Krigskreftene har nå kontroll over Det hvite Hus

12. april 2017. Nå setter igjen krigen dagsorden.


Av Thierry Meyssan


Det hvite hus er tilbake i foldene til koalisjonen av neocons i UK og ulike multi-nasjonale konserner. USA tar opp igjen en imperialistisk politikk som landet slo inn på i 1991 og reaktiverer Nato. Brudd med Kina og Russland kom 12/4-2017. Verden er igjen på randen av krig med kjernefysiske våpen.   


03_greenepeace_autobahn_1jpg

En tenkt situasjon etter en slik krig 


Etter 2 ukers intens kamp i Trump-administrasjonen brøt USA folkeretten med sitt angrep på flybasen Sharyat etter å ha opptrådt uklart, før landet nå har kastet hanskene og viser kortene åpent: Igjen er han tilbake på imperialist-sporet etter å ha presentert 7 ulike syn på den arabiske republikken Syria i løpet av 2 uker.  


Det store vendepunktet fra USA kom 12. April 2017.

 

Samtidig som utenriksminister Rex Tillerson dro til Moskva i et siste diplomatisk forsøk; ble det gjort samlet front i FNs sikkerhetsråd og president Trump gjør nå Nato klar til konfrontasjon mot Russland. Trumps spesial-rådgivere, Steve Bannon og Sebastian Gorka fulgte etter general Michael Flynn ut av det hvite hus, mens en tidligere pro-Trump-presse oppsummerte det som hadde skjedd. Et rykte vil ha det til at presidentens svigersønn, Jared Kushner, er den eneste som nå vinner gehør hos presidenten, men den meldingen er ikke bekreftet.


Det virker som om det hvite hus har slått om til en linje som med alle midler prøver å holde på det jihadistiske systemet de selv har skapt, ut fra en britisk påvirkning. UK-utenriksminister Boris Johnson støttet seg på regjeringssjefene i EU, som lot seg overbevise av neocons under `sikkerhetskonferansen` i München, 19/2-17. For å rettferdiggjøre aggresjon mot et suverent land, medlem av FN, støttet Tillerson seg på USAs `hemmelige tjenester` da han uttalte seg om hva som skjedde i Khan Shaykhun. Der fremmes ingen bevis som kan peke ut Syria som skyldig, men baseres på hemmelige kilder og avsluttes med at `regimet må styrtes`.


sept-11jpg
Ifølge den offisielle rapporten var det Al-Qaida som stod bak angrepet på Twin Towers. Nå skal USA redde Al-Qaida i Nord-Syria. Ringen er sluttet.


Det irreversible i denne Trump-omdreiningen kan forstås om vi leser det som foreligger av forslag fra Nato til FNs sikkerhetsråd, som Russland har nedlagt veto mot. I Vesten legges det fram som et enkelt forslag om nøytral etterforskning av gass-hendelsen i Khan Shaykhun, men det dreier seg faktisk om å tvinge fram kontroll nr 2 via FN rettet mot Syrias flyvåpen. Jeffrey Feltman, USAs ex-assistent under Hillary Clinton er forfatter av en plan om total og betingelsesløs kapitulasjon fra Syria.


Teksten i forslaget er endret fra forslaget 6/4, som da ikke ble lagt fram til votering av USA, for de var usikre. Det nye forslaget tar ikke hensyn til meklingsforsøk fra valgte medlemmer av sikkerhetsrådet, som ville tilbake til bruk av normale etterforsknings-prosedyrer. Prinsippet med å plassere ansvaret for Syrias flyvåpen under FN-kontroll tar opp igjen en taktikk, brukt for 19 år siden. Da, i 1998, var FN-vedtak rettet mot Serbia, helt til Nato militær-angrep i strid med folkeretten.


701400embargojpg
Naturligvis brukes FN i dette spillet. Alt brukes, media, kulturen, idretten osv. All kontakt fryses og Russland, Nord-Korea- Syria og Iran demoniseres. Krigs-produksjonen går for fullt.

President Donald Trump gjorde helomvending under møtet med Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, i det hvite hus. I felles pressekonferanse sa Trump at `alliansen ikke lenger er `ute ut på dato` og vil takke Nato for støtte og felles innsats med sine Nato-allierte mot Syria.


Som reaksjon på dette har Russland meldt at 60 % av landets -a-våpen er oppdatert for å være forberedt på krig.  


Nå er vi altså kastet 6 måneder tilbake. Da nektet USA under Barack Obama å arbeide med Kina, Russland og deres allierte i Shanghai-gruppen og CTO, den kollektive sikkerhetspakten, men foreslo å dele verden i strengt atskilte deler, som ikke kommuniserer med hverandre.

 


Oversatt av Per Lothar Lindtner 

Tekst/bilder: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden


I dag politieres alt

Denne artikkelen er hentet fra Kaleidoskop




Grotesk uttalelse

 

Bjørn Ditlef Nistad

 


beslanjpg

Terroraksjonen i Beslan i 2004.  Modige sikkerhetsstyrker og frivillige reddet flere hundre barn fra å bli massakrert av terroristene.


Den europeiske menneskerettighetsdomstol kom i dag med en uttalelse der russiske myndigheter anklages for ikke å ha forhindret terrorangrepet på barneskolen i Beslan i 2004, og for å ha stormet skolen på en måte som resulterte i at et unødvendig høyt antall av gislene ble drept.


Denne uttalelsen kan ikke betegnes som noe annet enn grotesk.


Ifølge Menneskerettighetsdomstolen skal russisk etterretning ha hatt ”spesifikk informasjon om et planlagt terrorangrep i området, knyttet til en utdanningsinstitusjon”, uten at dette førte til at det ble gjennomført sikkerhetstiltak som kunne ha avverget terrorangrepet på skolen i Beslan.


3-5418679c9e00411372a4abd130adf8ea92bccb5ajpg


Hvor har domstolen disse opplysningene fra? Etterretningstjenester gir vanligvis ikke innsyn i hvilken informasjon de måtte være i besittelse av.


Insinuerer dommerne at russiske myndigheter med overlegg lot terroristene gjennomføre skolemassakren?


I så fall bør de åpent si dette og legge frem bevis for påstanden.


Hva skulle myndighetene ha å vinne på terroraksjonen i Beslan? Vil ikke en terroraksjon være en belasting for ethvert regime?


Vanligvis anklager menneskerettighets-industrien Russland og andre stater for å bruke for tøffe midler til å bekjempe terrorister og separatister, og for å gi for store fullmakter til sikkerhetstjenester og militære.


Nå anklages russiske myndigheter for å ha gjort for lite for å avverge en terroraksjon og for ikke å ha lyttet til sikkerhetstjenestene.

Damn if you do and damn if you don’t. (uansett hva du gjør blir du fordømt, red.)


Veldig mye gikk galt under terroraksjonen i Beslan. Det er naturlig at det oppstår en mengde rykter, at folk har spørsmål de opplever at de ikke får svar på, og at en del av de etterlatte er kritiske til myndighetenes opptreden.


10-anos-de-la-tragedia-en-rusia-4jpg


At Menneskerettighetsdomstolen laster russiske myndigheter for tragedien kan det imidlertid knapt komme noe godt ut av.


Det blir som om en utenlandsk domstol skulle laste norske myndigheter for alt som gikk galt i tilknytning til Anders Behring Breiviks terroraksjon.


Eller hva med ofrene for islamistiske terroraksjoner i Europa? Skal de kunne gå til Menneskerettighetsdomstolen og kreve at myndigheter og politikere stilles til ansvar for å ha ført en asyl- og innvandringspolitikk som beviselig har resultert i terror, og som enhver burde ha visst at statistisk sett måtte føre til terror?


1414102jpg
Var norske myndigheter skyld i  massemordet til Anders B. Breivik? Det er en meningsløs problemstilling.


Å legge deler av ansvaret for Beslan-tragedien på myndighetene og dermed nærmest å sidestille russiske myndigheter og terroristene er hårreisende.


President Vladimir Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov har betegnet uttalelsen til Menneskerettighetsdomstolen som «fullstendig uakseptabel».

Dette uttrykker trolig hva de fleste russere mener om uttalelsen.


Uttalelsen til Menneskerettighetsdomstolen om Beslan inngår i en serie med angrep på russiske myndigheter og Russland som omfatter alt fra det storpolitiske spillet om Syria og Ukraina til anklager om dopede idrettsutøvere.


odessajpg
Fra mordbrannen i Odessa


Drap på flere titalls prorussiske journalister og politikere i Ukraina eller mordbrannen i Odessa i 2014, som Kiev-regimet ikke har gjort noe for å oppklare, derimot, er det ingen som bryr seg om.


Blant de fleste russere skaper dette et inntrykk av at verden er mot Russland, og at man må slutte opp om Putin, myndighetene og deres politikk.


Russiske myndigheter har lenge vært irritert over Menneskerettighetsdomstolen, som oppfattes som antirussisk. Kanskje er uttalelsen om Beslan dråpen som får begeret til å renne over slik at Russland offisielt erklærer at landet ikke betrakter seg som bundet av domstolens avgjørelser?


Et slikt brudd med dommerkollegiet i Strasbourg vil myndighetene ha solid folkelig støtte til, ikke minst etter den krenkende uttalelsen om Beslan.

 

 kadyrov1jpg

Homofile sendes i «konsentrasjonsleire» skrev Dagsavisen under dette bildet av den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov (11.04.2017).



PS I dag har jeg hatt en ringerunde til norske riksaviser knyttet til en annen svertekampanje mot Russland, nemlig meldingene om at det skal være konsentrasjons- eller fangeleirer for homofile i Tsjetsjenia. Jeg prøvde å forklare journalistene at synet på homofili og homofile blant tsjetsjenere og andre kaukasiere er så negativt at det er utenkelig at noen skulle prøve å leve som homofil i Tsjetsjenia, og at det derfor heller ikke er noen homofile å plassere i denne typen leirer.


Noen av journalistene var mottakelige for logiske argumenter, andre ble sinte. Det jeg er rimelig sikker på, er at selv ikke de av journalistene som var enige med meg, vil skrive noe som går mot menneskerettighets-industriens anklager om konsentrasjonsleirer.


Det er nok for farlig.


Bilder/tekst: Knut Lindtner/Bjørn D. Nistad

Tilbake til Forsiden

Fakta støtter ikke påstanden om Syrisk bruk av gass

Denne artikkelen er hentet fra The Herland Rapport


Falske nyheter igjen – Det finnes ikke bevis for at Bashar al Assad har brukt kjemisk våpen i Syria


Gjeste-kronikk Øyvind Moe

 


Dette kan minne om en gjentakelse av kanskje vår tids største falske nyhet, nemlig påstanden om masseødeleggelsesvåpen i Irak som første til invasjonen fra USA. Hans Blix, som representerte FN kunne ikke bekrefte noen funn av slike våpen i forkant. Nå har vi OPCW som heller ikke har kunnet bevise at Assad-regmet har brukt kjemiske våpen i Syria.


cover_opcw-hqjpg
OPCW hovedkontor i Haag i Nederland

Det finnes ikke bevis for at Assad-regimet har brukt kjemiske våpen i Syria.


Likevel uttaler Børge Brende, de fleste aviser og de fleste vestlige ledere seg som om det er en sannhet at Assad-regimet har brukt kjemiske våpen i Syria, skriver sivilingeniør Øyvind Moe for Herland Rapporten. Regimet hadde kjemiske våpen som norske soldater var med på å hente ut i 2014. Etter gassangrepet i Ghouta i 2013 med nervegass, besluttet FN å pålegge avvikling av Syrias kjemiske våpenprogram. Det ble aldri bevist hvem som hadde brukt kjemiske våpen i Ghouta.


OPCW (Organisation for the Prohibitation of Chemical Weapon) har siden 2014 gått sterkt inn for å finne fakta om bruk av kjemiske våpen i Syria. Deres rapport ble lagt fram 24. august 2016. Den finner ingen bevis for at Syriske myndigheter har brukt kjemiske våpen. Dersom du ikke er enig, kan du selv lese rapporten. Det er de siste 3 årene rapportert ca 120 tilfeller av bruk av kjemiske våpen i Syria. Se viktig link.


Først et par begreper. Som gammel rakettforsker fra Forsvaret Forskningsinstitutt har jeg en viss bakgrunn for å bedømme slike våpen. Man kan skille kjemiske våpen i nervegass (Sarin) og kvelningsgass (klor). Den viktigste militære effekten ved bruk av kjemiske våpen som nervegass er å ta ut personell (drepe) uten i stor grad å skade bygningsmasse og infrastruktur. Ved bruk av nervegass blir det mange drepte, mens for klorgass er det svært få drepte. Nervegassvåpen er komplisert å produsere og kan leveres av jagerfly/bombefly, mens klor finnes industrielt over alt. Klorgassbomber er lette å produsere, men egner seg ikke til levering med fly, men med helikopter. Man bruker enkle beholdere til klorgass som ikke tåler supersonisk fart. Det gir liten militær slagkraftverdi å blande bruk av klorbomber og konvensjonelle våpen. De konvensjonelle våpnene er langt mer effektive til å sette motstanderen ut av spill. Nervegassangrep derimot trenger ikke støtte av konvensjonelle våpen. Det er overflødig.


gulf_war_syndromejpg

Nervegass er fellesnavn på stridsgasser som angriper nervesystemets virkemåte. De er klassifisert som masseødeleggelsesvåpen i henhold til FN-resolusjon 687. Nervegassene kommer inn i kroppen gjennom huden, åndedrettet eller ved svelging.   (Fra Wikipedia)



Så, tilbake til OPCW-rapporten. Rapporten beskriver 9 tilfeller av gassangrep som er gransket svært nøye. Rapporten er tilsynelatende god og grundig, men bygger på noen forutsetninger. Av disse 9 tilfellene mener komiteen at det er hevet over tvil at syriske myndigheter står bak to av disse (Talmeres og Sarmin) og IS (ISIL) et av disse (Marea, Aleppo). De resterende 6 er uavklart og trenger mer utredning i den grad det er mulig å finne en konklusjon.


Rapporten slår fast at alle parter er i stand til å lage kjemiske våpen som er klorgassbasert.


Komiteen har også bygget opp en argumentasjon om hvordan denne gassen skal kunne leveres og dermed utgjøre en skaderisiko; beholderne må være så store (350-400 kg) at de kun kan leveres med helikoptre.


For de to tilfellene som komiteen mener Syriske myndigheter sto bak angrepene hadde myndighetene nettopp mistet 15 helikoptere til IS (9 av helikopterne var flyvedyktige). Komiteen mener at IS ikke var i stand til å operere disse helikopterne og dermed var de utelukket som mulig kandidat til gassangrepet. Hvor troverdig denne forutsetningen er, kan man spekulere i. IS har vært svært oppegående i å bruke erobret materiell.


Hvis OPCW hadde gjort funn som var klare bevis, ville veien til Krigsforbryterdomstolen i Haag vært svært kort for Assad-regimet. Assad er ikke stevnet for denne domstolen.


icc-hague-wiki-miffnojpg
Den internasjonale straffedomstolen er en permanent, internasjonal domstol opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. (Wikipedia)


Det er mange elementer som taler for at det er lite sannsynlig at Assad står bak bruk av kjemiske våpen. Det er ingen tvil om at kjemiske våpen er brukt i denne krigen. Det kan også være tilfeller hvor giftig gass har lekket ut fra beholdere på bakken som har blitt ødelagt som resultat av bombing med konvensjonelle bomber.


. Det er nesten utelukkende brukt klorgassvåpen. Dette er fattigmannsvarianten av kjemiske våpen. Assad ville brukt langt mer sofistikerte våpen. Men, slike våpen har han altså ikke.

. De to tilfellene som komiteen finner mistenkelig og de mener Syriske myndigheter står bak, er uten militærstrategisk betydning; 3 og 6 sivile tap. Syriske myndigheter har langt større slagkraft med konvensjonelle våpen.

. Assad-regimet har hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg. Det er mange øyne og sjansen for å bli fersket er stor og dette ville være et prestisjetap så stort at det er slik sett helt utenkelig at Syriske myndigheter prøver seg på dette. Assad er ikke så dum og vi må ikke være så dumme at vi tror han er så dum.

. Bevis for at Syriske myndigheter bruker kjemiske våpen ville ført til stevning for Krigsforbryterdomstolen.


59913d406ec61e25df7968ed80b62bd5jpg
SU-22

Når det gjelder det siste angrepet i Syria (Khan Shaykhun) med kjemiske våpen så er det motstridende opplysninger om hva som skjedde. Er det brukt Sarin eller klorgass. Bildene vi har sett vil ekskludere Sarin, siden hjelpepersonell ikke hadde hel beskyttelsesdrakt. Sarin går også inn i huden. Dessuten er det utenkelig at Sarin ble levert med SU-22 uten at russerne visste om det. Det var russiske observatører på flybasen SU-22 tok av fra. Syriske myndigheter har ikke Sarin. Det ble hentet ut i 2014. Å lage nye Sarin-baserte våpen for SU-22 er helt utenkelig uten at flyfabrikken ville visst om det. Russerne hadde sammen med Iran fremforhandlet en fredsavtale og ville selvfølgelig ikke ha noen interesse i at kjemiske våpen ble brukt på dette sene stadiet i krigen hvor Assad-regimet hadde et klart overtak over opprørerne. Og for denne operasjonen i Khan Shaykhun, hvor mange ble drept av gass?


Her må vi være på vakt når det gjelder faktainformasjon.

 

 

Sivilingeniør NTH, Øyvind Moe.

 
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Tilhengerne av kjemisk krigføring finner vi i NATO

PSYKOLOGISK OG KJEMISK KRIGFØRIG


Av Kåre Wahl, Hammerfest

(Nå med støtte fra en CIA-offiser).


For kort tid siden ble småbyen Khan Sheikhun i provinsen Idlib nordvest i Syria utsatt for et bombeangrep av syriske og russiske fly der kjemisk våpen ble brukt, sies det. Som vanlig i slike tilfelle ble påstanden ikke forsøkt sannsynliggjort. Men russiske og syriske fly utførte et angrep mot et våpenlager tilhørende IS på aktuelt sted og tidspunkt (dette er IS-land), det bekrefter russiske myndigheter. De avviser imidlertid blankt at kjemiske våpen ble brukt.


Hvem skal man tro på? Man får stille spørsmålet «qui bono?», «Hvem tjener på det?». Det har vært brukt i mer enn 2000 år i slike saker.


syrian-army-soldiersjpg
Den syriske hæren har stor fremgang med konvensjonelle våpen. Hvorfor skal de bruke kjemiske?


At syriske regjeringsstyrker skulle bruke kjemiske våpen er komplett usannsynlig. Det kan bare føre til et ramaskrik i vestlig presse om at Assad er en tyrann, han dreper sitt eget folk osv. slik vi nettopp til fulle har sett. Og det er umulig å se at regjeringsstyrkene kan ha noe motiv for å bruke kjemiske våpen. Dette har skjedd i en situasjon der konvensjonelle syriske styrker (støttet av russisk flyvåpen) rykker fram på alle fronter, særlig etter at de jagde IS ut av storbyen Aleppo. Det ble gjort med vanlige militære styrker. IS og tilsvarende grupper kjemper med ryggen mot veggen, de synes ikke å ha noen sjanse til å stå mot de syriske styrkene militært. Og nå skulle disse plutselig bruke kjemiske våpen mot IS i småbyen Khan Sheikhun? Det finnes ikke ett fornuftig argument for det.


For de som ikke har mistet hukommelsen helt kan jeg for øvrig minne om at Syrias lagre av kjemiske våpen etter russisk initiativ ble tilintetgjort og fjernet i 2014 under overoppsyn av FNs OPCW (organisasjon for forbud mot kjemiske våpen). 100 prosent av våpnene er ødelagt, sier Malik Ellahi, talsmann for OPCW til nyhetsbyrået AFP.


132784244_61njpg
Malik Ellahi


Hvorfor skulle de provosere verdensoponionen ved å bruke noen, som de kanskje har lurt unna, mot en syrisk småby uten militær verdi?


Derimot er det godt kjent at de jihadistidke militsene både har og har brukt kjemiske våpen, som de dels lager sjøl, dels får fra sine allierte. De har neppe rare militære effekten, men hensikten har hele tida vært å få det til å se ut som om de er brukt av syriske regjeringsstyrker slik at propagandakverna kan startes. Helst håper de å trekke inn USA militært for å framtvinge et regimeskifte. Killary Clinton har vært en aktivist for dette synet. Uten russisk støtte hadde Syria i dag vært et islamsk kalifat.


Nå har aktivistene fått støtte fra Trump og satt i gang et angrep på en syrisk militærbase med 59 Tomahawk- raketter. Dette er et angrep på et selvstendig land og derfor et klart brudd på folkeretten. Denne Trump har i lang tid blitt latterliggjort og hånet for sine tåpeligheter. Men etter rakettangrepet på den syriske basen er verden snudd på hodet. Alle trykker nå Trump til sitt bryst. Og Eric Trump, farens sønn, sier at angrepet har bevist at Trump ikke har vært i et hemmelig forbund med Russland. Idioter finnes over alt.


eric-trumpjpg
Eric Trump


Den tidligere CIA-offiseren Philip Giraldi med 18 års erfaring har kommentert dette angrepet. Han har uttalt seg til BBC,MSNBC, 60 minutes, al Jazeera og en rekke andre nyhetskanaler. Til Scott Horton’s Webcast sier han:

«Jeg hører fra kilder på bakken i Midtøsten, folk som har meget god kjennskap til etterretningene som foreligger, og de sier at den fortellinga vi alle hører om at den syriske regjeringa eller russerne bruker kjemiske våpen mot uskyldige sivile, er falsk».

«Etterretningene bekrefter i høy grad den framstillinga som russerne har gitt, nemlig at de traff et lager der opprørerne, som vi jo vet er forbundet med al-Qaida, hadde lagret sine egne kjemikalier og at det var en eksplosjon der som førte til dødsfallene og skadene. Det later til at etterretningene er svært klare på dette punktet.»


maxresdefault_71jpg

Erna Solberg og Børge Brende reagerte umiddelbart med støtte til Trump da han hadde avfyrt sine raketter. Russerne skal ha utplassert egne raketter i Syria som kan skyte ned Tomahawk raketter. De ble heldigvis ikke brukt denne gangen. Det kunne ha ført til den siste verdenskrigen. Putin fortjener takk fordi han holdt hodet kalt.


Så til de som virkelig har drevet med kjemisk krigføring. Etter 1. verdenskrig, da Storbritannia hadde etablert seg som kolonimakt i Irak, gjorde kurderne i nord opprør mot det britiske styret. Da erklærte Winston Churchill at han var ”sterkt for å bruke giftig gass mot usiviliserte stammer”.


img_2011761019jpg
Enda en tilhenger av kjemiske våpen, men bare mot usiviliserte stammer, Storbritannias tidligere statsminister Winston Churchill.


I årene 1980 – 1988 raste det en innbitt krig mellom Iran og Irak, initiert av USA. Her ble det brukt kjemiske og biologiske våpen. Utenriksdepartementet i USA kunne i 1983 konstatere at Irak hadde fått disse våpnene «takket være avgjørende hjelp fra utenlandske firmaer». Disse var bl. a. lokalisert til USA og Storbritannia. Og konkret ble det i årene 1985 – 1990 eksportert et heksebrygg av biologiske og kjemiske våpen bare fra USA til Irak verdt 1,5 milliarder dollar.


Den største krigsforbryteren i verden er USA. Under Vietnamkrigen sprøytet de landet med Agent Orange, et kjemikalium som skulle få trærne til å miste sitt løv slik at de fikk bedre sikt fra sine fly og helikoptre til å utføre drepinga. Ikke bare trærne ble sprøytet. 4,8 millioner mennesker ble utsatt for gifta. 3 millioner av dem er påført dødelige sykdommer. Verre er at de som overlevde ble påført genetiske skader slik at deres barn og barnebarn fødes med misdannelser som gjør døden til en velsignelse.


e9hyhkarfzddv_jlzuts6m_2bptblzve5qtujlzqtncqzvapgznsidgye8ms2dmc35qq30_-ujmewl55gb3vrajpg
Den tidligere soldaten Do Duc Diu hadde bygd en egen kirkegård på en liten ås like ved hjemmet sitt. Her har han gravlagt sine 12 første barn som alle døde kort tid etter at de ble født med store misdannelser. Han har avsatt plass til sine tre gjenlevende døtre som er meget syke.


Utenriksminister Boris Johnsen og president Donald Trump ynder å fremstå med hvite englevinger. Spyler man bort fargestoffene, er vingene deres svarte, koll svarte.



Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Hva med alle de døde barna i Jemen?

Denne er artikkelen er hentet fra Midt i Fleisen

Noen barn er giftigere enn andre


krokodilletc3a5rer-syriapng


Av Pepe Escobar


“Disse avskyelige handlingene utført av Assad-regimet kan ikke tolereres.” Slik talte USAs president.


Oversettelse: Donald Trump – og/eller ‘alfabetetsuppa’ av amerikanske etterretningsorganisasjoner, uten detaljerte undersøkelser – er overbevist om at det russiske forsvarsdepartementet rett og slett lyger.


Det er en ganske alvorlig beskyldning. Det russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Igor Konasjenkov, med det han understreket var “fullt objektiv og bekreftet” informasjon, identifiserte et syrisk flyangrep mot et lager kontrollert av ‘moderate opprørere,’ øst for byen Khan Sheikhoun. Lageret ble brukt til å både produsere og lagre granater som inneholder giftgass.


Konasjenkov la til at de samme kjemikaliene hadde blitt brukt av ‘opprørere’ i Aleppo sent i fjor, ifølge prøver samlet inn av russiske militære eksperter.


Likevel føler Trump seg tvunget til å utbasunere det som nå er hans egen ‘røde linje’ i Syria: “Militært, liker jeg ikke å si når jeg starter og hva jeg gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke vil gjøre noe i det hele tatt, men jeg vil absolutt ikke fortelle det til dere [media].”


lastned_1jpeg
King Abdullah II  og Trump. Hvorfor ektefellene deres deltar er uklart

Ved hans side på plenen utenfor det Det hvite hus, lovpriste den patetiske kong Playstation av Jordan, Trumps “realistiske tilnærming til utfordringene i regionen.”


Dette kunne ha vært en Monty Python-sketsj. Dessverre er dette virkeligheten.


HVA SOM STÅR PÅ SPILL I IDLIB


Hysteriet har fått fritt spillerom – igjen. Den vestlige opinionen glemte beleilig at det de kjemiske våpnene som Damaskus var i besittelse av, ble ødelagt så langt tilbake som i 2014, ombord på et amerikansk fartøy, under oppsyn av FN.


Og den vestlige opinionen glemte beleilig at før Barack Obamas teoretisk overtrådte røde linje om kjemiske våpen, hadde en hemmelig amerikansk etterretningsrapport fastslått at Jabhat al-Nusra, (også kjent som al-Qaida i Syria), hadde mestret kunsten å lage saringass og var stand til å produsere den i større mengder.


al-nusra_front_battalion_syria_4jpg
Her er den syriske greinen av Al-Qaida stilt opp, Jabhat al-Nusra. Det er dette vestlige medier kaller opprørere.

For ikke å nevne at Obama-administrasjonen og dens allierte Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar, hadde inngått en hemmelig pakt i 2012 for å iscenesette et saringassangrep og skylde på Damaskus, som en forberedelse til en ny Iraklignende invasjon. Støtten til prosjektet kom fra NATO/Gulfrådet, kombinert med operasjon fra CIA/MI6, i det som er kjent som ‘rottelinja’, for å overføre alle slags våpen fra Libya til salafi-jihadistene i Syria.


Så de kjemiske våpnene som ‘forsvant’ – i hopetall – fra Gaddafis arsenaler i 2011, endte opp med å oppgradere al-Qaida i Syria (ikke Den islamske Staten), nå omdøpt til Jabhat Fatah al-Sham og allment beskrevet i vestlig presse som “moderate opprørerne”.


De er nå innesperret i Idlib-provinsen. Disse ‘opprørerne’ er nå det viktigste målet for den syriske hæren og det russiske flyvåpenet. Damaskus og Moskva, i motsetning til Washington, er fast bestemt på å knuse hele galaksen av salafi-jihadi-grupper, ikke bare Den islamske staten. Hvis den syriske hæren fortsetter å rykke fram, og hvis disse “opprørerne” mister Idlib, er det game over.


air-strike-mosuljpg
Beskyldningene mot den syriske regjeringen er også en avledningsmanøver for de massive døds-tallene USA-bombingen i Mosul har forårsaket

Så offensiven ved Damaskus måtte bli svertet, med alle midler, for hele verdensopinionen.


EN «AL-CIAda»-KAMPANJE


Men det er overhodet ikke fornuftig at Damaskus, bare to dager før en ny internasjonal konferanse om Syria, skulle utføre et gassangrep som ville skape ramaskrik i NATO-universet. Det skjedde også rett etter at Det hvite hus ble tvunget til å innrømme at “det syriske folk bør velge sin skjebne” og at tiden da “Assad må gå,” er forbi.


Det høres svært mye ut som den samme tsunamien av løgner som kom like før blitzkrigen mot Irak i 2003, og det høres absolutt ut som en fornyet turbolading av en ‘al-CIAda’-kampanje. Jabhat al-Nusra opphørte aldri å være CIAs favorittbarn i det foretrukne syriske regimeskiftet.


03c90ed3d14ed3057a84873f99e80e69jpg
De ulike jihadist-gruppene har i praksis vært leiesoldater for imperialistiske interesser i Midt-Østen


BARNA DINE ER IKKE GIFTIGE NOK


Trumps ambassadør til FN, Nikki Haley, har nære forbindelser til den nykonservative tankesmia Heritage Foundation. Forutsigbart nok, gikk hun av skaftet og stjal all oppmerksomheten i hele det vestlige nyhetssirkuset. Glemt var – også forutsigbart – da Russlands viseambassadør til FN, Vladimir Safronkov, rev i filler Vestens «besettelse med regimeskifte” i Syria, som er “hva som hindrer dette Sikkerhetsrådet.»


Safronkov understreket at det kjemiske angrepet i Idlib var basert på «forfalskede rapporter fra White Helmets», en organisasjon som har blitt “diskreditert for lenge siden”. Det stemmer, men nå er White Helmets Oscar-vinnere, og denne popkulturelle æresbevisningen gjør dem uangripelige – og ikke minst immune mot virkningene av saringass.


Uansett hva Trump og Pentagon til slutt kan hoste opp, er en uavhengig amerikansk etterretnings-analytiker, uvillig i å slutte seg til gruppetenkningen, tindrende klar: “Ethvert luftangrep mot Syria vil kreve samordning med Russland, og Russland vil ikke tillate noen flyangrep mot Assad. Russland har de defensive rakettene der som kan blokkere angrepet. Dette vil bli forhandlet om. Det vil ikke komme noe angrep, siden et angrep kan utløse en atomkrig.”


maxresdefault_70jpg
Selv en "liten kjernefysisk krig" vil føre til millioner av døde

De døde “syriske barna» er nå brikker i et mye større, perverst spill. Amerikanske styresmakter kan ha drept en million menn, kvinner og barn i Irak – og det var ingen alvorlige ramaskrik blant “eliten” i NATO over dette. En krigsforbryter som fortsatt er på frifot innrømmet, på lufta, at drapet på – direkte og indirekte – 500.000 irakiske barn, var “verdt det”.


For hans del, gjorde fredsprisvinner Barack Obama kongehuset Saud til et skalkeskjul for å finansiere – og gi våpen til – rundt 40 grupper ‘sjekket’ av CIA i Syria. Flere av disse gruppene hadde faktisk allerede slått seg sammen med, eller bli tatt opp i, Jabhat al-Nusra, som nå heter Jabhat Fatah al-Sham. Og alle utfører sine egne massakrer av sivile.


I mellomtiden, fortsetter Storbritannia lystig å pøse inn våpen til kongehuset Saud i sin higen etter å redusere Jemen til en enorm ødemark herjet av hungersnød, der man finner fram med å orientere seg etter ‘utilsiktete tap’-kirkegårdene.


alalam_635948771394159040_25f_4x3jpg
Døde barn i Jemen-krigen som nå er i sitt tredje år.

Politikerne i NATO gråter absolutt ikke over de døde barna i Jemen. De er ikke giftige nok.

Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Er det et skuespill for åpen scene vi ser?

