Maktbalansen endres.

Thierry Meyssan:

Russland bekrefter sin overlegenhet i konvensjonell krigføring


Russlands militære intervensjon i Syria har ikke bare snudd krigslykken og spredt panikk i jihadistenes rekker. Den har også vist for resten av verden den nåværende kapasiteten til den russiske hæren i en virkelig krigssituasjon. Til alles forbauselse har har den vist en evne til signalblokkeringer som gjør den Atlantiske Alliansen (NATO, overs.) døv og blind.

Den russiske militære intervensjonen i Syria har forvandlet seg til en maktdemonstrasjon som forstyrrer den strategiske balansen i verden. Selv om utgangspunktet var å isolere og deretter ødelegge de bevæpnete gruppene som er utstyrt av stater som støtter den jihadistiske volden, har nå operasjonen blindet alle de vestlige deltagerne og deres allierte.

Pentagon er nå splittet mellom de som vil bagatellisere disse fakta og finne svakheter i det russiske systemet, og de som på den andre siden anser at USA har mistet sin overlegenhet når det gjelder konvensjonell krigføring og at det vil ta mange år å gjenvinne den.

I 2008 i Sør-Ossetia slo den russiske krigsmaskinen tilbake det Georgiske angrepet, men viste verden også den beklagelige tilstanden til krigsutstyret. Og for bare to ukes siden beskrev x-forsvarsminister Robert Gates og den tidligere sikkerhetsrådgiveren, Condoleezza Rice, den russiske hæren som en «annen-rangs» styrke. Hvordan har da Russland klart å gjenoppbygge forsvarsindustrien og utvikle produkter av meget stor høyteknologisk kvalitet uten at Pentagon har oppdaget at de er blitt forbigått? Har russerne brukt alle sine nye våpen i Syria eller har de andre overraskelser i bakhånd?

Forvirringen i Washington er så stor at Det Hvite Hus har avlyst et offisielt besøk av statsminister Dimitry Medvedev og en delegasjon fra den russiske militærledelsen. Avgjørelsen ble tatt etter et tilsvarende besøk til Tyrkia av en russisk militærdelegasjon. Det er ikke noe poeng å diskutere situasjonen i Syria fordi Pentagon ikke vet hva som foregår der.

 Et system med generalisert blokkering (jamming).



Vi vet helt siden hendelsen med USS Donald Cook i Svartehavet 12. april 2014, at det russiske luftvåpenet disponerer et våpensystem som gjør dem istand til å blokkere alle radarer, alle kontroller, alle systemer som formidler informasjon etc. Siden de begynte med den militære utplasseringen har Russland installert et blokkering-senter (jamming centre) i Hmeymim, nord i Latakia. Så skjer hendelsen med Donald Cook i en 300 kilometeres omkrets som også omfatter NATO-basen i Incirlik (Tyrkia). Og dette fortsetter. Fordi dette skjedde under en diger sandstorm trodde Pentagon først at det var utstyret som sviktet. Men så oppdaget de at de var blokkert - fullstendig.

Moderne krigføring er basert på et system som er kjent som C4i. Satelitter, fly og droner, skip og ubåter, tanks og nå til og med de stridende selv, er alle knyttet opp mot hverandre i et system av vedvarende kommunikasjon som gjør den øverste ledelsen i stand til en mer effektiv krigsledelse.

Dette er NATOs nervesystem og det blokkeres nå i Syria og delvis i Tyrkia.

Dette blokkeringsystemet har nå russerne utplassert i forskjellige former i en rekke av flyene, helikoptrene og skipene sine.

Det ser ut til at russerne har gått med på ikke å bruke det overfor Israelske kommunikasjoner som betyr at det ikke vil utplasseres i Sør-Syria.

Russiske fly har hatt det privilegium å kunne krenke tyrkisk luftrom mange ganger. Hensikten har ikke vært å måle reaksjonsevnen til det tyrkiske luftforsvaret, men for å få verifisert blokkerings-effektiviteten i de områdene det gjelder og for å holde et øye med jihadistenes installasjoner i Tyrkia.

Meget effektive cruise-raketter



Russerne har brukt flere helt nye våpen som f.eks. 26 stealth krysser-raketter tilsvarende USAs Tomahawk. De ble skutt ut fra flåten i det Kaspiske Havet og traff og ødela 11 mål 1500 kilometer unna i et ikke-blokkert område slik at NATO fikk anledning å vurdere og beundre egenskapene. Disse rakettene krysset det Iranske og Irakiske luftrommet i en høyde mellom 50 og 100 meter og passerte bare 4 kilometer unna en drone fra USA. Alle traff målet i motsetning til USAs raketter hvor mellom 5 og 10 % ikke treffer. Samtidig demonstrer denne «salven» hvor bortkastet pengebruken har vært til det ubrukelige «anti-rakett skjoldet» som USA har bygget rundt Russland - selv om det offisielt har vært iranske raketter det skulle beskytte mot.

Tar en med i betraktningen at disse «missilene» kan avfyres fra u-båter hvor som helst fra verdenshavene, at de kan frakte kjernefysiske stridshoder - er det russiske etterslepet på dette området borte.

Når det gjelder kjernefysisk krig vil USA og Russland fortsatt gjensidig kunne utslette hverandre, men Russland vil vinne i en konvensjonell krig.

Bare russerne og syrerne er i stand til å vurdere situasjonen på bakken. All annen informasjon, selv den fra jihadistene mangler grunnlag, fordi det nå bare er russerne og syrerne som sitter med et helhetsbilde av terrenget.

Som følge av de nye våpnene har den syriske hæren og Hezbollah kunne gjenerobre en rekke områder uten å vente på de lovete forsterkningen fra Iran. Den russiske bombekampanjen vil kunne avsluttes frem mot den russisk-ortodokse julefeiringen. Spørsmålet som da gjenstår er om russerne vil kunne vil få tillatelse til avslutte jobben ved å forfølge de jihadistene som har søkt tilflukt i Tyrkia, Irak og i Jordan. Hvis ikke vil Syria være reddet, men problemet vil vær uløst. Jihadistene vil prøve å få hevn og USA vil nok bruke dem andre steder.

Denne artikkelen er oversatt, bearbeidet og noe forkortet av Knut Lindtner

Bloggkommentarer levert av Disqus