NATO: Avspenning? Nei! Opprustning? Ja!

NATOs konfrontasjonskurs: 

Forsvarsministrene planlegger `multinasjonale tropper` i Øst-Europa og forsterket innsats i Middelhavet. 


Styrkeoppbyggingen mot Russland fortsetter med økt militær opprustning. På møtet mellom krigsministrene i NATO, 10/2-16 i Brüssel, ble det vedtatt å plassere `multinasjonale enheter` i Øst-Europa. Dessuten vil militæralliansen intensivere tilstedeværelsen i Middelhavet. Offisielt heter det at NATO støtter medlemslandet Tyrkia med overvåking av Egeerhavet i `kamp mot organisert menneskehandel`. 


Russland presses stadig hardere etter Sovjetunionens oppløsning av NATOs nye baser under `østutvidelsen`. Stasjonering av permanente enheter med enorme mengder høyteknologi for krig og provoserende manøvrer i grenseområdene er del av en helhet som betyr stasjonering av `multinasjonale militære enheter` i Polen, Baltikum, Bulgaria og Romania. Målet i denne nye kalde krigen er å sende 1000 soldater fra hvert NATO-land. Det skal velsignes på NATO-toppmøtet med `rådgivende drøftelser` i Warszawa, sommeren 2016. `Vi skal styrke NATOs tilstedeværelse i østlige deler av alliansen`, sa generalsekretær Jens Stoltenberg 10/2, i følge nyhetsbyrået DPA i Brüssel. I forrige uke gjorde USA det kjent at utgiftene for militær-styrker i Europa økes med 3,4 milliarder US- dollars. Ekstra-pengene går til militærøvelser, utstyr og militær infrastruktur. 


8-surreal-paintings-by-michael-cheval.jpg


I uke 5-16 besøkte US-general Philip Breedlove Montenegro, Kosovo og Serbia. Framfor alt med henblikk på Montenegro, som i desember 2015 ble invitert offisielt til forhandlinger om medlemskap, understreket den NATOs topp-ansvarlige for militærstrategi at `Podgorica svært raskt må regne med et medlemskap`. Da styrkes NATOs tilstedeværelse på Balkan vesentlig  og innflytelsessfæren utvides til hele det nordlige Middelhavet. Når det 2. NATO-rådsmøtet finner sted 16/2-16, vil det svekke Russland strategisk: Offisielt heter det at NATO-innsatsen i Egeerhavet er rettet mot menneskesmuglere, noe den tyske krigs-minister Ursula von der Leyen hevdet i Brüssel. Også tysk marine som alt er på plass med flere skip i området, skal delta. En prøve på NATOs militære slagkraft kommer i neste uke.  


Bakgrunn for NATO-opptrappingen i regionen kan ved siden av planlagt innmarsj i Libya, der vestlige krigsskip allerede `jager smuglere` langs kysten, også være behovet for å styrke kontrollen med fluktveiene til Europa. De skal kunne sperres etter instruks fra Berlin eller Brüssel ved såkalte `hotspots`; et annet navn på interneringsleirer for asylsøkere. Det betyr i realiteten at det etableres et nytt grense-regime for den såkalte `Balkan-ruten`. 


artillustrationpaintingsurrealism-7ba8feec58f14331723749eae664324f_h_1.jpg


I tillegg dreier det seg om å sørge for at den vestlige alliansen skal ha kontroll over Bosporos i tilfelle Tyrkia og Saudi-Arabia gjennomfører truslene om innmarsj i Syria med bakke-tropper, noe disse viktigste NATO-allierte og USA-allierte i Midtøsten allerede har truet med. Da blir direkte konflikt med russiske luftstridskrefter sannsynlig. Russland er etter oppfordring fra regjeringen i Syria i kamp mot IS, framfor alt fordi Ankara tydeligvis vil provosere fram en direkte konfrontasjon. Allerede 1. februar meldte det syriske nyhetsbyrået SANA at Tyrkia har skutt med mot den syriske byen Latakia med artilleri. I nærheten av denne Middelhavsbyen er det også en større russisk militærbase.


Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 13/2-16. Kilde: JW/ Roland Zschächner, 11/2-16. 

   

Bloggkommentarer levert av Disqus