New York Times fossror for å redde opplag og abonnenter

Denne artikkelen er oversatt av Knut Lindtner
Bilder m/tekst: Knut Lindtner

New York Times beklager:


Avisen som omfavnet og støttet Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton, sendte et brev til leserne den 11. november hvor de lovet å «konsentrere» seg om sin journalistiske misjon og ba abonnentene å forbli lojale.

Avisens utgiver Arthur Sulzberger Jr. og redaktøren Dean Baquet synes å sende en ettertenksom betenkning i brevet hvor de innrømmer, «Etter et slik uforutsigbar og uberegnelig valg melder det seg uunngåelig visse spørsmål: Førte Donald Trumps åpenbare mangel på politiske konvensjoner (han opptrådte ukonvensjonelt, overs.) oss og andre til at vi undervurderte støtten hans blant USAs velgere? Hvilke krefter og faktorer i USA frembrakte dette splittende valget og resultatet?»

cxaforruqaehojwjpg
Her er brevet til abonnentene


En undres jo over hvorfor dette siste spørmålet stilles etter valget og ikke ble stilt under valgkampen?

De fortsatte: «Når vi tenker på denne ukas resultats betydning… tar vi sikte på å hengi oss på nytt til vår grunnleggende journalistiske misjon for «The Times». Det er å rapportere ærlig fra USA og verden, uten frykt eller favorisering, og å anstrenge oss for å forstå en reflektere alle perspektiver og livserfaringer…».

Ikke at avisen på noen som helst måte innrømmer at de ikke har gjort dette, naturligvis. «Vi mener at vi har gjengitt begge kandidatene på en rimelig måte under presidentvalg-kampanjen.» Sulzberger og Baquet sier: « Dere kan stole på at New York Times vil bringe den samme korrekthet, det samme nivået av nøyaktighet og den samme uavhengighet i vår dekning av den nye presidenten og hans team.»

140519_arthur_sulzberger_605jpg
Arthur Sulzberger Jr.

Hvis vi skal tro kommentatoren i New York Post, den tidligere journalisten i New York Times, Michael Goodwin, så er ikke nivået på rettferdighet og graden av uavhengighet noe å skryte av.

«Hvis avisen faktisk hadde opptrådt rettferdig overfor begge kandidatene, da ville det ha vært unødvendig å skrive at de ville hengi seg til ærlige reportasjer», skrev han sist fredag. «Og da ville ikke avisen ha blitt tatt så totalt på senga over Trumps valgseier. Men den demoniserte Trump helt fra start og til siste slutt og fikk derfor ikke med seg at han hadde noe på gang. Og fordi avisen bestemte seg for at de som støttet Trump var en gruppe rasistiske og homofobe pøbler, av den grunn fikk den ikke med seg hva for et liv menneskene som valgte USAs neste president faktisk levde.»

w4gjoq5-jpg
Michael Goodwin

The New York Times sendte dessuten en liten pamflett til sine ansatte hvor de ba dem tenke gjennom avisens visjoner om å «dekke nyheter uten å favorisere noen og uten frykt», og understrekte at de måtte nærme seg den nye Trump-administrasjonen uten forutinntatthet.

«Vi skal dekke hans politikk og hans agenda på en rettferdig måte. Vi skal bringe ekspert-analyser og reflekterte kommentarer overfor de endringer vil ser hos regjeringen og overfor og de konsekvenser disse har. Vi skal se inn i og bak Washington for å finne røttene til det sinne som har blitt virvlet opp i USA. Hvis mange i USA ikke lenger ser ut til å forstå hverandre, la oss gjøre jobben med å fortolke og forklare», formante Sulzberger sine ansatte.

Slike anstrengelser ville ha vært på sin plass under valgkampen.

I sin omfavning av Clinton skrev avisen: «I ethvert normalt valgår, sammenligner vi de kandidatene fra sak til sak. Men dette er ikke et normalt valgår. En slik sammenligning ville bli en tom øvelse i en konkurranse hvor den ene kandidaten - vårt valg, Hillary Clinton, har en historie med tjenestevirksomhet og en meny med praktisk forslag, og den andre, Donald Trump, ikke kommer med noe konkret om seg selv eller sine planer, mens han lover gull og grønne skoger.»

Kommentar Knut Lindtner: Enhver ser at her prøver NYT å redde stumpene (abonnenter og opplagstall) - og ikke sannhet eller troverdighet. Den forsvant med den ensidige kampanjen for å få Hillary Clinton valgt.

Avisens ensidige støtte til Hillary Clinton har naturligvis ingenting med at avisens hovedaksjonær, verdens rikeste mann, Carlos Slim, også sitter i styret til Clinton-stiftelsen og er venn med Clinton-familien? Tror de vi er helt fjerne, eller?

52fb5297c73ccjpg
Carlos Slim

I Norge har vi kunnet observere det samme fenomenet. Alle seriøse medier støttet Clinton og prøvde så godt de kunne å demoniserte USAs neste president. Selv om Wikileaks kom med helt avgjørende avsløringer under presidentvalgkampen om Clintons støtte til IS og Al-Qaida da hun var utenriksminister - noe som skulle diskvalifisert henne i ethvert sannhetsøkende medium - så ble ikke dette nevnt eller kommentert overhode.

Mediene prostituerte seg selv uten hjelp, helt frivillig, over hele den vestlige verden. Dette bidrar naturligvis til å forsterke flukten bort fra dem. Akkurat det har enda ikke gått opp for de ansvarlige redaktører og eiere. Her er det tunnel-synet og betongen mellom ørene som fortsatt rår.

Dette er en av de viktigste langsiktige effektene i etterkant av brexit og presidentvalget i USA. Eliten og deres medier har mistet bakkekontakten og befinner seg fortsatt i den syvende himmel i en medie-ballong fylt av illusjoner og ønsketenkning.

Bloggkommentarer levert av Disqus