Kan krigsindustriens kandidat arbeide for nedrustning?

Hillary Clinton på topp.


Det er hun som får mest penger av krigsindustrien i USA til sin presidentkampanje. Hun var også deres favoritt ( målt i pengebidrag) under hennes kampanje for å bli senator i 2006. Og hun har innfridd, jfr. krigen som ødela Afrikas velferdsstat nr. 2 Libya, Hillarys egen gode krig.

 

images-5_7.jpeg


Data fra «Open Sevices» viser at det er hun som har mottatt mest penger til presidentvalget i 2016. Våpenprodusentene favoriserer henne og den republikansk kandidaten Ted Cruz når det gjelder pengetilskudd.


Dataene viser videre at republikanske kandidater får dobbelt så mye som kandidater fra det Demokratiske partiet. De største bidragsyterne fra krigsindustrien er Lockheed Martin, Northrop Grumman og Boeing.

 

images-4_10.jpeg


Kommentar: Noen sier at gaver ikke betyr noe for deres tilknytning til giveren. Enhver med  erfaring vet at det er feil. Jo større gaven er, desto sterkere blir bindingen. Selv i vikingtiden visste de dette, hvor det advares mot store gaver, særlig fra konger. For faren er naturligvis at giver vil kreve gjenytelser - på et eller annet tidspunkt. Vi kjenner dette også godt fra andre situasjoner i vår tid f.eks. legemiddelindustrien som sponser doktorturer til utlandet eller mafiaen.


Egentlig viser all erfaring dette. Sponsing av politikere er å kjøpe seg politisk innflytelse. Lobbyister er en mildere form for det samme. Pengemakten kjøper seg innflytelse gjennom ansettelse av folk som kjenner systemet og de som har posisjoner i systemet. (Eks. da «pølse-Hansen» gikk over til First House etter at han gikk av som helseminister.)


Dette systemet er gjennomgripende udemokratisk. At representanter for fagbevegelsen påvirker, med et medlemstall på rundt millionen, er noe helt annet enn at kapitalkrefter med milliarder i banken gjør det. Fagbevegelsen representerer mennesker og har sin makt i kraft av antallet medlemmer. Kapitalen representer penger og har sin makt i kraft av mengden penger.

 

war-profiteering.png

 


Demokratiet forutsetter at alle mennesker har lik innflytelse uansett pengene i banken. Men det er i teorien- i praksis ser vi noe annet.


Det store spørsmålet er om kandidater som får mange penger fra krigsindustrien i det hele tatt kan arbeide for avspenning, nedrustning og fred?  

Bloggkommentarer levert av Disqus