Torturistene gikk fri - Varsleren dømt.

Varsleres triste skjebne.


Av John Kiriakou

John Kiriakou er en tidligere CIA-analytiker og varsler. Han er nå medarbeider ved Instituttet for Politiske Studier i Washington DC. Han arbeidet for CIA fra 1990 frem til 2004, bl.a som leder for kontra-terrorist operasjonene i Pakistan. I et intervju i 2009 ble han den første tidligere regjeringsansatte som bekreftet bruken av simulert drukning (waterboarding) mot Al-Qaida-mistenkte. fra 2009 til 2011 var han senior-etterforsker for Senatets «Foreign Relations Committee». I 2012 ble han anklaget for å ha lekket klassifisert informasjon til journalister og måtte sitte inne i to år for det.


Hva er det med varslerne som makten ikke tåler? Da jeg varslet om CIAs ulovlige torturprogram, ble jeg latterliggjort i mange kreter som en forræder. Kritikerne mine i regjeringen angrep meg for å ha brutt taushetsplikten samtidig som de overså den eden vi alle må ta om å forsvare og beskytte grunnloven. Alt dette skjedde til tross for at den torturen jeg bidro til å avslørte er ulovlig i USA. Torturen krenker også en rekke en rekke internasjonale lover og avtaler som vårt land har undertegnet - noen som USA selv var drivkraften bak for å få i stand.

Jeg var anklaget for tre tilfeller av spionasje, alle de ble frafalt da jeg gjorde en avtale med påtalemakten for en mindre straff. Jeg måtte velge mellom 30 måneders fengsel eller risiker en 45-års dom. Med fem barn og tre under ti år inngikk jeg forliket.

Tom Drake - NSA varsleren som fulgte hele tjenesteveien for å rapportere om organisasjonenes ulovlige spionasje på USAs medborgere - ble takket for sin ærlighet med anklager om ti grove lovovertredelser, derav fem tilfeller av spionasje. Myndighetene droppet etter hver anklagene, men ikke før Drake hadde lidd en fryktelig stor økonomisk, yrkesmessig og personlig overlast.

Dette går igjen, særlig fra regjeringens side. Chelsea Manning soner 35 år i fengsel for sin avsløring av utenriksdepartementets og de militære sin forbrytelser i Irak og andre steder. og Edward Snowden, som orienterte befolkningen om i hvilken grad regjeringen vår spionerer på oss, risikerer en livstidsdom hvis han returnerer til USA.

Listen bare fortsetter.

Baltimore sitt politidistrikt sin varsler, Joe Crystal, visste hva han bega seg ut på da han rapporterte om tilfeller av politibrutalitet til sine overordnete etter å ha overvært to kollegers brutale gjennompryling av en mistenkt. Crystal ble øyeblikkelig kjent som «rotte-polisen» eller «sniken». Han sa til slutt opp etter å ha mottatt sin andel av drapstrusler.

Og dette gjelder ikke bare statsansatte heller. Det var varslere som gjorde offentligheten oppmerksom på svindelen i Enron (kjempeselskap som gikk konkurs, overs.), Lehman Brothers (bank som gikk konkurs, overs.) Stanford International Bank, etc.

Og hva blir de belønnet med? Uten unntak blir de etterforsket, ydmyket, mister jobben og i noen tilfeller rettsforfulgt.

Det er konklusjonen til forfatteren Eyal Press. Boka: Beautiful Souls: «Motet og samvittigheten til vanlige mennesker under ekstraordinære omstendigheter», viser den historiske kampen til varslerne. Press sine varslere ble ødelagt økonomisk og profesjonelt som følge av varslingen. Historien smiler til dem, men da de levde forble de sosialt utestengt.

Dette er en tragedie. Å varsle om noe galt skulle være normen, ikke unntaket.

Jeg besøkte nylig Hellas for å hjelpe regjeringen å lage en lov for beskyttelse av varslere. Det greske ordet for varsler betyr oversatt «vokteren av offentlig tillit». Jeg skulle ønske vår regjerings behandling av varslere kunne gjenspeile den forståelsen.

Til og med juridiske garantier om beskyttelse for forfølgelse er ikke nok - særlig hvis, som er tilfelle med nåværende lov, folk som arbeider med nasjonal sikkerhet er unntatt fra bestemmelsene. 

Samfunnet må istedet anse tingene på en annen måte. Slik grekerne gjør, må vi også betrakte varslerne som voktere, ikke forrædere. Og hvis vi sette pris på den friheten som fortsatt eksisterer må vi kreve at regjeringen også gjør det.

Denne artikkelen er oversatt av Knut Lindtner.

Bloggkommentarer levert av Disqus