Russland, China og kampen mot dollarhegemoniet

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/sdk.js#xfbml=1&version=v2.3"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

«Falken» intervjuer Michael Hudson om de indre motsigelsene i USAs utenrikspolitikk.

Michael Hudson er professor i økonomi og en tidligere Wall Street-analytiker. Han har bl.a. gitt ut boken «Super Imperialism",  om den økonomiske strategien til det Amerikanske imperiet. Teksten er oversatt, bearbeidet og noe forkortet av Knut Lindtner

Russland, China og kampen mot dollar-hegemoniet. (Del 1)



Falken: (F) Vi hører at Ukraina vil erklære seg ute av stand til å betale sine fordringshavere (default). Men dette vil sannsynligvis være en teknisk «default» i motsetning til en offisiell. Noen vi si at Radaens (nasjonalforsamlingen) sin beslutning å la statsministeren velge hvem han skal betale allerede er en teknisk «default». Hvis det finnes noe slikt som en teknisk «default», og hvis ja til det, hvordan vil dette være anderledes for Ukraina i forhold til en ordinær default?


Michael Hudson (MH): En default er en default. Forsøket på en omskriving (pynting) av default til teknisk default, dukket opp på G8-møtet i 2012 i forhold til Hellas sin gjeld. Geithner (tidl. finansminister i USA) og Obama presset skamløst det internasjonale pengefondet (IMF) og den europeiske sentralbanken til å kausjonere for Hellas. Årsaken var at amerikanske banker ville gå på en økonomisk kjempesmell hvis Hellas erklærte default. Den europeiske sentralbanken foreslo en omskriving av default til «frivillig reforhandling». En spurte samtidig bankene og aksjeeierne om å nedskrive gjelden.

Men ifølge organisasjonen av internasjonale aksjeeiere (ISDA) kan det ikke gjøres slik. En kommer i en rekke vansker på denne måten i forhold til de internasjonale avtaler og regler som foreligger. Hele det økonomiske internasjonale avtaleverket hviler på at en del avtaler og regler overholdes. I motsatt fall står vi overfor uoversiktlige konsekvenser. Hvis f.eks. IMF skulle hevde at Russlands lån til Ukraina på $3 milliarder ikke lenger er offisielt, ville det føre til en fullstendig omskriving av internasjonal lov og få som konsekvens at f.eks. lån fra ulike lands velferdsfond (OPEC, Norge, China osv.) ikke lenger har internasjonal beskyttelse. En slik oppstykking av gjeldsmarkedet i verden vil føre til en sprenging langs nye «kald-krigs-linjer» hvor finansiell krigføring erstatter den militære. Jeg tviler på om verden er klar for et slik «kjernefysisk» finansielt alternativ. 

F: Radaen har altså vedtatt en lov som gir regjeringen rett inndra russiske eiendeler i Ukraina. Jeg vet ikke om dette er stats- eller private eiendeler. Hva vil bli de økonomiske og juridiske konsekvensene av inndragelse av slike eiendeler hvis regjeringen setter ut i livet en slik plan? Kan Russland iverksette gjengjeldes-tiltak overfor Ukraina eller ta saken til internasjonale rettsinstanser?



MH: Det ville være et så radikalt skritt at det ligger utenfor sivil rett. Hvis Ukraina gjorde noe slikt mens det fortsatt mottok støtte fra IMF og lånegivere fra USA og Canada, kunne kreditorene bli holdt ansvarlige. Det dreier seg også om moral. Det er rett at Israel gjør slike etniske unntak i forhold til arabere, men vil Ukraina bruke dette som sin legale rettferdiggjøring?

Når Cuba eller andre Latin-Amerikanske land forsøkte å kjøpe ut USA-investeringer etter deres bokførte verdier, var resultatet alltid forsøk på militærkupp. Det oppfattes som en krigshandling. Russland kunne naturligvis kreve erstatning, men fra hvem? Kunne de inndra vestlige eiendeler fra land som støtter Kiev-juntaen? Kunne de reagere med å inndra tyske og franske verdier og more seg over der ramaskriket som da ville bryte løs?

