Utpressing av Nato-allierte

Erdogan driver utpressing av sine NATO-allierte

av Mike Whitney.

(Mike Whitney bor i staten Washington.  Han er bidragsyter til Hopeless: Barack Obama og den politiske illusjon.)  


Du vet at landet (USA, overs.)virkelig har gått i hundene når Washingtons hovedallierte i krigen mot Syria er de to største terrorist-rugemaskiner på jorda.  Jeg snakker om Saudi-Arabia og Tyrkia, som begge er styrt av fanatiske islamtilhengere som vier sine krefter til å spre voldelig jihad til alle avkroker av verden. Det er ikke det at USA ikke har blod på hendene også. De har det, men det er saken uvedkommende.


Saken er at hvis du prøver å selge din falske krig mot terror til allmennheten, bør du tenke deg om to ganger før du stiller opp med storsultan Erdogan og kong Chop-Chop («hodekutter», overs.) av Riyad.  Tanken alene burde ha fått Det Hvite Hus sin PR-avdeling til å søke dekning.  Jeg mener, kunne de ikke ha leiet gullende rene Island til å stille opp for å overtale allmennheten om at stedfortrederkrigen som pågår ikke var en komplett skam?  For det er den.


Alt går ut på at ingen i administrasjonen virkelig blir opprørt av saken lenger.  Obama skal få gjøre det han vil og hvis du ikke liker det: Bølle!


Er ikke det budskapet?


Naturligvis er det det.  Men se bare hvordan apatien sprer seg til andre områder i regjeringen, for eksempel strategisk planlegging.  Ta Syria for eksempel, der tenketanken Pundits fikk i oppgave å komme med en plan for å velte et verdslig regime uten å: 1 - utløse  et voldelig opprør, 2 - oppildne til massive antikrigs-demonstrasjoner i hele verden og, 3 - produsere hundrevis, eller tusenvis av tap fra USA.  Med andre ord, våre respekterte ledere vil ikke ha noe nytt Irak, og det er jo forståelig.  


Velvel, det var den grunnleggende oppgave.  Så kom tenketanken opp med denne briljante ideen å verve sunnimuslimer som CIA skulle finansiere, bevæpne, trene og utplassere i Syria for å fyre opp landet, lage er forferdelig leven, og så styrte regimet til den syriske president Bashar al Assad.  Det var iallfall planen.


Fire og en halvt år senere er landet et verre rot enn Irak.  Halvparten av befolkningen er enten døde eller på flukt, den sivile infrastrukturen er et eneste rot, og ingenting er oppnådd.  Ingenting.  Assad er trygt gjemt bort i Damaskus, jihadvennene er på flukt, og alle hater USA mer enn noensinne.


Flott plan, hva?  Hvor er ulempen?


Ulempen er at nå finner Washington seg med ryggen mot veggen, med veldig få valg som ikke inkluderer en direkte konfrontasjon med Moskva.  Naturligvis kunne alt dette ha vært unngått hvis Det Hvite Hus hadde vært mer ivrig etter å forhandle fram en løsning på konflikten flere måneder tidligere i Wien.  Men i stedet bestemte det sta Obamateamet å holde seg til sitt dystre «Addad må gå»- mantraet som satte en tullete slutt på enhver langsiktig avtale eller forslag til våpenhvile.  Så nå har den russiskledede koalisjonen hatt store framganger på bakken, tatt tilbake utallige nøkkelbyer, veier og flybaser i vest og sør mens de sender USA-støttete terrorister flyktende tilbake til Raqqa.  Denne utviklingen har tvunget Washington til å falle tilbake til en posisjon som antakelig vil innebære flystøtte til tyrkiske bakkestyrker som vil bli utplassert i nord-Syria for å erobre og holde på et område som er tilstrekkelig som «sikker sone». Dette  høres ut som en ufarlig plan som media gjerne vil skjule, nemlig det faktum at Tyrkia planlegger å annektere suverent syrisk område, hvilket forresten er en krigshandling.


Nå hurtig framover til siste uke:

Noen lesere har kanskje fått med seg foruroligende overskrifter i Wall Street Journal:  USA  ber Tyrkia forsegle grensen.


Eller dette Reuter-stykket som dukket opp på mandag: NATO-allierte går inn for å styrke Tyrkias luftforsvar.


Hvorfor, spør du kanskje, vil Obama at Tyrkia stenger grensen, nå som hesten allerede har forlatt stallen?  Det jeg mener er at Det Hvite Hus i mer enn 3 år har visst om de store mengder jihadister som reiser gjennom Tyrkia på vei til Syria,  slik som de også vet at IS´s olje blir transportert gjennom Syria.  De vet det alt sammen fordi de har de fordømte spionsatellittene og AWACs (fly med radar) som sirkler over området.  Faktisk kunne de antakelig fortelle deg hvor mange humler som krysset grensen i et visst tidsrom, så det er sikkert som pokker at de så mylderet av skjeggete  bråkmakere som beveget seg sørover i hopetall.  Så hvorfor er det så viktig å stenge grensen nå?  Tross alt har jo skaden allerede skjedd, ikke sant?


Kan det ha noe å gjøre med det faktum at Putins legioner beveger seg nordover for å stenge grensen? Kan det være en alternativ målsetting, for eksempel? Kan USA og Tyrkia gjøre seg klare til et raid inn i Syria som vil sikre det landet trenger til en strålende sikker sone?


