Når journalistikken bli statsmaktens redskap

Patrik Paulov:

Kjemisk gassangrep i Syria og journalistisk sammenbrudd


Rapporter om kjemisk krigføring i Idlib-provinsen 4/4 er siste eksempel på journalistisk kollaps. Så fort det dreier seg om Syria eller en krig der vestmaktene har bestemt seg for at et regime med `blodtørstige ledere` må fjernes, virker det som om all granskende journalistikk og kritisk tenkning går opp i røyk.


syria-gas-attack-idlib-province-1jpg



Det finnes journalister som aldri tviler. Bare timer etter at fryktelige bilder av døende barn og voksne i byen Khan Sheikhoun ble spredt via global-medier, visste Aftonbladets Wolfgang Hansson hvordan situasjonen var. 



`Syrias diktator lurte verden` er forklaringen fra utenrikskommentator i Sveriges største avis. Hansson hevder at `Bashar al-Assad enten løy for verden om at Syria ga fra seg alle kjemiske våpen etter avalen med FN i 2013 eller har produsert nye`. Hvorfor Assad våger å gasse i hjel barn for åpent kamera? Hansson har svaret: `Han har Putin i ryggen og er ikke lenger redd for amerikanske bombe-angrep. Med utsulting og kjemisk krig prøver han å tømme opposisjonens siste bastioner for sivile`. 

  

Wolfgang Hansson er dessverre ikke alene. I SVTs aktuell-sending samme kveld er en ikke like bombesikker på hvem som står bak, men utgangspunktet og analysen er den samme.



Gransking av kilder eller diskusjon om vansker med å kontrollere hva som faktisk skjer, får vi ikke. Ikke noe ble nevnt om at byen er kontrollert av krefter som FNs sikkerhetsråd har kalt terrorister, ikke en gang et varsel om at det er vanlig i krig, at de involverte prøver å svartmale motstanderne for å få internasjonal støtte. Aktuelts Anna Hedenmo velger heller å spørre sin journalist-kollega Stefan Åsberg: `Hva er grunnen til at regimet dreper sin egen befolkning?`


11c639d3cf996632eed508d4eb1ce248jpg

Lyger du en gang blir det stilt spørsmål ved alle sannhetene dine


 
Rapporter om kjemiske angrep minner oss om mediale vulkanutbrudd under frigjøring av Øst-Aleppo i desember 2016. Etterpå viste det seg at `advarslene` fra opposisjons-aktivister om at Assad var i gang med massakrer på ti-tusener frihetselskende Aleppo-innbyggere var en bløff. FN-statistikk påviste i etterkant at 75 % av innbyggerne i Øst-Aleppo foretrakk å søke hjelp og beskyttelse i områder, kontrollert av regjeringen. De 25 % som ikke opplevde regjeringen som frigjørere, var i stor grad væpnete menn og deres framiliemedlemmer. 



Når fokus nå rettes mot byen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen virker som om alle tidligere feilrapporteringer er helt glemt. 


1) Først til påstanden om at det bare er to sider i Syria, som er anklaget for å bruke kjemiske våpen i konflikten; Assad-regjeringen og IS, den islamske stat. Det er usant. En tredje part er flere ganger pekt ut her: I Vesten heter de `opposisjon` eller `opprørere`. 



Faktisk var det anklager mot `opprørerne` som fikk Syrias regjering allerede i 2013 til å be FN komme til Syria og undersøke bruk av kjemiske våpen. Så sent som for noen uker siden overleverte regjeringen e-informasjon til FN om at terrorist-stemplete Jabhat al-Nusra har fraktet og lagret kjemiske våpen på syrisk jord. Og ikke bare Assad har rettet mistanke mot væpnete grupper. I 2013 sa Haytham Manna, opposisjonsleder i eksil, at `al-Qaida i Syria bruker kjemiske våpen`. I april 2016 la Amnesty fram en rapport om `væpnete opposisjons-grupper` bak krigsforbrytelser under angrep mot Sheik Maqsoudi i nordøstre Aleppo. Det ble da poengtert av Amnesty at det trolig ble brukt kjemiske våpen. 


al-qaeda-in-syria_1jpg
Dette er Al-Qaida-krigere i Syria - ikke IS



2) Påstander om `opprørere` / `opposisjon` som kontroller Khan Sheikhoun og øvrige Idlib, er mildt sagt en kosmetisk omskriving. Idlib var og er bastion for ekstremister fra al-Qaida fra 2014, uavhengig av hvilke navn gruppene bruker nå eller allianser de inngår i. Faktum er at Idlib styres av de gruppene som før styrte i Øst-Aleppo og Amnesty pekte ut som krigs-forbrytere og mulige innehavere av kjemiske våpen. 



