Politisk krise i Portugal

PCP (kommunistene) skremmer Portugals president.  


Rett etter offentliggjøring av resultat av parlamentsvalgene, 4/10-15, sier sosialistenes leder (PS: tradisjonelle sosialdemokrater), Antonio Costa, at partiet har tapt, selv om PS får 32 % og går 4 % fram. Han skyver samtidig ansvar for regjeringsdannelse over på sittende regjering fra høyre-alliansen, PSC/CDS, trass i at alliansen kun får 38 %, en tilbakegang på 13 %. 

For resultatet er ikke bare nederlag for høyre-siden, men også en dom over en langvarig brutal høyrekurs med vekslende regjeringer mellom PS, PSD og CDS på grunnlag av `pakt` mellom de 3 interne `troikapartiene` og utenlandske EU-kreditorer. 

Virkelige seierherrer i valget er partiene på venstresiden som ikke godtar «markedstvang». De får 1 million stemmer; halvparten av høyre-alliansen. 

Coligação Democrática Unitária (CDU),  alliansen mellom kommunister (PCP) og de grønne i Partido Ecológico Verdes (PEV)) får 8,3 % (7,9 % sist), mens Bloco de Esquerda (BE) går fram til 10,2 % (5,2 % sist). 

Parlamentet blir slik: 

107 representanter for høyre-alliansen, 

86 til PS (sosialdemokratene), 19 til BE, 17 til CDU og 1 uavhengig representant. 

PS, BE og CDU har 122 av totalt 230 plasser i parlamentet. (En venstre-allianse)

I valgkampen distanserer PS seg fra en fortsatt kutt-linje etter EU-diktat. Da må resultatet tolkes slik at 63 % av velgerne forkaster kursen til dagens høyre-regjering. Altså er det en dom med samme dimensjon som `neiet` ved folkeavstemningen i Hellas i juli i år, som var en protest mot katastrofen i gresk økonomi. 

 «Om PS ikke danner regjering, er det bare fordi partiet ikke vil», sa generalsekretæren i PCP (kommunistene), Jerónimo de Sousa, på slutten av en konferanse med PS-lederen António Costa. 

 

Portugisisk presse slo ensidig fast at dette var et overrumplende trekk fra PCP. En annen overraskelse skal være at PCP endrer taktikk og har som første prioritet å hindre at Portugals president, Anibal Cavaco Silva skal kunne danne ny regjering med tyngdepunkt i høyrealliansen.

PCP legger fram et regjeringsprogram på 9 punkt, mens deler av parti-programmet settes på vent. Det gjelder utmeldelse av NATO og euro-sonen, samt reforhandling av landets gjeld. Nå legges de 9 punktene til grunn for støtte til PS-regjering: 

Minstelønn økes til 600 euro fra 2016. Det samme gjelder pensjoner, som må reguleres i forhold til levekostnader.   

Det må skapes trygge arbeidsplasser ved hjelp av ny arbeidsmiljølov.  

Gjeninnføring av rettigheter for ansatte med rett til kollektive forhandlinger og tariffavtaler.  

Gjeninnfør lønnsøking og høyere pensjoner og alle ordninger med fridager og ferie som falt bort under den brutale høyrekursen.  

Etabler et rettferdig skattesystem. Portugal må beskatte finansgrupper mye mer og innføre skattelette for arbeidsfolk, pensjonister og uføre, små og mellomstore bedrifter og breie lag av folket.  

Solid finansiering av velferd. Sosial støtte for alle som trenger det, spesielle tillegg til familier og langtidsledige. 

Flere leger, pleiere og andre ressurspersoner i  nasjonal helsetjeneste, SNS. Gjenopprett syketransport, også for pasienter utenfor akutt fare.   Fjern pasientgebyr.  

Stans overføringer til privatisering i transportsektoren. 

Lovendringer som hindrer selvbestemt abort stanses. 

Men PCP-lederen går lenger når han også sier at om venstrepartiene ikke klarer å forene seg om programmer fordi avstanden er for stor, er kommunistene likevel, utfra styrkeforholdet,  villig til å støtte en PS-regjering som kun vil regjere på eget program og går i mot alle forsøk fra høyresiden på å velte en PS-regjering gjennom mistillitsforslag i parlamentet.  

       

PCP-offensiven åpenbarer interne motsetninger i PS. Sosialistene tvinges til å vise farge. Det fører til den sensasjonelle uttalelsen: «det er på tide å rive ned muren som skiller kommunister og sosialister de siste 40 år». 

Selvsagt husker PS-ledelsen sitt greske søsterparti Pasoks triste skjebne, som ble redusert fra å være majoritetsparti til 5 %-parti etter avtalen med EU-troikaen. Risiko for tilsvarende «pasokisering» diskuteres nå for fullt i PS og dreier partiet mot venstre.  Om PS avstår fra regjeringsansvar, vil argumentet om å stemme taktisk klokt, som de selv brukte, slå tilbake som en boomerang på PS. 



President Cavaco skyver forfatning til side 



22/10-15 ber president Cavaco statsminister Pedro P. Coelho fra PSD danne ny regjering, selv om han ikke klarer å sikre parlamentarisk støtte fra PS. 

Men Cavaco går til og med åpenlyst inn for å splitte PS-representantene ved å be dem gå mot mistillitsforslag fra PS-ledelsen og lar det skinne igjennom at «kommunistene må hindres fra å komme i regjering». Men utspillet virker mot sin hensikt. I PS forsterkes besluttsomheten om venstredreining.  Samme kveld bekrefter politisk ledelse i PS med 64 ja-stemmer og 2 avholdne støtte til partileder Costas venstrekurs.

João Oliveira, leder av kommunistenes parlamentsgruppe, betegner president Cavacos utspill som «uakseptabelt»: 

«Det avslører dyp forakt for folkeviljen ved siste valg. Presidenten viser ingen evne til å opptre upartisk, fordi han utelukkende står til tjeneste for PSD og CDS. Portugiserne ville kvitte seg med den regjeringen. Derfor avslører presidenten seg som konfliktskaper med manglende respekt for grunnloven. Republikkens president er ansvarlig og må selv ta følgene av den labiliteten som oppstår etter hans eget utspill». 


Ledelsen i sosialistpartiet, PS, fordømmer samtidig president Cavacos holdning. I PS-kommunikéet understrekes at krefter til venstre for PS har 1 million stemmer. PS-leder Costa betegner den skandaløse framgangsmåten til presidenten som uakseptabel og minner om at «PS ikke trenger leksjoner fra professor Cavaco over temaet etablering og forsvar av grunnlov og demokrati i Portugal».  

Utviklingen i Portugal er en ny demonstrasjon på at demokratiet ennå ikke er selvsagt bare ut fra en valgseier for venstresiden og euro-skeptiske politiske krefter.  

Oversatt, forkortet og bearbeidet fra original via tysk/italiensk oversettelse: Per Lothar Lindtner, 30/10-15. Kilde: Sinistra i italiensk-talende Sveits, 27/10-15, uz/dkp.

Bloggkommentarer levert av Disqus