Psykologer for retten for torturprogam

Psykologer anklaget for kriminell virksomhet sammen med CIA vedrørende tortur.

To tidligere fengslete og familien til en tredje som døde i varetekt stevnet nylig to amerikanske psykologer som designet CIAs tortur-teknikker. Dette er en av de første juridiske sakene i tilknytning til Senatets etterretningskomité sin etterforskning av «forhørsprogrammet», som torturvirksomheten så fint heter. Saksøkerne anklager James Elmer Mitchell og John “Bruce” Jessen for tortur, grusom og nedverdigende behandling, krigsforbrytelser og for å ha gjennomført et «eksperimentelt torturprogram» som del av en felles kriminell virksomhet i samarbeid med landets ledende etterretningsorgan (CIA).

De to som er anklaget tjente $80 millioner på dette. Dermed er det klart at hovedmotivet for dette eksperimentet ikke var av vitenskapelig art, hvis noen har tvilt på det. Teknikkene som ble utviklet er også velkjente og ikke særlig utspekulerte: simulert drukning kalt «waterboarding», pryling, innestenging i kister osv. Egentlig ikke særlig originalt sammenligner en med lignende virksomhet andre steder og andre tider. Men belønningen var noe nytt, i det minste i sin størrelsesorden.

Og for å komme med et hjertesukk i denne sammenheng. I vår verden er det blitt slik at det er pengene som snakker og ikke lenger argumentene. Pengene er blitt alle tings mål - i stort og i smått. Det gjennomtrenger alt vi tenker og gjør og gjenspeiles i språket. «Det argumentet kjøper jeg ikke», er formuleringer som brukes — som om sannheten er til salgs. Eller «du må selge deg selv» som om slavehandelen er tilbake i nye former.  

Jeg opplevet noe lignende for mange år siden da jeg ble bedt om å holde et foredrag. Jeg spurte en erfaren kollega vedrørende foredrag om hva han tok for en slik jobb. Jeg antydet dessuten en pris for foredraget. Da sa han til meg, og det sier alt om tenkningen som var i full blomst allerede da: «Det er alt for lavt. De tror deg ikke!»

Og dette er essensen i vår tid: det er pengens som snakker, de bestemmer tenkning og dagsorden.  

Men tilbake til rettsaken mot de to steinrike psykologene i USA.

Steven Watt, ledende advokat i «det amerikanske menneske- og borgerettsprogrammet» sier følgende:

«Mitchell og Jessen konspirerte med CIA for å torturere disse mennene og mange andre. De påstod at deres program var vitenskapelig basert, sikkert og gjennomprøvet». 

(På hvem, er det fristende å spørre om her?)

«I virkeligheten var det ingen av delene. Programmet var ulovlig og metodene barbariske.»

(men belønningen var sikkert ekte nok)

De som ble utsatt for denne «vitenskapelige virksomheten» var en fisker og handelsmann fra Tanzania, Suleiman Abdullah Salim, og Mohammad Ahmed Ben Soud, en  libysk opposisjonsaktivist som ble tatt i Pakistan. Ingen ble stilt for retten eller anklaget for noen forbrytelse.

Den tredje saksøker er slektningene til Gul Rahman, en Afghaner som døde i CIAs varetekt i 2002 av hypotermi (nedkjøling) og andre komplikasjoner som følge av at han var gjennombanket i naken tilstand, dynket i iskaldt vann og etterlatt i kuldegrader.

De to psykologene som er anklaget la frem « en pseudo-vitenskapelig teori om hvordan en kunne bryte ned motstand, som rettferdiggjorde tortur», heter det i søksmålet. De skal ha hevdet at teorien baserer seg på studier hvor hunder ble plassert i en hjelpeløs tilstand og utsatt for gjentatte tilfeldige runder med elektriske sjokk.

Dyreeksperimenter er kjent fra psykologisk forskning helt siden Pavlovs hundeforsøk og Thorndikes katteeksperimenter for over hundre år siden. Disse er klassikere innen psykologisk forskning vedrørende læring. Hvordan et hundeforsøk kan lære noe om å få tilståelser av mennesker er for meg et mysterium. Men det vi vet er at om en er grusom nok kan de fleste være villige til å tilstå hva som helt for å slippe unna. En trenger ikke være psykolog for å skjønne såpass. Dette er almenkunnskap og det er noen en kan få gratis av hvem som helst.

Bloggkommentarer levert av Disqus