3) Russland hevder `det ble utløst dødelige utslipp av kjemiske gasser fordi Syrias flyvåpen     bombet `opprørernes` lager av forbudte kjemiske våpen`. Vi kan naturligvis ikke vite om det er sant eller ei, men det er en mulig forklaring på at giftgass spres og forårsaker massedød. SVT nyheter påpeker likevel at `informasjonen fra Russland må tas med en klype salt, for landet er nært alliert med Syria`.



På informasjon fra andre siden, eksisterer ikke slik kildekritikk. Er det ingen grunn til å være kritisk til informasjon fra mennesker som opptrer helt fritt i et område, kontrollert av al-Qaida eller andre ekstremister og mottar støtte fra utenlandske makter?


hqdefault_47jpg
Shajul Islam til venstre

 
I SVT-reportasjen var mangel på kildekritikk åpenbar. Legen Shajul Islam er utdannet i UK og ble intervjuet som vitne fra Khan Sheikhoun. For 4 år siden ble han og flere unge menn i UK mistenkt for terrorisme i Syria og så tiltalt for å ha kidnappet to vestlige journalister. Han ble aldri dømt, men strøket fra UKs lege-register. Ikke noe av det kom fram i intervjuet. 



4) Kildekritikk er like fraværende i hyllingen av de hvite hjelmene. Er det ikke noe spesielt ved at de alltid er til stede i al-Qaida-områder i Syria? En absolutt mulig forklaring på dette er de tette båndene mellom ledende ekstremister og de hvite hjelmene. 



Den franske hjelpearbeideren Pierre Le Corf fikk oppmerksomhet da han var på besøk i Øst-Aleppo, tidlig i 2017. Besøket i hovedkvarteret til de hvite hjelmene ble dokumentert på film. Han så da at det lå i samme kvartal som al-Qaida-gruppen Jabhat al-Nusras hovedkvarter. Og bygningene deres var prydet av symbolene til begge to. De hang ved siden av hverandre. 



Organisasjonen Svenska läkare för mänskliga rettigheter har foretatt en kritisk analyse av de hvite hjelmenes innsats. På basis av egen medisinsk ekspertise har de gransket filmene fra de hvite hjelmenes aksjoner. Legene har bl a sett at det som framstilles som livreddende innsats ville vært livstruende om det i virkeligheten ble utført slik. US-journalisten Stephen Kinzer, Boston Globe, kalte nylig de hvite hjelmene `al-Qaidas og syriske jihadisters PR-byrå`.


hqdefault-2_2jpg

Stephen Kinzer



5) Ethvert tenkende menneske må stille seg spørsmålet Cui bono? Eller: Hvem tjener på et bestemt scenario. Hvorfor skulle Damaskus-myndighetene utføre en handling de vet vil stemple dem som `kaldblodige barnemordere`, i verdens øyne? Hvorfor skulle de på denne måten sabotere sitt eget iherdige arbeid med å prøve å overbevise den vestlige verden om at Syria står for en legitim og nødvendig kamp mot terrorisme? 



Hvorfor skulle de velge å undergrave hele fredsprosessen i Genéve og Astana som akkurat nå er eneste håp om å få til en forhandlingsløsning på sikt og gjøre det mulig å bygge landet opp igjen? Og om Assad-regjeringen er villig til å opptre så hensynsløst at de ikke en gang går av veien for å gasse ihjel sivilbefolkningen, hvorfor valgte den da å inngå fredsavtaler, som ga de samme kamp-gruppene amnesti om de la ned våpnene - alternativt fikk fritt leide til Idlib?


hqdefault_48jpg


 
Den irske journalisten Patrick Cockburn i London Review of Books skrev tidligere i år: `I Syria har fabrikkerte nyheter og ensidige rapporter overtatt dagsorden i medier på en måte som vi trolig ikke har sett siden 1. verdenskrig`. Cockburn mener det skyldes at `vestlige medie-hus helt og holdent har `outsourset` til opprørerne å dekke det som skjer. Cockburns artikkel tar utgangspunkt i Aleppo, men kunne like gjerne ha handlet om Khan Sheikhoun.


Patrik Paulov, Proletären, Sverige, 5/4-2017. Bearbeidet til norsk, Per Lothar Lindtner, 6/4-17.
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden


Bloggkommentarer levert av Disqus