet.  


Ukrainas økonomiske interesser i reforhandlingene er det lett å forstå. Men en omgangs-vits i storyen: Kievs ufordelaktige avtale ble signert i Julia Timosjenkos statsminister-periode. Hun fikk mye omtale i Vesten som støttet hennes kamp mot politisk justis da hun under president Janukovitsj ble stilt til ansvar for misbruk av embedet og økonomisk utroskap. 


Det er naturligvis ikke vanskelig å endre inngåtte kontrakter med tilbakevirkende kraft, for det prinsippet er grunnleggende i borgerlig rettsoppfatning. Kiev krever ikke bare å betale mindre for resten av løpetida i gass-avtalen, men vil ha tilbake penger fra perioden 2010 til idag.


images-3_18.jpeg

           

Juridiske forberedelser:


Så har Ukraina-regjeringen høynet gebyrene ensidig for transitt av gass fra Russland til EU ved årsskiftet 2015-16 med 50 %. Gasprom betaler riktignok bare på det gamle prisnivået og da først og fremst i naturalier, altså tilleggs-gass, som regnes med i transitt-kostnadene. Og her, i forbindelsen med en faktisk kopling mellom transitt og ukrainsk innenlandsforbruk, er det springende punktet: På grunn av synkende ukrainsk behov blir det sluppet mindre russisk gass via ledningsnettet til mottakere, som på ene siden er stolt over å kjøpe mindre russisk gass og dermed oppnå `energisikkerhet`. Nå krever Ukraina erstatning fra Russland for `tapte transitt-inntekter`. En eventyrlig posisjon, som bare blir enda villere om vi ser på en annen klage som Ukraina leverte til Sverige ultimo januar 2016. Ukraina vil at Gasprom pålegges straffe-gebyr for `å ha utnyttet sin monopol-stilling i strid med markedet`.  Framstøtet viser til at russerne gjennom Gasprom har reservert ut fra full kapasitet for eksport via ledningsnettet hos Ukrainas vestlige og sentral-europeiske naboland. Dermed er det blitt umulig, rent teknisk, for Ukraina å få tak i `tilbakeflytende leveranser` og tvunget Ukraina til å kjøpe fra det russiske statskonsernet. Naturligvis kan det kun pumpes gass fra øst til vest eller i motsatt retning gjennom de samme rørene. 


Ukraina vil altså gjøre Russland ansvarlig for at de selv etter 24 års uavhengighet ikke har klart å variere energi-importen. Ulike representanter for oligark-klasen som har regjert landet fra 1991, har med fru Timosjenko i spissen, tjent mye på å berike seg som mellom-handler for russisk gass selv i en historisk oppstått monopolsituasjon for et sovjetisk ledelses-nettverk. 


images-2_27.jpeg


Gasprom tar i sin utvidete klage nøyaktig sikte på akkurat det. De vil gjøre gjeldende at det ikke har skjedd noe som helst på dette området i Ukraina og at de derfor heller ikke kan ha skadet noen markedsmekanismer. Gasprom leverte så gass på russisk-ukrainsk grense til den ukrainske siden og kjøpte den tilbake på Ukrainas vest-grense fra sine ukrainske partnere etter at Ukraina hadde trukket fra sitt transitt-gebyr på bruk av gassen i Ukraina.


Ironisk nok er situasjonen også et resultat av ukrainske bestrebelser. Kiev så nemlig alltid på ledningsnettet som et nasjonalt klenodium. Under alle tidligere regjeringer holdt ukrainerne seg strengt til at russerne ikke kunne godtas som medeiere, selv om Kiev ville få redusert en del av gass-gjelden slik. 


Hva prosessen i Sverige vil føre til, er det like vanskelig å si noe om som selve tidspunktet for dommen. Med fokus på stadig uro rundt gass-transitten er det da lett å forstå at både Gasprom og vest-europeiske energiselskap snarest mulig vil søke en permanent løsning ved å etablere North Stream-ledningen, en rørlinje nr 2 i Østersjøen. 

Oversatt, 6/2-2016, Per Lothar Lindtner. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 3/2-16. 

   


Bloggkommentarer levert av Disqus