Krigskomplottet Libya

Krigskomplottet Libya: 

Humanitær intervensjon? E-post-korrespondanse til Hillary Clinton, USAs tidligere utenriksminister, peker på vestlige interesser bak Gadafis fall. 

"Sivilisert verdensorden": 

19/3-11 startet franske «Opération Harmattan» en vestlig angreps-krig mot Libya. Den varte fram til 31/10-2011 og omfattet over 7500 bombe -og rakettangrep. Antallet drepte som direkte følge av krigen stipuleres til mellom 10 000 - 50 000. Etter knapt  2 uker viste seg at franske og britiske bombefly ikke kunne slå ut Libyas luftforsvar. Da tok USA over ledelsen av operasjonen. 

 

stone-art-mandala-elspeth-mclean-canada-11-605x605.jpg

 

NATO-landene sa de støttet en «demokratisk opposisjon mot statssjef Muammar Al-Gadafi». I oljerike Libya utviklet «den arabiske våren» seg til væpnet oppstand, inspirert av protester i Tunis, Algerie og Egypt. Da byen Sirte ble erobret, 20/10-11, ble oberst Gadafi tatt til fange av opprørerne og torturert i hjel. Ex-US-utenriksminister Hillary Clinton gledet seg over dette. Hun strålte da hun på direkte-TV vrei litt på triumfropet til Julius Cæsar: «Vi kom, vi så, han var død.» Libya ble erklært «frigjort» , men faktisk var landet ødelagt, splittet og kaos hersket. 

 

Selv om det kostet tusener menneskeliv satset også «humanitære krigere» i Tyskland i tyske kommersmedier sterkt på islamske «revolusjonære». En blodig omveltning i Libya ble feiret som paradigmeskifte og signal for «en ny og mer menneskelig verdensorden», et  mønster på  hvordan en nå skulle forholde seg til alle gjenstridige land. 

 

»Diktatorer føler seg mindre sikre nå etter Gadafis fall. I alle fall i Damaskus, sannsynligvis også i Teheran, ja, til og med i Havanna og Beijing»,  jublet Jan Roß i ukebladet Die Zeit med overskriften `Veien er åpen`, 25/8-2011. Etterat NATO faktisk drev luftkrig for opprørerne, «må nå despoter over hele verden alltid regne med at bombene kommer» fortsatte Roß: « Det er et viktig skritt i retning en sivilisert verdensorden». 

 

db3a267727c7f4b6bf8a31e4435f247d.jpg

 

Hamburg-bladet Humanist kritiserte den tyske regjeringen skarpt fordi «den burde ha overbevist innbyggerne om nødvendigheten av å intervenere mot forbryteren Gadafi». Den ubeskrivelige artikkelen er ikke fjernet fra Die Zeits webside, riktignok uten underskrift.    

 

Hvorfor intervenerte Vesten i Libya i 2011? Som observatører vurderte det da, ble denne imperialist-krigen heller ikke ført for å beskytte menneskerettigheter eller demokrati, men derimot utfra kyniske økonomiske og geo-strategiske interesser. Det går også fram av de nylig kjente e-postene fra tidligere USA-utenriksminister Hillary Clinton, som departementet nå ble tvunget til å offentliggjøre. 

 

Siste pakke på rundt 5 500 Clinton-dokument kom ut nyttårsaften, trolig for å få minst mulig oppmerksomhet. Det var delvis vellykket. I Tyskland ble bare uskyldige deler publisert, som at kansler Merkel ikke likte «Obama-fenomenet». US-presidentens måte å opptre på var ikke i tråd med fru Merkels «forestillinger om politikk», het det i en privat e-post, som gjengis i New York Times, britiske Guardian, og Springers Welt.  

 

o-yayoi-kusama-900.jpg

 

Politisk eksplosivt innhold i en e-mail om Libya-krigen, 2/4-11, ble derimot ignorert i hovedstrøms-mediene. Mailen var fra Sidney Blumenthal, mangeårig Clinton-medarbeider, lobbyist og «informasjonsformidler» mellom politikere, e-tjeneste og konsernsjefene over hele verden. I brevet sitt framfører Blumenthal at Gadafi-regjeringen disponerer 143 tonn gull og tilsvarende mengde sølv i sitt eget land. Planen var å skape en alternativ valuta til afrikanske land som tidligere var avhengig av franske franc. For å hindre det startet Frankrike krigen mot Libya. 

 

På samme tid gikk mange rykter Gadafis målsetting. Han ville bryte Frankrikes hegemoni over sine tidligere afrikanske kolonier. For å klare det var han fast besluttet på å bruke Libyas oljerikdommer. Tydeligvis var det uakseptabelt for Paris. De var redd for å tape «overhøyhet» over urangruver i Nordvest-Afrika, noe det franske atomprogrammet var avhengig av.  

 

Nyheten om Libyas plan om å løsrive Afrika fra ny-kolonialistisk åk er med i Blumenthals e-post til Clinton: «Fransk e-tjeneste oppdaget planen kort etter at opprøret startet. Folk som er velinformert, sier at Gadafis gull og sølv beløper seg til mer enn 7 milliarder US-dollar». 

 

Dette er en faktor som foranlediger president Nicolas Sarkosy til angrepet på Libya. Ifølge de samme kildene skal de franske planene være drevet fram av følgende: 1) Øke fransk andel i  Libyas olje-produksjon. 2) Styrke fransk innflytelse i Nord-Afrika. 3) Styrke Sarkosy i fransk innenrikspolitikk. 4) Gi fransk militærapparatet mulighet til å hevde sin posisjon i verden. 

 

Bekymringene fra Hillary Clintons rådgiver om Gadafis plan, gikk på at Frankrike kunne tape sin dominans i tidligere franske kolonier i Afrika. Den egentlige konspirasjonsteorien vi ser har fått gjennomslag i Vesten i forbindelse med Libya-krigen er den om at «krigen mot Gadaffi ble ført ut fra hensynet til demokrati, frihet og menneskerettigheter». 

 

Oversatt, forkortet og bearbeidet av Per Lothar Lindtner, 21/1-2016. Kilde: JW/Rainer Rupp, 15/1-2016.  

Bloggkommentarer levert av Disqus