"Skatteflyktninger" er de dyreste

«De virkelig dyre flyktningene er skatteflyktningene».

Dette sitatet er henta fra en tale Sahra Wagenknecht holdt i den tyske Forbundsdagen den 24 september 2015 i debatten om flyktningekrisa. Her kommer utdrag av talen.

60 millioner mennesker over hele verden er på flukt. Dette er et større antall enn på slutten av 2. verdenskrig.Mange av dem har hjemmene sine i land som Irak, Afghanistan, Libya og Syria. De flykter ikke fra naturkatastrofer. De flykter fra Taliban og IS, og også fra Assad, men først og fremst flykter de fra følgene av vestlig politikk. Det var kampen om oljen – maskert som humanitær intervensjon – som førte til at USA og dets europeiske allierte bombet Irak og Afghanistan sønder og sammen. Dette styrket IS, destabiliserte Libya og oppildnet til borgerkrig i Syria. Det er ikke minst tyske våpen som sprer død og ødeleggelse i disse landa. De som snakker om «strømmen av flyktninger» må ikke tie om krig, droneterror og våpenhandel. Vi løser ikke flyktningeproblemene ved  innstramninger av retten til asyl og heller ikke ved å bygge nye murer, men bare ved at Europa slutter å støtte USA i å forvandle deler av Midtøsten og Nordafrika til branntomter. Jeg vil oppfordre til at vi avstår fra denne krigspolitikken, til at vi stopper alle våpenleveranser til krigsområdene og at vi sier nei til å være med på å bombe Syria. Under bombeteppene vokser ingen fred.

Det er bare et lite mindretall av flyktningene som klarer å komme til Europa. Millioner lever under uverdige forhold i nabostatene. Matrasjonene deres er halvert, og kontant tilskuddet på 27 dollar pr person pr måned er bortfalt. Flyktningene sulter og barna deres får ikke skolegang, mens de rike landa bruker milliarder på krig, men bare latterlige lave summer på humanitær hjelp. Dette viser hvordan det virkelig står til med det «vestlige verdifellesskapet».

Vi må ta FN målene om bekjempelse av fattigdom og ulikhet alvorlig, og vi må ikke lenger være med på å diktere fattige land frihandelsavtaler som utsletter deres industri og landbruk, og som gjør deres markeder til et bytte for internasjonale konsern.

Fattigdommen og nøden som dette medfører driver folk på flukt, og mange ser sitt siste håp i å legge ut på en farlig reise til Europa. At de som kommer til Tyskland får en vennlig mottakelse, har de ulønnede hjelperne og folks giverglede sørget for.

«Vi klarer dette», har forbundskansleren sagt. Denne uttalelsen har fått mye ros. Regjeringens politikk står mer og mer i kontrast til disse vakre orda. Kommunene kan ikke stå alene om , størstedelen av integrasjonsomkostningene. Flyktningene trenger hjelp, tyskkurs, boliger, skolegang til barna og arbeidsplasser. Vil vi virkelig at svømmehaller skal nedlegges for at vi skal være i stand til å betale husleietilskudd til flyktninger. Vil vi virkelig at finansiering av tyskkurs blir satt opp mot finansiering av biblioteker. Tillater vi dette, forgifter vi klimaet. Når finansiering av integrasjon går ut over andre budsjettposter, er det de fattige som rammes –ikke de rike. Det går først og fremst ut over de lavtlønte når arbeidsgivere underbetaler flyktninger. Dette kan hindres ved å heve minstelønna og ved å forby leiearbeid. Vi må føre en politikk som ikke fører til en ny bølge av sosial dumping. Den som tillater dette fyrer opp under den angsten som den høyreradikale hatpropagandaen bereder grunnen for. Uten den absurde skattepolitikken, uten alle skattegavene titusener rike og uten passiviteten når det gjelder hindring av skatteflukt ville delstater og kommuner hatt et ganske annet spillerom.

De virkelig dyre flyktningene er ikke de som flykter fra krig og terror. De virkelig dyre flyktningene er skatteflyktningene. Det er konsernene og de rikeste familiene som med sine mange skattetriks hvert år stikker av men ca 100 milliarder Euro fra det offentlige. Vi må ha en skikkelig beskatning av de store formuene og grensene må stenges for skatteflyktningene i stedet for å skyve utgiftene til integrasjon over på den delen av befolkningen som har fått redusert velferd på grunn av regjeringens politikk. Først da kan vi tillate oss å integrere flyktninger og å ønske dem velkommen.

Kilde: Mitteilungen der Kommunistischen Plattform der Partei DIE LINKE.

Oversatt av Asbjørn Andersen 

Bloggkommentarer levert av Disqus