Jeg må innrømme at jeg fascineres av Thierry Meyssans virkelighetsbeskrivelse av Syria-konflikten. Men jeg er på ingen måte sikker på at hans fortolkning er riktig - tvert imot tviler jeg ganske sterkt på den. På den andre siden har han noen poenger som det kan være godt å ta med seg.

På en måte vet jeg at det som skjer en form for maskespill, hvor ordene som brukes ikke er ment til å opplyse men å tilsløre. Og fordi jeg bruker en del tid til å følge med, sitter jeg ofte med en følelse av bivåne en form for internasjonalt dukketeater hvor aktørene spiller for publikum , men hvor virkeligheten er bak forhenget. Noen ganger dukker det opp reelle handlinger - ikke bare ord - men selv disse kan det stilles spørsmål med slik Meyssan viser i denne artikkelen.


52d257fc1b9ed27ca0ebea525939304ejpg
Ill. Rene Magritte

Slik kan bombingen av flybasen i Syria, som altså Meyssan påpeker,  oppfattes også som ledd i et større spill. Og for mange blir dette spillet for vanskelig å forholde seg til. Noen tror blindt på det som fortelles, mens andre stoler ikke på noe av det de ser eller hører. Og det er her forakten for politikere og politikken starter.

Knut Lindtner



195918-da003jpg
Michael T Flynn sammen med sin venn Sebastian Gorka presenterer hverandres bøker. General Flynn som representerer anti-IS-politikken, ble tvunget til å trekke seg fra stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Sebastian Gorka er fortsatt assisterende rådgiver for president Trump. Ifølge ham tilslører bombingen av Sharyat realitetene i politikken til det hvite hus overfor Syria nå.



Har ikke Trump egentlig skiftet linje?


Av Thierry Meyssan


Vestlige regjeringer og medier forsikrer nå at president Trump og politikken hans har endret seg. Velgerne ble forrådt da general Flynn trakk seg tilbake og Sharyat ble bombet.Thierry Meyssan peker imidlertid på trekk som tyder på det motsatte: I virkeligheten kan USAs militære aggresjon være rettet mot landets allierte.  

 

Har Donald Trump, som programforpliktet seg til å avslutte USAs imperialisme og tjene sitt folks interesser, nå plutselig endret politisk kurs, bare 3 måneder etter at han trådte inn i det hvite hus? Slik er den allmenne tolkningen av rakettangrepet mot Sharyat-flybasen, 6/4-17. Alle landets allierte har hilst aksjonen som humanitær handling, mens alle allierte med Syria fordømte den som et brudd på folkeretten.


_95504247_672890ba-6656-4134-a589-e8ec71b74bc4jpg

Fra Sharyat flybase i Syria

Under debatten i sikkerhetsrådet ble likevel ikke argumenter om ansvaret for gass-angrepet på Damaskus støttet av FNs spesialutsending. Tvertimot understreket de Mistura hvor umulig det var da å vite hvordan gass-angrepet hadde foregått. Bolivia spurte sågar om angrepet hadde funnet sted i det hele tatt. Vestlig opinion er ensidig informert fra de hvite hjelmene om hva som skjedde 4/4 med gassen. De er en Al Qaida-undergruppe, som styres av britisk MI6 for UKs interesser. Dessuten understreket militær-eksperter at giftgass må spres via artilleri og absolutt aldri kan sendes inn i et område med bomber fra luften.


Ellers viser US-aggresjonen mot militær-flybasen Sharyat seg som åpenbart brutal: 59 BGM-109 Tomahawk-rakettene har samme sprengkraft som to Hiroshima-bomber, og likevel er det karakteristisk at den manglet effekt: Selv om det var martyrer som prøvde å slukke en brann, er skadene så ubetydelige at basen ble tatt i bruk igjen dagen etter. Derfor må vi slå fast at US-marines enten er en `papir-tigre` eller at hele operasjonen kun var en teaterforestilling.


ng15jpg
Ifølge Meyssan tilsvarer 59 BGM Tomahawk-raketter to Hiroshima-bomber. Bildet over viser resultatet av en Hiroshima-bombe. Hvor mellom 50 000 og 100 000 ble drept umiddelbart av bomben. Det er vanskelig å tro når en ser på bildet over av Sharyat-basen etter angrepet.

Da er det lettere å forstå hvorfor det russiske luftforsvaret ikke reagerte. Konklusjonen blir da at S-400 anti-rakett-rakettene, som drives automatisk, bevisst ble sjaltet ut på forhånd. Alt foregikk altså som om det hvite hus hadde en plan om å lede sine allierte inn i en krig mot dem som bruker kjemiske våpen, dvs jihadistene. Til i dag er det faktisk slik, ifølge FN, at de eneste sikre tilfellene der giftgass ble brukt i Syria og Irak, var det jihadister som sto bak.


I løpet av de siste 3 månedene har USA brutt med politikken til George Bush jr, som signerte krigs-erklæringen Syrian Accountability Act, 12/12-2003. Den kalte Syria `arnestedet for all terror` i Midtøsten og krevde `Syria ut av Libanon og stans i syrisk støtte til irakisk motstand mot US-okkupasjon av Irak`. Men de siste 3 månedene har Trump også brutt med Obamas kurs for en revitalisering av arabernes opprør i 1916, kalt `den arabiske våren` i 2010. Hensikten var å kaste alle `despotier og erstatte dem med marionetter for vestlig liberalisme`. I Libya og så Syria skulle regimer kastes og fra nå av basere seg på militær-økonomisk innblanding fra USA, UK og EU uten hensyn til landenes egne nasjonale sjølråderett.


250316-can-dundar-reuters_full_articlejpg
Den tyrkiske avisa Cumhuriyets sjefredaktør og Ankara-korrespondent ble stilt for retten for et år siden fordi de avslørte at den tyrkiske etterretningstjenesten hadde overfør våpen, bl.a. kjemiske, til jihadister i Syria.


Men Trump har ennå ikke klart å overbevise sine allierte, særlig tyskere, briter og franskmenn om å forlate Bush og Obama og utvikle en ny politikk i Midtøsten. London satser også på noe som framstår som radikal endring av USAs politikk og uttaler seg hyppig mot Syria, Russland og Iran, og utenriksminister Boris Johnson har avlyst sitt planlagte besøk i Moskva.


Men hva nå? Om Trump har endret politikken. Hvorfor har da utenriksminister Rex Tillerson reist til Moskva? Og hvorfor reagerte Kinas president Xi Jinping så tamt da han besøkte USA midt under bombingen av Sharyat, selv om Kina har brukt vetoretten 6 ganger for å beskytte Syria i sikkerhetsrådet?


Midt i retoriske enhet og saklige motsetninger sprer Trumps assisterende rådgiver, Sebastian Gorka, nyheter i motsatt retning. Han forsikrer at det hvite hus stadig ser president Al-Assad som legitim og jihadister og særlig IS som fienden. Gorka er nær venn av general Michael T Flynn, som la fram utkastet til Trump-planen mot jihadistene allment og mot IS i særdeleshet.

     

Oversatt av Per Lothar Lindtner  

Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

Tilbake til Forsiden

Forholdet til Russland forverres

Nye anklager fra Trump-administrasjonen


«Russerne visste om Assads gass-angrep på forhånd» - og: «De prøvde dekke over det».


201382382451462734_20jpg

Kontrollerer mediene kan en lure falske historier inn i hodene på folk , slik som nå med gassangrepet i Syria som bare Al-Qaida tjener på. Og i stedet for å vente på en upartisk undersøkelse - for det er god grunn å tro at dette var det jihadistene som stod bak - bomber en i vei.


Siste dreining av eskalerings-skruen for full konfrontasjon mellom Russland og USA ser vi nå rett før det planlagte møtet mellom utenriksministrene Rex Tillerson og den russiske ledelsen i Moskva: US-talspersoner anklager russerne: «De kjente på forhånd til at Syria planla angrep med gass mot opprørere i Idlib-provinsen».  

  

`Beviset` som skal støtte denne anklagen er tilstedeværelse av en russisk drone hengende over sykehuset som ble brukt for å ta seg av skadde, men det ble ikke lagt fram noe bevis på at dronen i så fall faktisk var russisk og US-talspersoner sa først at `de ikke var sikre på dronens identitet`.

  

Dessuten fremmes beskyldninger om angrep fra uidentifisert fly mot det ene sykehuset som bevis på at `Russland prøvde å fjerne bevis`. Anklagen kommer selv om de ikke vet `med sikkerhet om flyet var russisk eller syrisk`.


rex_tillerson_russia_pkg_848x480_919441987633jpg
Det virker som om Tillersons Moskva-besøk ikke finner sted for å skape betingelser for avspenning og samarbeid i kampen mot IS, men for å tilfredstille haukene i USAs behov for ytterligere konfrontasjoner.

Mens anklagene går ut på at om en drone var i nærheten av sykehuset, måtte de kjenne til et nært forestående angrep med kjemiske våpen. Imidlertid lar USA rutinemessig droner henge over ulike områder i USAs mangfoldige krigssoner. 

 

Begravet midt i en haug med ikke-dokumenterte beskyldninger mot Russland, fremmet av `anonyme senior rådgivere` kom en samtidig en klar innrømmelse om at `USA ikke har bevis på russisk involvering i det aktuelle angrepet med kjemiske våpen i Nord-Syria`. Det kan ikke overraske ettersom organisasjonen for å hindre bruk av kjemiske våpen, OPCW, ikke en gang har vært i stand til å bekrefte at angrepet faktisk fant sted, 4/4, selv om USA lynraskt angrep Syria, 7/4, på nettopp det grunnlaget og uten å vente på en avklaring.


Og nå, etter at Syria er angrepet etter en umoden vurdering, ser det ut til at USA er villig til å gå enda lenger i forverring av USA-Russland-forbindelsene. De fremmer grovere anklager, som de selv innrømmer at de ikke kan bevise. Det virker som om hensikten er å holde spenningen så sterk som mulig.


usa-vs-ryssland-63039673jpg

Mens hensikten med Tillersons besøk i Russland opprinnelig var et forventet et forsøk på å normalisere forholdet mellom USA og Russland etter år med fiendtligheter, ser det nå ut til at Tillerson vil gjøre en god jobb om han unngår å forverre forbindelsene mellom de to land ytterligere og unngår å starte en ny krig.  

  

Jason Ditz, Antiwar, 10/4-17, Oversatt og bearbeidet: Per Lothar Lindtner, 11/4-2017. PS: `Rutinemessig ble meldingen om nye anklager gjengitt av morgensendinger på SVT og BBC World uten motforestillinger. 

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Tilbake til Verdenspoliti?

På en rekke uavhengige nettsteder diskuteres nå hva USAs bombing av Syria betyr. Er det et forsøk fra Trumps siden på å komme på offensiven internt - å vise alle kritikerne i USA at han ikke er en "svak" president. Betyr dette en kursendring i forhold til det han tidligere har annonsert? For både han og utenriksminister Tillerson snudde 180° i løpet av to dager etter jihadistenes gass hadde drept en masse mennesker. Hvordan katastrofen ble utløst er det ikke noen offisiell forklaring på, men enten har bombefly truffet et jihadist-gasslager eller så har jihadistene sluppet gassen for å utløse dette mottiltaket fra USAs side. Syria hadde alt å tape på det som har skjedd.


syria-sarin-gas-attackjpg


De offisielle vestlige mediene har allerede godtatt den eventyrfortellingen som visse krefter i vest vil fore befolkningen med - å klistre gassen til den syriske regjeringen uten fnugg av bevis og uten at noen uavhenging gransking er foretatt. Det kan føre til at det kommer flere gassangrep. USA bombet denne gangen en nærmest forlatt flyplass og de fleste rakettene kom ikke frem. Men hva de finner på neste gang er et helt annet spørsmål.


Men nå rykker altså USAs utenriksminister et skritt videre ved å innta den gamle rollen som verdenspoliti. Det lover ikke godt. Nå skal også Nord-Korea taes, og de har atomvåpen. USA har fortsatt store militære "muskler", men moralen og integriteten er det dårlig med. Det er dette siste som virkelig er farlig. "Falken" (en russisk-talende blogger i USA) sier at Russland forholder seg nå til USA som en partner det ikke kan inngås avtaler med. De brytes hele tiden. det er også et farlig trekk ved utviklingen. For et "politi" uten hjerne og moral er ikke politi, men en forbryter.

Knut Lindtner



Tillerson: USA vil straffe forbrytelser «overalt i verden».



0192jpg
USAs tegneseriehelter er så langt fra virkeligheten en kan komme, men de skaper hele tiden illusjonene om USA som forsvarer av det gode.


Av Jason Ditz


Blir det enda mer internasjonal innblanding (altså bombing)?


Som presidentkandidat gjorde Donald Trump det klart at hans syn var at De Forente Stater ikke lenger skulle være verdenspoliti. Som president ser det nå ut til at Trump tvert imot legger opp til en utenrikspolitikk for USA der de skal være dette mer enn noensinne.


I en ultimat uttalelse om USA som «verdens politimann» erklærte USAs utenriksminister Rex Tillerson i dag at De Forente Stater er forberedt på å straffe alle «som begår forbrytelser mot uskyldige overalt i verden».


or-37264jpg
Tillersons uttaleser er naturligvis ment som masker, som kamuflasje for USAs uhyrlig bombeangrep i Mosul nylig som drepte mellom 200 og 300, for det meste kvinner og barn. Og også i denne sammenhengen er Syrias angivelige gassangrep en kjærkommen historie for å få oppmerksomheten bort fra USAs forbrytelser.


Sammenhengen Tillerson kom med denne uttalelser var en minnedag for en nazi-massakre, men rekkevidden av erklæringen var helt tydelig å gå mye lenger enn kun å være en gjentakelse av å rettferdiggjøre USAs innblanding mot Nazi-Tyskland i den andre verdenskrig.


Én sak er at denne kommentaren kommer bare få dager etter at De Forente Stater angrep Syria etter et «gassangrep» USA påstår var utført av den syriske regjeringen, men før noen slags internasjonal etterforskning hadde blitt utført.


Talen kom også mens det har vært stadig stigende snakk i USA om ytterligere innblanding i Syria av andre grunner, blant annet noen forvirrende meldinger om at USA må gå inn i Syria hvis disse fortsetter å bruke tønnebomber. Og han truer også med å straffe Russland hvis de fortsetter å støtte den syriske regjeringen mot de USA-støttede opprørerne.


10_barrel_g_w-nonejpg
Dette er en "tønnebombe" som angivelig Syrias militære bruker, noe de sjøl benekter. Den har langt mindre sprengkraft enn de bombene USA og Russland bruker - og dreper dermed færre mennesker. Det er nærmest latterlig at noen fordømmer "tønnebomber" men godtar de fryktelige bombene som USA og Russland disponerer.


Naturligvis mener ikke USA bokstavelig å straffe forbrytelser mot sivile «overalt i verden». Det er helt klart at de ikke mener å straffe Saudi-Arabia for krigen i Jemen, eller den egyptiske juntaen for deres voldelige aksjoner mot de pro-demokratiske protestantene.  


Men det blir forstått som et formelt politisk utsagn som klart sier at en kan vente mer innblanding fra USA overalt der administrasjonen kan tenke seg. I nær tid betyr det antakelig flere angrep på Syria, men det kan også bli brukt til å angripe andre land rundt omrking i verden. Som for eksempel når vi nå ser skip fra USA damper mot Nord-Korea.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Ærlighet varer alltid lengst

USAs pressetalsperson bekrefter:


rt-sean-spicer-cf-170123_16x9_992jpg

Sean Spicer, Det Hvite Hus sin pressetalsperson


USAs mål er å destabilisere Syria



Det Hvite Huset sin pressesekretær rotet det til for seg selv mandag, men korrigerte seg selv ganske raskt.


En ganske enkel problemstilling: Kan Trump-administrasjonen finne en grunn for ulovlig intervensjon i Syria og for en gangs skyld holde fast ved den?


Søndag sa utenriksminister Tillerson at USA ikke er ute etter regime-endring i Syria.


tillermanjpg
Utenriksminister Tillerson


Men på søndag sa også USAs FN-ambassadør, Nikki Haley: «Regime-endring er noe vi forestiller oss vil skje (i Syria)».


Og så dette på mandag:


Det Hvite Huset sin pressesekretær, Sean Spicer, sa mandag at et av Trump-administrasjonenes viktigste målsettinger i Midt-Østen var å «destabilisere» Syria.


Under mandagens press-orientering spurte NBCs Kristen Welker Spicer om å klargjøre administrasjonene holdning til spørsmålet om å fjerne president Bashar Al-Assad fra makten.


n_maddow_welker_140807video_1067x600jpg
NBCs Kristen Welker


«USAs mål er dobbelt», forklarte Spicer. «Det er å sørge for å destabilisere Syria - destabilisere konflikten der og redusere trusselen fra IS.»


Spicers forsøk på på å pynte på ærligheten sin var litt spesiell: «Jeg mente ikke å destabilisere Syria, jeg mente destabilisering av konflikten der.»


Vil ikke destabilisering av en konflikt gjøre den den mindre stabil og dermed farligere?



Oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner

Bilder/tekst: Knut Lindtner 


Tilbake til Forsiden 

Alt er som det skal være - tydeligvis

Denne artikkelen er hentet fra Øyvind Andresens blogg


USA bomber – IS jubler


powell-anthrax-vialjpg

Bilde: USAs utenriksminister Colin Powell forteller løgner i FN før innmarsjen i Irak 2003


USAs bombing av en syriske flybase 6. april er på tvers av folkeretten og FNs sikkerhetsråd. Begrunnelsen er at den syriske regjeringa stod bak et gassangrep på uskyldige sivile i den syriske byen Khan Sheikhoun. Det finnes ingen beviser for at president Assad stod bak dette angrepet som er i et område som islamister kontrollerer.


Det virker ulogisk at Assad hadde noen interesse av å slippe gass over sivile i en situasjon der han er på offensiven mot IS og andre jihadister. Tvert imot vil et arrangert gassangrep fra jihadistenes side, nettopp ha som mål å få USA mer aktivt med i krigen. Og det har blitt resultatet.



Dette er som et ekko av det som skjedde forut for den tragiske krigen i Irak der USA hevdet at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og brukte dette til den katastrofal innmarsjen av landet i 2003.


images_4png
Falsk Flagg er en arrangert hendelse for å gi seg selv påskudd til noe som ellers ikke hadde vært mulig. Eks. Tonkinbukt-episoden der USAs regjering påsto at et av deres krigsskip utenfor Vietnam var angrepet av Nord-Vietnam. Dermed startet de en bombekrig hvor store deler av Vietnam, Laos og ikke minst Kampuchea ble flatbombet. "Falske flagg" forutsetter fullstendig ukritiske medier.

Nå jubler militser tilknytta al-Oaida og IS med ekstatiske kommentarer i hundrevis i av twittermeldinger og fotoer på sine uoffisielle nettsider. IS har starta en ny offensiv mot den syriske regjeringshæren samtidig som de bomber koptiske kirker i Egypt og forbereder ytterlige terrorangrep mot Europa.


USA får også støtte av Saudi-Arabia og Tyrkia, land som har vært med på oppbygging av IS. Norske politikere og medier, med få hederlige unntak, logrer for USA på refleks slik de alltid har gjort. Plutselig er de blitt på parti med den uforutsigbare, vulgære og kvinnefiendtlige demagogen Trump som de før avgrensa seg mot.


beheadingjpg
En av de statene som nå jubler over bombingen av Syria, sponsoren av islamistiske terrorisme og ekspert på halshugging - en av Norges venner i Midt-østen.


Unntaket er redaktør Bjørgulf Braanen i Klassekampen som skriver på lederplass 8/4:


Trump har i løpet av kort tid endt opp med en politikk for amerikansk alenegang og direkte konfrontasjon med Russland. Det er farlig for verdensfreden og en tilbakevending til en politikk som har utløst voldelige og sekteriske kriger i en rekke land i Midtøsten. De vestlige angrepskrigene fører til mer vold, terror, lidelse og enda flere drepte sivile. Det er samtidig en gedigen oppmuntring til islamistisk terrorisme.


En videre eskalering av krigen kan fort føre til en åpen konfrontasjon mellom USA og Russland. På tide å reise en fredsbevegelse igjen som kan hindre et krigsutbrudd.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden


Et sentralt politisk spørsmål i meget lang tid

Dette er en meget interessant artikkel som professor Enerstvedt har sendt meg. Den forteller at det er presis den samme problemstillingen vi står overfor i dag som for 60 år siden: kampen for nasjonal selvstendighet, for fred og mot kapitalkreftene. NKU (Norges Kommunistiske Ungdomsforbund) eksisterer i praksis bare på papiret i dag. Imidlertid er problemstillingene og tema som reises i innlegget fortsatt høyaktuelle - ja, kanskje i enda støre grad enn for 60 år siden.


Knut Lindtner


flagsjpg

Det nasjonale spørsmål


Av Regi Theodor Enerstvedt


I 1963, altså for over 50 år siden, feiret Norges Kommunistiske Ungdomsforbund sitt 60 års jubileum. Det ga da ut et jubileumsskrift Ung i dag. Jeg var da formann i NKU og mitt bidrag var en artikkel med tittelen «NKU og vår nasjonale arv».

Artikkelen fra 1963 har ikke bare historisk interesse. Den har en tragisk side – den er like aktuell i dag som for 54 år siden. Her kommer den:


NKU og vår nasjonale arv




Derfor er Fædrelandet os dyrebart, fordi det midt i sin Armod og Magtesløshed erkjendte, at Frihed ei kjøbes for dyrt.

Henrik Wergeland


standard_wergeland_henrik-litojpg
Henrik Wergeland

Ja, vi er glad i landet vårt: Glad i hver eneste dal, hvert eneste fjell, hver busk og hver stein, i menneskene, som ut av den karrige jorden har fått det til å spire og gro, som har reist mangt et storverk med syngende maskiner og skorsteiner som streber mot himmelen.


Norge av i dag, det er noe som folket vårt eier og føler det eier sammen, det er ikke mitt eller ditt.


Det er vårt.


For å bryte ned denne nasjonalfølelsen, har vi i den siste tiden kunnet lese om og om igjen i avisene at de små nasjonalstatenes tid er forbi.


Men de som sår tvil om Norges berettigelse som suveren nasjon, de vil til syvende og sist lide nederlag – for vårt folk, som nok ikke kan unngå å bli påvirket sløvet av massepåvirkningsmidlene, det bærer likevel med seg vår nasjonale arv – og den kan ikke utryddes.


european-union-2-800pxpng
En del av EU-prosjektet er en samordning av alle nasjonale identiteter. Det er bl.a. dette som vekker økende motstand og som i Norge har resultert i to nei i folkeavstemning om medlemskap


Vår nasjonale arv – det er den kampen som vårt folk gjennom århundrer har ført for å underlegge seg naturen, for å omskape den, for å gjøre landet levelig og godt å bo i – for dagens mennesker og for etterslekten.


Vår nasjonale arv – det er vårt folks kamp for den nasjonale selvstendigheten, det er Eidsvollmennene, 7.junimennene, det er dem som ga sitt liv i kampen mot de fascistiske okkupantene for at det norske flagget igjen skulle heises fritt og rent.


Vår nasjonale arv – det er de demokratiske tradisjonene, rettighetene – kjempet gjennom i dyst mot reaksjonen, mot «gjengangerne», mot dem som i dag med leppene bekjenner seg mest og høyest til Demokratiet og Friheten (med stor bokstav).


Vår nasjonale arv – det er vårt språk, det er vår demokratiske og humanistiske kultur, slik den kommer til uttrykk ho Wergeland, Ibsen, Nordahl Grieg.


henrik-ibsenjpg
Som dikter ruver Ibsen fortsatt - også internasjonalt. Og en av hans sterkeste sider er at dramatikken er nasjonalt forankret - den er preget av hans norske bakgrunn.

Vi, som er unge kommunister i dag, ser det som vår oppgave å verne om vår nasjonale arv og føre den videre.


Derfor har våre kamerater og vårt forbund inntatt en selvsagt plass i den store nasjonale og demokratiske folkebevegelsen i landet vårt mot norsk innlemmelse i Fellesmarkedet. (I dag heter det EU, red.)


Ikke siden krigen har vi vel sett en slik bevegelse her til lands: Over hele landet reiste de seg – arbeidere, bønder, fiskere – den nasjonale selvstendigheten var i fare. Nå var det ikke lenger snakk om parti – men om samling, det var en bevegelse som igjen viste at den nasjonale fellesskapsfølelsen ikke er en myte, men en levende realitet, det var en bevegelse sprunget ut av de beste nasjonale og demokratiske tradisjoner i vårt land. Ingen kan – eller vil! – bestride det arbeidet vårt forbund har gjort i denne bevegelsen som igjen har gjort skillelinjene klarere norsk politikk: Nå er masken revet av storkapitalens ideologi ved at den åpent benekter de små lands eksistensberettigelse som suverene stater, nå er den politikken som førte vårt land bukkende og med lua i hånden til Brussel avslørt. Det er alliansepolitikken, den politikken som har gjort vårt land gradvis mer og mer avhengig av de vestlige stormaktene, som har fått et grunnskudd.


diktatur_der_monopolejpg
EEC, seinere EF og i dag EU - det har aldri vært et prosjekt fremmet av Europas folk. Det er fremmet av kapitalkreftene for å samordne hele Europa som marked for storkapitalen. I dag kalles det "harmonisering" som betyr at alle skal samordnes til det lavest nivå av ytelser og sosiale rettigheter.

Norges Kommunistiske Ungdomsforbund har hele tiden pekt på at denne politikken er et brudd med vårt lands og folks nasjonale og demokratiske tradisjoner. Vi kan med rette si at vårt forbund er med å føre verket fra Eidsvollmennene og 7.junimennene videre. Det er vel heller ingen grunn til å nekte for at dette blir stadig vanskeligere å skjule for folket vårt. Det er muligens derfor vi har fått de fortvilte og plumpe forsøkene fra den siste tiden på å plassere oss i «Moskva» eller «Peking».


For oss er denne tankegangen fremmed – men hvis man selv har sitt hjerte og sine foresatte i Washington, London eller Brussel, er den kanskje naturlig.


Hvorfor inntar spørsmålet om suvereniteten en så sentral plass i Norge i dag?


For det første fordi det i utviklingen av den kapitalistiske økonomi i internasjonal målestokk er en objektiv tendens som krever en stadig større innskrenkning av de enkelte lands suverenitet.


For det andre fordi alle andre spørsmål i norsk politikk i så stor grad er avhengig av om dette spørsmålet blir løst på en tilfredsstillende måte for det norske folket. Det er spørsmålet om Norges innsats for freden, det er spørsmålet om den videre utviklingen av demokratiet, det er spørsmålet om overgangen til sosialismen.


peacesignpng
Fred og demokrati er i praksis to sider av samme sak, de forutsetter hverandre.

Dette er ikke noen ny problemstilling for vårt ungdomsforbund. Vårt forbund ble dannet i 1903 – ble altså født på et tidspunkt da kampen for unionsoppløsningen, for full og hel nasjonal selvstendighet begynte å nærme seg klimaks.


Typisk for ungdomsforbundets stilling til dette spørsmålet var en artikkel som formannen Randolf Andersen skrev i det svenske forbundets avis i februar 1905. I den het det:


Vi unge i Norge, vi som arbeider for individuell frihed og selvstendighed, vil også med bestemthed hævde samme ret for nasjonen.


Året 1905 er historie. Men vårt folks strid for selvstendighet og fremskritt har fortsatt. Og vår ungdomsforbund har vært med å prege den.


Aldri ble det så tydelig som under nazi-okkupasjonen. Mange var de som da ble klar over hva saken virkelig gjaldt:


I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær.

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.


portrett_av_nordahl_grieg_1902-1943jpg
Nordahl Grieg


I denne tiden, da bare det å bli mistenkt for å være kommunist kunne bety døden, sluttet tusener på tusener av ny ungdom seg til vårt forbund. Det var ikke noe rart i det. I krig er det ikke lenger inflasjon på ord som frihet og demokrati. Da kunne det nemlig bli dyrt å bruke dem. Så situasjonen var ikke så forvirrende som den ved første øyekast kan synes å være i dag. De som sluttet seg til vårt forbund, gjorde det fordi de fikk tillit til våre kameraters holdning og fordi de ville kjempe aktivt for Norges frigjøring og for et nytt Norge.


Nå er okkupasjonstiden historie.


Men ungdomsforbundet har fortsatt arbeidet for selvstendigheten og framskrittet. Og landets historie viser at den radikale ungdommen alltid med friskt mot har gått løs på alle de viktige oppgavene som livet selv har stilt, og at dette i stor grad har bidratt til å skape alle de verdiene vi i dag ikke vil miste i Norge. Men vår historie viser også noe mer: At ungdommens og folkets rettigheter i dagens Norge er kjempet gjennom etter hard og seig kamp mot den politiske reaksjon.


Vi har gjort feil. Vi må være selvkritiske. Uten selvkritikken kommer vi ikke videre.


Vi setter oss som mål å bli en masseorganisasjon igjen – for det må vi bli om vi er vårt ansvar bevisst. Og vårt ansvar, våre oppgaver er i dag større enn noensinne. Vi må bli hørt når vi roper:


Bli fremfor alt ikke trette –

som mennesker blir etter kriger –

når grumset og griskheten kommer

i følge med motløsheten,

det varme råtnende dyndet

lagret av hundrede slektledd

hvor sinnet kan krype til hvile

og han som vi drepte kan oppstå


Mange er trette, motløse i Norge i dag. Og han er oppstått – krigen truer. Atomkrigen.


no-nukesjpg
Det er mye den samme kampen vi står overfor som den gang. Kampen for freden og mot atomvåpnene

De store oppgavene Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i dag stiller seg er derfor 


å samle ungdommen til aktiv kamp

for å verne om Norges selvstendighet

for norsk nøytralitet og norsk fredspolitikk

for atom{-våpen}fri sone i Norden

for vern og utvikling av det norske demokratiet.


Disse oppgavene er ikke særkrav fra kommunistene i Norge. Det er oppgaver som er stilt på dagsordenen av vår egen nasjon. De utgjør det nasjonale spørsmål i Norge – og hele vår nasjons utvikling krever at de løses.


Derfor ser Norges Kommunistiske Ungdomsforbund med tillit på framtiden. Fordi denne framtiden tilhører dem som har tro på sitt eget folks kraft til selv å rå i landet, til selv å lede det, til selv igjen å føre det fram blant de nasjoner som er med å skape fred i verden.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Oljeproduksjonen vil falle fremover

NORSK OLJEUTVINNING ETTER 2016


Av Kåre Wahl, Hammerfest


reuma-soljpg



I 2016 var det 74 oljefelter i drift på norsk sokkel. I alt ble det utvunnet 94,1 millioner m3 olje. Det er det samme som 1,62 millioner fat pr. døgn. Det er en økning på 3,4 % i forhold til året før. Fire små felter ble stengt i 2016, og to, Goliat og Ivar Aasen, ble satt i produksjon.


Opprinnelig inneholdt disse feltene 4700 millioner m3. Restvolumet av utvinnbar olje var 550 millioner m3 ved utgangen av 2016. Spørsmålet er, hvor lenge kommer disse feltene til å være i produksjon og hva kommer til av nye? Jeg ser 10 år fram i tida.


Som for gass er det stor forskjell på feltene. Det største er Ekofisk i Nordsjøen. Restvolumet er 80 millioner m3 ved utgangen av 2016, og produksjonen er 6,1 millioner m3. Som nr. to kommer Snorre med et restvolum på 69 mill. m3 og en produksjon på 5,7 mill. m3. På tredjeplassen kommer Grane med et volum på 38 mill. og en produksjon på 4,4 mill. m3.


psa-inspects-telecommunications-systems-on-ekofisk-norwayjpg
Ekkofisk-feltet har vært og vil fortsatt være helt sentral i norske oljevirksomhet


På den andre sida av skalaen har vi 40 felter hvor alle har en årlig produksjon mindre enn 0,5 mill. m3. Til sammen har de en produksjon på 6,7 mill. m3. Gjennomsnittet er 0,17 mill. Om 10 år må disse feltene være tømt eller ha en ubetydelig produksjon.


Videre har vi 10 felter med en produksjon mellom 0,5 og 1,0 mill. m3. og, med ett unntak, levetider omkring 5 år. Samlet har de en årlig produksjon på 6,7 mill. m3. Jeg regner med at også disse har en ubetydelig produksjon om 10 år.