F: Ukrainas regjering kutter så mange økonomiske bånd til Russland som mulig. Donbass er bombet og fullstendig avstengt, alle forsvarskontrakter med Russland er kansellert, russiske selskap er utestengt fra å gi bud på kontrakter i Ukraina, Russland er erklært som et «aggressor-land» osv. Dette betyr at Ukraina akkurat nå vil være helt avhengig av forbindelsene vestover. Tror du at «vesten» har vilje og midler til å fortsette å låne penger til Ukraina eller støtte det nåværende regime som sitter med makten? Hva vil skje med Ukraina hvis vesten ikke lenger støtter landet, hvor stygg tror du den økonomiske krisen ville bli?



MH: Vesten er ingen veldighetsforening. Selskapene vil ikke tape penger og EU-konstitusjonen forbyr den europeiske sentralbanken og europeiske skattebetalere å finansiere fremmede regjeringer. De kjøper bare statsobligasjoner fra banker og det er få banker som har Ukrainske statsobligasjoner! Fremtidige ukrainske regjeringer kan forkaste økonomiske transaksjoner under juntaen på samme måte som de allierte slettet Tyskland internasjonale gjeld i 1947/48 gjennom pengereformen - utfra den logikken at mesteparten av gjelden var til tidligere nazister. Det nåværende ukrainske kleptokratiet er ingen sikker  paraply til å sponse privatiseringsutsalg og andre økonomiske transaksjoner med vesten, til tross for George Soros håp om å tilegne seg land og infrastruktur. Til og med Ukrainas gjeld til IMF og andre internasjonale institusjoner kan bli avvist som «tvilsom gjeld» som finansierte en regjerings krig mot sin egen befolkning.

F: Det er i utstrakt grad akseptert at Russlands økonomiske resesjon har heller lite å gjøre med de iverksatte sanksjonene og den er et resultat først og fremst av fallet i oljeprisene. Tror du at dette var en tilfeldighet, eller at USA og Saudiene sammen konspirerte for å senke oljeprisene på en liknende måte som det skjedde for å ødelegge Sovjetunionen? Hvordan tror du oljeprisene blir i nærmeste og litt mer frem i tid, og forventer du at Rubelen vil stige igjen?



MH: Jeg tror ikke fallet i oljeprisen var en konspirasjon for å skade Sovjet-Unionen. Mange modeller har vist den rolle finansielle spekulasjoner har for å drive opp oljeprisene. Saudiene har sine egne mål i forsøk på å stoppe utenlandsk konkurranse, inkludert skiferolje. Jeg tror ikke oljeprisen vil stige mye fordi Europas økonomi er blitt en død-sone og gjelds-deflasjonen krymper også USAs økonomiske vekst.

For at rubelen skal stige i verdi må Russland re-industrialiseres. Den ny-liberalistiske revolusjonen etter 1991 hadde som hensikt å demontere den post-sovjetiske industrien, rive den opp med røttene.

For å reindustrialisere må Russland senke levekostnadene, særlig innen boligsektoren. Landet må gjøre det USA gjorde ved å subsidiere industrien, men også landbruket: tung offentlig subsidiering på en rekke felter f.eks. prisstøtte. Kanskje klarer Putin å overbevise de fremste oligarkene til «å trekke opp stigen». De kan behold velstanden men må i en periode gi fra seg fortjenesten for ikke å være en byrde for den russisk økonomien. Dette vil i så fall ramme utenlandske eide selskap tungt og gjøre slutt på fortjenesten deres.

F: Den mest smertefulle sanksjonen overfor Russland var å nekte kreditt til russiske selskap. Kan ikke russerne f.eks. bare enkelt begynne å låne fra f.eks. kinesiske banker eller er det objektive grunner som hindrer dem fra det? Er Russland avhengig av vestlige banker, evt. hvor lenge? Kan Russland velge å stenge seg ute fra vestlige markeder og vende seg annensteds f.eks. Asia, Latin-Amerika eller Afrika istedet?


