Kiev trenerer politisk løsning

Stadige provokasjoner: 

Kiev-hæren sikfter taktikk. Nå er det nålestikk, men ikke lenger et ønske om politisk løsning. 


2 måneder etter siste våpenhvile-avtale i Donbass er den i ferd med å revne igjen. Porosjenko beskylder opprørerne for å ha krenket avtalen flere ganger. OSSE-observatør føler seg likevel tvunget til å protokollere `Kiev-angrep fra nord-vest`. Som oftest observeres granatkastere i disse angrepene, i enkelt-tilfeller også panservogner, rakett-kastere og tyngre våpen som skal være rukket tilbake fra fronten for lenge siden. Informasjon fra folkerepublikkene har flere ganger vist til at Kiev på ny har stasjonert kamphelikopter i stillinger tett ved fronten. I enkelt-tilfeller bekreftes dette også via Kiev-medier. Faktum er at tilbaketrekking av tyngre våpen fra fronten er stanset opp. I Folkerepublikkene øker kritikken fordi de ikke lenger kan svare på en rimelig måte fordi de selv har trukket tilbake sine egne panservogner og kanoner. 


Samtidig omgrupperes Kiev-styrkene. Enheter, preget av vernepliktige i den regulære hæren, trekkes tilbake de siste ukene og erstattes av fascist-bataljonene. Også det gir Kiev-siden flere fordeler. For det første er fascistene krigsvillige, i motsetning til tvangs-rekrutterte. For det andre er disse bataljonene frigjort fra kommando-hierarkiet i Kiev-arméen. Det ville vært en skandale og et alvorlig problem i enhver normal stat om det vokste fram en militær enhet helt uavhengig av et statlig voldsmonopol. Men så vidt vi kan se, har ingen Kiev-myndighet satt inn mottiltak til nå. Det tyder på at formell autonomi til Kievs `frivillig-bataljoner` er basert på bevisste politiske valg eller i alle fall ikke møter motstand. For da er bataljonene engasjert ved fronten og kan ta mye mindre del i innenrikspolitisk turbulens. Dessuten kan regjeringen frasi seg ansvar for krenkelser av våpenhvilen og si det ikke gjelder regulære styrker men de selvstendige enhetene av frivillige den ikke kan kontrollere. Målet for `nålestikk` fra fascist-bataljonene er derfor ikke først og fremst å skade mest mulig. Som regel oppstår kun mindre materielle ødeleggelser. Det meldes heller ikke om skadde eller drepte i folkerepublikkene de siste dagene. Da kan vi anta at hensikten med angrepene er å provosere folkerepublikkenes forsvar til respons. Det kan så brukes i en propagandistisk offensiv om at opprørerne bryter Minsk 2-avtalen. 


For i bakgrunnen ligger striden om våpenhvileavtalen fra februar 2015 og politiske vilkår for å avslutte konflikten i Donbass er inne i en ny fase. Under siste `Normandie-format-møte` i Paris mellom Frankrike, Tyskland, Ukraina og Russland virket det som om presset fra den franske regjeringen ga folkerepublikkene og Russland en delseier når klausulen om at Minsk-avtalen skulle realiseres i løpet av året 2015 ble fjernet. Kievs uthaling av de fleste punktene i avtalen; forfatningsreform, amnesti og valgrett ble utsatt i flere måneder. Prosessen var i tids-nød fordi målrettet press i den retningen ikke resulterte i noe. Da folkerepublikkene meldte at deres planlagte kommunevalg utsettes til 2016 for å gi `Ukraina tid til å få på plass lover som er tilpasset Minsk-avtalens retningslinjer, så det ut som om `de hadde ballen`. Men nå virker det som om USA-siden vil endre `spillereglene` og igjen gjøre tidsfaktoren til et pressmiddel for Kiev. 


USA-tenketank Stratfor, med nær kontakt til e-tjenestene, publiserte nylig en analyse under tittelen `Russlands vanskelige valg i Ukraina`. Teksten peker på følgende scenario: `Klokt nok skrev Obama aldri under på Minsk 2-avtalen. US-ledelsen er da heller ikke bundet av den og kan i ro og mak la den løpe ut i sanden`. I analysen klages over Kievs `skjøre regjeringsbasis` og `manglende politisk stabilitet`. Derfor blir det vanskelig å realisere konsesjonene de uten tvil er forpliktet til i Minsk-avtalen. Men det er slett ikke avgjørende, ifølge Stratfor. Det er for det første viktig at nettopp mangel på stabilitet i Kiev svekker EUs mulighet til å presse Kiev til kompromisser, for Porosjenko kan trues fra høyre-nasjonalt hold. For det andre vil en ikke-oppfylt Minsk-avtale presse EU til å stå fast på sanksjonslinjen. Straffetiltak vil på mellom-lang sikt presse Putin å la folkerepublikkene falle, ut fra egne økonomiske interesser. Håp om å få Russland inn i USAs fold på denne måten, tror forfatterne er realistisk i 2017 eller senere, når russiske reservefond er oppbrukt. At Ukraina vil falle overende dobbelt så raskt, som de russiske lederne kalkulerer med, om vi da kynisk ser bort fra all menneskelig lidelse, er ikke- tema i denne analysen. Slike bi-effekter er alltid innkalkulert i det stille.  


Oversatt, forkortet og bearbeidet av Per Lothar Lindtner, 15/11-15. Kilde: JW, Reinhard Lauterbach, , 14/11-15.        

Bloggkommentarer levert av Disqus