Med et felts levetid forstår jeg feltets restvolum ved slutten av 2016 dividert på produksjonen i 2016. Men et felt tømmes ikke som en brusflaske. Når utvinninga starter, stiger produksjonen raskt til et maksimum der den blir en stund før produksjonen langsomt avtar og går ut i null. Goliat med et volum på 28,5 mill. m3 kan være et godt eksempel på dette. Produksjonen var forventet til å bli 5,4 mill. m3 det første driftsåret (2016). Deretter forventes den å avta relativt raskt til 1,7 mill. m3 pr. år for deretter å synke jevnt. Levetida forventes å bli ca. 15 år.


Det er altså 24 nå produserende felter som vil kunne bidra til produksjonen om 10 år. Men bare 3 av dem har en levetid (som definert over) som er større enn 10 år. Det er Ekofisk, Snorre og Valhall, Valhall lengst med 15 år. Eldfisk og Grane har levetider like under, Goliat og Ivar Aasen likeså. Ula bryter ut av dette mønstre med en levetid på 22 år, men med mindre produksjon.


oljeproduksjonenmar2014jpg
Det er ikke vanskelig å se hvilken vei det går


Alle disse feltene vil være i sin sluttfase om 10 år. Det vil si at produksjonen har sunket godt under dagens nivå. Ekofisk, Snorre og Valhall produserer i dag 21 mill. m3. I mangel av bedre bruker jeg 21 mill. m3 som et anslag for produksjonen om 10 år fra de av dagens felter som da ennå produserer. Det svarer til 0,36 mill. fat pr. døgn. Jeg lar det bli med det, og spør om hva vi kan vite om produksjonen om 10 år fra funn som i dag ikke er kommet i produksjon.


Det følgende tankeeksperimentet bygger dels på fakta som kan være nyttige. Men tankegangen forutsetter at alle feltene starter produksjonen nå. Det vil de selvfølgelig ikke gjøre. Men det har betydning for den konklusjon jeg avslutter med. Oljedirektoratet har utarbeidet oversikter over de aktuelle feltene.


Den første er over 9 felter som er godkjent eller besluttet for utvinning, blant dem er Johan Sverdrup med sine 282 mill. m3 og oppstart i 2019. Det forventes å ha en levetid på 50 år. Det gir en produksjon pr. døgn på 0,10 mill. fat. Men siden Johan Sverdrup vil få en lang startfase, dobler jeg dette til 0,20 mill. fat pr. døgn. De andre 8 feltene er små, om de alle er i produksjon om 10 år er tvilsomt. Jeg gjetter på at de vil bidra til produksjonen med 0,05 fat pr døgn om 10 år. Til sammen blir dette 0,25 millioner fat pr. døgn.


Videre har vi 9 felter i en avklaringsfase, blant dem Johan Castberg med 88 mill. m3 og en antatt levetid på 30 år. Dette gir 0,05 fat pr. døgn, men med samme begrunnelse som for Johan Sverdrup dobler jeg det til 0,10 fat pr. døgn. De andre 8 er små felter og igjen blir det et spørsmål om hvor mye de kan produsere om 10 år. Igjen gjetter jeg på 0,05 mill. fat pr. døgn. Til sammen blir dette igjen 0,15 mill. fat pr. døgn.


johancastbergprojectjpg
Illustrasjon av Johan Castberg-feltet


Den neste gruppen Inneholder 33 felter hvor vi også finner Gotha, Alta og Wisting. De 3 nevnte inneholder i alt 98 mill. m3, mens de 30 øvrige har en gjennomsnittsstørrelse på stusselige 2,5 mill. m3. Med en antatt levetid for alle 3 på 20 år, vil de 3 bidra til den totale produksjonen om 10 år med 0,084 mill. fat pr. døgn, jeg avrunder det oppover til 0,15 mill. fat pr. døgn. De andre 30 glemmer jeg.


Jeg har foran sett gjort 4 anslag for ulike bidrag til norsk oljeproduksjon om 10 år. Til sammen blir de 0,91 millioner fat pr. døgn. Jeg tror det tallet er for høyt, men skal ikke spekulere mer på det her. Alle kan selv gjøre det ut fra tallene foran.


Hovedpoenget her er at dagens oljeproduksjon er 1,62 millioner fat pr. døgn. Om jeg har rett, vil altså produksjonen om 10 år ha gått ned med minst 0,7 millioner fat pr. døgn. Det svarer til 7 Johan Sverdrup-felter.


Bilder/tekst: Knut Lindtner


Tilbake til Forsiden

Er dette et avtalt spill?

Denne artikkelen går helt på tvers av rådende oppfatninger av det som skjer i Syria akkurat nå. Jeg er usikker på de vurderingene som fremgår av artikkelen, men de er vel verdt å overveie. For det skjer et voldsomt spill bak kulissene som opinionen ikke har tilgang til og Meyssan påpeker flere forhold som ikke har kommet frem tidligere, forhold som er egnet å forvirre.

Han har helt til nå fremholdt i flere artikler, at Russland har et eget elektronisk våpenutstyr  som tidligere har hatt evnen til å sette ut av drift avanserte våpensystemer fra USA. Disse artiklene har vært gjengitt på derimot.no, men naturligvis er ikke innholdet i disse allment kjent i opinionen.


glacier_iceberg_under_water_1jpg

Som isfjell er det meste i politikken under overflaten



Og det også nødvendig å minne om at politikk er et komplisert spill med masker, hvor det meste foregår i skyggene eller under overflaten. Uttalelser som er ment for publikum og fungerer ofte som en høyere form for lureri og ikke som folkeopplysning.

Knut Lindtner


Donald Trump viser autoritet over alliansepartnere


Av Thierry Meyssan

La oss ikke forvirre av diplomatisk spill og konformitet i hovedstrøms-medier. Det som skjedde i dag morges har ingenting med meldingene derfra og konklusjonene deres å gjøre.


I dag skal USA angivelig ha fyrt av 59 krysser-raketter fra Middelhavet for å ødelegge Syrias flybase i Sha`irat. Det skal ha vært en ensidig aksjon for å straffe bruk av kjemiske våpen den syriske arméen skal være ansvarlig for.


1052425468jpg
Fra flyplassen  Sha`irat



Forbauset over nivået på en US-amerikansk reaksjon, drar alle kommentatorer slutningen at det er en helomvending (180°) i Trump-administrasjonen vis avis Syria. Endelig inntok det hvite hus samme holdning som opposisjonen i eget land og sine britisk-franske allierte. 

Men er det slik? 


 Nei, virkeligheten stemmer ikke med det som kommuniseres.


 
USA-kryssere klarte uhindret å passere luftrom som kontrolleres av nye russiske våpen, men russiske forsvarsvåpen kunne tilintetgjøre kommunikasjoner og Nato-ordrer. Ifølge general Philip Breedlove, ex-sjef i Natos overkommando, avgått i 2016, overgår russisk forsvar USA i konvensjonell krigføring med dette nye forsvarssystemet. De skal ha forstyrret styrings-mekanismene til rakettene, men gjorde det ikke nå, enten fordi Pentagon siden sist har funnet et teknisk svar eller fordi det var sjaltet ut av Russland. 


maxresdefault_69jpg
Den første episoden skjedde i Svartehavet våren 2014. Destroyeren USS Donald Cook måtte  til havn ved denne anledningen, fordi båtens elektroniske utstyr var slått ut.



Luftvernet i Syria omfatter S-300 bakke-luft-raketter og S-400. De styres av landets armé og betjenes av den russiske hæren. De skal fange opp angripende kryssere selv om det til nå aldri har vært aktuelt i kamp. Det dreier seg naturligvis om automatiske system, som heller ikke ble aktivisert. Det ble ikke skutt ut en eneste anti-rakett fra den russiske eller den syriske arméen.



Da USA-krysserne traff sine mål, rammet de en nesten tom flybase, nettopp evakuert. Altså ødela de en asfaltert flystripe med forlengst utrangert radar, fly, hangarer og hus. Men de rammet 12 personer, hvorav 6 døde på flybasen. Mens ikke en eneste krysser-rakett offisielt gikk tapt eller ble ødelagt, slo likevel bare 23 og ikke 59 inn i Sha´irat-flybasen.

 

Hva betyr denne maskeraden?


Fra og med innsettelsen prøver Trump på å endre USAs linje og erstatte pågående strider med nye former for samarbeid. Han inntok en holdning til spørsmålet om `Et større Midtøsten`, som skulle `knuse` IS-organisasjonene og ikke å `redusere` dem som forgjerne Obama og Kerry. 


 
De siste dagene har han anerkjent legitimiteten til den arabiske republikken Syria og på den samme måten legitimiteten til den demokratisk valgte president Bashar al-Assad. Han tok i mot Egypts president, feltmarskalt Abdel Fattah al-Sissi, Syrias allierte, og gratulerte ham med kampen mot jihadismen. Han har restaurerte en direkte kommunikasjonskanal mellom Washington og Damaskus. 


former_egyptian_military_chief_abdel_fattah_el-sisi_1jpg
Egypts president Abdel Fattah al-Sissi



Uansett har det vært Trumps problem å overbevise sine allierte om å knytte seg til hans linje, uavhengig av hva de har investert i politikken om å styrte den Syriske arabiske republikken.



Det er mulig, at president Trump, bare ved å se en video-snutt fra you-tube, har foretatt en kuvending i løpet av tre dager. Men det er mer sannsynlig at angrepet i dag morges er en videreføring av logikken i hans tidligere diplomatiske utspill. 



Gjennom angrepet tilfredsstilte president Trump opposisjonen i eget land, som i etterkant ikke kan gå så hardt ut mot ham. Hillary Clinton krevde i går som reaksjon på det angivelige gass-angrepet å bombe Syria. 


hillary-clinton_5jpg
"Is-dronningen" Hillary Clinton var naturligvis fornøyd med bombe-vedtaket



Trump beordret angrep mot en nesten tom flybase etter at han hadde informert hele verden, medregnet Russland og Syria om det samme.


 
Med unntak av Damaskus og livet til noen mennesker, vant han autoritet til å lede en breiere aksjon mot alle som bruker kjemiske våpen. Altså, så lenge som de eneste som er identifisert som brukere av disse våpnene ifølge FN er jihadistene.


 
IS, som også ble informert om US-angrepet av sine britisk-franske-tyske sponsorer, startet straks et angrep på Homs, som jo ikke lenger har en flyplass.



De neste dagene vil vi se hvordan Washington og deres allierte vil reagere på jihadistenes frammarsj. Først da vil vi vite om manøveren til Donald Trump og spillet mellom Putin og Bashar al-Assad har fungert.



Oversettelse Per Lothar Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner
  


Nå skjer det som har vært i emning

Krigen i Midt-Østen


Jan Hårstad  


Det som har skjedd i de timene som har gått siden Trump sendte 59 Tomahawk-missiler inn i Syria, er at mange folk både til høyre og venstre har fått det fryktelig travelt med å ombygge sine tanker om Trump.


trump_sikkatvinfojpg
Nå vil retorikken om Trump i våre medier og hos våre politikere endres: Med krigen i Syria er han blitt stueren.


  Det forteller meg at ingen av retningene har noen metode for analyse utover psykologisering og synsing. Og ingen gjør heller USAs historie gjeldende i debattene.


  Allerede i 1961, i sin avskjedstale, advarte president Eisenhower om at den militær-industrielle makten truet alt og alle i USA. Alle personer som går imot denne blir rett og slett fjernet eller drept. Listen er lang.


  Det kunne også Trump blitt hvis han gjorde det, men 7 april 2017 forenet han seg med de zionistiske neocons med å starte opp krigen mot Syria som de ikke klarte å få Obama til. Som israelsk presse hysterisk av glede uttrykker i dag: verdensordningen er gjenopprettet.


  Hva betyr det? Det betyr at USA og Nato skal krige for at Israel skal bli StorIsrael etter modell av de visjonene som allerede Theodor Herzl uttrykte: fra Eufrat til Nilen.


hakbari20130109130019417jpg
Theodor Herzl var en østerriksk-jødisk journalist som grunnla den politiske sionismen. (Wikipedia)


  Det er verdt å erindre at rundt 25 prominente neo-cons, flest jødiske, begynte å jobbe for at USA skulle smadre Irak allerede 1996-97 og fikk arbeidet sitt fullbyrdet i mars 2003 - med bare løgner som påskudd.


  Det var en prominent zionistisk redaktør i Los Angeles som rett og slett tok til orde for at Obama burde drepes fordi han ikke kriget i Syria.


  Som jeg har redegjort for her på derimot.no: Israel har holdt store militærøvelser lenge med tanke på å knuse Hamas på Gaza og Hizballah i Libanon/Syria.


  Med Tomahawk-missilene over Syria gir USA et klarsignal til Israel at: vær så god, sett i gang og krig. Derfor er det en enorm lettelse blant israelske kommentatorer.


    Og følgende er sagt: siden den offisielle Libanesiske Hæren har godt samarbeid med Hizballah, utgjør Libanon en samlet fiende. Israelske generaler truer med å legge millionbyen Beirut flat!


beirutjpg
Beirut er hovedstaden, største by og havneby i Libanon. Beirut har omtrent 1,8 millioner innbyggere. Beirut er en av Midtøstens mest sammensatte byer, med mange etniske og religiøse retninger innenfor byen. (Wikipedia)


    Det viser seg også at Merkel, Hollande, May og Brende syns det er strålende med krig mot Syria og åpenbart er det ikke noen problemer med å sette inn NATO i krigen også.


    Men nå er det slik at folkene i både USA og Europa er mistenksomme mot politikere og media og nye krigsprosjekt vil polarisere Vestens samfunn.


    All erfaring fra USA-ledete kriger i islamske stater, viser til at USA havner i hengemyrer av terror, gerilja og folkekrig og sånn vil det også bli når de skal hakke opp Syria. Det kan sogar hende at deres leiesoldater i Qaida og Islamsk Stat vender seg mot dem?


    Det er absolutt ikke ment som propaganda-retorikk fra min side, men heller nøktern analyse: Syriakrigen med Tyrkia-USA-Russland-Iran etc kan godt bli inngangen til den tredje verdenskrig. Det er faktisk vanskelig å finne argumenter for at den ikke skulle bli det.


hitler-milosevic-putin-480x383jpg
For å myke opp opinionen i vestlige land brukes hitlerisering av fiendene. Uten lydige og villige medier hadde ikke befolkningen godtatt bombingen, krigene og invasjonene av andre land.

    Hele det norske etablissementets media heier jo på USA og hitleriserer Assad i kjent stil som helt fra serbiske Milosovic, irakske Saddam, libyske Ghaddafi.


    For folk som har levd en stund begynner faktisk dette å bli kjedelig trivielt; vi har opplevd det samme gang på gang. Bombingen av Serbia begynte også med en falsk flagg operasjon som SVs Erik Solheim gikk god for og anbefalte Natobombing - som kom med depleted (utarmet) uran. Derved var hans internasjonale karriere sikret.


    Den nåværende "venstresida" deltar knapt i noen krig mot imperialistisk krig og velger rollen som tilskuere. De tror det blir mere stortingskarrierer av dette i fotsporene til Bombe-SVs Natofraksjon.


    Nå drar jeg til fjells og takker for kommentarer jeg får se på senere.

Det er motstand innad i USA mot krigspolitikken

Mens verden står på randen av storkrig, kanskje med alt-ødeleggende atomvåpen, kan det være verdt å minne om at det fortsatt finnes fornuftige stemmer innad i USA - helt på tvers av partiskillene. Disse skillene er i dag fullstendig kunstige noe vi også opplever i Europa. 

I dag dreier motsetningene seg om USA skal kunne fortsatt bombe seg til lydighet eller om de finner sin nye plass som en av verdens store makter - men ikke den eneste. De er et tankekors at krefter i USA er villige til å sette hele menneskehetens fremtid på spill for ikke å måtte tre ett skritt tilbake. 

hydrogen-bomb-63146jpg

Og ikke minst er det et tankekors at norske politikere som ellers i Europa har "forståelse " for eklatante brudd på internasjonale lover og folkeretten - som de ellers bruker når det passer seg slik. En slik form for prinsippløshet forteller om forfallet i den vestlige politikken, om dobbeltmoral og fullstendig knefall for maktspråket så lenge vi er tjent med det.

Knut Lindtner


Rand Paul:


randjpg


Angrepet på Syria må godkjennes av kongressen.


Ved senats-valget i november 2016 fikk Paul 57,3 % som republikansk kandidat i Kentucky. Han er sønn av ex-senatoren fra Texas, Ron Paul, som også har advart utallige ganger mot en aggressiv linje fra USA i verden.

 

Umiddelbart før US-angrepet med tomahawk-raketter mot Syrias territorium advarte Ran Paul: Krig gjør situasjonen i Syria enda verre.  


Mens president Trump fortalte om planlegging av mulig angrep på Syria og ville diskutere et angrep med forsvarsminister James Mattis, gikk Paul ut med en advarsel om at et slikt angrep krever kongress-godkjenning.


nikki_haley_confederate_flagjpg
Nikki Haley, ikke en fredsdue akkurat. Men det var heller ikke USAs forrige FN-ambassadør som også var kvinne.  


Senator Paul refererte til uttalelser fra USA s FN-ambassadør, Nikki Haley, som ville gå til krig uten godkjenning fra kongressen. Mens nåværende og tidligere US-administrasjoner har brukt tillatelsen fra 2001 som blanko-fullmakt til å angripe terrorister hvor som helst, har angrepet mot Syria ingen som helst relasjon til al-Qaida.

 

Det vil være å tolke vedtaket om kamp mot terror fra 2001 langt utover det troverdige.


Behovet for godkjenning fra kongressen av en krig for `regime-skifte` i Syria, stanset Obamas krigs-planer i 2013, særlig fordi det britiske parlamentet stemte mot krig. Folkene i Obama-administrasjonen begynte da å bearbeide kongressen for å se om den kunne få flertall for krig. Da det ble klart at de ikke ville få godkjenning til nok en krig, og Putin på samme tid intervenerte med å få til en avtale om å fjerne kjemiske våpen i Syria, droppet de forsøket på storkrig, trass i at Obama-administrasjonen var innstilt på å gå til krig uten godkjenning fra kongressen. 


hillary-clinton-staring-696x392jpg

Enda en krigshauk, Hillary Clinton, tidligere utenriksminister under Obama. Startet krigen som ødela velferdstaten Libya. 


USA-presidenters lyst til å gå til krig i nyere tid uten behandling og tillatelse i US-kongressen har lagt et tungt press på en kongress, når den ikke åpent våger å utfordrer slike skritt, selv om presidentenes krigslyst øker faren for storkrig, også mulighet for krig mot Russland. Med en slik behandling blir det tøffere for de folkevalgte å benekte sin rolle i beslutningen om krig.

Senator Paul advarte også fordi et USA-angrep for å `skifte ut regimet` kan gjøre sakene mye verre, for det kan føre enda mer militante aksjoner i den syriske borgerkrigen.


Jason Ditz, April 06, 2017, oversettelse, Per Lothar Lindtner, 6/4-2017. 

Bilder/tekst: Knut Lindtner 


Tilbake til Forsiden

Beordret telefonavlytting av Trump


3df21e2900000578-4281150-former_president_barack_obama_during_trump_s_inauguration-a-24_1488660425141jpg

Det foregår i maktens korridorer i USA. Når nå Trump har falt til fote og gjør det Hillary var tiltenkt, vil også de kritiske stemmene i vår del av verden dempes. For hvem vil kritisere krigspolitikk? Krig er vel ikke farlig - det er det normale.


Denne artikkelen skulle jeg offentliggjøre samme dag som neocons overtok styringen av USAs utenrikspolitikk, altså da USAs bombing av nok et land i Midt-Østen startet. Den er nok noe passé i den forstand at en ny dagsorden er satt - krigens. Men det kan likevel være greit å seg og merke seg noen av triksene som "demokratene" benytter sag av i nært samarbeid med de hemmelige tjenestene. Og Obama er ikke så stue-rein som mange vil ha det til. det fremgår også av artikkelen.


Knut Lindtner




Susan Rice (Obamas sikkerhetsrådgiver) beordret spion-byråer å skaffe «detaljerte opplysninger» om Trumps telefonsamtaler.


Av Alex Christoforou


Mange personer har vært innblandet i Obama-administrasjonen for å lansere et politisk spionprogram.


susan-rice-391616-1-402jpg
Susanne Rice


Sannheten om hvordan Obamas Hvite Hus misbrukte sin makt og spionerte på så å si alle, kommer nå fram i mainstream medier. Susan Rice er direkte innblandet i en skandale som får Watergate til å se ut som barnemat. Her er spionering rettet mot en presidentkandidat.  


Zerohedge beskriver det som skjer best:


Det er en stadig voksende mistanke om at dette var en operasjon som var et direkte, målrettet forsøk fra Obama-administrasjonen ved å ta i bruk USAs etterretnings-apparat for å bryte ned en politisk motpart.


Daily Caller har nå avslørt at tidligere president Obamas nasjonale sikkerhetsrådgiver Susan Rice beordret USAs spionbyråer til å produsere «detaljerte opplysninger» om telefonsamtaler som involverte Donald Trump og hans hjelpere mens han var presidentkandidat - dette ifølge tidligere tidligere USA-advokat Joseph di-Genova.


20160318084130001_hdjpg


«Det som ble produsert av etterretningen på begjæring fra miss Rice var detaljerte opplysninger om mottatte samtaler med avslørte Trump-ansatte i fullstendig lovlige samtaler med forskjellige mennesker» fortalte diGenova til Daily Caller News Foundation Investigative (DCNF) på mandag.


«De overhørte samtaler med alle Trumps ansatte, eller andre de snakket med» sa diGenova. Men ingen ulovligheter ble avdekket. «Kort sagt, den eneste tilsynelatende ulovlige aktiviteten var å avsløre hvem som ringte».


Daily Caller rapporterer videre:


Tidligere oberst James Waurishuk, en NSC-veteran (National Security Council) og tidligere visedirektør for etterretning ved USAs sentralkommando, fortalte til DCNF at mange hender måtte ha vært involvert i løpet av Obama-administrasjonens tid for å lansere et slikt politisk spionprogram.


centcom_investigation_0_534782_ver10_640_360jpg
Oberst James Waurishuk


«Overvåkning er i utgangspunktet et ansvar for National Security Agency», sa James Waurishuk. (en NSC-veteran (National Security Council)) De som overvåker må vente på veiledning når ett av de andre byråene sier: ’vi ser på denne spesielle personen som vi gjerne vil avsløre’».  


«Advokatene og rådgiverne ved NSA ville sikkert snakket med advokatene og medlemmene av rådet til CIA, NSC, direktøren for nasjonal etterretning eller med FBI», sa han. «Det er utrolig i hvilket omfang administrasjonen så etter informasjon om Donald Trump og hans ansatte, hans kampanje-team og hans overgangsteam. Dette er virkelig alvorlige saker».


Michael Doran, tidligere seniordirektør i NSC, fortalte DCNF mandag at «noen blåste hull i muren mellom nasjonal sikkerhet og partipolitikk. Dette «var en informasjonsstrøm som skulle vært hermetisk avstengt fra politikken, men Obama-administrasjonen fant en måte å sprenge et hull i den muren på», sa han.


hole-in-the-walljpg
Når det er sprengt et hull i muren har den ikke lenger særlig funksjon


Doran påstår at det ble begått potensielt alvorlige forbrytelser fordi «dette er lekkasjer av enestående etterretning».  


«Dette er en forbrytelse» sa han til DCNF. «Og du kan få ti år for det. Det er et enormt misbruk av systemet. Det er ikke meningen at vi skal overvåke amerikanske borgere. Enda alvorligere enn denne forbrytelsen er bruddet på publikums tillit».  


Waurishuk sier han var mest forferdet over at «de nå bruker nasjonale etterretningsmetoder og kapasitet til å spionere på en valgt, men ennå ikke innsatt president».


«Vi ser en potensiell konstitusjonell krise, ut fra det synspunktet at det er brukt mye kapasitet som skulle vært brukt til å sikre og beskytte landet», sa han.   «Og nå er det blitt brukt til politiske formål av en sittende president. Dette er en helt ny presedens».  



Oversatt og bearbeidet av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

 Tilbake til Forsiden

En oppsummering om gassangrepet til nå

Hva skjedde i Idlib?


maxresdefault_68jpg
Karin Leukefelt er Junge Welt sin fast stasjonerte reporter i Syria


Karin Leukefelt fra Damaskus


Brüssel-konferanse om Syria overskygges av angivelig giftgass-angrep. Vesten fordømmer regjeringen i Syria uten bevis.


Egentlig skulle det vært drøftinger 4. og 5. april i Brüssel om hvordan Syria og naboland kan støttes framover. Frederica Mogherini, EUs utenriksminister var med vise-ministrer fra Tyskland, Norge, UK, Qatar og Kuwait, samt FNs ansvarlige, Staffan De Mistura invitert.


Fra 70 land og internasjonale hjelpeorganisasjoner var representanter reist til hovedstaden i EU-landet Belgia for å drøfte hvor mye penger, til hvilke områder, hvor mye som skulle gå til naboland og hvordan betingelsene for hjelpen skulle se ut. 

 

Men allerede før starten av de første samtalene ble dagsorden satt av et luftangrep i Khan Sjeikhun en landsby i den syriske Idlib-provinsen. Over 70 ble drept 4/4-17, 100 skadet. Et sykehus som tok seg av skadde ble beskutt med en rakett. Nyhetene om et angivelig angrep med giftgass ble spredt av en væpnet opposisjon i landsbyen. De sa at enten russiske eller syriske kampfly var ansvarlige. `Syrias observasjonspost for menneskerettigheter` (SOHR) i London sørget for global spredning av versjonen.


hqdefault_49jpg
SOHR, som vestlige store medier flittig siterer, er et en-manns-foretak fra Coventry i UK. Vestlige medier bruker naturligvis informasjonen derfra fordi den passer inn i den virkelighetsbeskrivelsen som en ønsker å fore publikum med. Hvorfor sender de ikke sine egne journalister til Syria, feks. til Aleppo eller nå til Idlib?


Etilaf i Istanbul (den `nasjonale koalisjonen`) krevde ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd. Straks fordømte Mogherini angrepet og mente president Assad hadde ansvaret. Lynraskt la Frankrike, UK og USA fram resolusjons-forslag i FNs sikkerhetsråd. US-utenriksminister Rex Tillerson ba Russland om å stoppe Syrias president. Men FNs Staffan De Mistura ba om internasjonal gransking og advarte mot altfor rask utpeking av skyldige.


Da hadde Russlands forsvarsdepartement allerede uttalt at de ikke hadde angrepet noe fra luften på det aktuelle tidspunktet. Syrias flyvåpen hadde bombet et våpenlager, der det trolig ble produsert eller lagret giftgass. Russisk luftovervåking obersverte `syriske fly angripe et sentralt ammunisjonslager og militær-utstyr i østlige utkanter av Khan Sheikhun mellom kl 11 30 og 12 30`, sa talsperson for det russiske forsvarsdepartementet, generalmajor Igor Konasjenko: `På det området var det også verksteder, der en fylte bomber med giftige stoffer. Symptomer som vi kunne se på video-bilder fra Khan Sjeikhun, tilsvarte det vi observerte etter angrep med kjemiske våpen i Aleppo`, avsluttet Konasjenko. 


3162931jpg
Igor Konasjenko


Russland har videresendt granskings-materialet til FN-organisasjonen for beskyttelse mot kjemiske våpen, OPCW, som skal gå gjennom materialet.


Syrias armé-ledelse og Syrias UD fordømte giftgass-attakket som `forbrytelse mot folket i Khan Sjeikhun` og gjorde de væpnete gruppene ansvarlige. En talsperson for arméen sa det slik: `Syrias væpnete styrker har aldri brukt kjemiske våpen mot befolkningen og kommer aldri til å gjøre det`. Angrepet ved Khan Sjeikhun ble gjennomført av Suchoi Su-22-kampfly. De kan ikke medbringe kjemiske våpen. Syria undertegnet i 2013 konvensjonen som forbyr bruk av kjemiske våpen`, sa viseutenriksminister Feisal Mekdad i intervju med kringkasteren Al Mayadeen.


Karin Leukefeld, JW, 6/4-2017. Oversettelse Per Lothar Lindtner, 6/4-17.

Bilder/tekst: Knut Lindtner           

Tilbake til Forsiden

Du må kjenne deg selv og din fiende før du går til krig

Krigføringens kunst og 3. verdenskrig


Av Jan Hårstad

Boka "Krigføringens Kunst" av Sun ZI utkom flere hundreår før Kristus og er sammen med tyskeren Clausewitz verker, det mest filosofiske som er blitt skrevet om krig.
  Clausewitz var Hegelianer og oversatte hans tenkning til praktiske krigsteorier.


51715_1jpg

 
  På den tida Sun Zi levde var krig sett på som en ridderlig konkurranse og derfor er det noe edelt og lyrisk over hans bok som også avspeiler kinesisk visdom. Og da Damm Forlag i 2006 utga en illustrert praktutgave, er dette virkelig noe å eie. Jeg har brukt min utgave. Grundig og.


 
  Når nå euro-amerikansk imperialisme, ledet fra Washington, på død og liv skal ha en tredje verdenskrig, slår det meg at de lager en ny bok som kunne hatt tittelen "Anti-Sun Zi". Absolutt alt lederskapet i Washington sier og gjør går imot advarslene og klokskapen til Sun Zi. I stort som i smått.



  Kanskje det viktigste er dette: hvis du har en stat og denne staten er plaget av dårlig økonomi, politiske motsetninger og liten begeistring for lederne, ja, så må man ikke finne på å føre krig.



  Iallfall ikke føre kriger som ligger i fjerne land og som det koster formuer å drive logistisk.


us-war-afghanistan-barack-obama-nationalturk-0245jpg
USA er fortsatt i Afghanistan på 15. året og er i ferd med å tape krigen. Hva gjør de der egentlig? Hva gjorde Norge der?


  Allerede etter få år av Afghanistankrigen begynte jeg å få en følelse av at dette ville USA tape og havnet i en debatt med en militært sakkyndig på document.no.



    Å frakte inn enorme mengder våpen, ammunisjon og drivstoff via fly til Bagrambasen der, kostet formuer selv om Norge i særklasse subsidierte. Så man begynte å sende skip med krigsmateriell til Karachi i Pakistan og laget konvoier av trucker i retning Khyberpasset.



    Allerede ved utgangspunktet var dette mislykket da Taliban hadde kadre som deltok i lossing av amerikansk krigsmateriell ved havna og kunne fortelle lederne når konvoien dro og hva den inneholdt.



    Den ene konvoien etter den andre brant opp før den kom til Afghanistan. Helt astronomiske tap i dollar.


alg-burntvehicles-jpgjpg

Nedbrent transport-materiell fra USA, helt nord i Pakistan.



    Så skrev min motdebattant: Ja, men noe kommer igjennom - som om USA var en evighetsmaskin av velstand og rikdom.



    Før USA gikk inn i Afghanistan i oktober 2001 sa de russiske generalene med lang erfaring,til USA: dere må ikke finne på å gå inn der for Pashtunstammene er et ledende krigerfolk som vil kjempe til siste mann for å knuse okkupanter av alle slag.



    Situasjonen i dag: USA/Nato taper mot Taliban og generalene trygler om ytterligere titusener av nye soldater.



    Ingenting er så dyrt som krigføring. Og USA holder seg med minst 500 store og små baser verden over som koster millioner dollar i timen om vi tar med hangarskipsflåten.


    Sun Zi ville ha sagt noe sånt: Vi må komme oss ut av Afghanistan under en ærefull fredsløsning. Eller: Vi har mer enn nok med å vinne krigen mot Taliban, selv den er for risikofylt og kostbar.



    Men det er ikke slik det tenkes i Washington. Nei, heller dette: siden vi er verdens supermakt, kan vi skape våre egne realiteter. Vi trenger egentlig ikke bry oss om prosaiske saker som krigens økonomi og innvirkning psykisk på nasjonen.


pun2jpg

Ingen utenlandske krigsmakter har vunnet i Afghanistan. Her krigere fra Taliban.


