"There will be blood."

En avgjørende endring av maktballansen


I en kort artikkel med denne overskriften skriver Paul Craig Roberts dette. Dette ble offentliggjort gjennom Putins FN-tale og materialisert gjennom den russiske flystøtten til regjeringen i Syria. Den russiske flystøtten fungerer nå i praksis som en del av et koordinert angrep på alle terrorister i Syria.

Roberts skriver også at Russlands praksis har utløst et voldsomt raseri blant haukene og neocons i USA. Disse har vært pådriverne for den katastrofale politikken som har brakt store deler av Midt-Østen inn i en kaotisk tilstand med kriger, interne konflikter og et arnested for muslimsk fascisme, gjerne kalt IS, Al-Qaida eller Al-Nusra. Noen som kaller seg venstreorienterte hevder at Norge skal støtte moderat fascisme - et standpunkt som i praksis er politisk selvødeleggende.

Ifølge Roberts er det nå rådgivere i Obamas krets som bidrar til dette nye standpunktet. Dette er nøyaktig det sammen som Meyssan hevder. I løpet av årene etter gjenvalget, har Obama fjernet de verste krigshaukene, Clinton, Petraeus og andre. Dette er de samme som nå sitter på sidelinjen og skriker om å vise muskler, om å utruste Al-Qaida med anti-luft missiler slik de gjorde i Afghanistan mot Sovjetunionens styrker der på 80-tallet, om å innføre flyforbudsone over Syria (altså krig mot Russland) osv.

Det er altså ikke disse folkene som lenger sitter i førersetet for USAs politikk i Midt-Østen. Våre ledende medier har ennå ikke oppfattet dette, derfor fortsette mediene med den samme fortellingen, om alt det gale russerne foretar seg og hva det kan føre til. Men medienes blåmandag vil også komme og det er tydelig at noen er begynt med oppmykingsøvelser. (NRK, Bergens Tidende, Klassekampen)

Roberts skriver dessuten at denne skrikingen og demoniseringen av russerne, som også lederne av noen av USAs vasallstater i Europa bedriver, i praksis vil virke mot sin hensikt. Den vil bare understreke ens egen maktesløshet - for ord uten handling blir i lengden ganske tomme selv om de romler som tomme tønner en stund.

I Syria vil det skje mye i tiden fremover, det er her det hele materialiserer seg akkurat nå. De offisielle uttalelsene er for publikum og er som bølgene på havet - helt på overflaten. Tidevannstrømmene er viktigst og disse er det bare et fåtall som har tilgang til. Men det vi kan se er at strømmen nå tar en annen retning - kreftene som driver dette under overflaten er fortsatt uklare.

Noen trekk peker seg ut. Tyrkia går mot sterkere indre uro, kanskje borgerkrig. Iran vil styrke sin posisjon og gjør det nå. Saudi-Arabia sliter nå med økonomien som er landets viktigste bærebjelke.  Uroen i Israel vokser og USA er ikke lenger den samme vokteren som før. Bildet i denne regionen endrer seg fort nå.

Den ukontrollerte tilstrømmingen av innvandrere til Europa vil også endre mye i vår del av verden. Vi vil få flyktningleirer, men under andre navn også her. Vi vil få økende uro og konflikter. I en tid med økende arbeidsløshet og angrep på alle sosiale velferdsordninger vil en masse mennesker uten noen forhold til fagorganiseringens betydning, fungere som bensin på bålet. De vil bli syndebukker for en politikk som er ønsket av kapitalkreftene. Dessuten vil de bidra til raseriet ved gjennom sin uorganiserte kamp på arbeidsmarkedet om de dårligst betalte jobbene - noe som presse prisen på arbeidskraft (lønnen) ned. Uroen vil også komme hit: «There will be blood!»

Vesten, med imperiet USA i spissen og vasallene på slep (derav Norge), går nå inn i den politiske aftensolen. Der kaster selv politiske dverger lange skygger. Norges Storting er stappfullt av dem - støtten til alle USAs kriger viser dette for alle som vil se.

Bloggkommentarer levert av Disqus