Vant folkeavstemningen, men det løser ingen problemer

Skuffet over Trump i Syria. Erdogan drar til Moskva.


Av Alexander Mercouris.


Den tyrkiske presidenten Erdogan har annonsert et besøk i Moskva den 3. mai 2017. Han er skuffet, han hadde håpet på ytterligere USA-innblanding i Syria.


1030845828jpg
Ekspert på linjeskifter, men det er nok uttrykk for Tyrkias og Midt-Østens situasjon akkurat nå 


Den tyrkiske presidenten, nylig seierherre i folkeavstemmingen og nå Tyrkias ukronede sultan, har bekreftet at han skal reise til Moskva den 3. mai 2017. Der skal han møte Russlands president Putin.


Dette vil bli president Erdogans første utenlandsbesøk etter at han fikk grunnlovsmakt som Tyrkias utøvende president. Nyheten om Erdogans reise kom kort tid etter at det har sirkulert nyheter om en avtale der Tyrkia skal kjøpe S-400 luftvern-raketter fra Russland. Dette er så å si avgjort, et faktum ifølge min kollega Adam Garrie , og dette viser seg som nok et tegn på at Tyrkia i øyeblikket vender seg mot Moskva.


President Putin må nå snart være lei disse endeløse forhandlingene med Erdogan. I de siste årene har han flere møter og samtaler med han enn med noen annen leder vi kjenner til. (Putin har kanskje hatt flere samtaler med den kinesiske president Xi Jinping. Men disse har i såfall vært hemmelige).  


I de siste ukene burde russerne lært leksen sin om ikke å stole på Erdogans ord. Det er idiotisk. Først ser det ut som om Erdogan taktisk har støttet al Qaidas nylige offensiv i Damaskus og Hama-provinsen, en åpenlys overtredelse av den syriske våpenhvilen han nylig ble enig med russerne om. For det andre, og enda mer åpenlyst, gikk president Erdogan mot alle avtaler han hadde gjort med Russland etter USAs rakettangrep på Syria. Nok en gang forlangte han sammen med USA en flyforbudssone og mer innblanding fra USA for å skape ‘trygge områder’ der.


no-fly-zone-1jpg
En flyforbud-sone betyr ikke at ingen kan fly. Det betyr at bare NATO får fly - ingen andre. Å innføre noe slikt over andre land er en grov krenkelse av deres suverenitet, men det forutsetter at luftrommet kan kontrolleres. I Syria er det russerne som gjør det, derfor kan ikke noe slikt innføres uten å komme i direkte konflikt med russerne.


Russerne har ingen illusjoner om Erdogan. Dette ble bekreftet i en kommentar fra en tidligere russisk diplomat til Al-Monitor.


En avgått russisk diplomat uttalte til Al-Monitor: «Det ser ut som om Tyrkia har satset på feil hest igjen. De tok først parti for Russland og Iran da det så ut som om balansen gikk i deres favør, så skiftet de tilbake til USA etter rakettangrepene. Men nå ser det ut som om disse angrepene ikke har ført til noen radikal forandring i USAs strategi. Ankara befinner seg nå i en pinlig situasjon når det gjelder fredsprosessen fra Astana».  


Disse kommentarene speiler opinionen til mange eksperter og beslutningstakere i Moskva. Russland trenger fortsatt Tyrkias samarbeid for å løse Syria-konflikten. Men Kreml vil ikke glemme president Recep Tayyip Erdogans nylige politiske paradis-hopping i samtalene mellom Moskva og Ankara.


change-directionjpg
Å skifte politiske kurs slik Erdogan (Tyrkia) gjøre hele tiden skaper mistillit, men det er også uttrykk for noe reelt - Tyrkias (Erdogans og de han representerer) sine konflikter akkurat nå.


Disse kommentarene oppsummerer realiteten i Russlands befatning med Erdogan.Selv om de må være trøtte av hans endeløse dobbeltspill, så vet de at for øyeblikket må de samarbeide med han, siden de trenger han for ordne opp i Syria-krisen. Videre har nok Russland utvilsomt øye for en enda større pris som er Tyrkia selv.


Selv om jeg er sikker på at russerne ikke venter å få løst Tyrkia fra NATO eller fra deres allianse med USA (som har blitt sterkere etter at Donald Trump ble president), vil gode forbindelser med Tyrkia - Russlands nabo i Svartehavet og en stor sivilisasjon og en stor nasjon som ligger mellom Europa og Midt-Østen - være en svært god ting i seg selv. Hvis det å forhandle med Erdogan er det som trenges for å oppnå dette, vil russerne gjøre det.


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/tekst: Knut Lindtner



Tilbake til Forsiden


Bloggkommentarer levert av Disqus