Derfor har da Trumpene i løpet av noen uker klart det mesterstykke å provosere fram krigstilstander mot:


    NordKorea.
    Iran
    Syria
    Russland


Og de har trappet opp handelskriger mot Kina og Tyskland og er iferd med å fordrive Tyrkia fra Nato med sin allianse med kurdiske PKK.



    Med en slik type ikke-tenkning kan det bare gå en eneste vei: rett mot tredje verdenskrig.


99_bigjpg



    Det er faktisk veldig godt gjort å ikke se eller forstå dette.
Det eneste bidrag til en ny type krigsfilosofi som USAs Rand Corporation og Brookings har kommet med det siste tiåret, er teorien om CREATIVE CHAOS.Og det består i å væpne sånne som IS og Qaidas og slippe dem løs på stater som Vesten ikke liker, såsom Libya og Syria.



    Resultatet har vært at ingen kontrollerer dette kreative kaos lenger og kaoset har allerede gjort seg gjeldende i St.Petersburg, London og Paris. Og det vi har sett så langt er bare begynnelsen. Det blir nå kreativt kaos verden over.



  Det er ikke slik at det innen Nato er noen massiv enhetlig blokk av begeistring for USAs ledelse. Tvert om ønsker mange generaler i Nato- stater at man skal slutte med sanksjoner mot Russland og droppe nynazistene som herjer i Ukraina. Det sies høyt og tydelig i mange stater av utenriksministre likeså.



  Men det er ikke der Norge er. Norge har ikke en eneste innvendig mot USAs opptrapping mot tredje verdenskrig.


borge-brende---jpg

Det er lettere å forutse Børge Brendes tenkning enn været i Sahara. Han mener alltid det samme som USA. Han trenger ikke tenke - bare hvordan han skal si det, slik at det virker som tenkning.



  Det er heller slik at det offisielle Norge står og applauderer og sender ut våre beste soldater til de amerikanske killing Fields - uten debatt og uten hemninger.



  Norges opphør av tradisjonell basepolitikk ved 300 US Marines til Værnes Garnison diskuteres ikke, heller ikke det som sminker seg som «venstre", fra Senterpartiet til Rødt, tar fatt i dette.



  Det er på tide å gi den store Sun Zi det siste ordet:



  "Om du verken kjenner deg selv eller fienden, vil du være i fare i hvert slag."


science-fictionjpg

En fiksjonsverden. Men den er ikke virkelig selv om den virker slik.



    Akkurat der er vi nå. I en fiksjonsverden.
    Oppvåkningen vil bli smertelig og forferdelig.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Når journalistikken bli statsmaktens redskap

Patrik Paulov:

Kjemisk gassangrep i Syria og journalistisk sammenbrudd


Rapporter om kjemisk krigføring i Idlib-provinsen 4/4 er siste eksempel på journalistisk kollaps. Så fort det dreier seg om Syria eller en krig der vestmaktene har bestemt seg for at et regime med `blodtørstige ledere` må fjernes, virker det som om all granskende journalistikk og kritisk tenkning går opp i røyk.


syria-gas-attack-idlib-province-1jpg



Det finnes journalister som aldri tviler. Bare timer etter at fryktelige bilder av døende barn og voksne i byen Khan Sheikhoun ble spredt via global-medier, visste Aftonbladets Wolfgang Hansson hvordan situasjonen var. 



`Syrias diktator lurte verden` er forklaringen fra utenrikskommentator i Sveriges største avis. Hansson hevder at `Bashar al-Assad enten løy for verden om at Syria ga fra seg alle kjemiske våpen etter avalen med FN i 2013 eller har produsert nye`. Hvorfor Assad våger å gasse i hjel barn for åpent kamera? Hansson har svaret: `Han har Putin i ryggen og er ikke lenger redd for amerikanske bombe-angrep. Med utsulting og kjemisk krig prøver han å tømme opposisjonens siste bastioner for sivile`. 

  

Wolfgang Hansson er dessverre ikke alene. I SVTs aktuell-sending samme kveld er en ikke like bombesikker på hvem som står bak, men utgangspunktet og analysen er den samme.



Gransking av kilder eller diskusjon om vansker med å kontrollere hva som faktisk skjer, får vi ikke. Ikke noe ble nevnt om at byen er kontrollert av krefter som FNs sikkerhetsråd har kalt terrorister, ikke en gang et varsel om at det er vanlig i krig, at de involverte prøver å svartmale motstanderne for å få internasjonal støtte. Aktuelts Anna Hedenmo velger heller å spørre sin journalist-kollega Stefan Åsberg: `Hva er grunnen til at regimet dreper sin egen befolkning?`


11c639d3cf996632eed508d4eb1ce248jpg

Lyger du en gang blir det stilt spørsmål ved alle sannhetene dine


 
Rapporter om kjemiske angrep minner oss om mediale vulkanutbrudd under frigjøring av Øst-Aleppo i desember 2016. Etterpå viste det seg at `advarslene` fra opposisjons-aktivister om at Assad var i gang med massakrer på ti-tusener frihetselskende Aleppo-innbyggere var en bløff. FN-statistikk påviste i etterkant at 75 % av innbyggerne i Øst-Aleppo foretrakk å søke hjelp og beskyttelse i områder, kontrollert av regjeringen. De 25 % som ikke opplevde regjeringen som frigjørere, var i stor grad væpnete menn og deres framiliemedlemmer. 



Når fokus nå rettes mot byen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen virker som om alle tidligere feilrapporteringer er helt glemt. 


1) Først til påstanden om at det bare er to sider i Syria, som er anklaget for å bruke kjemiske våpen i konflikten; Assad-regjeringen og IS, den islamske stat. Det er usant. En tredje part er flere ganger pekt ut her: I Vesten heter de `opposisjon` eller `opprørere`. 



Faktisk var det anklager mot `opprørerne` som fikk Syrias regjering allerede i 2013 til å be FN komme til Syria og undersøke bruk av kjemiske våpen. Så sent som for noen uker siden overleverte regjeringen e-informasjon til FN om at terrorist-stemplete Jabhat al-Nusra har fraktet og lagret kjemiske våpen på syrisk jord. Og ikke bare Assad har rettet mistanke mot væpnete grupper. I 2013 sa Haytham Manna, opposisjonsleder i eksil, at `al-Qaida i Syria bruker kjemiske våpen`. I april 2016 la Amnesty fram en rapport om `væpnete opposisjons-grupper` bak krigsforbrytelser under angrep mot Sheik Maqsoudi i nordøstre Aleppo. Det ble da poengtert av Amnesty at det trolig ble brukt kjemiske våpen. 


al-qaeda-in-syria_1jpg
Dette er Al-Qaida-krigere i Syria - ikke IS



2) Påstander om `opprørere` / `opposisjon` som kontroller Khan Sheikhoun og øvrige Idlib, er mildt sagt en kosmetisk omskriving. Idlib var og er bastion for ekstremister fra al-Qaida fra 2014, uavhengig av hvilke navn gruppene bruker nå eller allianser de inngår i. Faktum er at Idlib styres av de gruppene som før styrte i Øst-Aleppo og Amnesty pekte ut som krigs-forbrytere og mulige innehavere av kjemiske våpen. 



3) Russland hevder `det ble utløst dødelige utslipp av kjemiske gasser fordi Syrias flyvåpen     bombet `opprørernes` lager av forbudte kjemiske våpen`. Vi kan naturligvis ikke vite om det er sant eller ei, men det er en mulig forklaring på at giftgass spres og forårsaker massedød. SVT nyheter påpeker likevel at `informasjonen fra Russland må tas med en klype salt, for landet er nært alliert med Syria`.



På informasjon fra andre siden, eksisterer ikke slik kildekritikk. Er det ingen grunn til å være kritisk til informasjon fra mennesker som opptrer helt fritt i et område, kontrollert av al-Qaida eller andre ekstremister og mottar støtte fra utenlandske makter?


hqdefault_47jpg
Shajul Islam til venstre

 
I SVT-reportasjen var mangel på kildekritikk åpenbar. Legen Shajul Islam er utdannet i UK og ble intervjuet som vitne fra Khan Sheikhoun. For 4 år siden ble han og flere unge menn i UK mistenkt for terrorisme i Syria og så tiltalt for å ha kidnappet to vestlige journalister. Han ble aldri dømt, men strøket fra UKs lege-register. Ikke noe av det kom fram i intervjuet. 



4) Kildekritikk er like fraværende i hyllingen av de hvite hjelmene. Er det ikke noe spesielt ved at de alltid er til stede i al-Qaida-områder i Syria? En absolutt mulig forklaring på dette er de tette båndene mellom ledende ekstremister og de hvite hjelmene. 



Den franske hjelpearbeideren Pierre Le Corf fikk oppmerksomhet da han var på besøk i Øst-Aleppo, tidlig i 2017. Besøket i hovedkvarteret til de hvite hjelmene ble dokumentert på film. Han så da at det lå i samme kvartal som al-Qaida-gruppen Jabhat al-Nusras hovedkvarter. Og bygningene deres var prydet av symbolene til begge to. De hang ved siden av hverandre. 



Organisasjonen Svenska läkare för mänskliga rettigheter har foretatt en kritisk analyse av de hvite hjelmenes innsats. På basis av egen medisinsk ekspertise har de gransket filmene fra de hvite hjelmenes aksjoner. Legene har bl a sett at det som framstilles som livreddende innsats ville vært livstruende om det i virkeligheten ble utført slik. US-journalisten Stephen Kinzer, Boston Globe, kalte nylig de hvite hjelmene `al-Qaidas og syriske jihadisters PR-byrå`.


hqdefault-2_2jpg

Stephen Kinzer



5) Ethvert tenkende menneske må stille seg spørsmålet Cui bono? Eller: Hvem tjener på et bestemt scenario. Hvorfor skulle Damaskus-myndighetene utføre en handling de vet vil stemple dem som `kaldblodige barnemordere`, i verdens øyne? Hvorfor skulle de på denne måten sabotere sitt eget iherdige arbeid med å prøve å overbevise den vestlige verden om at Syria står for en legitim og nødvendig kamp mot terrorisme? 



Hvorfor skulle de velge å undergrave hele fredsprosessen i Genéve og Astana som akkurat nå er eneste håp om å få til en forhandlingsløsning på sikt og gjøre det mulig å bygge landet opp igjen? Og om Assad-regjeringen er villig til å opptre så hensynsløst at de ikke en gang går av veien for å gasse ihjel sivilbefolkningen, hvorfor valgte den da å inngå fredsavtaler, som ga de samme kamp-gruppene amnesti om de la ned våpnene - alternativt fikk fritt leide til Idlib?


hqdefault_48jpg


 
Den irske journalisten Patrick Cockburn i London Review of Books skrev tidligere i år: `I Syria har fabrikkerte nyheter og ensidige rapporter overtatt dagsorden i medier på en måte som vi trolig ikke har sett siden 1. verdenskrig`. Cockburn mener det skyldes at `vestlige medie-hus helt og holdent har `outsourset` til opprørerne å dekke det som skjer. Cockburns artikkel tar utgangspunkt i Aleppo, men kunne like gjerne ha handlet om Khan Sheikhoun.


Patrik Paulov, Proletären, Sverige, 5/4-2017. Bearbeidet til norsk, Per Lothar Lindtner, 6/4-17.
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden


Det usynlige folkemordet

Dette innlegget er hentet fra Øivind Andresens Blogg


Dagens Næringsliv har 1/4 en reportasje om «Giften på pampasen» som handler om bruken av Monsantos plantevernmidler  i Argentina. Journalist Hilda Nyfløt har besøkt landsbyer i den nordlige Argentina der mennesker er hardt ramma av sprøytemidler gjennom 20 år.


8a7c40833ba7ff45ee1a4efc93994e87-800x510jpg

Foto: Hilda Nyfløt, Dagens Næringsliv


Bildet over viser ni år gamle Aixa Ponce fra landsbyen Avia Terai der småflyene slipper sprøytemidlet Roundup på den genmodifiserte soyaen noen meter fra husveggene.



Aixa har føflekker over hele ansiktet. Hun har en dukke der hun har malt fire prikker i pannen med blå tusj.  Også  mange andre barn og voksne er offer. Norge har gjennom Oljefondet investert over tre milliarder i Monsanto.


monsanto-logo_1jpg
Monsanto Company er et amerikansk multinasjonalt selskap som er mest kjent for produksjon av genetisk modifiserte organismer. (Wikipedia)



Hilda Nyfløt intervjuer Norma Herrera fra tettstedet Ituzaingo utenfor Cordoba, Argentinas nest største by. Hun sier:

Du finner ikke barn med kreft her. De er alle døde …….. Det er ikke slik at barna blir født uten armer eller ben. De mangler innvendige organer.



Roundup er tryggere enn bordsalt

Nyfløt skriver videre:

Det var Monsanto som først lanserte plantevernmidlet Roundup med glyfosat som aktiv ingrediens på 1970-tallet. 20 år senere kom det med de første GMO-frøene og soyabønnene kalt Roundup Ready (RR), designet for å være med resistente mot sprøytemidlet. Slik døde ugresset uten at avlingene tok skade. En genial pakkeløsning signert samme selskap. «Roundup er tryggere enn bordsalt», reklamerte Monsanto.


monsanto-roundup-glyphosate-chemicaljpg



På 90-tallet skjøt salget i været. Privatiseringen lå til rett for tung industriell landbruksforvaltning, slik at storeiere fikk større områder mellom hendene.  Skogene ble hugget, åkrene vokste. Slik ble Argentina verdens tredje største soyaprodusent, hovedsakelig av soya som selges som dyrefôr i Europa og Kina. Da patentet på Roundup løp ut, kom en rekke andre internasjonale selskaper på banen med sin glyfosatblandinger. I dag finnes intet mindre enn rundt 750 forskjellige.

Etter hvert ble ugresset resistent, noe som førte til enda sterke stoffer som er blitt pøst ut i mye større omfang.



Usynlig folkemord



Professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Cordoba, Paul Montenegro, sier til DN:
Etter å ha vært utsatt for denne cocktailen av plantevernmidler i to tiår, er det blitt et usynlig folkemord.



Men Monsanto og de andre frø- og kjemikaleprodusentene som Syngenta og Dow Chemical fortsetter å  hevde at «glyfosat er trygt».


82350_syngentaflowerwebjpg




En historie svartere enn natta



Et av det mest uhyggelige trekkene ved kapitalismen er hvordan de kjemiske selskapene bare fortsetter å pøse sin gift over mennesker og natur uten at noen ser ut til å kunne stoppe dem. Tvertimot styrker de sin makt. Dette til tross for at de har en lang historie som er svartere enn natta.



Tyske Bayer AG er i dag et skritt nærmere oppkjøp av selskapet Monsanto. Bayer har 120 000 ansatte og Monsanto har drøyt 25 000. En slik fusjon vil skape et selskap som kontrollerer 25% av markedet for salg av frø og plantevernmidler.



Seks multinasjonale selskaper – Bayer, Monsanto , BASF, Dow Chemical, Syngenta (sveitsisk)  og DuPont – kontrollerer i dag 75% av verdensmarkedet for plantevernmidler og frø.



  • Monsanto er vel kjent for sine andre ugjerninger, ikke minst som produsent av det kjemiske stoffet Agent Orange som drepte og ødela mennesker og vegetasjon under Vietnamkrigen. Vietnamesiske myndigheter antyder at tre millioner ble eksponert for disse kjemikaliene.



13196031845_138b4e6bf9_ojpg
Etter at USA-imperialismen hadde sprøytet Vietnams skoger med Agent Orange, så det slik ut


  • Dow Chemical er kjent fordi de produsere napalmen som ble brukt under Vietnamkrigen.


  • Bayer og BASF var en del av IG Farbenindustrie som under andre verdenskrigen produserte gassen Zyklon B som ble brukt i gasskammerne, og at de brukte konsentrasjonsleirfanger i fabrikkene sine og drev eksperimenter på mennesker.



Lista kunne vært mye lenger.



Det er verd å merke seg at den største lobbygrupperinga for å få til handels- og investoravtalene som  TTIP og CETA, er agro- selskapene.



Vi er med

Oversikt over Oljefondets investeringer i aksjer i disse selskapene (i norske kroner):

Monsanto (USA): 3 280 970 215 , utgjør 0,83% av aksjene.

Monsanto (India):  114 575 647, 2,33% av aksjene

Dow Chemical (USA):  2 477 320 740, 0,41% av aksjene

BASF (Tyskland): 16 501 632 840, 2,24% av aksjene

Bayer (Tyskland): 14 926 420 339, 2,01 % av aksjene

Syngenta (Sveits): 5 088 773 108,  1,61% av aksjene

DuPont (USA): 2 263 498 920, 0, 41% av aksjene




Dette tilsvarer over 40  milliarder kroner i aksjer, i tillegg kommer rentepapirer i de samme selskapene. Det blir noen tusenlapper pr. innbygger i verdens lykkeligste land.


ee3fyrs7jt_rd744efdcbwx7nfldscmffapkhcn3ekcajpeg
oljefondet flyter på penger



Men så har vi også verdens lykkeligste fondforvaltere – i Oljefondet. Det gjelder f.eks. Yngve Slyngstad (lønn 2016: 6,5 millioner) og  Petter Johnsen (lønn 2016: 7,8 millioner).



Men jeg tror neppe bildet av ni år gamle Aixa Ponce henger på veggen når Slyngstad , Johnsen og  de andre forvalterne vurderer Oljefondets framtidige strategi og oppkjøp.


Bilder/tekst: Knut Lindtne

Tilbake til Forsiden

Flyet er fortsatt langt fra flygedyktig

Pentagons våpen-kontrollør slakter F-35


Sier at det knapt er i stand til å fly.


screen-shot-2015-01-22-at-12-07-13-pm1_1png


Den nå pensjonerte Dr. Michael Gilmore som helt nylig var direktør for «test - og evaluerings -avdelingen for våpen i Pentagon, har offentliggjort sin siste evaluering av F-35 programmet. I sin avsluttende rapport som ble offentliggjort 1. april (ingen spøk) kommer Gilmore med en rekke spørsmål som enda ikke er avklart vedrørende USAs 391 milliarder dollar-prosjekt pluss, pluss. Her setter han søkelyset på alt mulig vedrørende flyet, fra kamp-klarhet til ving-designet osv.



Våre undersøkelser har beskrevet 276 mangler vedrørende kamp-egenskapene som det er kritisk å korrigere, står det i rapporten.



Selv ved Gilmores mest optimistiske scenario vedrørende flyets evne til å være funksjonsklart, ser han ikke for seg at dette kan skje før tidligst i slutten av 2018, mer sannsynlig i løpet av 1. halvdel i 2019. Faktisk kan en risikere at den endelige test-evalueringen kan bli forsinket helt frem til 2020, helt avhengig av når nødvendige modifikasjoner av flyet blir fullført.


turkoplane-741453jpg
Konstruktøren av F-15/16 har kalt flyet en kalkun.



Det gjenstår hundrevis av kritiske mangler og vedlikholds-problemer, sier rapporten. Dr. Gilmore tviler også på flyets evne til luft -til- luft og luft til bakke-kamp.



Straus Militær-Reform Prosjekt gjennomgår denne rapporten i detalj.



Utformingen av vingene gjør det til en utfordring å fly alle F-35 rundt lydens hastighet. Særlig med forsterket g-kraft-påvirkning, når de aerodynamiske kreftene skifter fort, altså når løfte-kraften på vingene blir mer uttalt, da rapporterer pilotene om uakseptable egenskaper, skriver de i rapporten.



Det elektro-optiske systemet er hemmet med dårlig oppløsning og rekkevidde. På grunn av forsinkelser i angreps-evnen som følge av dette, kan en pilot måtte falle tilbake til flyets maskinkanon i en gitt situasjon, men akkurat nå virker heller ikke den.


101883140-5438832203_da6d83ccd6_o530x298_1jpg
Det ser fint ut på skryte-bilder



For å opprettholde «stealth» profilen (at det ikke kan spores på radar) har F-35A en luke som skjuler kanonen. Når en åpner denne luken for å klargjøre kanonen, kastes flyet ut av målet-siktet. Dette er et problem som må ordnes i flyets software.



Og så er det «soft-waren» - dataprogrammene. Disse utsettes også for kritikk i Dr. Gilmores skriftlige tilbakemelding hvor han hevder at disse ikke er gode nok til å innfri de gjenstående test-kravene. På samme måte som siktesystemene for maskin-kanonen, ligger også utstyret som skal betjene luft-til-luft mål etter skjemaet.



Fly-testingen «fortsetter å være en kilde til betydelige oppdagelser», skrives det tørt i rapporten. Det er material-tretthets-problemer i halen, F-35A variantens utstyr kan bare klare en landing, F-35A og F-35C viser forhøyede luft-gjennomstrømnings-temperaturer i motoren og den horisontale halen overopphetes ved en fart på rundt 1.5 Mach.


web-gable-f35-o_1392103cl-8jpg
Det eneste store med flyet så langt er de store summene som følge av flyet



Det er også problemer med F-35C når det tar av fra et hangarskip. Vertikale svingninger når F-35C katapult-utløses, rapporteres av pilotene som å være store og voldsomme og dermed en sikkerhets-bekymring under denne kritiske fasen for flygingen.



Oversatt, forkortet og bearbeidet av Knut Lindtner

 Tilbake til Forsiden

Skal en lyge får en gjøre det skikkelig

Årets falske flagg: Giftmassakren


Jan Hårstad

Verden har gått fullstendig av skaftet. Det vet vi.

Her kommer da det store kjemiske angrepet i byen Khan Sheikhoun i Syria i dag 4 april som dreper 58, mange barn.


3621383jpg

Ifølge russiske kilder skal syriske fly ha bombet et våpenlager der opprørerne oppbevarte kjemiske våpen produsert for krigføring i Irak. 58 ble drept, derav mange barn. Skal noen fordømmes må det være opprørerne som har lager av slike våpen og som også er villige til å bruke dem.



  Og ikke før ett eneste menneske fra undersøkende internasjonale myndigheter dukker opp, dundrer hele "faktapressen" løs med påstanden om at dette var det Syria som sto for.



  Meningen med Ghouta-massakren i 2013 var jo å beskylde Syria for bruken av Sarin og derved frambringe en Nato-invasjon. Carla del Ponte ble sendt inn som leder av en undersøkelseskommisjon, men hun ødela hele sin internasjonale karriere ved å si at det fantes ikke noe bevis for at Syria sto bak. Det var ikke karrierefremmende.



  Så var det to modige journalister i Tyrkia som brukte år på å forske i saken og skrev at det var tyrkiske etterretningstjeneste MIT som hadde levert Sarin nervegass til Al-Qaida i Ghouta. Det høres sannferdig ut og de to journalistene ble umiddelbart fengslet og sitter kanskje der ennå? Ikke noe sted på jorda finnes så mange fengslede journalister som i Nato-staten Tyrkia.'


1886jpg

De to tyrkiske journalistene Can Dündar og Erdem Gül. De avslørte at NATO-landet Tyrkia stod bak leveransene av kjemiske våpen til islamistene.



  Kurderne som har mye krigserfaring med Islamister sier at de bruker kjemiske stridsmidler av ymse slag.



  Den aller snilleste versjon av hendelsen i Khan Sheikhoun går ut på at det syriske luftvåpen sendte noen SU-22 for å bombe en rakettfabrikk i Khan Sheikoun og at det der fantes kjemiske granater som eksploderte.



  Vi holder alle teorier åpne.



Situasjonen for terrorister i Syria er helt på trynet og de ser at det såkalte internasjonale samfunn begynner å belage seg med at Bashar al-Assads regime har vunnet krigen.



  I all hovedsak har regimet begynt å behandle islamister noenlunde humant med forhandlinger og amnesti i en forvissning om at det har vunnet. Absolutt alle internasjonale konferanser konkluderer med dette også.


article-2623572-1daa023000000578-762_306x423jpg

"De grønne bussene" er et begrep i Syria. De brukes til å frakte islamister ut fra områder de gir opp og til trygge områder for dem, vanligvis til Idlib eller Tyrkia. Her fraktes slagne islamister ut av byen Homs.



  Som jeg ser dette er det den mest fanatiske fraksjonen av terroristene som her har satt opp årets grusomste falske flagg aksjon og brukt barn som offer.



  Og i nyhetene i kveld kan det faktisk se ut som om terroristene langt på vei lykkes for alle vestlige statsledere spyr hatmeldinger mot regimet i Syria og slår på krigstrommene om intervensjon. Bevis? Pytt, pytt.



  Den som leser israelsk presse kan se at Israel-ledelsen ikke likte at USAs Tillerson sa at Vesten får avfinne seg med Bashar al-Assad i Syria.


 
  Det siste poenget jeg vil ta med er dette: tyrkiske MIT har vært selve hovedapparatet for logistikk til Islamsk Stat og Qaida i hele fem år. Erdogan og MIT-sjef Hakan Fidan vet absolutt alt av hvilke innsatser England, Frankrike, Tyskland og USA har gjort for å bygge Jihadterrorisme i Syria.


turkey_s_president_tayyip_erdogan_addresses_the_audience_during_jpg

Kan Erdogan presse sine gamle NATO-allierte med den kunnskapen har har om deres dobbeltspill vedrørende Syria-krigen?



  Herved sitter Erdogan på et veldig godt kort av Blackmail overfor de nevnte. Og klart: det ville ryste verdenspolitikken om han framla bevis for at de skinnhellige vestlige statene har bygget terrorbarbariet i Irak og Syria.



  Før eller senere vil dette faktum brøyte seg vei i samtidshistorien.



Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Påstandene om russisk hacking faller fra hverandre

Grunnlag for påstander om `russisk hacking` kollapser.


CrowdStrike, Inc. er ifølge US-Wikipedia `et teknologi-selskap fra Irvine, California, med fokus på cyber-sikkerhet. Det er opptatt av etterretning og sikkerhet i 170 land og involvert i svar på cyber-angrep, som hacking mot ansatte i Sony Pictures, som angivelig Nord-Korea skal ha stått bak og den omtalte e-post-lekkasjen fra Demokratenes hovedkontor, som endte med anklager mot Russlands Putin, som skal ha stått bak forsøk på å påvirke valget i USA`.


22321jpgpng


I oktober 2016 hevdet USAs sikkerhets-departement og DNI-kontor, under USA-presidenten (Obama da) at `USAs e-tjeneste var sikker på at `Russland sto bak forsøk på å påvirke valget i USA`. WikiLeaks Julian Assange sa så sent som i januar 2017: `Definitivt er verken Russland eller en annen enkelt-stat som står bak.` 



Første rapport fra CrowdStrike er fra 22/12-16. Det ble brukt en fantasi-bjørn - for å trenge inn i Ukrainas felt-artilleri, hevdet CrowdStrike her. Nå har California-firmaet omskrevet en kontroversiell rapporten om russisk hacking mot USA-valgkamp: De har trukket tilbake uttalelser den brukte til å underbygge klager mot russisk hacking på interne prosesser i USA: Vi feiltolket data. 



I desember kom altså påstander fra CrowdStrike om at de kunne bevise russisk hacking mot en ukrainsk artilleri-enhet. Dette hadde ført til store tap av haubitsere i Ukrainas krigføring mot Donbass. Voice of America (VoA) meldte 28/3 at det internasjonale instituttet for strategiske studier, IISS sa at de aldri har fått noen henvendelse fra selskapet. Ukrainas forsvarsdepartement bekreftet også at tap om hacking ikke har rot i virkeligheten. 

  

aaeaaqaaaaaaaakfaaaajgy1mmewndq1lwuyy2etngm3my1hytnllwqxnzviogvhnjnjygjpg

Anonyme russiske hackere er greie å skylde på hvis en ikke vil forholde seg til eget juks



Noen ser overdrevne anklager:

CrowdStrike var først ute med å etablere linker til hacking av Demokratene med russiske datamaskiner i fjor, men noen eksperter på cyberspace har stilt spørsmål til bevisføringen. Selskapet blir nå hardt angrepet av noen republikanere som sier at `anklagene om russisk innblanding i valget er overdrevne`.

      

Etterat CrowdStrike publiserte sin Ukraina-rapport, hevdet Dmitri Alperovitch at han også hadde bevis på russisk innblanding i valgkampen. Påstander om alvorlige ukrainske tap som følge av hacking fikk også langvarig medieoppmerksomhet i US-medier. Tirsdag 28/3-17 måtte CrowdStrike trekke tilbake avgjørende momenter i Ukraina-rapporten. 


maxresdefault_67jpg



Selskapet fjernet alt om at Ukraina har tapt 80 % av D-30- haubitsene fra sovjet-æraen, som ble rammet av hacking. I stedet oppgir en revidert rapport nå på 15-20 % tap i Donbass-krigen og viser til tall fra IISS. Første CrowdStrike-rapport var fra 22/12-16, den oppdaterte fra 23/3-17. Selskapet har også fjernet alt nedskrevet om at `Ukrainas haubitser fikk de relativt høyeste tapene av artilleri-utstyr i Ukraina-hærens total-arsenal`.



Til slutt fjernet CrowdStrike uttalelsen om at `hackingen kunne ha medført tap av haubits-kanoner og kuttet ut en link til en blogger via IISS-data på russisk-okkuperte Krim.



I en e-post sa CrowdStrikes talsperson Ilina Dmitrova at nye beregninger av Ukrainas artilleri-tap kom fram i samtaler med Henry Boyd, en som jobber for IISS med forsvars -og militær-analyser. Ilina nektet å svare på hvorfor det hastet med å ta opp denne kontakten. 

 

Etter henvendelse fra Voice of America bekrefter IISS at de har gitt CrowdStrike ny informasjon om taps-tall, men vil ikke kommentere CrowdStrikes øvrige anklager om russisk hacking: `Vi tror ikke nåværende versjon av CrowdStrike-rapporten trekker konklusjoner med hensyn til våre data på annen måte at de siterer den forklaringen vi ga dem`, sier IISS til VoA. 


gty_john_podesta_131218_16x9_608jpg
John Podesta. Mistet mobiltelefonen i en taxi under valgkampen. Den hadde mye sensitivt materiale. Men likevel skyldte de på russerne. Sansynligvis har medarbeidere i Clinton-kampanjen "lekket" (ikke "hacket") følsomt materiale til Wikileaks.

        

Dmitrova sa at FBI og USAs e-tjenester også har konkludert med at Russland sto bak hacking av Demokratenes partikontor og deres kampanje-ledelse og e-posten til John Podesta, Hillarys kampanje-sjef. 

 

Trump og det hvite hus benekter samvirke med russerne. Rapporten er produsert i samarbeid med USAs Ukraina-forbindelser.




Antiwar, 29/3-2017. Kilder: Oleksiy Kuzmenko, Pete Cobus. Voice of America`s Ukrainian Service. Oversatt, bearbeidet og forkortet av Per Lothar Lindtner, 31/3-17.
Bilder/Tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Tyskland vil ikke finansiere USAs krigsutgifter

Det som melingen under forteller, føyer seg inn i rekke andre saker som er uttrykk for økende motsetninger innad i NATO. Denne saken dreier seg om motsetninger særlig mellom ledende EU-land (Tyskland/Frankrike) og USA. 


Bakgrunnen er naturligvis kompleks. Styrkeforholdene i verden er inne i en dyp endring hvor USA-imperialismens muligheter til å tvinge gjennom sin vilje er betydelig svekket. Dette gir imperialistiske krefter i EU, særlig Tyskland, muligheten for å skape seg et eget politisk rom uavhengig av USAs dominans. Men da må de samtidig også skaffe seg en egen militær makt som USA ikke kontrollerer. 


eu-644654jpg
Planene om en EU-hær kan ikke realiseres hvis alle midler skal inn i NATO

Når USA nå krever at hele NATO skal være med å finansiere deres enorme krigsbudsjett kommer dette i direkte motsetning til de tyske imperialistenes stormakts-drømmer. Ikke bare vil det låse landets budsjett til USA/NATO fremover og umuliggjøre utviklingen av en EU-hær. Det vil også fungere som en direkte innsprøytning i USAs krigsindustri som vil få mesteparten av disse pengene. 


NATOs våpensystemer er de siste ti-årene i økende grad blitt standardisert. Det betyr at det er USA-produserte våpen som mer og mer er standardutstyr innad i NATO, noe som har svekket tysk og ikke minst fransk våpenindustri. 