Det er hva de fleste analytikere syntes å tro, iallfall de som ikke har latt seg smitte av massemedia.  Men hvorfor er NATO plutselig blitt blandet inn?  Hva er det dette handler om?  Tross alt var Putin uvillig til å la luftvåpenet blande seg inn i Syria-konflikten.  Det ser ikke ut som om han planla å invadere Tyrkia eller noe slikt, eller hva?


Naturligvis hadde han ikke tenkt å invadere Tyrkia.  Da ville Russland prøve krefter mot NATO i en verdensomspennende kamp til døden.  Noen skrullinger i Washington ville kanskje like det, men nesten alle andre vil helst unngå atomsky-scenariet.


Så hva er det egentlig som foregår?


For å få vite det må vi vende oss til Moon of Alabama (et diskusjonsforum) som gir oss en glimrende oppsummering i et nylig innlegg som er kalt «De virkelige «terroristsympatisørene» vil gjerne ha krig mot Syria …..og Russland».  Her er et utdrag:


Hvem var det som startet dette plutselige racet hos de fleste NATO-regjeringer for å få legal blankosjekk for å føre en langvarig krig mor Syria?  Ikke bare i Storbritannia, men også i Frankrike og Tyskland?  Den tyske regjeringen snudde på uttrykket fra «ingen militær aksjon i Syria noensinne» til «la oss føre krig mot terror i Syria», uten noen slags støtte fra FN eller noen internasjonal lov ….  hvem fant på dette?  Et enkelt, middelstort terrorangrep i Paris utført av noen belgiere og franskmenn kan ikke ha vært den eneste grunnen til denne panikken.


Ropte Obama på støtte for sine planer?  Hva er disse planene?


Jeg lukter at det er lagt en felle, antakelig via et forrædersk Tyrkia for på en eller annen måte å true Russland, eller involvere dem i en større krig.  Dette ville inkludere militærangrep på Øst-Ukraina eller Krim, like godt som i Syria.  Obama forlangte europeernes støtte i dette i tilfellet dette skulle komme ut av kontroll.  Jeg har ikke funnet noen annen grunn som kan forklare den nåværende panikken. Terroristene som er støttet av «vesten» er i trøbbel. De virkelige terroristsympatisørene må styrte til for å hjelpe. Det er begynnelsen på en omfattende krig mot Syria og dere russiske støttespillere».  


Er det dette som foregår?  Har Tyrkias president Erdogan regnet ut hvordan han kan lure sine NATO-allierte til å ble med på en konfrontasjon mot Russland som kan hjelpe han å nå sitt mål om å velte Assad og stjele syrisk territorium?


Det er vanskelig å si, men det er tydelig at noe er forandret. Tross alt var verken Frankrike eller Tyskland eller Storbritannia på langt nær så entusiastiske for bare noen uker siden.  Nå er alle klare og oppspilte og klare for den tredje verdenskrig.  Hvorfor det?


Å, folkens, det er mysteriet, et mysterium som ble oppklart i en kronikk som sto på trykk i tirsdagens utgave av den tyrkiske avisen Hurriyet Daily News.  Her er et utdrag:


Økningen av militært samarbeid med NATO-landene mot IS og oppsamlingen av NATO-styrker nær Tyrkias grense mot Syria finner sted parallelt med den nylige avtalen mellom Ankara og Brüssel om syriske flyktninger og den gjenopptatte avtalen om Tyrkias adgang til EU.  («Vestlige styrker hoper seg opp på den tyrkisk-syriske grensen.  Hurriyet» )


Okey, så Erdogan har fått til en avtale med NATO-landene.  Hvorfor er dette en så flott avtale?


Vel, sjekk ut denne reklamen fra Today´s Zaman (engelskspråklig tyrkisk avis):  «Erdogans rådgiver Burham Kuzu summerte det opp enda mer konsist når han skriver:» EU har endelig mottatt Tyrkias budskap og åpnet pengepungen."  Hva sa vi?  «Vi vil åpne grensene og slippe løs alle de syriske flyktningene på dere»».  Kuzu understreket dette i sin kontroversielle tweet….(«EU bøyer seg for Tyrkias trussel om flyktninger, sier Erdogans rådgiver»  Today´s Zaman)


Utpressing?  Er det det vi snakker om, utpressing?


Det høres absolutt slik ut.


La oss oppsummere:  Erdogan har til hensikt å slippe titusener av syriske flyktninger inn i Europa for å øke presset på EU-politikere som raskt mister støtte hos befolkningen og står overfor en kometaktig økning hos høyresidens partier.  Og så, det neste du må vite, Merkel, Hollande og alle de andre EU-lederne vil gjøre en avtale med Erdogan for å holde flyktningene i Tyrkia.


Er ikke dette slik alt vil bli husket?  Unntatt at vi mister et viktig faktum her. Fordi, ifølge den første kronikken, «økningen i det militære samarbeidet med NATO …. og opphopningen av NATO-styrker nær Tyrkias grenser … fant sted parallelt med avtalen mellom Ankara og Brüssel.»


Fikk du det med deg?  Så det var et quid pro quo (noe for noe) som ingen ønsker å snakke om.  Med andre ord, Tyskland, Frankrike og Storbritannia gikk med på å støtte Erdogans sinnsyke plan om å gjennomføre militære operasjoner i Syria, og dermed risikere en alvorlig krangel med Russland, alt for å redde sin egen miserable politiske karriere.


Herregud, hvis ikke dette tar kaka, vet jeg ikke.  


Denne artikkelen er oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bloggkommentarer levert av Disqus