MH: Russland trenger åpenbart å fristille seg fullstendig fra vestlige banker. Viktigere er at landet ikke trenger deres kreditt. (Se hvordan Kina bygget opp sin økonomi uten utenlandsk kreditt!) Russland trenger en virkelig sentralbank for å finansiere regjeringens underskudd og en offentlig bank for utvidet kreditt på konsesjonsbetingelser. Regjeringen kan skape kreditt på sitt eget computet-tastatur på den samme måten som vanlige banker gjør det. Det var slik Sovjet-Unionen fungerte i mange ti-år tross alt. Det er ikke behov for finansiering av offentlige budsjettunderskudd fra hverken vestlige eller russiske banker. Det kryr av moderne pengeteoretikere (MTM) som kan forklare hvordan Russland kan gjøre dette. Det er eneste måten å redusere utgiftene i forretningsvirksomheten.

I privatsektoren må Russland gjøre som USA, Tyskland og Kina har gjort. Enhver fremgangsrik økonomi har historisk vært en blandingsøkonomi. I stedet har Russland svinget fra en ytterlighet til en annen enda verre ytterlighet, fra en statisk økonomi til en ekstrem Ayn Rand/Hayek/Chicago skole-økonomi i 1991, med ødeleggende konsekvenser. Som om det ikke forelå noen kunnskap om vestlig finansiell historie, eller for den saks skyld Karl Marx bind 3 av Kapitalen.

Det mest effektive er en aktiv subsidiering av en reindustrialisering og landbruksmodernisering.

F: Hvordan vurderer du virksomheten til den russiske sentralbanken i forhold til både fallet i oljeprisen og sanksjonene? Mange, inkludert meg selv, har vært meget kritisk til de tiltakene som har vært gjort, likevel har Russland kommet langt bedre ut enn forventet og noen snakker til og med om vekst mot utgangen av dette året. Gjorde Elvira Nabiullina og hennes kolleger rett ved å la rubelen flyte fritt?



MH: De lot rubelen flyte fordi alternativet ville vært å utsette den for Soros-lignende spekulasjoner som ville tømt reservene i sentralbanken i et finansielt poker-spill. Utenlandske banker ville hatt nok kredit til å manipulere markedet og ødelegge alt. Russland er ikke tilpasset noe slikt, delvis fordi Russlands monetære autoriteter er hjernevasket av neoliberal ideologi, uten å forstå at den er anti-sosialistisk, anti-fagbevegelse, pro-bank-kapital og pro-aksjeeier.

F: Blant en rekke forslag som har sirkulert i Russland er det særlig to som har fått sterk støtte: nasjonaliseringen av en «uavhengig» sentralbank og at den underlegges den Russiske regjeringen og at det etableres en fullt ut konvertibel rubel støttet av russisk gull (noen antyder støttet av olje og gass). Hva synes du om disse forslagene?


MH: En «uavhengig sentralbank» (slik som den europeiske sentralbanken) betyr at den er kontrollert av private banker, at den forhindrer regjeringer fra å finansiere sitt eget forbruk og tvinger dem - og økonomien i det store og hele - til å basere seg på privat rentebærende kommersiell bank-kreditt.

Russland trenger en virkelig sentralbank som tjener regjeringens formål - for å reindustrialisere økonomien, for å gjenoppbygge den uten uten de tunge finansielle lokkene som har blåst opp boligprisene, infrastrukturkostnadene, kostnadene til utdanning og levekostnadene i vesten. Gull kan naturligvis være en del av dette systemet - for å dempe internasjonal betalingsuballanse, ikke for å støtte den hjemlige valutaen. Det ble tydelig allerede i 1960 at ingen land kan være med i en internasjonal gull utvekslingstandard og føre en krig. Gulltappingen er det som tvang US-dollaren vekk fra gull i 1971 - som et direkte resultat av USAs militærutgifter, som var hovedårsaken til hele ubalansen i økonomien.

Uten gullet skiftet verdens sentralbanker til USAs statsobligasjoner. Dette betyr at de globale pengereservene gikk med til å finansiere USA militære utgifter som de brukte til å true og destabilisere dem med hvis de ville trekke seg ut av dette systemet. (Det er det boken min om super-imperialismen handler om). Den enkleste måten å stoppe USAs eventyrpolitikk på er å gjeninnføre gullstandarden og frigjøre verden fra å måtte basere økonomien på bruk av militariserte statsobligasjoner som grunnlaget for pengepolitikken.

Hele intervjuet kan leses her: http://thesaker.is/the-saker-interviews-michael-hu...

Bloggkommentarer levert av Disqus