Standardiseringen er ikke urimelig siden NATO ikke er en forsvarsallianse men USA-imperialismens redskap til verdensdominans og USA har stått for 70% av utgiftene frem til nå. Saken blir en helt annen når USAs evne til å betale svekkes.


screenshot2015-02-26at125329pm_1png
Tabellen viser ganske klart at NATO har vært et USA-foretak og at øvrige NATO-land har spilt en sekundær rolle i finansieringen av organisasjonen frem til nå.


Men når USAs innflytelse svekkes vil også  alle motsetningene som USAs har klart å holde nede komme til overflaten, slik denne saken under forteller om. Hvor Norge vil plassere seg i konfliktene som nå vokser frem blir interessant å seg. Foreløpig ser det ut til at spagaten blir norsk politikk. 

Knut Lindtner




Sparsommelige tyskere vil ikke hoste opp 70 milliarder Euro for USAs korstog mot en innbilt trussel.


Hvis tyskerne virkelig følte det var tyngde bak historien om et ekspansjonistisk Russland ville de naturligvis smelle til med to-prosenten til krigsutgifter.


sigmar_gabriel_2012_politischer_aschermittwoch_spd_vilshofen_13jpg

Sigmar Gabriel



Da den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel snakket med USA utenriksminister i Brussel, sa han at USA var villedet hvis de trodde at Tyskland ville punge ut med penger til forsvaret mot en trussel som ikke eksisterer i virkeligheten.



Tyskland kan gråte fuktige krokodilletårer over farene ved et ekspansjonistisk Russland, men en ny opprustning vil ikke skje. Utenriksminister Sigmar Gabriel sa at det hverken var «mulig eller ønskelig» for Tyskland å bruke opp til det oppsatte NATO-målet på to prosent fra medlemsstatenes økonomi til forsvaret. NATO-allierte skal klare dette frem til 2024.



«To prosent vil bety militære utgifter på rundet 70 milliarder (mellom 600 og 700 milliarder kroner, overs.) euro. Jeg kjenner ingen tyske politikere som vil hevde at dette er mulig å få til eller som anser det som ønskelig», sa Gabriel i det første møtet med NATOs utenriksministre hvor Tillerson deltok.


rextillersonjpg

Rex Tillerson, USAs utenriksminister, spøkefullt kalt "T Rex" (viser til dinosauren Tyrannosaurus Rex)



Politkerne i Berlin er villige til å holde fast ved den latterlige neocon-tanken (viser til tidligere regjeringer i USA) at Russland er en revisjonistisk makt som vil prøve å sluke Øst-Europa (og deretter Tyskland, antagelig) så lenge dette er en lek med fakter og ord.



De vil fortsette med denne pantomimen så lenge det ikke krever mer enn å ofre noen forretningsavtaler med Russland, hvor de kan holde seminarer om anti-hybrid-kriger og utplassere et panser-kompani i Litauen. Det betyr: så lenge dette er et skuespill for opinionen.


hac_robin_hood_panto_3_1pixedjpg
Pantomime over "Robin Hood" - eller "et spill for galleriet."



Det de imidlertid ikke vil gjøre er å foreta betydelige politiske vedtak som om fantasiene var fakta. Hvis tyskerne virkelig følte at det var tyngde i historien om det ekspansjonistiske Russland, ville de naturligvis ikke nøle med å bla opp to-prosenten på krigsutgifter.



Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Krigene koster, fattigdommen sprer seg. Mafiaen rår.

Hvem bryter sammen først, Russland eller USA?


Jan Hårstad

Klokka er ett om natta og jeg får absolutt ikke sove. Altfor mange inntrykk og tanker, fra St.Petersburg til kaoset i verdenspolitikken.


7f8d31d8-da19-4eb8-958e-ff3df7564998_cx0_cy5_cw0_w1023_r1_sjpg



      La meg begynne med Hans Rustad som er redaktør av document.no som har økende leserskare. Etter mitt skjønn har Rustad en fremragende hjerne på jåleriet i det provinsielle norske landskapet av størrelser i politikk og kultur. Knapt noen skriver så sviende godt om oppblåste latterlige personer i dette landet som Rustad.



      Men når han behandler slike saker som USA og Israel stopper alt opp. Hjernen hans fungerer overhodet ikke normalt i det hele tatt og i spørsmålet om Trump er han Norges tåpeligste analytiker. Som en intelligent russer forleden skrev: med en sånn intelligens som Trump kunne du ikke fått lede et russisk fylke engang.



      I dag retter da Rustad en gnistrende kritikk av korrupsjonen i Russland og jeg tror han absolutt har rett i det meste. Elitene beriker seg og antall under fattigdomsgrensa øker, også når forsvarsutgiftene og krigene i Midtøsten koster millioner av dollar hver dag.


9168811jpg

Fattigdommen i Russland har mange ansikter.



      Men så skriver veteranen wiwaro som kjenner Rustad tenkemåter godt: "Nesten alt som beskrives i denne artikkelen om Russland, passer også på maktpyramiden i USA." Dette var en melding rettet til Rustad.



    Så dukker Gudfar1 opp med detaljerte opplysninger om at dette er akkurat som Norge bare i mindre målestokk. Strålende innlegg alt sammen.



    Det jeg finner komisk i dette beleste miljøet er at noen tror at Rustadismen som dominerer tenkning på document, er en slags dissenter/opposisjons bevegelse i verden. Alt det Rustad lar seg begeistre av kommer fra de personene og avisene som utgjør den zionistiske neocon-bevegelsen i hovedsakelig USA.


201210362224192734_20jpg
Fattigdom og fjolleri side om side i USA. Som om de ikke lever i den samme verden.



    Jeg skriver "verden" for den zionistiske neo-con bevegelsen er ultrakosmopolitisk global og er mektige også i England, Frankrike, Tyskland etc.   Det er ingen dissenterbevegelse men en av de tyngste maktutøvende politiske tankeretninger i verden.



    Det som skjer nå er dette:
Kritiske webber er på sporet av hva dette med Trump dreier seg om og skriver nå hver dag ganske skremmende saker. Selv så har jeg vært usikker på om jeg var på det rette sporet da jeg skrev at Trump-Tower har vært et verdenssenter for kriminalitet. Ikke nå lenger.



    Da kongen av jødisk mafia i USA, Sheldon Adelson, ga 25 millioner dollar til Trumps valgkamp, ante jeg retningen og nå kan du faktisk lese deg i hjel om samrøret mellom jødisk og russisk-jødisk kriminalitet som Trump har vært en viktig brikke i.
(nonalignedmedia.com)



  Nå er det bare et spørsmål om uker før disse avsløringene presser seg fram i offisielle media, men allerede 22 mars konkluderer Brandon Martinez slik:

  "Det vi nå ser er et bånd (nexus) mellom de jødisk-israelske og russiske mafiaene som gikk sammen bak Trump kampanjen for å sikre både israelske og russiske geopolitiske interesser."


bmartinez-1jpg
Brandon Martinez


 
  Dette er helt sant og det riktigste som hittil er blitt sagt om saken. Sannheten om dette kommer til å få dimensjoner av en psykologisk tsunami. Det er helt horrible saker.



    Det neste spørsmål blir: hvem bryter sammen først av USA og Russland?
Jeg tror USA.



    Begge statene har voksende fattigdom og narkotika epidemier. Folk som har litt penger flykter fra de amerikanske storbyene hvis bykjerner nå er dominert av black mob crime som handler i narkotika. Det gjelder Chicago, Detroit, Baltimore, Cleveland og mange andre. Forleden ble seks personer skutt i gjengkrig i Chicago, men det er heller ikke lystelig i russiske Novosibirsk og Yekaterinburg.



  Helt fra USAs kriger i IndoKina på femti og sekstitallet har det vært kjent at CIA finansierte mange av sine kriger med heroinpenger. Nå leverer det USA-okkuperte Afghanistan 80% av verdensopium og uten tvil er dette en av de sentrale inntektskilder for det mafiainfiserte USA.


afghanistan-drugs-usa-heroinsijpg

Symbolsk? En soldat i heroin-åkeren?



  Tallet på døde av overdoser i 2015 var 54 404 amerikanere. I Detroit er halvparten av befolkningen analfabeter.

   Alle storbyene i USA Zimbawbeiseres i høyt tempo. Å føre fram et kobbel zionistiske milliardærer til å befolke det Hvite Hus er en oppskrift for borgerkrig av rase og klassekarakter.

  Russland kan ennå redde seg på det at teamet rundt utenriksminister Lavrov består av intelligente personer som nå rundspiller Trumpene i internasjonalt diplomati. Takket være sivilisert opptreden i verdenspolitikk er Russland ikke isolert, verken ute eller hjemme.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Assad skal ikke få det lett når krigen er over

Russisk general: USA prøver å ødelegge Syrias kritiske infrastuktur.


General Rudskoi ved den russiske generalstaben sa på tirsdag at USA prøver å «ødelegge kritisk infrastruktur i Syria og komplisere oppbygging etter krigen så mye som mulig. Dette kan føre til svære økologiske og humanitære katastrofer.»


dtcommonstreamsstreamserverclsjpeg
General Rudskoi



Han la til at USA-ledede kampfly har ødelagt fire broer over Eufrat-elven i Syria, og truffet Tabqa-dammen som ligger 40 kilometer vest for Daesh (IS) sitt viktigste oppholdssted i Raqqah.



Rudskoi advarer om at hvis dammen, mest kjent som Eufrat-dammen, kollapser vil det skape en «økologisk katastrofe» og føre til «tallrike» sivile døde.


USA nekter for at de har siktet på dammen, bevis antyder at kontrollrommet - såvel som andre deler av dammen - har fått betydelige skader eller er fullstendig ødelagt. Kamper nær dammen kan føre til forverring av strukturelle skader på stedet.


 tabqa-dam_226492jpg
Tabqa Dammen i Syria



På tirsdag kunne man se koalisjons-styrker med militære kjøretøy mindre enn 2 kilometer fra dammen, og granatkastere rundt omkring.



Etter en kort pause i kampene på mandag for at teknikere skulle få sjekke dammen, gjenopptok kampfly fra SDF (Syria Democratic Forces) sine operasjoner rundt dammen, sa talsperson Jihan Sheikh Ahmed.



«IS samlet sine styrker og angrep våre styrker i området, noe som tvang oss til å svare og gjenoppta kampene for å frigjøre dammen», sa hun.


a33f66554a05b9b350ef31aacdaf309a69bc4b2fjpg

Jihan Sheikh Ahmed 

 

Tidligere i år uttrykte FN bekymring over muligheter for skade på dammen i kampene, og advarte om at vann-nivået som presser på strukturen allerede var høyt.



På tirsdag kunne man se teknikere, fulgt av representater fra den syrisk-arabiske Røde Halvmåne, undersøke dammen for å vurdere om vann-nivået hadde steget de siste dagene.



«Eksplosjoner og sammenstøt truer dammen, og vi ber alle sider i kampene om å fjerne seg fra den», sa Ismael Jassem, en ingeniør fra den SDF-kontrollerte Tishreen-dammen i Aleppo-provinsen.


syria-islamic-state-fighters-at-tishreen-damjpeg
Fra Tishreen-dammen



Den 28. mars ble det rapportert, og senere bekreftet, at direktøren for Tabqa-dammen, Ahmed Al Hussein, var blitt drept i et koalisjonsangrep mens han forsøkte å inspisere dammen. Han var blitt filmet i en IS-video dagen før.



Oversatt, forkortet og bearbeidet av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden 

Iran er målet og veien er krig.

Dette innlegget er hentet fra nettstedet Midt I Fleisen


Ikke en Monty Python-sketsj:

Pentagon og IS tar begge sikte på Iran


Av Pepe Escobar


tehran111-2jpg
Alle veier fører til Teheran

Sjefen for CENTCOM, det amerikanske hovedkvarteret for Midtøsten, general Joseph Votel, etterlignet Doktor Strangelove da han var i Senatets forsvarskomité forrige onsdag.



«Vi trenger å se på muligheter der vi kan forstyrre [Iran] gjennom militære midler eller andre midler.»



Uansett hvor orwellsk vår tidsalder er, teller dette fortsatt som en krigserklæring. Med den medfølgende konsekvensen at FNs atomavtale med Iran fra sommeren 2015 skal knuses i småbiter.



Joseph Strangelove gadd ikke bruke diplomatiske ord.


general-joseph-voteljpg
General Joseph Votel. Ved at forfatteren gir han tilnavnet Strangelove i denne artikkelen, viser han til en en svart filmkomedie fra 1963 av Stanley Kubrick, med Peter Sellers i hovedrollen. Dr. Strangelove, som tidligere hadde vært tysk vitenskapsmann under Hitler, førte verden ut i atomkrig.



Iran er en av de største truslene mot USA i dag (I følge Pentagons offisielle doktrine, er landet nummer fire etter Russland, Kina og Nord-Korea). Iran har økt sin «destabiliserende rolle» og utgjør «den største langsiktige trusselen mot stabilitet» i hele Midtøsten.



Iranerne er sleipe: «Jeg tror at Iran jobber i det jeg kaller en gråsone.» Og det er «et område mellom normal konkurranse mellom stater – og det er bare rett før åpen konflikt.»



Iran er involvert i «tilrettelegging av dødelig bistand»; bruk av «surrogat-styrker»; masse «cyberaktiviteter.»



USA har «ikke sett noen bedring i Irans oppførsel.» Den slemme gutten/landet det er snakk om, utgjør fortsatt en «troverdig trussel» gjennom sitt «potensiale for atomvåpen» og «robuste» rakettprogram.



Så sånn er det; vi kommer til å ta knekken på dem.


6165571_14630612227717_rid5jpg

Dr. Strangelove satt i rullestol som følge av skader under 2. verdenskrig. Men den kunstige høyrearmen hans spratt refleksivt opp i Hitler-hilsen når han ble opphisset.



CENTCOMS EVIGE JIHAD



Den enkle forklaringer ville være å beskrive dette barnslige gangsterpratet som betalt av petrodollar fra kongehuset Saud. Eller å minne på om at general Joseph Strangelove talte til den samme forsamlingen som kraftig fordømte «Irans kjernefysiske trussel,» til tross for avkreftelser fra 17 e-tjenester, hver med mange milliarder i budsjett. De 17 fortalte dem det samme om og om igjen: at Iran ikke har, og ikke planla å skaffe atomvåpen.



Men virkeligheten overgår alltid fantasien. Ingen andre enn selve Den islamske staten/Daesh publiserte en video på farsi – komplett med en melding til øverste leder ayatolla Khamenei – der de erklære krig mot Iran fordi de er frafalne sjiamuslimer og fordi de «tolererer» jøder.



Nei, dette er ikke en sketsj fra Monty Python. Faktisk har vi fått den meget merkelige situasjonen det vi har et CENTCOM som invaderte og okkuperte Afghanistan og Irak; spredte død og ødeleggelse overalt, skapte en enorm flyktningkrise; er tilbake på krigsstien i Irak; fremdeles er innblandet i regimeendring ‘med alle midler’ i Syria og «leder bakfra» i Saudi-Arabias ødeleggelse av Jemen – og som nå er i en de facto allianse, nå sagt høyt, med IS – for å ta knekken på Iran. Ikke at Pentagon gjorde så mye mot Daesh (IS) før.


centcom-mapjpg

U.S. Central Command er en av de ni felles hovedkommandoene i det amerikanske forsvarsdepartementet. Kommandoen ble opprettet i 1983 og har et geografisk ansvarsområde som omfatter Midtøsten, Øst-Afrika og Sentral-Asia.



Du kan gjerne kalle det CENTCOMs jihad.



Opptredenen fra Joseph Strangelove kom akkurat da de de nykonservative/nyliberal-konservative hysterisk prøvde å selge sin russofobi – og iranofobi – fra deres egen tankeverden til resten av verden. Den ble feiret med en velsmakende geopolitisk godbit: Irans president Hassan Rouhani skal møte Russlands president Vladimir Putin på storslått vis i det store Kremlpalasset i Moskva. Eller, som stenografer for de nykonservative formulerer det, “mullaene” møter “Hitler”.



Møtet vil omfatte mange forutsigbare ting. Utenriksminister Javad Zarif bekreftet at det russiske militæret får lov til bruke flybaser i Iran fra ’tilfelle til tilfelle’ – i hovedsak mot salafi-jihadistene i Syria, slik tilfellet var i august i fjor, da Tu-22M3 langtrekkende bombefly og Su -34 fløy oppdrag fra flybasen Hamadan.


000_n21f3-e1490705438137jpg



Men, som Rouhani og Putin gjorde det helt klart, møtet gikk langt utover bare samarbeidet om en ekte bakkekrig mot terror.



Samarbeidet omfatter nå økt handel; energiinvesteringer; vitenskapelig utveksling; Russland skal bygge to nye atomkraftverk i Bushehr, stedet der Irans første reaktor er; det kommende medlemskapet til Iran i Shanghaigruppen (SCO); og i nær fremtid, muligheten for at Russland/Kina skal bidra til iranske bankinstitusjoner.



Mens Det hvite hus forsøker å få orden i sakene før utenriksminister “T.Rex” Tillerson sin første offisielle reise til Russland om to uker, blir russiske “tilnærmelser til Iran” nå beskrevet som ett av de viktigste problemene som hindrer en form avtale – sammen med det samme gamle memet om “russisk aggresjon” i Ukraina, Øst-Europa og cyberspace.



For Pentagon, er et samarbeid mellom Iran og Russland bannlyst – i Syria eller andre steder, spesielt etter Aleppo. Det passer ganske godt med verdensbildet til Steve Bannon, Det hvite hus sin egen Richelieu/Machiavelli. Bannon var marineoffiser under gisselkrisen i Iran og anser Iran som en eksistensiell trussel, like mye som toppledelsen i Pentagon gjør det.


49316786cachedjpg

Steve Bannon



Så framstillingen som nå selges til den interne amerikanske opinionen kunne ikke ha vært mer skremmende; Iran “destabiliserer” hele Midtøsten, mens Russland “destabiliserer” Øst-Europa, Vest-Balkan, Ukraina, faktisk hele planeten.



HVILKEN ATOMAVTALE?


I det minste er Washingtons veikart fremover angående Iran tydeligere; mer – og tøffere – sanksjoner; stadig trakassering kombinert med hjernevasking av den vestlige opinionen; ‘hemmelige’ operasjoner; og sist men ikke minst, regelrett krig.



Senator Bob Corker, formann i Senatets utenrikskomité, fremmer ivrig ‘Loven om Bekjempelse av Irans Destabiliserende Aktiviteter’. Hvis den blir vedtatt, vil den begrave den amerikanske satsingen på en FN-sponset kjernefysiske avtale; stemple den islamske revolusjonsgarden (IRGC) som en terroristorganisasjon; og åpne slusene for enda en flom av sanksjoner.


f41eab59-ca64-4942-ac2c-672cad7b0da2jpeg
Revolusjonsgarden i Iran paraderer



Det kan like godt være et tilfelle av storkjeftethet. Alle som har sett skriften på veggen i den politiske eliten vet at det strategiske partnerskapet mellom Iran og Russland er ett av de tre viktige knutepunktene, sammen med Kina, i den store historien om det fortsatt unge 21. århundre. Historien vil handle om eurasisk integrasjon, der Russland og Iran løser energiproblemene og Kina er lokomotiv for investeringer. Og det er ikke så mye de kan gjøre for å forhindre det.



Så igjen bjeffer og hyler hundene til de er hese mens den eurasiske handelskaravanen drar forbi.

Pepe Escobar er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, analytiker for RT og TomDispatch, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Født i Brasil, han har vært utenrikskorrespondent siden 1985, og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.

Bilder/tekst: Knut Lindtner 

Tilbake til Forsiden

Etter Brexit og Trump hilser Støre EU-tilnærming velkommen

Storborgerlig globalist Støre



Av Jan Hårstad

Det er da den politisk korrekte statsavisen Klassekampen som i de siste årene har nedlagt et kjempearbeid for å ombygge imaget til Jonas Gahr Støre som en champion for det norske folk og arbeiderklassen.


tomha_jonasgs_84a7323jpg



    De periodene de har dyrket denne nye Støre mest har jeg vært på grensen til oppsigelse av abonnementet for dette er gjennomfalske saker.



    Støre er en akademisk intellektuell fra storborgerskapet og det er stammen i hele hans personlighet. Og går du inn på UDs arkiv og leser hans internasjonale taler på fransk og engelsk står det fram en begeistret globalist som stortrives blant den absolutte verdenseliten.



    Derfor har jeg i mange år skrevet at det foregikk en slags skjult rivalisering mellom Carl Bildt og Støre om hvem som var den sentrale globaliseringspolitiker i Norden.



  Nå skjedde jo det at Bildt fikk et slags "nervesammenbrudd" ved Brexit og Trump og det er all grunn til å tro at også Støre har hatt sine tunge stunder.


carl2bbildtjpg

Carl Bildt er en svensk politiker, adelsmann og diplomat. Han var representant i Riksdagen fra 1979 til 2001, partileder for Moderaterna fra 1986 til 1999, Sveriges statsminister fra 1991 til 1994 samt utenriksminister fra 2006 til 2014. (Wikipedia). Brexit og Trump har vært tunge å svelge.



  Men etter å ha fordøyet sjokkene, kommer han i dag med en artikkel i Aftenposten som heter "Veier fra Roma" med ingress: "Vi ser nå fremveksten av et europeisk samarbeid i flere hastigheter. Det gir Norge nye muligheter."



 Selv tomsingene innen norsk Stortingspolitikk skjønner jo det at å legge alle eggene i Donald Trumps kurv er farlig galskap, kanskje med unnatak for Brende/Søreide. Men en kan få en fornemmelse av at Støre skjønner at det må tenkes annerledes - litt i det minste.


 
  Det er Tyskland som kjører dette med KjerneEuropa, og også en militær "Europa-Divisjon" på 20 000 soldater. Av og til kalles dette "European Defence Union" og meningen er naturligvis at det er Berlin som skal lede denne nye Europahæren.


eg-ae295_edp031_j_20150310153707jpg
Europahæren er i emning, naturligvis under tysk ledelse. Tyskland har lang krigserfaring.



  Hvis hauker som Martin Ischinger fra Münchener Sikkerhetskonferanse får det som han vil, kan Tyskland komme til å bruke rundt 3% av BNP på militæret, det dreier seg omkring 90 milliarder Euro.En svimlende sum blant krisestater.



  Samtidig som dette planlegges har Politiet og Hæren begynt å øve sammen og eget treningssenter er satt opp for nedkjemping av innlandsopprør.



  Nok et moment: Berlin tenker seg at deres nye Europahær skal patruljere Schengens yttergrenser. Samt drive Weltpolitik da.



  Når Støre da har skrevet en mengde nedslitte sjablonger om det fredsskapende EU som er "vel verdt en Nobels fredspris". (De er autentisk gale disse globalist-sosialdemokratene.)


mozaheb20121208151840420jpg
Torbjørn Jagland og Jonas Gahr Støre har begge stor sans for EU som fredsprosjekt. Og da må krigsmakten på beina under tysk ledelse.



  Så kommer han endelig fram til konkrete forslag for Norge, nemlig at Norge bør knytte seg til kjerneEuropa "med Tyskland som den sterkeste aktøren, har felles interesser av fordypet samarbeid med konkrete mål."



  "Utenrikspolitisk vil Norden få nye muligheter i et Europa-samarbeid i ulike hastigheter og med sterkere regioner.I en ny regjering bør Utenriksministeren igjen få ansvar for hele Europapolitikken, ikke stykke den opp som i dag.


    Og så dras Tysklandskortet opp igjen.
"Vi kan fordype vårt eget samarbeid med våre naboland og Tyskland, ikke minst i nordområdene." (Aftenposten 3 april 2017)



  Da vet vi det. Når Støre danner ny regjering så skal utenrikspolitikken integreres i de tyske Europa-planene.



  Det er den nye veien fra Roma til Berlin.



Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Den årlige nazi-marsjen er gjennomført

Den høyre-ekstreme internasjonalen:


Den tradisjonelle `veteran-marsjen` i hovedstaden Riga, Latvia blir mer og mer til hele Øst-Europas felles-markering for ny-nazister. 


1019544559jpg



Også i år huset Riga høyre-nasjonale `veteraner` fra latviske SS-hjelpetropper. Etter guds-tjeneste marsjerte rundt 2000, anført av en evangelisk prest via sentrum til `frihets`-minnesmerket. Der la de ned kranser. Bakgrunn for minnesmerket er minnet om to divisjoner av frivillige latviere, som vervet seg til hjelpe-politi under nazi-tyske okkupantenes masse-drap av jøder i Latvia. i Latvia. Så gikk de over i Waffen-SS. 16/3-1944 kriget de mot den røde armé for første gang. 

 
 
Først da Latvia trakk seg ut av Sovjetunionen ble datoen uoffisielt feiret. Fra 1998 til 2000 ble datoen sågar offisiell høytidsdag, før Latvia under forhandlinger om EU-medlemskap likevel strøk dagen på listen over høytidsdager. Fra da av marsjerte lokale fascister med likesinnete utenlandske venner igjen som et `privat` Riga-initiativ.

 

I år deltok blant annet en delegasjon fra det ukrainske `nasjonalkorpset`, den politiske delen av nazi-bataljonen `Asov`. Talsperson Vladislav Kovaltsjuk talte om `latviske og ukrainske høyre-nasjonalisters felles kamp`, mot naturligvis Russland. Marsj-vakter var i følge det tyske tidsskriftet `Panorama` lokale nazister som uhindret løp rundt med hakekors rundt armen. 


3fc73a3ee87bf8baef02ba1e89f4ffb9jpg

En representant for Asov- bataljonen med flagg og effekter i blod og jern. Som regel opptrer de anonymt som her.



At nazi-arrangement i Riga tydeligvis beskyttes av myndigheter trass i formell rett til `sivile motytringer`, så vi da Latvias myndigheter, trass i Schengen-bestemmelser om rett til fri inn -og utreise mellom EU-land, nektet tyske anti-fascister å arrangere protester mot nynazistenes arrangement i fjor. Det er lite overraskende. Fascist-partiet `Nasjonal allianse - alt for Latvia` med nesten 17 % av stemmene ved valget i 2014 er del av regjerings-koalisjonen. Også den angivelig `sentrumsorienterte og russervennlige` ordførereen i Riga, Nils Usakovs, sørget rutinemessig for tillatelse til demonstrasjonen. 



I år ble protestene holdt innenfor visse grenser og begrenset seg i det vesentlige til en erklæring fra russisk UDs 

, som sa at `landet hennes håper at det internasjonale fellesskap ville ` på en skikkelig måte vurderer` det som foregår i Riga. Men evne til å sette skarpt lys på dette i Vesten ser vi foreløpig lite til.


e1372e12-526d-45f1-a2c9-239d7d7b5c1d_mw1024_s_n-2jpg

Maria Sakharova  



Også det er som forventet. Tyskland knytter kontakt med gamle sympatisører fra elitene av Baltikums antikommunister. Far til Vytautas Landsbergis, Litauens første president etter 1989, deltok eksempelvis i kollaboratør-regjering (samarbeidsregjering med de tyske okkupantene, overs.) av 1941, som ikke oppsto fordi det kom i veien for de tyske planene. Fra 1941 til 1944 dominerte intensiv kollaboratør-virksomhet i et nazi-tysk-okkupert Europa, oppildnet av jøde -og russer-hat. Latviere og litauere tjente som vaktmannskaper i KZ (konsentrasjonsleirene, overs.) og da nazistene knuste Warszawa-ghettoens opprør i april 1943. 



I dag sier deres arvtakere at `latviske SS-soldater ikke kjempet for Tyskland, men for et fritt Latvia`. Et par gjenværende `folketyskere` fra en `tysk kulturforening` var igjen tilstede. Og i utkanten av årets marsj i Riga hørte vi `tyskvennlighet`: `Den tyske nasjon sørget for Latvias eksistens`, siterte Panorama en røst, mens andre høyre-ekstreme latviere roste Nato-innsatsen generelt og Bundeswehr spesielt i de baltiske land, `akkurat som den gang`. 


lljpg
Forsiden på en ny historiebok om latviske legionærer under 2. verdenskrig. Veteran-organisasjonen Daugavas Vanagi er medutgiver.



Andtis Holms fra veteran-organisasjonen `Daugavas Vanagi`, mente `Russland forstår bare rå makt`. Det var han som offisielt tok initiativ til marsjen.


Reinhard Lauterbach, Junge Welt, 22/3-2017. Oversettelse og litt forkortet, Per Lothar Lindtner, 31/3-17.
Bilder/tekst: Knut Lindtner          

Tilbake til Forsiden

I Norge diskuteres Koranen av folk som ikke har lest den

Mekka og Modina modus


Jan Hårstad

Nå skal jeg skrive noen ord om saker jeg har skrevet om i femten år minst og som overhodet ikke har satt nevneverdig spor etter seg noe sted. Jeg er på et vis temmelig dritlei temaet.



    I Norge er det slik at forutsetningen for å kunne delta i en offisiell debatt om Islam er at du ikke har lest i en Koran, ikke vet noe om islamsk oppstigning til verdensmakt fram til 1924, ikke kjenner Jihads ideologiske historie.



    I dag er Jan Bøhler igjen ute i Klassekampen og skriver om "det brede flertall av gode muslimer" som er truet av den fæle Leyla Hasic som gikk med niqab i Islamsk Råd. Og han setter henne i bås med Profetens Ummah og gjør absolutt alt en politisk korrekt uvitende norsk stortingsmann skal gjøre nå: ikke forstå en dritt av islamske tenkevis.


history_mainpng



      Da landeveisrøver Muhammed drev og bygget kadre for Islam i Mekka var muslimene i et mindretall og disse oppførte seg der som snille, gode muslimer, lite vold.



      Det var først da Muhammed kom til Medina og oppnådde et flertall at Muhammed satte i gang blodspruten: Kill and be killed for the sake of Allah. Islams erobrings-felttog for å bygge et verdensimperium fra Toledo til Hindu Kush, til Wien og Budapest. Dette var et sammenhengende blodbad.



    Ikke for ingenting er ordet QATILOO i Koranen anvendt 34 ganger og det betyr å kjempe for å drepe.



    Allerede teoretikerne for den islamske revolusjonen i Algerie på 1960-tallet leverte fatwaer om at den muslimske diasporaen i Europa måtte avle masse barn slik at muslimene der fort kom i et MEDINA-modus.



    Yasser Arafat ble aldri lei av å gi direktiver til palestinerne om at de måtte tre og firedoble seg demografisk og det er nå også hovedpoenget til sultan Erdogan til muslimer i Europa: hver familie må ha fem, seks barn.


anp-31113641-568x328jpg
De to fremste talspersonene for Denk-partiet i Nederland



    Sagt på annet vis: frambring Medina-moduset, sett opp egne muslimske partier så som Denk i Nederland og følg London-utviklingen som har en muslimsk borgermester med fartstid fra militant islam. Nå når da muslimene er iferd med å få hegemoniet i London og flere britiske byer - da vil vi få se et annet Islam. Medina.



    Dette er fullstendig gresk for politisk korrekte til tross for at enhver teoretiker for Islam har redegjort nøyaktig for denne generalplanen helt fra Sayyd Qutbs tid på 1960-tallet. Det er ingen hemmeligheter noe sted, det er bare det at de fra multikulturalistenes side er forbudte.



    Så når islamister som Basim Ghozlan og andre tar avstand fra Niqabiseringen av Islamsk Råd skyldes ikke dette at de har noe prinsipielt imot niqabiseringen av Norge, men fordi dette på det nåværende tidspunkt er å betraktes som  et taktisk venstreavvik som må bekjempes.



    Samme Ghozlans i lange debatter med Profetens Ummah-kadre, gjentok i årevis: jeg forstår dere, gutter, men dere må være tålmodige og ile langsommere.



    Hvis nå Marine Le Pen vinner valget i Frankrike kan det godt hende at det bryter ut borgerkrigslignende tilstander i landet. Denne borgerkrigen har den franske staten med sitt Gendarmerie og Hær en sjans til å vinne i de nærmeste årene.


960474ece9e0a6b7fab63b1b9863ead2b04bf7d39cf8fc85ae2b99656a952434jpg
Macron, en mulig vinner av valget i Frankrike



  Såfremt en Macron vinner valget, kan denne voldelige konflikten bli utsatt i 15 -20 år, men da er det høyst tvilsomt om det originale Frankrike vinner.



  Nato-statenes etterretningstjenester har utdannet sunni Jihadister helt siden Afghanistan 1980 og det meldes fra et hvert europeisk land at Qaidas og Islamsk Stat nå reiser tilbake til Europa. Bare til England 400. Vi snakker her om folk som er spesialutdannet ut fra CIA-manualer i asymmetrisk terroristisk krigføring og med kultur av selvmordsbombing.



  Det nytter også lite at Sibel Edmonds skriver bøker og holder seg med bloggen newsbud. Du kan se av debatter rundt om at hennes erfaringer fra FBI går ikke inn i Norge. Selv blant de oppegående.



   Meldingen er denne: rundt 1997 opprettet USA/Nato Gladio B som gikk ut på å gjøre ekstrem-Jihadismen til Natos stormtropper. En egen etterretningstjeneste i Pentagon, Defence Intelligence Agency, ledet av en major Douglas Dickerson avtalte og forhandlet med Jihadistene.


2016-07-28-1469718905-130403-sunni_ayman_alzawahiripng
Ayman al-Zawahiri



  Qaida-sjef Ayman al-Zawahiri vanket ut og inn i USAs ambassade i Baku(Aserbadsjan) i perioden 1997-2001.



    Når det har vært mye infighting mellom Jihadister i Syria kommer dette rett og slett av at deres oppdragsgivere, finansiører og væpnere, har sine egne spesifikke målsettinger og ambisjoner.



    SaudiArabia hovedsponsor av Islamsk Stat, Qatar av Al-Qaida, Tyrkia av IS og fransk, britisk og amerikansk etterretning på jakt etter sine egne Jihadister som markedsføres som "moderate" og som Norge utdanner militært.



  Fra omkring Afghanistankrigen 1980 til i dag har den Nato-styrte Jihadismen klart å drepe over minst en million sivile muslimer og dette pågår fremdeles.



  Da må man ikke være forbauset over at denne ekstreme volden på et eller annet tidspunkt vender tilbake til opphavslandene som en boomerang gjør.
  De som laget Islamsk Stat kom ut av Natos torturkamre i Irak, fra Abu Ghraib fengslet og leiren Camp Bucca.


baghdadicampbuccagif
Fra Camp Bucca i Irak.



  Da sier nå lederen for the free world, herr Trump, at tortur, ja det virker.



Den vestlige verden har selv skapt en dødelig fiende

.

  Sibel Edmonds: Classified Woman
    M.A.Khan: Islamic Jihad
    Sayyid Qutb: Milepæler


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Venstresiden vinner i Ecuador

Moreno vinner i Ecuador


Lenin Moreno som er kandidaten til det regjerende Alianza Paiz i Ecuador ser ut til å ha vunnet andre runde i presidentvalget med knapp margin til sin rival, den konservative Guillermo Lasso.


lenin-morenojpg
Lenin Moreno



Med 95% opptalte stemmer er resultatet at Moreno leder med 51,11 prosent foran opponenten Lassos 48,89% rapporterer landet valgkommisjon. Selv om vinneren offisielt enda ikke er utropt sier regjeringen at resultatet er 99% presist og uomtvistelig og den avtroppende presidenten, Rafael Correa, har allerede gratulert Moreno.



«Revolusjonen har igjen seiret i Ecuador», sier Correa på Twitter. «Høyresiden har tapt til tross for alle sine millioner (penger) og sine medier.»



Moreno oppfordrer til enhet da han henvendte seg til sine jublende tilhengere i Quito: «La oss alle fra nå av arbeide for landet. Alle!»


55fed38cf122ajpeg
Guillermo Lasso



Mens Moreno har erklært seg som vinner i et tett oppløp har Lasso bedt om en ny opptelling og hevdet han var den egentlige vinneren i valget: «De har lekt seg med folkeviljen», sa Lasso søndag kveld på bakgrunn av at at de forutgående meningsmålingene viste ulike resultat og dermed forutså ulike vinnere som kunne være begge de to kandidatene.



Lassos sverget på å «forsvare folkets vilje», men stilte spørsmål ved valgresultatet som han trodde var fabrikert og har allerede på Twitter kommet med ytringer over det han kaller eksempler feil ved opptellingen.



Han oppfordret tilhengerne å gå ut i gatene og protestere på resultatet, men tok fort avstand fra en mulig sosial uorden ved å be folk om å unngå å reagere på provokasjoner og gå frem på en fredelig og fast måte.



«La oss handle fredelig, men bestemt. Dere må gå ut i gatene for å si: IKKE STJEL STEMMEN MIN fordi vi ønsker en ENDRING i Ecuador», twitret han.


bx1rehjccaacg_njpg

Alianza Pais- bevegelsen er den egentlige vinneren



Den 64 år gamle Moreno som har sittet i rullestol siden 1998 har kjørt kampanjen sin med et løfte om en sterk vekst i sosiale tiltak. Han ble nominert til Nobels Fredspris og fungerte som landets visepresident fra 2007 til 2013 under president Rafael Correa.



Det var Correa som i sin tredje presidentperiode nominerte Moreno som frontfigur for den sosialistiske Alianza Pais-bevegelsen i Ecuador.



Motkandidaten Lasso, tidligere sjef for Banco de Guayaquil, har drevet kampanjen på løfte om å skape en million jobber i løpet av 4 år og har hevdet at Morenos generøse sosiale løfter truer med å før Ecuadors økonomi ut i mer gjeld.


o-julian-assange-facebookjpg
Julian Assange som sitter i Ecuadors-London ambassade, er også han en vinner som følge av valget?



Han har også lovet å få WikiLeaks grunnlegger Julian Assange ut av landets London-ambassade.



Den konservative pro-business-kandidaten sa at ambassaden «ikke er et hotel» og at Ecuador ikke skal finansiere Australierens opphold der.



Oversatt, litt forkortet, bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Oppløsningen innad i ukraina rammer nå nabolandene

Ukraina går nå mot «vennene sine»


Av Alexander Mercouris

Angrep på det polske konsulatet og hendelser som involverer Ukrainske aktivister i Hviterussland tyder på at ukrainske myndigheter er i ferd med å miste grepet på situasjon i landet.


original-dscn1278jpg

Resultat av angrepet på det polske konsulatet i Lutsk



Etter hvert som den innenrikspolitiske situasjonen i Ukraina forverres vendes også relasjonen til to nabo-nasjoner som en har forsøkt å holde et godt forholdt til - Polen og Hviterussland - seg til det verre.



Ukraina etter Maidan har klart å opprettholde rimelig gode relasjoner med Russlands nære allierte, Hviterussland. Det har nok virket overraskende for mange. Imidlertid er den hviterussiske presidenten Lukashenko langt fra å være en klient til Moskva og forholdet hans til Russland har ofte vært et gnagsår. Etter Maidan-kuppet har han anstrengt seg for å opprettholde i det minste et sivilisert forhold til Ukraina, uten tvil delvis for å bekrefte sin uavhengighet overfor Moskva.



I de siste ukene har dette forsøket på hviterussisk uavhengighet vist tegn på å rakne. I november klarte de å fremprovosere sinnet til ukrainske myndigheter ved å stemme mot et ukrainsk fremmet forslag i FN som fordømte russiske brudd på menneskerettighetene på Krim. Ukrainske politikere kalte dette høylytt for at de var blitt «dolket i ryggen», selv om det var åpenbart at i enhver situasjon hvor Hviterussland ble tvunget å velge mellom Ukraina og Russland, da ville de velge Russland.


32e274d3c6508d716cc8ff553eb35a74jpg

Et lite barn i hviterussisk nasjonaldrakt



Siden den gang har det vært en rekke hendelser som involverer ukrainske aktivister i Hviterussland og hvor de hviterussiske myndighetene beskylder dem for medvirkning til anti-Lukashenko protester.Flere har blitt deportert fra Hviterussland til Ukraina. Det har til og med vært snakk om forsøk på å sette i scene en Maidantype «revolusjon» i Minsk. Det er ikke overraskende at dette har provosert hviterussiske myndigheter og dette til tross for at Hviterussland har prøvd å balansere i forholdet til Russland. Ukrainas politikk fører nå til at avstanden til Hviterussland øker.



Om relasjonen mellom Ukraina og Hviterussland er blitt mer anstrengt er det av langt større bekymring for Kiev den vedvarende forverringen av relasjonen mellom Ukraina og Polen.



Polen har vært Ukrainas mest standhaftige allierte innad i EU og NATO. Som følge av valgseieren til «Lov- og Rettferdighets-partiet» ved det siste valget i Polen, har relasjonene mellom Ukraina og Polen blitt gradvis vanskeligere. Polen klager på Ukrainas holdning til den rolle Stepan Bandera hadde - Ukrainas mest notoriske nazi - kollaboratør (samarbeids-partner, overs.). Hans historiske rolle var preget av anti-polske uhyrligheter, men bygges nå opp i Ukraina som landets primære nasjonal-helt.


banderajpg
Fra Maidan 2014. Av demonstrantene hylles Bandera som en helt. Men dette er sterkt omstridt i Ukraina og ikke minst i Polen. Polen hevder at Banderas organisasjon, OUN, stod bak folkemord i Polen i Volynia og Galizia hvor opp til 100 000 ble drept. De samarbeidet med de tyske okkupantene under 2. verdenskrig.



Alt dette har ledet opp til en negativ holdning overfor Polen fra de knallharde ultranasjonalistenes side og dette fører nå til angrep på på det polske konsulatet i den vest-ukrainske byen Lutsk, i de ukrainske nasjonalistenes sentrale område.



Dette angrepet ser ikke ut til å være en bagatell i og med at det har vært brukt en granat-kaster, og som de polske myndighetene hevder helt åpenbart hadde til hensikt å forårsake skader, selv om det ikke skjedde. Ukrainske myndigheter har lovet etterforskning, men deres tidligere evne til å få tak i folk som står bak slik virksomhet er liten.



Det finnes en liten mulighet for at angrepet på det polske konsulatet i Lutsk er- slik ukrainske myndigheter hevder - utført av en gruppe provokatører som støtter utbryter-området Donbass sin kamp. Det er imidlertid langt mer sannsynlig at et angrep som dette, utført i Vest-Ukraina, er utført av ultra-nasjonalistene.


petroporoshenko-1483119041jpg

Ukrainas president Poroshenko mister mer og mer kontroll over landet.



Det er ikke sannsynlig at sammen med alle de andre voksende problemene den ukrainske regjeringen sliter med, at de ønsker å skape en krise i forholdet til nabolandene Polen og Hviterussland. Det disse hendelsene virkelig viser, i og med at de kommer i kjølvannet av transport-blokaden og drapet av Voronenkov, er hvor svakt grep den ukrainske regjeringen har på det som nåa skjer innad i landet.


 Oversatt/Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Medienes ansvar for krigene

Krig og propaganda.


Av Ron Forthofer.

USA har vært i krig i mesteparten av sin historie. Noen kriger var åpenlyse erobringskriger, for eksempel indianerkrigene (det tilnærmede folkemordet på de innfødte amerikanerne) og de meksikansk-amerikanske krigene. Uansett hvilken grunn USA har hatt for sine militære aksjoner, har de alltid blitt solgt til innbyggerne som forsvarskriger, og slik holder de fortsatt på.


the-silenced-war-whoop-1100x790jpg
Indianerkrigene i Nord-Amerika er fremstilt som en heroisk innsats mot bestialske ville. I virkeligheten var det et av historiens største folkemord hvor antallet mennesker og teknologien til europeerne, avgjorde utfallet.



Noen innenfor i systemet har snakket mer åpent om grunnene til krigene. For eksempel uttalte generalmajor Smedley Butler i USMC ( United States Marine Corps) i 1933 , en som hadde tjent i 33 år og var en av de høyest dekorerte i marinen:

«Krig er bare svindel. Svindel er det som beskriver det best, tror jeg, noe som ikke er hva det ser ut som for folk flest. Bare en liten insider-gruppe vet hva det handler om. Krigene blir utført til fordel for noen svært få på bekostning av massene.

I løpet av min periode har jeg brukt mesteparten av tiden til å være en førsteklasses muskelmann for Big Business, for Wall Street og for bankfolkene. Kort sagt, jeg var en svindler, en gangster for kapitalismen».


c5ee62b44f2aa94558865299b152d4a4jpg
Smedley Butler tok i en tale et oppgjør med sin fortid som generalmajor i US-marine corps. Han mente at han kunne lære de lokale gangsterne i USAs storbyer litt av hvert. I motsetning til gangster-bossene som hadde sine by-distrikter hvor de kjempet om kontrollen, hadde han kjempet på kontinenter for USAs kontroll.



En annen ledende figur i USAs krigsmaskin, general Douglas MacArthur, talte i 1957 på Sperry Rand Corporations årlige møte:

«Våre svulmende budsjetter har konstant blitt uriktig framstilt for offentligheten. Vår regjering har holdt oss i konstant frykt - holdt oss i en vedvarende panikk av patriotisk begeistring - med et rop om en alvorlig nasjonal nødssituasjon. Alltid har det vært noe forferdelig ondt her hjemme eller en eller annen skremmende fremmed makt som var i ferd med å sluke oss hvis vi ikke blindt samlet oss bak dem ved å skaffe de uhyrlige midlene de forlanger. Allikevel, når jeg ser meg tilbake, kan det se ut som om disse katastrofene aldri har funnet sted, de ser helt uvirkelige ut».



Skammelig nok har USAs mainstream medier spilt en nøkkelrolle i å fronte etablissementets historier når det gjelder å skape fiender og pushe på for å bruke militærmakt isteden for diplomati. For eksempel spredte de mest innflytelsesrike mediene, uten å stille spørsmål, de falske påstandene om masseødeleggelsesvåpen før det ulovlige og uautoriserte USA-ledete angrepet på Irak i 2003. Denne groteske krigsforbrytelsen fra USA drepte hundretusener av irakere, og førte til utrolige lidelser og ødeleggelser som vi fortsatt ser i dag. I tillegg hadde denne krigen en viktig rolle i å skape det kaos vi finner i Midt-Østen i dag, og la grobunn for IS og andre terrorist-grupper.


a7fad0cb2e20f2845f017635cce47a67jpg
Irak-krigen var basert på en løgn og mediene klarte ikke å stille noen kritiske spørsmål. Heller ikke i Norge. Nå skal ikke løgnen snakkes om mer og krigen forties.



i tiår nå har innflytelsesrike medier bygget opp en frykt for og en fiendtlighet mot Russland og deres president Vladimir Putin. Mediene sprer for eksempel autoritetenes historie om at NATOs oppbygging av våpen og styrker langs Russlands grenser er en reaksjon på russisk aggresjon. I sin dekning nedtoner de USAs brudd på løftet om ikke å utvide NATO «en centimeter» mot øst dersom Sovjet-Unionen ville gå med på en gjenforening av Tyskland. Dessverre brøt Clinton, Bush og Obamas administrasjoner det løftet. Kanskje mediene ikke tror at NATOs utvidelse mot den russiske grensen kan ses som en provokasjon mot Russland.



Men en nøkkelperson så tingene svært annerledes. I 1996 advarte George Kennan, arkitekten bak avgrensningspolitikken mot Sovjet-Unionen om at NATOs ekspansjon inn i tidligere Sovjet-områder ville være en «strategisk bommert av potensielt store proporsjoner». I 1998 fortalte Thomas Friedman om Kennans reaksjoner til senatet i USA da de skulle ratifisere NATOs utvidelse mot øst. Kennan hadde sagt:


 «Jeg tror dette er begynnelsen på en ny kald krig. Jeg tror at Russland gradvis vil reagere ganske negativt og at det vil påvirke deres politikk. Jeg tror det er en tragisk bommert. Det var slett ingen grunn til dette i det hele tatt. Ingen har truet noen andre».


former-ambassador-george-f-kennanjpg
George Frost Kennan var en amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker best kjent som «containment-politikkens far» og som en nøkkelperson under fremveksten av den kalde krigen. (Wikipedia)



Mainstream medier i USA har også nedtonet den betydningen USAs støtte hadde i det ukrainske kuppet i 2014. Det var en kjempeprovokasjon som fikk Russland til å reagere, slik Kennan hadde spådd. Til og med George Friedman, administrerende direktør i Stratford - et USA-firma som driver med å analysere etterretning - snakket om dette kuppet. Han mente media hyllet dette som en revolusjon. «I virkeligheten var det det mest åpenlyse kuppet i historien», sa han.



Mediene fortsetter kampanjen mot Russland ved stadig å komme med den ubekreftede påstanden om at den russiske regjeringen hacket Democratic National Commitee (DNC) sine e-poster og på en eller annen måte ga dem videre til Wikileaks. Denne problematiske anklagen styrket oppfattningen av Russland som en fiende, og gjorde ideen om krig enda mer spiselig.



Skuffende nok overser USAs innflytelsesrike medier en sterk utfordring til denne påstanden fra tidligere etterretningsansatte (Veteran Intelligence Professionals for Sanity), som har et godt rykte for å vurdere bevis. I tillegg til bekymringen over disse påstandene er viktig å huske at CIAs politiske ledelse har et stort troverdighetsproblem.


debbie-wasserman-schultzjpgcfjpg
E-postene som ble lekket avslørte svindel i ledelse til det Demokratiske partiet for å sikre Clinton valget fremfor Bernie Sanders. For å unngå at søkelyset skulle rettes mot svindelen til fordel for Clinton, rettet mediene det mot de som angivelig hadde bidratt til avsløringen. Dette er tyven som skriker: "Stopp tyven" for å rette oppmerksomheten vekk fra seg selv.



Videre nekter Julian Assange for at Wikileaks skal ha mottatt e-poster fra den russiske regjeringen. Når en samler alt dette sammen, og mangel på bevis blir offentliggjort, burde ansvarlige medier ha etterforsket anklagene før de, helt unødvendig, høynet spenningen mellom to atommakter.



Nøyaktighet i rapporteringen er spesielt viktig nå, siden russiske og USA/NATO-styrker opererer nær hverandre langs den russiske grensen og i Syria. Enhver liten feilberegning kan utløse en atomkonflikt med uforutsigbare og forferdelige konsekvenser for livet på jorden. For eksempel viser studier fra vel-informerte forskere at det har blitt klart demonstrert at det ikke er noen vinner i en atomkonflikt.


moscow-art-ruins-abandonment-building-town-moscow-snow-post-apocalypse-winter-raven-birdsjpg
En kjernefysisk krig har bare tapere. En av følgene er en kjernefysisk vinter.



Derfor bør mainstream medier i USA for lengst ha vist til sitt ansvar overfor publikum, og nøye undersøke fakta, i stedet for ganske enkelt være et skammelig propagandaverktøy for USAs politiske og militære autoriteter.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Det er visst ikke enighet i NATO om IS

Øydelegge IS?


av Thierry Meyssan
Voltairenet, 29. mars 2017

Medan Washington gir stadig fleire signal som bekreftar intensjonane deira om å øydelegge IS, så tenker britane og franskmenna, følgde av resten av europearane, på å gå sine eigne vegar. London og Paris kan ha koordinert angrepa sine på Damaskus og Hama for å tvinge Den syrisk-arabiske hæren til å rykke ut og forsvare desse, og dermed svekke hæren si stilling rundt Rakka. Europearane håpar på å organisere flukten til jihadistane mot den tyrkiske grensa.


1-5338-f9c91-7-0dcddjpg



Møtet til anti-IS-koalisjonen i Washington den 22. - 23. mars gjekk svært dårleg. Sjølv om dei 68 medlemmane for galleriet atter forsikra om viljen sin til å kjempe mot denne organisasjonen, så viste dei i røynda berre forskjellane seg imellom.



USAs utanriksminister Rex Tillerson minna Kongressen om president Trumps engasjement for å øydelegge IS, og ikkje lenger berre å redusere dei, slik Obama-administrasjonen hadde slått fast. Med dette stilte han koalisjonsmedlemmane overfor eit fait accompli – utan diskusjon.


7d2e838a-4d81-437c-8e73-05225e924a95_16x9_600x338jpg
USAs utenriksminister Rex Tillerson



Første problem: korleis kan europearane generelt, og spesielt britane, redde sine eigne jihadistar, dersom det ikkje lenger er eit spørsmål om å jage dei bort, men å eliminere dei.


Rex Tillerson og den irakiske statsministeren, Haïder al-Abadi, gav ein rapport om kampen om Mosul. Sjølv om dei verka svært så nøgde, står det klart for alle militær-ekspertar at kampane ikkje vil vere over på mange lange månadar enno. For i Mosul har nesten kvar familie eit medlem som er med i IS.



På det militære planet er situasjone i Rakka mykje enklare. Jihadistane der er utlendingar, så det er nok å kutte forsyningslinjene deira og deretter skilje dei frå den syriske populasjonen.


27af5d3800000578-3296561-image-a-54_1446207787694jpg
IS i Raqqa er for en stor del utlendinger i motsetning til Mosul hvor de har mer lokal forankring



Andre problem: USAs hær må først skaffe løyve frå Kongressen, deretter frå Damaskus, for å engasjere seg på syrisk territorium. Generalane James Mattis (forsvarsminister) og John Dunford (Joint Chief of Staff) har prøvd å overtyde parlamentarikarane, men vil kanskje ikkje vinne fram. I så fall vil dei måtte forhandle med Damaskus og avklare alt som treng avklaring.



Då han vart spurt av europearane om kva Washington tenker gjere med eit frigjort Rakka, gav Rex Tillerson dette merkverdige svaret: at han ville bringe tilbake folka som hadde blitt jagd bort eller dratt for å søke ly andre stadar. Europearane konkluderte derfor med at sidan folket der er massivt pro Damaskus, så har Washington til hensikt å gi tilbake territoriet til Den syriske arabiske republikken.


augusto-santos-silvajpg
Portugals utenriksminister Augusto Santos Silva



Portugals utanriksminister Augusto Santos Silva, tok då til ordet for å poengtere at denne erklæringa gjekk imot alt som tidlegare hadde vorte bestemt. Europearane har den moralske plikta, understreka han, til å halde fram med forsøket på å verne flyktningane som hadde rømt frå «det blodige diktaturet». Sjølv om byen skulle frigjerast, så ville Rakka ikkje vere i ei trygg sone, sidan Den syrisk-arabiske hæren ville vere verre enn IS.



Valet som europearane gjorde med å overlate denne intervensjonen til Portugal, er ikkje upartisk. Den portugisiske eks-statsministeren, som Santos Silva var minister under, António Guterres, er tidlegare høgkommisær for flyktningar og noverande generalsekretær for FN. Han har i tillegg vore president for Den sosialistiske internasjonalen, ein organisasjon totalt kontrollert av Hillary Clinton og Madeleine Albright. Kort sagt er han Jeffrey Feltman sin paraply i FN og også i den krigshissande klanen. [Jeffrey Feltman er US-amerikansk visegeneraldirektør for politiske saker i FN, oms].


625231feltman_brief_1_1jpg
Jeffrey Feltman en av USAs plasserte neocons helt sentralt i FN


Tredje problem: frigjere Rakka frå IS. Ikkje noko problem, men i følge europearane ikkje nok å gi byen tilbake til Damaskus. Det fører oss til det franske overbodet.



Straks deretter fekk vi sjå jihadistane frå Jobar angripe senteret av hovudstaden, og dei frå Hama angripe isolerte landsbyar. Kanskje var det for dei eit desperat forsøk på å få seg ein trøstepremie i Astana eller Geneve før spelet er over. Kanskje er det ein strategi koordinert av London med Paris.


isis54jpg
Vil NATO prøve å redde IS fra ødeleggelse fordi de kan brukes til andre operasjoner seinere?



I så fall kan vi vente oss ein brei operasjon av kolonimaktene i Rakka. London og Paris kan angripe byen før den blir kringsett, slik at dei kan tvinge IS ut derifrå for å redde dei. IS kunne forflytte seg tilbake til tyrkiske grenseområde, eller til og med inn i Tyrkia.Organisasjonen ville då bli øydeleggaren av kurdarane, til fordel for Recep Tayyip Erdogan.


Omsett av Monica Sortland
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Gassprodusjonen vil falle bratt etter 2020

Denne artikkelen er hentet fra Oljekrisa.no


 oljeriggstatoil-2jpg


NORSKE GASSFELTER, RESERVER OG SALG I 2016

Av Kåre Wahl 


Oljedirektoratet har en hjemmeside som viser at Norge har 66 felter som produserer gass. De produserte i 2016 116,8 mrd. m3.


De tre største feltene er Troll, Snøhvit og Ormen Lange. Troll ligger i Nordsjøen. Det inneholdt opprinnelig 1433 milliarder m3. Nå inneholder det 860 milliarder m3, det er noe mer enn alle de 65 andre feltene inneholder til sammen. Det produserte i 2016 32 milliarder m3, nesten en tredjedel av den totale norske produksjonen. Det kommer til å produsere i kanskje 40 år.


Snøhvit ligger i Barentshavet. Det inneholder nå 182 milliarder m3 og produserer 6 milliarder m3 gass. Det er et relativt lite volum fordi gassen skal omdannes til LNG. Det er derfor Snøhvit har så lang levetid, kanskje 35 år.


lundin-appraisal-wells-in-barents-sea-encounter-oil-gas-664x334jpg


Ormen Lange ligger i Norskehavet. Feltet inneholder nå 124 milliarder m3 og det produserer 17 milliarder m3. Levetida er sannsynligvis noe mindre enn 20 år.


I det følgende vil jeg prøve å få fram et helhetsbilde av situasjonen innen norsk gassutvinning nå og om 10 år. Da må man forholde seg til et mylder av tall, men jeg tror konklusjonen i hovedsak er riktig.


For det første er det 25 felter som hver produserer mindre enn 0,1 milliarder m3. Videre er det 18 som har en levetid på mindre enn 5 år. Enn videre er det 8 felter som har en levetid på mellom 5 og 10 år. Til sammen blir det 51 felter og de produserte i 2016 67 milliarder m3 gass.
Dette betyr at om 10 år er 51 av dagens 66 produserende felter falt ut siden levetida er mindre enn 10 år. Bare 15 er igjen. Disse 15 har levetider lengre enn 10 år og vil derfor produsere omtrent som i dag, dvs. ca. 49,5 milliarder m3, når 10 år har gått.


wahlgassmar2017jpg


I 2016 var som sagt norsk gassproduksjon 116,8 milliarder m3. Etter 10 år er 67 milliarder m3 falt ut. Gjenværende produksjon er 49,5 milliarder m3. Hvis man i framtida skal opprettholde dagens produksjon på samme nivå som i dag, må altså 67 milliarder m3 hentes inn fra nye felter. Finnes de?


Det er vanskelig å ha full oversikt her. Men i fjor hadde Oljedirektoratet en oversikt over 9 gassfelter som hadde fått godkjent sin Plan for utbygging og drift (PUD). Disse feltene hadde til sammen et volum på 95 milliarder m3. Hvis vi antar at alle får en levetid på 15 år, vil de samlet årlig bidra med 6 milliarder m3 til den totale produksjonen.


Videre opererer OD med 17 felter som er i en planleggingsfase. Disse feltene har et samlet volum på 83 milliarder m3. Med en levetid på 15 år vil de bidra med 5 milliarder m3 år til den totale produksjonen.

atp-oil-gas-resumes-production-at-atp-titan-platform-usajpg


Endelig opererer OD med en gruppe på 36 felter hvor utbygging er sannsynlig, men ikke avklart. På de samme forutsetninger som foran, vil de bidra med 12 år.


Det er selvfølgelig umulig at alle disse feltene kommer i produksjon innen den 10-årsperiode som her betraktes. Men om de skulle gjøre det, som et tankeeksperiment, vil de bidra med 23 milliarder m3 til den produksjonen. Men det trengs altså 67 milliarder m3 for at den samlede produksjonen skal holde seg på dagens nivå.


Bortfallet av felter skjer ikke over natta, men gradvis. Vi vil følgelig få en gradvis nedgang i norsk gassproduksjon, med 49,5 millioner m3 som en mulig (men usannsynlig) nedre grensa.
Jeg er ikke alene om den oppfatninga.

kjellaleklettfotouppsala-universitetet10112911161000x667jpg
Kjell Aleklett


Kjell Aleklett er professor i fysikk og globale energisystemer ved Universitetet i Uppsala. Han og hans kolleger har med tall fra Oljedirektoratet regnet på norsk gassproduksjon framover. De kommer til at den vil nå en topp mellom 2015 og 2020. Deretter vil produksjonen falle raskt, hevder de.


Oljedirektør Bente Nyland sa for noen år siden «at med dagens produksjon kommer det til å gå bratt nedover etter 2020».


I en pressemelding fra OD om sokkelåret 2016 står det at man forventer et stabilt nivå på gassutvinninga fram til 2021. Det er greit, men det er jo årene deretter som er interessante.
Jeg vil konkludere med at omkring 2025 vil norsk gassutvinning være inne i en kraftig nedgangsperiode.

Bilder: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Saudi-Arabia løser flyktningproblemet på sin måte

Europa tar imot millioner av flyktninger.

Saudi-Arabia skyter dem i havet.


boat-explosionjpg


Av Ricky Twisdale

Kongedømmet Saudi-Arabia har en litt annen måte å behandle flyktninger på enn Den Europeiske Union.



Mens Tyskland, Hellas, Tsjekkia, Polen, Ungarn, Slovakia og Brüssel (EU) alle diskuterer hvem som skal ta imot flest migranter, har saudierne tydeligvis funnet en mye enklere løsning på problemet.



En båt med somaliske flyktninger ombord som befant seg utenfor kysten av Jemen, ble angivelig angrepet av den saudi-ledete koalisjonen som er med i borgerkrigen i Jemen.



Dette retter søkelyset mot ansvarligheten etter toårsdagen for den væpnede konflikten i Jemen.


saudi-arabia-building-up-military-near-yemen-border_4604_720_400-e1427340315652jpg

Saudienes herjing i Jemen går nå inn i sitt tredje år. Våre medier omtaler ikke denne fryktelige krigen - og det henger sammen med at vår nærmeste allierte USA er inne i krigen på Saudi-Arabias side.



«Koalisjonens tilsynelatende skyting mot en båt som var fylt med flyktende mennesker er bare den siste av krigsforbrytelsene i Jemens to år lange krig», sier Human Rights Watch sin Midt-Østen-direktør Leah Whitson.



Her er deres fortelling om hva som skjedde:

Én av båtens fire jemenittiske mannskap husker han fortalte Human Rights Watch at båten var omtrent 50 kilometer utenfor kysten av Jemens havneby Hodeida. De seilte vekk fra Jemen da de ble angrepet …..



Fire ombord i båten sa at omkring klokken 9 om kvelden så de et helikopter som gjentatte ganger skjøt mot en båt. En somalisk kvinnelig flyktning, 25 år gammel, som ble såret i angrepet fortalte: «Plutselig så jeg et helikopter over oss ….. de angrep plutselig …. da de fortsatte å skyte på oss ropte de som snakket arabisk igjen og igjen «Vi er somaliere!». En annen kvinne sa at hun var blitt truffet av et fragment fra et eksplosivt våpen. En i mannskapet og andre sa at et stort marineskip også skjøt mot båten.



Etter angrepet kom båten inn til havnen i Hodeida rundt 4.30 om morgenen. Sjefen for fiskehavnen, Daoud Fadel sa: «Vi kunne ikke finne noe sted å legge likene, så vi måtte legge dem der vi lagrer fisk»


150122-salman-bin-abdul-aziz-saudi-916p_f0264c272e9308010394200c611a4ec5nbcnews-ux-2880-1000jpg

Kong Salman av Saudi-Arabia. Landet er hans private eiendom. Det styres etter sharia-lover og på grunn av sin ufattelige oljerikdom prøver de å eksportere denne aggressive religiøse varianten av Koranen, wahabismen, til hele verden. Det er den som er drivkraften i bevisstheten til mange av de såkalte "opprørerne i Libya og i dag Syria, og som ligger til grunn for deres villskap.



Totalt 32 ble drept i angrepet på båten, 29 var såret, og ytterlige 10 er savnet. Det var totalt 145 flyktninger om bord i båten.



Det ser ut som om kongedømmet Saudi-Arabia ikke anser seg som et land som er bundet av den europeiske standarden med aksept, mangfold og toleranse.



Det ser ut som en middelaldersk etisk kode som, kombinert med det 21. århundres teknologi produserer dødelig effektive resultater.



Når man betrakter Saudi-Arabia (og vestlige) som støtter islamske ekstremister og som har knust Syria, er det de som står bak den massive flyktningestrømmen inn til Europa. Mens Riyadh tydeligvis slakter flyktninger i sin egen bakgård. Det er mildt sagt hyklersk.


screen-shot-2015-09-28-at-42359-pm-1024x671jpg
Her gratuleres Saudi-Arabia med leder-rollen i FN-panelet for menneskerettigheter. Det stinker noe forferdelig, men blir gjennomført fordi USA vil det. Saudi-Arabia er USAs viktigste allierte i Midt-Østen og verdens største importør av våpen fra USA. At det bidrar til å ødelegge FN sier seg selv.



I 2015 ble Saudi-Arabia valgt til leder av FNs innflytelsesrike panel for menneskerettigheter.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

Tilbake til Forsiden

Senterpartiet er utdatert på forsvars- og krigspolitikk

Senterpartiet - ønsketenkende provinsialisme?

Av Jan Hårstad


 

Senterpartiordføreren i Stjørdal skinte som en sol da han ønsket US-Marines velkommen til kommunen, noe som var et brudd på norsk basepolitikk.



    Jeg skrev da en vennlig melding til Senterpartiet og ba dem utrede tankene bak denne begeistringen for US-Marines på Værnes Garnison.



      Det fikk jeg ikke noe svar på.


     
Så etter landsmøtet nå, har jeg tatt meg inn på Senterpartiets forsvarspolitikk og oppdager fort at Senterpartiet er en slags krysning av Egner-Vangsgutane som lever i sin egen innbilte provins-verden.


marines-norway-1484581568-compressedjpg
USA-troppene på Værnes. Dette er en eskalering av krigspolitikken - ikke et fredsskapende tiltak.



    Deres oppfatninger av verden og Nato tilhører forgangne tider, veldig forgangne og, faktisk tilhørende den epoken før Sovjetunionens sammenbrudd 1990-91.



    Her sies det med nesten begeistring at SP vil sørge for at Nato får 2% av BNP:"Noreg må leve opp til våre forpliktelser om eit forsvarsbudsjett på 2% av BNP».



    For: "Natos rolle har vært å støtte medlemslandenes suverenitetshevdelse innenfor egne grenser.
            Senterpartiet vil utvikle Nato-samarbeidet under prinsippet om at forsvar av medlemsstatenes nasjonale territorier er alliansens hovedformål."



    Alle setninger i gjeldende formuleringer er som klippet ut av Nato-erklæringer fra 1950-60 årene og som definitivt gikk ut på dato da Fogh Rasmussen var Nato-sjef fra 2009-2014.


 fogh-rasmussen2jpg
Tidligere NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen.



      Hovedpoenget i de viktige talene til Fogh var at Nato «Goes Global» som den militære armen for den økonomiske verdensrevolusjonen som heter New World order og One World Government. Stater som ikke underla seg prinsippene om økonomisk nyliberalisme var også å betrakte som militære fiender.



    Da fikk vi i 2012 Australia og New Zealand som partnere og i 2013 Colombia og også etter hvert statene i Gulfen, CCG, hvor Nato har satt opp treningssenter i Kuwait. USA planlegger nå at SaudiArabia og Emiratene blir med dem på militær opptrapping i Syria. Selv sender de 1000 soldater dit og 2500 til Kuwait.



    Nato er en eufemisme for den amerikanske imperialismen og såfremt man i dag ikke har forstått noe så enkelt, ligger man dårlig an.


imp9jpg

Slik ble USA-imperialismen karikert for 100 år siden. I dag heter USA-imperialismen NATO - en forskjønnelse for akkurat det samme, men nå opererer NATO globalt fordi USA-kapitalen har globale interesser



  La oss ta Tyskland og Merkels besøk i Washington. Alle kunne på tv se at hun virket fullstendig tafatt. Ifølge London Times 27 mars hadde Trump levert henne en regning på 375 milliarder dollar fordi det høymilitariserte Tyskland lå en halv prosent under 2% sperren vedtatt i Wales 2014.



    Ikke nok med det: USA fortsetter å behandle Tyskland som et okkupert område og utvider antall amerikanske baser der og setter opp de nye atomrakettene i Bütschel - uten å spørre tyskere om tillatelse. Alt dette er fullstendig på kollisjonskurs med SPs ønsketenkning om "å støtte medlemslandenes suverenitetshevdelse innenfor egne grenser." Videre undersøkelser vil bringe på bane at USA bruker både gulrot og pisk overalt.



    I øyeblikket ser det ut som om 28 stater er offisielle Nato-medlemmer og 22 er Partnerskap. Nato står for 70% av verdens militærutgifter.


screen-shot-2016-01-08-at-91125-pm-540x397png

Oversikt over verdens krigsutgifter i 2014. Ser en bort fra "elefanten" USA, ser en at av de 9 neste på listen er 3 NATO-land og 3 som er nære allierte til "elefanten". Det er disse som driver rustningskappløpet.



    Det er jo ingen som vet nøyaktig hvor mange baser, store og små, som USA-Nato har i verden. Et tall på rundt 500 dukker opp i amerikansk presse og Trump hevet militærbudsjettet med 54 milliarder dollar samt beordret atomvåpenopprusting. Folk i USA skal utsultes for kriger.



    En legger ikke skjul at stater som NordKorea, Iran, Kina og Russland er notert som militære fiender som det før eller senere skal føres krig mot for det vil det militær-industrielle komplekset i USA. Det erfarte allerede John F. Kennedy selv om Eisenhower hadde advart om saken i sin avskjedstale i 1961.



    Trumpadministrasjonen ser det slik at uten en totalmobilisering av Nato kan ikke det økonomisk bankerotte USA klare noe av disse monsterkrigene på egen hånd.



    Det vi derfor har sett for Norges del i de siste årene er et omlegg av vårt forsvar til å være en utrykningsstyrke tilpasset USAs globale krigsstrategier. Selv dette begynner å bli gammel nytt med Libya 2011 og utplassering av våre elitetropper i Jordan, Kurdistan, Baltikum og Afghanistan.


101883140-5438832203_da6d83ccd6_o530x298jpg

Norge legger ned land- og sjøforsvaret vårt for å bli en integrert del av USA-imperialismens globale virksomhet. Vi skal kjøpe 52 av disse rådyre flyene som i praksis ikke kan brukes til annet enn å bombe inne i Russland - hvis de i det hele tatt kommer i operasjonell drift.



      En kan heller si det slik at Norway er helt ekstrem i å være en komponent i USA drevne Nato-kriger og har vært det helt siden Afghanistankrigen 2001.



      Senterpartiet kommer ikke til å få virkeliggjort en tøddel av alle sine desentraliserte og edle grønne prosjekter for Norge siden de ikke begriper filla av internasjonal politikk. At Nato ( USA) har bestemt at Norge skal være et oppmarsjområde for den planlagte krigen mot Russland.



    Uten sammenligning med noe annet er denne innsikten grunnlaget for all vettig politikk i Norge. Og vil man ikke forstå noe så enkelt havner Senterpartiet tilbake til sin dystre periode på 1930-tallet hvor den berømte Majoren veiledet det norske folk.



    Et annet nytt parti, Demokratene, har programformuleringer likt med Senterpartiet, men disse er sogar også Nato-Zionister.


1sidevangsgutane2014jpg

(Illustrasjon: Ivan Andreassen / Fonna Forlag).



    Det siste står det ikke noe om hos Senterpartiet, men det er ingen grunn til å tro at de motsetter seg at Nato deltar i Israels kriger i Syria og Iran.



    Senterpartiet er forskrekkelig lite innsatt i aktuell verdenspolitikk. Tankene går til både Vangsgutanes og Thorbjørn Egners verden.



    Dette knefallet for det globale Nato ender i en nasjonal katastrofe.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

To meldinger som aldri kommer i store medier

Disse meldingene er uviktige isolert sett, men forteller om en tilspissing av situasjonen i Ukraina. At president Porosjenko har gitt etter for de høyre-ekstremes krav om blokade av Donbass - noe som skader Ukraina like mye som Donbass sier egentlig alt om hans svekkete stilling. Skal de ha kull eller gass må de nå henvende seg til Russland. Kull-lagrene er i ferd med å tømmes.


56829jpeg
Høyre-eskstreme har blokkert kull-transporten fra Donbass. President Porosjenko har gitt etter for kravet deres og gjort blokaden til offisiell politikk for Ukraina.

Den andre meldingen forteller om lovløse tilstander. Hadde noe slikt funnet sted i Russland hadde det blitt fete overskrifter i våre medier. Nå er det tausheten som rår.

Knut Lindtner


Ukrainas økonomiske avhengighet av Russland øker grunnet blokaden mot Donbass.


Blokaden har utviklet seg etter aksjoner, initiert av høyre-ekstremister, sier dagens ukrainske statsminister, Vladimir Groisman, som framhever at `det er i strid med nasjonale interesser, og aksjonene fører til at landets BNP taper 1 % av BNP eller sagt på en annen måte: Ukraina taper hundreder av millioner dollars på aksjonene` understreker Groisman. 


1037421273jpg
Vladimir Groisman

 
16/3-17 gikk president Petro Porosjenko god for vedtakene fra nasjonalt sikkerhets -og forsvarsråd om å stenge trafikken mellom Vest-Ukraina og Donbass.


Aidar-bataljonen tar gisler i Vest-Ukraina


I landsbyen Kolodenka i Rivne-regionen, tok væpnete menn 30 tilhengere av det politiske partiet `Det suksessrike landet` som gisler. De som gikk til angrep kalte seg `krigere fra Aidar-bataljonen`. Pressetjenesten til det nye partiet i Rivne fortalte at de hadde appellert til ukrainske politimyndigheter med krav om å gå raskt til verks og straffe Aidar-overgriperne. I en annen landsby i Rivne, Zarichne, tett opp til grensen mot Hviterussland, protesterte 200 mennesker mot at Kiev-regimet blander seg inn i lokale aktiviteter for å grave etter rav, som ifølge Porosjenko-Ukraina er en miljøtrussel. 


cegzktww0aglclkjpg

Aidarbataljonen er en paramilitær organisasjon av frivillige i Ukraina. Bataljonen har tette forbindelser til Ukrainas høyre-ekstreme bevegelser og deres medlemmer er fotografert med ny-nazistiske symboler.  



I følge lokale medier varte demonstrasjonene i over 6 timer. Demonstrantene truet med et `Donetsk nr 2`. Rivne-regionen er på første plass i illegal utgraving av rav i Ukraina. Samtidig er høyre-ekstremistene sterkest bevæpnet her og utgjør den mest alvorlige trusselen mot det offisielle politiet under Porosjenko.



DONi News Agency, 25/3-17. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 26/3-17.
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Fake news nok en gang

Dette innlegget er hentet fra Kaleidoskop


Hyllest av rasist


f10b352d-cc04-4993-bdaf-5139b0018c96jpeg
Aleksej Navalnyj, yrkesdemonstranten som sammenlikner kaukasiere med kakerlakker og hylles av vestlige massemedier.


Bjørn Ditlef Nistad

Sist søndag var det i Moskva og andre russiske byer ulovlige demonstrasjoner mot det den utenomparlamentariske opposisjonen betegnet som korrupsjon og vanstyre. Et par hundre personer skal ha blitt arrestert i tilknytning til demonstrasjonene. Det har i vestlige massemedier utløst anklager om undertrykkelse og politistatsmetoder. Vestlige massemediers dekning av demonstrasjonene er imidlertid så ensidig – og preget av så mange fortielser og fordreininger – at betegnelsen fake news (falske nyheter) er på sin plass.



Et typisk eksempel på forvridd dekning av gårsdagens demonstrasjoner i Russland er artikkelen Anklager om statsministerens luksuspalasser, vingårder og yachter fikk Russland opp i flammer, publisert i Dagbladet.


 14-svyle-318196584fd8b16e629jpg
Enhver som ikke er helt forblindet av anti-russiske holdninger må spørre seg om hvorfor Aleksej Navalnyj får så stor medieoppmerksomhet i våre medier for en bagatell, en mini-demonstrasjon og en mikroskopisk straff.



For det første står det i artikkelen ingenting om hvem deltakerne i de ulovlige demonstrasjonene var, og leserne lures dermed til å tro at demonstrantene stort sett var vanlige russere. Restene av den utenomparlamentariske opposisjonen i Russland består imidlertid av ekstremister på høyre og venstre fløy (høyrenasjonalister, nasjonalbolsjeviker, anarkister, monarkister, ekstreme demokrater og markedstilhengere etc), noen av dem med voldelige tilbøyeligheter.



Et par tusen deltakere i en håndfull ulovlige demonstrasjoner er knapt det samme som at Russland, et land med 145 millioner innbyggere, gikk opp i flammer. Å hevde det er like dumt som å hevde at noen titalls steinkastende blitzere på 1980-tallet fikk Norge opp i flammer.



I artikkelen skriver Dagblad-journalisten at opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ved å få 27 prosent av stemmene ved borgermestervalget i Moskva i 2013 oppnådde ”et oppsiktsvekkende godt resultat”. Sannheten er at borgermestervalget heller viste hvor svak opposisjonen var.


rian_02249254hrennjpg

Her fra borgermestervalget i Moskva i 2013



Nesten alle tok det for gitt at den sittende og populære borgermesteren, Sergej Sobjanin, ville vinne valget. Valgdeltakelsen var derfor på bare 32,07 prosent. Trolig deltok de fleste som støttet den utenomparlamentariske opposisjonen, ved valget for å synliggjøre sin misnøye ved å gi sin stemme til Navalnyj. Likevel stemte bare 8,7 prosent av det samlede antall velgere i Moskva, byen som sammen med St. Petersburg har den klart største andelen Putin-kritikere, på Navalnyj.



Idag, etter Krims gjenforening med Russland, Vestens sanksjonskrig og oppflammingen av patriotisme i den russiske befolkningen, er den utenomparlamentariske opposisjonen splittet og demoralisert.



Det skriver jeg om her.



Det mest kritikkverdige er imidlertid at artikkelen ikke opplyser hvem Aleksej Navalnyj, den fremste organisatoren av de ulovlige demonstrasjonene, er.


caucasus-people-dagestan-womenjpg
Kvinner fra Dagestan (Kaukasus) i sine nasjonaldrakter. Ifølge Navalnyj er disse "kakerlakker"



Navalnyj er ikke bare en nasjonalist og markedsliberalist, men en person med så ekstreme meninger om kaukasiere og andre minoriteter at han trygt kan betegnes som rasist.



I 2007 publiserte Navalnyj en video der han sammenliknet kaukasiere med kakerlakker og tok til orde for legalisering av håndvåpen så den russiske befolkningen kunne forsvare seg mot dem.



Dette, kombinert med deltakelse i marsjer organisert av nazister og høyrenasjonalister, resulterte i at Navalnyj i 2007 ble ekskludert fra det liberal-demokratiske Jabloko-partiet.



Dette er velkjent for enhver som har hatt den minste befatning med russisk politikk og samfunnsliv.


logo-dagbladetpng
Plutselig hyller Dagbladet en rasist. Er det viktigere å være anti-russisk enn antirasist?

Hvorfor nevner ikke Dagbladet, som ellers driver den rene klappjakt på alt som smaker av rasisme og fremmedfrykt, Navalnyjs utilslørte rasisme?



Poenger er ikke å henge ut Dagbladet eller en enkelt journalist. Artikkelen om demonstrasjonene i Russland atskiller seg neppe nevneverdig fra andre artikler om samme tema i andre ”mainstream” vestlige aviser. Trolig er artikkelen et sammendrag av hva engelskspråklige nyhetsbyråer og aviser har skrevet om demonstrasjonene, ispedd et par kommentarer fra journalisten selv. Den engelske transkripsjonen av Navalnyjs navn (Alexei Navalny) kan tyde på det.



Poenget er at vestlige massemedier har et narrativ, eller hva man skal kalle det, om den stygge og slemme Putin og den modige opposisjonen. Og i dette narrativet passer det ikke inn å nevne Navalnyjs rasisme.


fake-news-essayjpeg
Det å unnlate å nevne vesentlige sider ved en sak er i virkeligheten å føre folk bak lyset.



Å berette om rasisme hos en som kjente Donald Trump for 15 år siden, eller en tredjesekretær i Marine Le Pens Front National, derimot, passer inn i det vestlige massemedier oppfatter som sitt samfunnsansvar, og er noe de gjør med stor glede og skadefryd.



Vestlige massemedier advarer i disse dager mot falske nyheter. Ren løgn er en form for falske nyheter, som da Dagbladet hevdet at Mikhail Gorbatsjov var kritisk til Krims gjenforening med Russland, mens et søk i avisens eget arkiv ville ha vist at Gorbatsjov støttet gjenforeningen. Løgner kan imidlertid avsløres og er derfor farlig å ty til. En annen – og langt mer effektiv og utbredt – form for falske nyheter er å presentere noen faktaopplysninger, å ispe faktaopplysningene egne kommentarer og appell til folks følelser og å utelate viktige opplysninger.



Dagblad-artikkelen om protestdemonstrasjonene i Russland er et stjerneeksempel på denne type forvridning av virkeligheten og manipulering av publikum.


Bilder/tekst: Knut Lindtner, Bjørn D. Nistad

Tilbake til Forsiden

Hvem som stod bak drapet er uklart.

Vi har her på denne bloggen hatt en artikkel om denne politikeren - før han ble drept på åpen gate i Kiev. vi anbefaler denne artikkelen som bakgrunnstoff til det som følger nedenfor.

Knut Lindtner


Bestillingsdrap i Kiev utløser spekulasjoner.


1490269445_denis-voronenkov-lawmaker-russian-state-duma-shot-dead-central-kiev-ukrainejpg
Foto: International Business Times, India


Ex-medlem av russisk nasjonalforsamling, den russiske statsdumaen, Denis Voronenkov, skutt på åpen gate i Kiev, 23/3-17

En drapsmann ventet på Voronenkov foran inngangen til et luksushotell. Der hadde han hatt møte med Ilja Ponomarjov, en annen russisk ex-parlamentariker som også er bosatt i Kiev. Voronenkov døde av 6 skudd, mens angriperen selv, ifølge offisielle Kiev-opplysninger, ble dødelig såret, da Voronenkovs livvakter besvarte ilden. Opplysninger om attentat-personens identitet er motstridende. 



Anton Garasjtsjenko, rådgiver for innenriksminister Arsen Avakov og en av Kiev-regimets viktigste propagandister, sa at `morderen var den russiske agenten Pavel Parsjov, infiltrert i Ukrainas nasjonalgarde med deltakerkort fra krigen i Donbass i lommen`. Ukrainske medier forteller derimot at `en person med navnet Pavel Parsjov gikk under jorden i 2011, ettersøkt av politi for hvitvasking og andre straffbare forhold. 


maria-maksakova-og-denis-voronenkovjpg
Her avbildet i den russiske Dumaen (parlamentet) med hustruen som også var innvalgt der.



De to ulike forklaringene utelukker hverandre logisk :- En etterlyst kriminell har startet et nytt liv i nasjonalgarden -: Noen har hyret den personen til en så `ultra-følsom jobb`. Forvirringen blir total når en ukrainsk advokat dukker opp i den ukrainske mediegruppen `Westi` fredag 24/3 med melding om at han forsvarer den langt fra `drepte` Parsjov, som er helt uforstående til hva han har med denne saken å gjøre.

 

Voronenkov (den drepte) skiftet beite fra Russland til Ukraina i 2016 da han ikke ble gjenvalgt til dumaen i september og dermed sto i fare for å miste sin immunitet. Han skulle opptre som kronvitne for ukrainske påtalemyndigheter i saken mot ex-president Viktor Janukovitsj. Likevel er det uklart hvordan Voronenkov kan bidra til oppklaring av anklagene mot Janukovitsj, som folke-valgt i den russiske dumaen under de interne ukrainske prosessene, før og etter kuppet i 2014. Det er tvilsomt om han som enkelt-parlamentariker registrerte en angivelige `bønn fra Viktor Janukovitsj til Russland om å sende russiske tropper inn i Ukraina`. 


38d5b31d-a085-4359-9751-2880812bd5c8jpeg
Viktor Janukovitsj , Ukrainas siste lovlig valgte president. Ble styrtet i februar 2014 gjennom et vestlig organisert statskupp.


Vi vet derimot at 45-årige Voronenkov var i business med narkotika og fast eiendom. Før han ble duma-representant i 2012 var han aktiv provokatør for russiske narko-spanere, men drev samtidig for egen regning. Ikke minst av den grunn kjempet han fra 2012 for et sete i dumaen. Det fikk han som direkte-kandidat på listen til RFKP, Russlands føderative kommunistiske parti, uten å melde seg inn. Han skal ha fått ukrainsk statsborgerskap i desember 2016. 



Han ble også forsvart i valgkampen i juli 2016 av RFKP-sjef Gennadi Sjuganov mot `skitne triks` fra regjeringen. Så skal en person med navnelikhet ha blitt nominert som konkurrent for å hindre gjenvalg. Etter Voronenkovs pinlige avgang har ikke RFKP (kommunistene) sagt et pip om saken. 


gennadi-zjuganov-71309571jpg
Gennadi Sjuganov, leder for det russiske kommunistpartiet, RFKP.



Det forblir dessuten et åpent spørsmål hvorvidt inngåelse av ekteskapet mellom Voronenkov og opera-sangerinnen Marija Maksakova, fra partiet `Forent Russland`, var et strategisk trekk mot trusselen om straffesak. 



Trass i alt det merkverdige rundt personen Voronenkov, visste president Petro Porosjenko med en gang hvem som sto bak mordet: `Russisk stats-terrorisme`. Kremls talsperson Dmitri Peskov tilbakeviste det som `absurd`. Og duma-representant Jevgenij Revenko mente drapet var `en kynisk og grusom provokasjon fra ukrainske spesialstyrker`.


Oversatt/bearbeidet til norsk Per Lothar Lindtner, 27/3-2017. Kilde: Reinhard Lauterbach, JW, 25/3-2017 og Reuters 23/3-17.
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Små begivenheter som er tegn på kommende storm

Krigsforberedelser og provokasjoner


Jan Hårstad

Her skjer merkelige saker i Palestina-Israel som fortjener oppmerksomhet.


133854502_14186003267241njpg

QassemBrigadene



Fredag 24 mars ble et høytstående kader i Hamas militære organisasjon, QassemBrigadene, MAZEN FAQHA, skutt med en lyddemperpistol. Dette skjedde ved hans leilighet nær sjøen i Gaza og drapet var høylig profesjonelt noe man ikke kan si om likvideringen av Denis Voronenkov i Kiev som Russland selvfølgelig får skylda for.



  Da Faqha ble gravlagt på søndag med sine fire kulehull i kroppen, ropte de mange sørgende: Hevn! Hevn!


000_mz5g4-e1490444165793jpg
Fra begravelsen til MAZEN FAQHA


 
    To teorier gjør seg gjeldende om denne likvideringen siden det var proffe saker. Morderne kan ha kommet seg inn via sjøen organisert av Mossad, eller utført av noen inni Gaza på oppdrag av Mossad.



  Det som skjer er det uvanlige at Hamas stenger alle grensestasjoner, oppretter veisperringer og finkjemmer Gaza for infiltratører. Dette har knapt skjedd før.



  Den ene teorien går ut på at Israel har startet en ny type krig mot Hamas med meldingen: ingen Hamas leder skal lenger føle seg trygg, enhver sentral person er et potensielt mål.



    I forbindelse med dette var det noen på Twitter som spurte den israelske forsvarsminister Liberman om hvorfor han ikke hadde likvidert Hamas statsminister Haniyeh som han hadde lovet ved sin tiltredelse. Til dette svarte Liberman at min periode som forsvarsminister er ennå ikke over.


ismail-haniyehs-quotes-3jpg

Statsminister Haniyeh



   Eller det kan være slik at Israel hadde håpet at Hamas skulle bli så kokende sinna at de sendte avgårde en eller flere raketter inn i Israel. Og derved åpnet opp for israelske motreaksjoner.



  Situasjonen var den at på søndag 26 mars begynte to store militærøvelser samtidig som er ment å vare i to uker. Den ene foregår på Golan og er ment å demme opp for Hizballah/iransk framrykning der, den andre med 2000 deltagere foregår i og rundt Vestbredden og er uttalt øvelser i Gaza-krig.



  Og ikke nok med det: Israel legger planer for at hele 250 000 israelere som bor i grenseområder både i nord(mot Libanon) og sør(mot Gaza) må evakueres i tilfelle krig - som det garantert vil bli før eller senere.



  En annen merkelighet som israelske etterretningsweb Debka brakte på bane 25 mars var at Islamsk Stat hadde beordret sine Jihadister til å sette kursen mot de sunni-islamske byene Sidon og Tripoli i Libanon.


25e552c8731a7277ef060386552d41d0jpg

Tripoli er Nord-Libanons hovedby med et innbyggertall på rundt 500 000



  Såfremt dette er riktig overenstemmer dette perfekt med hva den israelske overkommandoen har sagt lenge, at for å knuse Hizballah må vi høyst sannsynlig legge Libanon flat, ja, også millionbyen Beirut.



    Men det er ennå ikke slutt på noen måte i Syria. På søndag sendte Jihadistene en TOW-missil mot syriske soldater i Hama og rundt 20 skal være døde av denne ene missilen.



    Den lages da av Raytheon i USA og koster en liten formue hver enkelt. ManPad til å skyte ned fly har Jihadistene også og en kan jo bare spørre hvem det er som betaler disse ultradyre våpnene. Det er mange Nato-stater som ikke har den slags.


167d62e0788ef4858f66e05808a6b73ejpg

Her fyres en TOW-missil. I 2014 bestilte Saudi-Arabia 14 000 Tow 2 missiler til en samlet pris på rundt $ 750 millioner. ( Ca. 6,3 milliarder kroner).



    På denne begivenhetsrike søndag stilte visepresident Mike Pence opp i det årlige israelske AIPAC i Washington og bedyret at USA står ved Israel i ett og alt, også i anstrengelsen om å knekke Irans innflytelse i Midtøsten.



Som påpekt tidligere:
Her bygges det opp til en hel serie av kriger og konflikter som vil få globale ringvirkninger.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Imperialismen gjør idrett og kultur til en politisk slagmark

Et anslag mot kulturelt samarbeid


Av Bjørn Ditlef Nistad



b1a795b851a363cea0b4f19507c8c97djpg
Ifølge Kiev-regimet utgjør Julija Samojlova en trussel mot Ukrainas nasjonale sikkerhet.

Ukrainske myndigheter har nektet den russiske artisten Julija Samojlova innreise til årets Melodi Grand Prix-finale i Kiev. Grunnen er at Samojlova i 2015 deltok på en konsert på Krim, som ukrainerne betrakter som russiskokkupert ukrainsk territorium. Dersom Den europeiske kringkastingsunion ikke griper inn og sikrer Samojlova adgang til finalen, vil dette bety et hardt anslag mot den type kulturutveksling over landegrensene arrangementer som Melodi Grand Prix har til hensikt å fremme.



[Her fremfører Julija Samojlova den russiske vinnermelodien for årets Melodi Grand Prix-finale.]



Det er mengder av konflikter i verden. Dersom disse blir trukket inn i kulturelle og sportslige arrangementer, vil disse bryte sammen. Det har arrangørene av Melodi Grand Prix forstått, og de har derfor forbudt sanger med et politisk innhold. Den ukrainske vinneren av fjorårets Melodi Grand Prix-finale, Susana Camaladinova, burde følgelig ha vært diskvalifisert siden hun opptrådte med en sang knapt noen var i tvil om at var rettet mot den russiske anneksjonen av Krim i 2014.


esc2016_winners_press_conference_04jpg
Susana Camaladinova. Det hele dreier seg naturligvis ikke om artistene men om en politisk konflikt som Ukraina får benytte seg hemningsløst av fordi de som er ansvarlige ikke tør sette foten ned. Fjorårets vinnermelodi skulle ikke ha deltatt på grunn av sitt politiske innhold. I år går Ukrainske myndigheter enda lenger uten at noen klarer å si stopp.



Fra et russisk synspunkt ble Krim på en lovlig måte opptatt i Den russiske føderasjon ved folkeavstemningen i mars 2014. At ukrainske myndigheter forsøker å straffe russiske statsborgere fordi disse gjør noe som i henhold til russisk lovgivning er fullstendig lovlig, for eksempel å delta på kulturarrangementer på Krim, er uakseptabelt.



Norske artister bør boikotte årets Melodi Grand Prix-finale dersom Samojlova ikke får delta. Ikke bare i solidaritet med Samojlova, men fordi alle artister og kunstnere risikerer å bli rammet dersom kunstneres opptreden og kulturarrangementer blir trukket inn i politiske stridigheter. Norske artister risikerer å bli rammet av boikottaksjoner fordi mange land ikke liker vår selfangst. Eller de kan risikere å bli kastet ut av amerikanskkontrollerte betalingssystemer som Visa dersom de opptrer på Cuba. Er dette en virkelighet norske artister og kunstnere ønsker seg?

Trykket i Klassekampen 24. mars 2017.

Bilder/tekst: Bjørn D. Nistad/Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Vedtas Trumps budsjettforslag går det mot opprør i USA


Et stort flertall av amerikanerne er forferdet over Trumps budsjettplaner, viser meningsmåling.



usa-flag-with-fist-1320x694jpg

Amerikanerne har vist at de er sterkt imot nesten alle forslag i det foreslåtte budsjettet til USAs president Donald Trump. Det er en plan som blir beskrevet som helt perfekt speiler dagsordenen til hans ekstremt rike regjeringsmedlemmer.



En ny meningsmåling fra Quinnipiac som kom på fredag avslørte at et stort flertall av USAs innbyggere er mot de omfattende kuttene som er foreslått av Trump i hans langtids regjeringsprogram.



Presidentens budsjett blir beskrevet som å fremme politikken til de svært rike på bekostning av de som er mest sårbare, inkludert barn, lovlige immigranter, lærere, sykepleiere og en hel hær av USAs fattige.


180216257-homeless-man-sleeps-under-an-american-flag-blanket-on-ajpgcroppromo-mediumlarge_1jpg
Opprøret kommer ikke fra disse utslåtte, men fra de som risikerer å havne i den samme situasjonen. Det er noe folk bare gjør når alt håp er ute.



Den nye meningsmålingen, gjennomført med 1056 voksne stemmeberettigede i hele landet, avslører en klar avvisning av Trumps forslåtte budsjett. Det blir beskrevet som «moralsk uanstendig» av Vermont-senator Bernie Sanders, som er sitert i commondreams.org.



«Med stort flertall» slår Quinnipiac fast, «sier amerikanske stemmegivere at alt det foreslåtte er ‘en dårlig idé’».



Blant resultatene: 84 % er mot å kutte finansieringen av nye infrastruktur-prosjekter; 64 % er mot å kutte i forskning på miljø og klima; 83 % er mot å fjerne midler til fritidsaktiviteter i undervisningsprogrammene; 66 % er mot helt å fjerne midlene til National Endowment for Arts og National Endowment for Humanities (bl.a.- bibliotekene, overs.) og 79 % er mot å avslutte et program for Low Income Home Energy Assistance. 


gettyimages-sb10069560w-001jpg
Når en sykkel er hjemmet ditt

 

Ifølge Instituttet for Poltiske Studier, en tenketank i Washington DC, er de fleste spurte enige om at «kutt på kutt i Trumps budjettforslag vil strø salt i sårene til de arbeidende menneskene Trump lovet å hjelpe».

  

For å unngå at regjeringens forslag stanses, må Senatet stemme for et eller annet slags budsjettforslag før 28. april.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Tekst/Bilder: Knut Lindtner

 

Tilbake til Forsiden

Skal vi bare overse at terrorhandlingene sprer seg til Europa?


Den politiske Cosa Nostra som er utviklet må som alle forbrytere forsøke å skjule sine spor.


Av Jan Herdal

En dødskult for Europa


is-flagjpg
Skal vi bare overse at tilhengerne bak dette flagget sprer skrekk og gru i Europa?


Liberalismen er de liberales ideologi. Fri flyt og åpne grenser, på norsk. Liberalismen er, i likhet med andre ideologier og den kapitalistiske økonomien, utsatt for sykliske kriser. Den er nå på veg mot bunnen, mens kritikerne sliter med å stable på beina helhetlige alternativ.



Liberalere når sin ideologiske endestasjon: Tillat nekrofili.



Vår tids skudd i Sarajevo faller tett. Nå sist i London, for et år siden i Brussel. Etter en generasjons ideologisk hegemoni, viser liberalismen seg i økende grad ute av stand til å håndtere de problemene den sjøl skaper, i Europa i hovedsak masseinnvandring og en dysfunksjonell euro som kan medføre økonomisk kollaps nær sagt når som helst.

 


ikdpazajpg
Skuddene i Sarajevo den 28. juni 1914 hvor den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg ble myrdet, ble den begivenheten som kom til å utløse julikrisen som førte til utbruddet av første verdenskrig. (Wikipedia.)



Et system krever tillit for å overleve. Tilliten er tynnslitt.



Veksten uteblir. Massearbeidsledigheten i EU vedvarer. Noen få blir rikere, de mange blir fattigere og mer utrygge. Når liberalismen ikke lenger kan lokke med fordeler, blir den autoritær og truer med tvang og sanksjoner. Flykningekvoter skal påtvinges EUs medlemsland av en udemokratisk maktsentral i Brussel.



Allerede i 2003 kunne den norske Maktutredningen påvise at også demokratiet i Norge, som ledd i ei internasjonal utvikling, forvitret under internasjonalisering, rettslig-gjøring, byråkratisering og ideologisert "ekspert"-velde. De nasjonale institusjonene er i prosessen blitt tømt for innhold og redusert til karikaturer.



Fra Brussel så det bra ut. På gata opplever folk tiltakende rettsløshet.


erdoganrecepjpg



- Ingen europeer går trygt på gatene, sier Tyrkias nye sultan, Recep Erdogan (bildet). Det er klar tale. Han vil ha revansje for Wien 1683.



Det politiske Cosa Nostra som er utviklet må som alle forbrytere forsøke å skjule sine spor. De må flytte oppmerksomheten bort fra ideologi og politikk. En av løpeguttene, Frank Rossavik i Aftenposten, sier det i konsentrert form: - Angrepet i London sjokkerer – men bare litt, og neppe så lenge. Det er bra.



Han formelig destillerer utenriksminister Børge Brendes uttalelser.


2016-07-15t065148z_1079137837_lr1ec7f0j21oi_rtrmadp_3_europe-attacks-nicejpg

Fra Nice etter terroren



Alzheimerbrigaden rykker ut. Vi har med noe naturlig og uunngåelig å gjøre. Like greitt å glemme London, Brussel, Nice, Charlie Hebdo, Bataclan, at Europas byer ikke alltid var hjelpeløse ofre for islamsk masseterror. På gata i London ser vi måpende konsum-zoombier som tar sine selfies og går videre. Det er bra. Det er slik de vil ha oss.



Takket være et fortsatt effektivt desinformasjonsapparat er ikke zoombiene en gang klar over at deres myndigheter systematisk støtter islamske terrorister i andre land, som f. eks. Syria. De er så og si gudfedrene. Burde ikke ettergivenheten deres for de samme kreftene i våre egne land snart reise noen spørsmål?



Når går den over i landsforræderi?


muslim-brotherhoodjpg



Det muslimske brorskap, sunnifundamentalismens konsernselskap, har frie hender over hele det vestlige Europa. De er terroristene som har trukket i dress og slips og selger multikultur, gjensidig forståelse og toleranse - som bare går den ene vegen. Syria-terroristene som returnerer, får stort sett gå i fred, mange på bidrag.



Moskeer, der hatretorikken blomstrer, skyter i været som paddehatter.


tennessee-mosquejpg



Europeiske politikere og medier kappes om å mørklegge ekstremisme, innvandrerkriminalitet, demografisk utvikling, sosiale kostnader og parallellsamfunn. Når folk sparkes ned på åpen gate, frastjeles penger og mobiltelefon og bare må prise seg lykkelig om de slipper unna uten varig mén, forsikrer Sannhetsministeriene at verden aldri har vært tryggere.



Poitiers år 732 og Wien 1683. Puss støvet av disse datoene før det er for seint.



 Bilder/tekst: Knut Lindtner

 Tilbake til Forsiden

Svært mange sivile drepte i Mosul

Det er ikke vanskelig for meg å forstå hvorfor en avis som Aftenposten omskriver virkeligheten, slik vi viste i en artikkel her. Det henger sammen med at det ikke skal kunne gies noen negative assosiasjoner til hva USA driver med. Kommer folk i tvil om akkurat det, er det et skritt i feil retning. Men omgår og kamuflerer en virkeligheten for lenge, da fører det til at stadig flere mister tiltroen til det som publiseres. 

I USA er denne prosessen kommet lengre enn i Norge forsterket av arbeidsledighet og fattigdom, altså av voldsomme sosiale ulikheter. Blant republikanske velgere viste en meningsmåling i fjor før presidentvalget at bare 14% av de republikanske velgerene hadde tiltro til de store mediene. Hos demokratene var det bedre, rundt 50%. Men uansett er dette katastrofe for makten i USA og deres redskap til å forme opinionen - mediene. 


dkvnto6zb0kw5c0shdj57qpng

Når en mister taket på opinionen er det krise - folk kan begynne å tenke sjøl. Også det er et oppløsningstegn i USA. Meldingen under er fra Russia Today, en mediekanal som blir stadig mer populær over hele verden. Den er nøktern og konsis og noe helt annet enn det våre medier (inkludert Klassekampen) serverte da Russiske bombefly støttet den Syriske Arabiske Hæren i frigjøringen av Øst-Aleppo. 

I Mosul - en by med langt fler innbyggere enn Øst-Aleppo og tettere befolket - vil svært mange sivile bli drept hvis USA bruker bombefly. Men til forskjell fra Øst-Aleppo er det ingen som nå skriker opp om krigsforbrytelser eller folkemord. Dette sier mye om våre medier. 

Hvor er du, Jan Egeland?


Knut Lindtner


USA bekrefter luftangrep mot mål i Mosul. Det ble meldt om dusinvis av sivile tap.


85_3jpeg
Bombing fra luften kan gå fryktelig feil. De bombene USA og Russland bruker er langt mer dødelige enn de ineffektive "tønnebombene" som fordømmes voldsomt i våre medier.


USAs militære har bekreftet et luftangrep fra USA-koalisjonen mot et mål i Mosul der flere dusin sivile er påstått drept. USA sier at angrepet var utført etter anmodning fra de irakiske styrkene. Det er nå åpnet etterforskning, legger de til.



«En første oversikt av angrepsdata fra 16. til 23. mars indikerer at på anmodning fra de irakiske sikkerhetsstyrkene utførte koalisjonens et angrep mot ISIS og deres styrker den 17. mars. Det blir påstått at det i Vest-Mosul var et sted der det var sivile tap», sier USAs sentralkommando i en uttalelse fra lørdag.



Videoer som er tatt opp etter luftangrepet og som ble frigjort på fredag viser mengder av døde kropper som blir dratt ut av fullstendig ødelagte bygninger i Vest-Mosul.



Det har også kommet øyenvitneskildringer som sier at over hundre sivile enten er drept eller begravet i ruinene etter bombeangrepet. På lørdag uttrykte FN bekymring over det store antallet sivile døde i Mosul.


1362235914001_4920955446001_4920952010001-vsjpg



«Vi er lamslått over det store tapet av menneskeliv» uttalte Lise Grande, FNs menneskeretts-koordinator for Irak.



The Combined Joint Task Force sier at de tar påstandene om sivile tap «alvorlig». «Det er blitt åpnet en formell evaluering av troverdigheten av anklagene om sivile tap for å slå fast fakta rundt dette angrepet, og sannheten om påstandene om sivile tap».



FN er dypt bekymret over at man mistenker «hundrevis av sivile tap» etter koalisjonens luftangrep i Mosul. 

 

FN har innstendig oppfordret alle parter i anti-terrorist-operasjonen i Mosul om å avstå fra «kritikkløs bruk av våpen» etter at øyenvitner fortalte om at mer enn hundre sivile var døde eller begravet i ruinene.


iraq-conflict-mosul_6d8b4b1e-0fd2-11e7-be49-55692bf38950jpg
Fra Vest-Mosul



En talsmann for Iraks føderale politi fortalte Reuter på lørdag at operasjonene for å drive Den Islamske Staten ut av Vest-Mosul har stanset opp på grunn av «det store antallet sivile døde i Gamlebyen». Senere har den irakiske kommandoen benektet dette i en uttalelse på det irakiske Alsumaria TV.



RTs folk inspiserte nylig en utbombet gate i Mosul for å vurdere virkningen av luftangrepene mot IS fra den USA-ledete koalisjonen. De slår fast at koalisjonens luftangrep er like dødelige for sivile som de er effektive til å drepe jihadister. De rapporterer at krigsflyene blir lurt til å angripe boligbygninger slik at de kan treffe uskyldige. Dette har blitt standard IS-taktikk i Mosul.


pict366jpg
Soldater fra USA under en samling på "Thanksgiving Day" på en base i nærheten av Mosul



«ISIS får oss til å åpne dørene våre, slik at de kan komme opp på takene når som helst. De river til og med veggene mellom husene, slik at de kan bevege seg rundt omrking», forteller en lokal innbygger til RT.»
«Vi vet ikke hvorfor de klatrer opp på takene våre, om det er for å slåss eller for å provosere fram luftangrep», sier et annet vitne.



Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner


 Tilbake til Forsiden

Det kommer til å smelle mer i 2017

De nye eksplosjonene


Jan Hårstad

 

Her tar jeg ikke mål av meg til å lage noen dybdeanalyser, bare lage en skisse av noen kraftfulle politiske eksplosjoner som står på dagsorden og som ikke interesserer offisiell norsk presse.



  16 mars samlet alle de store nynazistiske Bandera-organisasjonene seg i Lærernes Hus i Kiev hvor de framla et Nasjonalt Manifest. Her var representert De Uavhengige, Svoboda, Azov og Høyresektoren. Mye tyder på at her satses på en sammenslåing med Andriy Biletsky som leder.


neonazisukraine_0jpg

"Gode gutter" fra Høyre Sektor i Ukraina.



    Den samlende tanke er at Perosjenko-regimet i Kiev må bort og her arbeides for å få den offisielle ukrainske hæren til å bli med på et nytt statskupp. En regner med at halvparten av den kan være enige i at det er nødvendig.



  Det andre oppsiktsvekkende er at Manifestet vender ryggen til EU-Nato også og tenker seg oppbygd en ny politisk unionen som omtales som Baltisk-SvartehavsUnion som skal ha atombomber. Verken Øst eller Vest, sies det.



  Som jeg ser det er det utenkelig at Banderafolkene hadde igangsatt et så stort og pompøst prosjekt uten at de var sponset av en eller flere mektige stater som har interesse av en ny type statsdannelse.



  Jeg har med at 23 mars ble hele seks russiske soldater drept i byen Naurskaya, 7 mil fra Grozny, og det tyder på at kriger mot Russland i Kaukasus trappes opp igjen.


_82602019_82602018jpg

Russiske soldater i Tsjetsjenia.



    Og jeg tar med at EUs Juncker ba Trump om å roe seg i Europaspørsmål for det var fare for nye kriger på VestBalkan.



    Her er det mye som foregår som krever anstrengelser fra flere hjerner for forståelse.



    Så erklærte den gamle kurderhøvding Masoud Barzani den 21 mars: EN SELVSTENDIG KURDISK STAT.



    Den kurdiske tragedien gjennom hundre år er jo at kurderfolket alltid har trodd at ved hjelp av vestlige stormakter var det mulig å oppnå nasjonal selvbestemmelse. Historien viser at de ved dette tankeviset har blitt ryggdolket hele tida for de vestlige stormaktene har betraktet kurderne som bondebrikker i sitt geopolitiske spill om hegemoniet i Midtøsten.


barzanijpg

Masoud Barzani



    Så merkelig det kanskje i dag kan høres ut, så ser det ut som om Kurderne gjerne vil gjenta sin historiske skjebne.



    Barzani-Kurderne forliter seg på Tyrkia. PKK, som var mao-stalinister, har fått Mossad, CIA og MI6 til å trene seg oppi Qandilfjellene. Og dette med PYD, YPG, etc er frontorganisasjoner for PKK som samarbeider med Russland og USA - også i noe som heter Syrian Democratic Forces.



    En regner med at YPG i løpet av sommeren skal ha 100 000 mann under våpen.



    Disse nye kombinasjonene driver Erdogan-ledelsen til vanvidd for de hadde jo tenkt at det nye Kurdistan skulle være en delstat i det Neo-ottomanske Kalifatet og ikke en vasall under vestlige stater.


25-ypg-ypj-savascisinin-kimlikleri-aciklandijpg

YPJ (kvinne-delen av kurdernes militære enheter) står oppstilt


  Tyrkia som har en av verdens største armeer på 700 000 mann kommer garantert til å foreta seg noe drastisk i løpet av sommeren.



    I øyeblikket er ikke relasjonene til Russland så gode da Russland også samarbeider med PKK-orienterte kurdere, men til tross for dette ser vi en tendens til at Tyrkia trekker seg ut av Vesten og drar seg tettere til CentralAsia og Kina.



    Skulle Tyrkia i løpet av året 2017 melde seg ut av Nato bør ikke dette komme som noen overraskelse.


1030706619jpg

Hvis Tyrkia går ut av NATO, hva vil skje med Tyrkia da - og ikke minst: hva vil skje med NATO?



    Voldelig vil det bli okke som. Både i Ukraina og i Kurdistan.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Slik omskrives virkeligheten


Denne artikkelen er hentet fra Midt i Fleisen

Aftenpostens kilder: 66000 funnet i ruinene av bygninger i Hiroshima, ukjente fly i området.


slik-beskriver-aftenposten-flyangrep2png


http://www.aftenposten.no/verden/Kilder-Flere-enn-100-sivile-funnet-i-ruinene-av-bygning-i-Mosul-617...

Slik kan også et flyangrep beskrives. Er det noen som vil gjette hvem som er den hovedmistenkte, siden Aftenposten/NTB bruker denne merkelige formuleringen?



Artikkelen greier å la være å nevne at USA/’koallisjonen’, inkludert de USA-ledede irakiske styrkene, er de eneste som utfører flyangrep i området, med et eneste ord. I stedet skriver Aftenposten det angivelige angrepet ble utført av ‘ukjente fly’.



(Husker noen tilbake til desember i fjor, da Aftenposten protesterte mot at Facebook sensurerte Vietnam-jenta som var dekket av napalm sluppet av USAs bombefly? Da glemte avisen også å nevne hvem som utførte bombingen. I visse situasjoner skjer bare ting, ingen vet hvem som er ansvarlig. Dette i motsetning til Syria, hvor hver eneste granatsplint er personlig sluppet av president Assad. )


dsms39otebrjijwxile7jpg

Dette er ikke et ukjent fly, men et B-1B Lancer bombefly som bomber i Irak på vegne av USA



Etter Aftenpostens deltagelse i den intense kampanjen for å innprente i underbevistheten vår at Russlands og Syrias flykampanje i kampen mot ISIS utelukkende rammet sivile, er det ikke usannsynlig at en person som ikke følger situasjonen, vil sitte igjen med inntrykket at det var russiske fly som var på ferde her i Mosul.



Aftenposten har en andre forsvarslinje. Avisen legger den til for de leserne som følger situasjonen og godt vet at det er kun er USA&co som utfører flyangrep. Da er det viktig å så tvil om fly overhodet hadde noe å gjøre med de sivile tapene. Derfor skriver de: «Ifølge brigadegeneral Mohammed al-Jabouri, som leder de irakske regjeringsstyrkens forsøk på å gjenerobre Mosul fra IS, var det bombefeller utplassert av IS som la bygningene i ruiner.» og at den ytterliggående islamistgruppa IS, av uklare grunner, «tvang […] først sivile inn i tre bygninger, for deretter å plassere to bilbomber utenfor.


us-troops-in-iraqjpg
Dette er Iraks allierte, altså soldater fra USA - noe Aftenposten ikke klarer å skrive.  



Avisen greier en aldri så indirekte antydning, der observante lesere nok kan lese mellom linjene hvem som nok driver og bomber byen (min uthevning): «Irakske regjeringsstyrker og deres allierte har de siste ukene gjennomført en stor offensiv for å gjenerobre Vest-Mosul fra IS..»



En annen pekepinn på at avisen nok aner hvem som står bak, er at den velger det laveste antallet ofre i overskriften. Den sier hundre, andre kilder i selve teksten nevner 230.



Selv aviser Daily Telegraph, som er nær det britiske establishmentet, greier å nevne landet Aftenposten ikke tør ta i sin munn. (Selv om DT, som seg hør og bør, vanner ut Pentagons mulige ansvar ved å kun si ‘USA-ledet koalisjon’):



More than 200 civilians are reported to have been killed in a single US-led coalition raid on Mosul


Knut Lindtner har lagt til noen bilder m/tekst

Tilbake til Forsiden

Kan likevel ha avlyttet Trump


USAs etterretningstjenester innrømmer at de «ved uhell» kunne ha avlyttet Trump-teamet.


o-wiretap-law-facebookjpg
Her innrømmes ingenting før en er nødt og ikke mer enn det en er nødt til.


Fra VoltaireNet

Den nye lederen for etterretningskomiteen til Representantenes Hus, David Nunes, (representant fra California) har gitt en pressekonferanse vedrørende telefonavlyttingen overfor Trump-teamet.


house-new-chairmenjpeg4-1280x960jpg



Her bekreftet han at etteretnings-tjenester ved «uhell» kunne ha avlyttet noen av medlemmene i Trump teamet.



«Ved uhell» skulle tolkes slik at det betydde at de ikke var målet for overvåkning, men at de snakket med folk som etterretningstjenestene hadde i kikkerten.


recover-unsaved-documentjpg



Devin Nunes har bekreftet at i motsetning til vanlig fremgangsmåte, blir ikke navnene til de som faktisk blir overvåket nevnt i rapporten som etterretnings-tjenestene har sendt til komiteen.



Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Jihadist-bunkere i Syria konstruert av NATO-ingeniører med enorme betongmengder fra Lafarge-Holcim


Avsløringer - Lafarge-Holcims jihad


Av Thierry Meyssan


I anledning av presentasjonen av Thierry Meyssans nye bok, «Rett foran våre øyne. Fra 9/11 til Donald Trump» vil vi presentere en serie med artikler som videreutvikler noe få av poengene i boka.

Etter kommentarene til Jean-Luc Mélenchon under debatten i forbindelse med det franske presidentvalget, skal vi begynne med den faktiske historien om Lafarge-Holcim i Syria.


bn-hn116_holcim_p_20150320070513jpg
LafargeHolcim er verdens største betongselskap.


2. mars 2017, innrømmet Lafarge-Holcim-selskapet at deres syriske datterselskap, helt i strid med FN-resolusjoner, hadde betalt pengesummer til en tredje part, deriblant selskaper som var under sanksjonsregime. Hensikten var å få til avtaler med en rekke væpnede grupper, for på den måten å kunne opprettholde selskapets virksomhet og sørge for sikker bevegelighet for sine ansatte til og fra fabrikken.



Sement-selskapet hadde allerede vært i søkelyset ved to anledninger. Første gangen var det tatt opp av «Sherpa and ECCHR» (europeisk senter for konstitusjonelle- og menneskerettigheter, overs.), den 15. november 2016, mens andre gangen ble det tatt opp av den franske økonomi-ministeren. Begge reagerte på de angivelige avsløringene i Le Monde, som hevdet at Lafarge betalte penger til IS i strid med FN-resolusjoner.


le_monde_paris_1-1png

Le Monde er en fransk kveldsavis som kommer ut daglig, med hovedkontor i Paris. Avisen hadde et opplag i 2009 på 323 089, noe som gjorde den til den fjerde største av Frankrikes riksaviser (Wikipedia)



Det er viktig å merke seg at artiklene som var offentliggjort 2. mars på «Intelligence Online» (et konfidensielt nettsted som Le Monde har) og i Le Monde selv den 22. juni 2016 var skrevet av en journalist som ikke er tilknyttet disse mediene, Dorothée Myriam Kellou. Denne unge kvinnen studerte ved universitetet i Georgetown. Hennes utsagn ble bekreftet i en bok av Jacob Waerness, sikkerhets-sjef i Syria, hvor tidligere ansatte beskriver den skremmende sikkerhets-situasjonen til Lafarge`s personale i Syria. Forfatteren fortsatte samarbeidet med sement-selskapet etter utgivelsen av boka.



Pseudo-avsløringene til Le Monde ble organisert i samarbeid med Lafarge-Holcim for få oppmerksomheten til opinionen og dommerne til å rette seg mot en detalj - nemlig denne: skulle de ha akseptert å bli tatt som gissel av IS?



Sannheten er verre enn det.


Forberedelsen til krig mot Syria



I juni 2008 organiserte NATO et årlig møte i Bildenberger-gruppen i Chantilly (USA) hvor Hillary Clinton og Barak Obama presenterte seg for deltakerne.


hqdefault_46jpg



Blant de 120 tilstedeværende var Bassma Kodmani (Den fremtidige talspersonen for den syriske Nasjonal-koalisjonen) og Volker Perthes (fremtidig assistent for Jeffrey Feltman i FN, for Syria). Under en diskusjon om stabiliteten og varigheten til USAs utenrikspolitikk snakket de i rosende vendinger om betydningen av Det Muslimske Brorskapet og den rollen de kunne spille i «demokratiseringen» av den arabiske verden.



Jean-Pierre Jouyet (fremtidig 1.sekretær for (den franske presidenten), Elysée), Manuel Valls (fremtidig statsminister i Frankrike) og Bertrand Collomb (sjefen for Lafarge) var til stede sammen med Henry R. Kravis (fremtidig finansiell koordinator for IS).


101548525-450808317530x298jpg

Henry R. Kravis


Lafarge i Syria



Lafarge er verdens ledende sement-selskap. NATO ga det i oppdrag å konstruere bunkere for jihadister i Syria og å gjenoppbygge sunni-delen av Irak. Til gjengjeld tillot Lafarge alliansen å administrere sine installasjoner i disse to landene, særlig fabrikken i Jalabiyeh (på den tyrkiske grensen nord for Aleppo). I to år har dette multinasjonale selskapet sørget for materialer og utstyr som trengs til konstruksjonen av gigantiske undergrunns-anlegg som har gjort jihadistene i stand til å motstå den Syriske Arabiske Hæren.



Lafarge er akkurat nå ledet av USA-borgeren Eric Olsen, som har integrert fabrikkene til Sawiris-brødrene og Firas Tlass i sitt selskap. Den sistnevnte er sønnen til general Moustapha Tlass, president Hafez al-Assads x-forsvarsminister. Han er bror til general Manas Tlass, som Frankrike har vurdert å gjøre til Syrias neste president. Han er også broren til Nahed Tlass Ojjeh, enken til den saudiske våpen-handleren Akram Ojjeh - hun arbeider sammen med journalisten Franz-Olivier Giesbert.


image_13jpg
Betong-elskapets nye sjef,  Eric Olsen



Forbindelsen mellom Lafarge og de franske spesial-styrkene er blitt enklere gjennom vennskapet mellom Bertrand Collomb (som er utnevnt til æres-president av det multinasjonale selskapet) og general Benoît Puga (stabssjefen til president Sarkozy og Hollande).



Løgnene til Le Monde



Først av alt viser nyhets-lekkasjene til den anti-syriske leiesoldaten, Zaman Al-Wasl, gjennom offentliggjorte e-poster, at Lafarge betalte penger til IS. Deretter publiserte Le Monde sine artikler og fjernet dokumentene til Zaman Al- Wasl fra sin Internet-side (selv om du finner dem her på vår Internet-side).


195719-3-3-22807jpg

Dårlig bilde av IS-soldater på betong-fabrikken til Lafarge i Jalabiyeh



Ifølge Le Monde kjøpte det multinasjonale selskapet olje for å holde fabrikken i drift. Dette er imidlertid uriktig - fabrikken det gjelder drives nesten utelukkende på kull, som fortsatt leveres fra Tyrkia. Uten å forstå omfanget av sin innrømmelse ble det bekreftet at Lafarge produserte 2,6 millioner tonn sement årlig som skulle til «opprørsoner».



Likevel fikk ikke sivile under hele denne fryktelige krigen tillatelse til å bygge i disse sonene.


Konstruksjonen av jihadistenes bunkere



2,6 millioner tonn i to år kommer i tillegg til minst 6 millioner tonn produsert for «opprørerne». Jeg sette ordet «opprører» i anførselstegn, fordi disse krigerne er ikke syrere - de kommer fra hele den muslimske verden, inkludert Europa.



Denne mengden av betong er sammenlignbar med det som ble brukt av Det Tyske Riket, i 1916-17, for å bygge Siegfried Linjen. Siden juli 2012 har NATO, inkludert Frankrike, organisert en krig i samsvar med strategien beskrevet av Abou Moussab, «syreren», i boken sin fra 2004, Management of Savagery. (Hvordan styres villskap, overs.). Vi kan forestille oss antallet militære ingeniører fra NATOs ingeniør-korps - også Frankrike - som trengtes for å bygge disse kolossale strukturene. 


39th_infantry_brigade_of_the_us_army_crossing_the_siegfried_line_germany_-_september_1944jpg

Siegfriedlinjen strakte seg over en strekning på mer enn 630 km med mer enn 18 000 bunkere, tunneler og stridsvognfeller, såkalte dragetenner. (Wikipedia) På bildet krysser USA-soldater denne linjen i 1944.


Lafarge, Clintons og CIA


I løpet av 1980-årene ble Lafarge forsvart i rettssaken om forurensing i Alabama av en berømt advokat, en viss Hillary Rodham-Clinton. Hun klarte å redusere boten som ble krevet fra USAs Miljødepartement til kun 1,8 millioner dollar.



Under perioden til George Bush Sr., hjalp Lafarge CIA med ulovlig transport til Irak av de våpnene som seinere skulle brukes under opprøret da Irak planla å invadere Kuwait og da den internasjonale koalisjonen planla å frigjøre landet.



I den samme perioden ble Hillary Rodham-Clinton en administrator for det multinasjonale selskapet, en stilling hun forlot da hennes ektemann ble valgt til Det Hvite Hus. Bill Clinton reduserte boten som hans hustru ikke hadde klart å unngå for Lafarge, til 600 000 dollar. Gode relasjoner har vedvart mellom dem siden, i og med at sement-selskapet donerte 100 000 dollar til Clinton-Fondet i 2015, og at deres nye administrerende direktør Eric Olsen aldri nøler med å la seg avbilde sammen med Hillary Clinton.


bn-hm745_clinto_p_20150319132739_1jpg



Den russiske militære intervensjonen



Der de satt forskanset i sine bunkere var jihadistene aldri redd den Syriske Arabiske Hæren og de hadde ingen problemer med å holde stillingene sine. I to år var landet delt i to fordi regjeringen valgte å redde befolkningen og således måtte oppgi områder.

Da Russland trådte til som svar på en henvendelse fra den syriske regjeringen, var deres oppdrag å ødelegge jihadistene bunkere med gjennomtrengende «bunker-buster» bomber. Operasjonen var tiltenkt å vare i tre måneder, fra september og frem til den ortodokse julefeiringen (6. januar 2016). Imidlertid viste Lafarge-Holcims sin konstruksjoner seg så omfattende at den russiske hæren trengte 6 måneder for å fullføre jobben.


375ea41000000578-3747534-russia_has_said_it_will_support_a_48_hour_ceasefire_in_the_syria-a-14_1471551776605jpg



Konklusjon



Da det multinasjonale selskapet Lafarge-Holcim avsluttet sin arbeidsoppgave for det militære ingeniør-korpset til NATO, stengte de fabrikken sin og lånte den ut til alliansen. Dermed ble fabrikken i Jalabiyeh omformet til et hovedkvarter for spesialstyrkene til USA, Frankrike, Norge og Storbritannia som okkuperer Nord-Syria ulovlig.


norway-prime-minister-erna-solberg-and-nato-secretary-general-jens-stoltenbergjpg

Ifølge Thierry Meyssan befinner norske spesialstyrker seg ulovlig inne i Syria på fabrikken til LafargeHolcim hvor de trener opp jihadister. Minst en av disse to norske statsministrene må vite om det.



I motsetning til den røykskjermen som le Monde har satt opp er ikke dette hele den triste historien om et bygningsfirma som ble tvunget til å forhandle med jihadistene for å redde arbeiderne sine. Lafarge-Holcims ansvar ligger i deres sentrale rolle i en stor militær operasjon som hadde som formål å ødelegge Syria - en hemmelig krig som har kostet livet til hundretusener av mennesker.


Oversatt av Knut Lindtner
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden

Er det en sammenheng mellom terroren i Syria og i London?

Syria - London


Jan Hårstad

Da det vil komme mange terrorangrep av London-typen i dette året, er det kanskje ikke så dumt å se på bakgrunnen.


pri_341782961jpg



  Som USA ser det var den mest vellykkede krigen i deres historie, Afghanistan 1979-89 hvor de fikk verdens fanatiske Jihadister til å krige for seg i verdenshistoriens største proxykrig. De arabiske Gulfstatene betalte og rekrutterte og Nato trente og leverte våpen.



    Denne modellen for krig er aldri noen gang oppgitt. Den har blitt gjentatt på Balkan,
i Tsjetsjenia, Libya og Syria.



    Det som bekymret Euro-Amerika utover årene 2000 var framveksten av Iran-Syria Shia Aksen og sin vane tro startet man å bygge opp en offisiell politisk opposisjon (dress og slips) og å bygge en SunniJihad arme. Akkurat samme oppskrift: Nato utdanner, ordner med våpen, GulfStatene hyrer Jihadister og betaler.


socialism-expojpg

Sovjetiske tropper i Afghanistan. Den gang ble jihadistene beskrevet som frihetskjempere. I dag kalles de terrorister fordi USA/NATO er motstanderen. Slik endrer mediene brillene til folk.



    Det nye ved Syriakrigen var at Jihadene gikk langt over sitt tiltenkte mandat som var å svekke Iran/Hizballah og styrte Bashar al-Assad regimet. Dette skjedde ved deres erobring av byene Mosul og Anbar i 2014 og erklæringen om Kalifatet.



    Dette var ikke ifølge avtaler og oppskrifter og derfor erklærer USA/Nato krig mot IS -Qaida i august 2014.



    Men det er ikke slik at Nato/USA har kontroll på alle sine klientstater og krigen fortsetter fordi noen stadig finansierer og væpner "sine" Jihadgrupper. Definitivt Tyrkia. Og høyst sannsynlig Saudiene og Qatar.



    Etter at det globale SunniJihad hadde ofret titusener av sine folk i Irak-Syria, ser de det slik at Vesten, Nato-USA har ryggdolket dem og brutt alle uskrevne avtaler.


2624921main_imagejpg
Hevn er i noen land kulturelt institusjonalisert. I en moderne stat er hevnen (rettferdigheten) overlatt til statsmakten - ikke alltid tilfredstillende for alle. Men alternativet er verre. Det er historiske eksempler også fra vår del av verden hvor hele familier har utryddet hverandre for å oppnå rettferdighet. (Bildet over: shiaer som stormer den saudiske ambassaden etter halshuggingen av sjia-leder i Saudi-Arabia).



    HEVN og hevnens lover er en sentral komponent innen islamsk teologi. Hvis du er ydmyket eller forrådt av en alliert/venn, er det regler for hvordan din ære kan gjenopprettes ved hevn.



    Det som skjedde 22 mars 2017 i London med 4 døde og 20 sårete er bare begynnelsen på en slik hevn-prosess mot Vesten. Det vil komme mye av det framover og det unike er at Nato- Tyrkia går i spissen for å piske opp hatet mot Vesten. "Ingen skal føle seg trygge der" er siste melding fra Erdogan.



    Typisk er det at norsk tv-kaster seg over Lars Gule som ekspertkommentar som vanlig, men denne Gule har i hele sitt liv vært en av Norges ledende apologeter (forsvarere) for Islam og det multikulturelle fiksjonsbildet. Vår elite er livredde for at noen skal sette terroren inn i politisk og religiøs kontekst.


kiddiejihadjpg

IS bruker barn som selvmordsbombere, feks. i Syria. Når de slår til i London er det forferdelig, slik vår utenriksminister uttrykker seg. Når de slår til i Syria sier han ingenting.



  Sannsynligvis vil det brenne i alle Europas hovedsteder før den politiske og mediale eliten innser at det kan være noe fundamentalt galt med ideen om det globale multikulturelle Babel.


Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tilbake til Forsiden